Hvordan var overgang til pappaperm?

[AnonymBruker]

Jeg er så spent på dette. 

første gang hadde jeg ingen barnefar. Jeg fikk hele permisjonen selv, og hadde heldigvis mulighet til ulønnet noen mnd og redusert stilling + hjelp fra besteforeldre noen mnd så ungen var vel rundt 1,5 år før barnehagestart. Og da var han veldig klar for det  

Denne gangen har jeg en super pappa som gleder seg til permisjon! Ungen vil være 11 mnd når pappa overtar. Hvordan var overgangen for dere? Jeg ammer ikke så vi har vært likestilte fra dag 1, men barnet er jo naturligvis mest knyttet til meg som er med henne hver dag. Hvordan var overgang til pappaperm? 🤔 

Anonymkode: a7231...7b8

[AnonymBruker]

Var null stress det. Vi sørget for at hun hadde masse tid alene med han, og ikke bare med meg. Han tok del i like mye som jeg gjorde. 

Anonymkode: 7097c...c86

[TomBombadil]

Null stress. Kona hadde mye natt i stillingen sin, så barnet ble vant til å forholde seg til meg.

[AnonymBruker]

Det var vel større overgang for meg (moren) enn barnet 😅 Jeg hadde en jobbreise med en gang jeg var tilbake i jobb, der ble faren og barnet med. Pluss noen andre døgn etterhvert der barnet ble med (veldig barnevennlig sted), så sånn sett ble overgangen gradvis. Med pappaen og barnet hadde det supert og klarte seg supert 😊

Anonymkode: f311a...aa9

[AnonymBruker]

Hardt for meg, som elsket permisjonstiden og startet rett i en ny jobb som jeg ikke mestret helt med en gang. Men det var ikke noe problem for babyen eller faren  

Anonymkode: a9032...6cc

[AnonymBruker]

Null stress med begge. Ammet begge, og begynte i jobb når de var rundt 7-8 mnder. 

Anonymkode: 3d20a...fc0

[AnonymBruker]

Her delte vi permisjonen fra ungen var ca. 3 mnd gammel 😊 2/3 dager hver gjennom alle ukene frem til permen ble brukt opp. Det har ikke vært noen utfordringer utenom leger som har reagert på at mor ikke er den som følger til legebesøk. Ungen er nå 4 år gammel, og har ikke hatt en spesifikk favoritt av oss to. 

Anonymkode: fe2b2...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Her delte vi permisjonen fra ungen var ca. 3 mnd gammel 😊 2/3 dager hver gjennom alle ukene frem til permen ble brukt opp. Det har ikke vært noen utfordringer utenom leger som har reagert på at mor ikke er den som følger til legebesøk. Ungen er nå 4 år gammel, og har ikke hatt en spesifikk favoritt av oss to. 

Anonymkode: fe2b2...2ed

Seriøst? 😂 har vi ikke kommet lenger altså 

Anonymkode: 7097c...c86

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Seriøst? 😂 har vi ikke kommet lenger altså 

Anonymkode: 7097c...c86

Merkelig. Jeg følger til alle helsetimer med våre siden kona har norsk som annetspråk og det kan være greit å ikke gå glipp av nyanser i det som blir sagt. Aldri en lege/tannlege/annet som har syntes det er rart. 

Anonymkode: d672d...19d

[AnonymBruker]

Det gikk helt fint. Vi delte permisjonen 50/50 og hun var 6,5 mnd da han tok over. Jeg elsket permisjonstiden og babytiden selv, så det var selvsagt også trist å ikke lenger ha hele dagen med henne, dra på babysang, barseltreff osv, men hun storkoste seg med pappaen også.

Og så var det deilig også å komme tilbake på jobb, med andre voksne, og kunne bruke hodet til andre ting som ikke var babyrelatert.

Anonymkode: 90443...bd2

[AnonymBruker]

Pappaperm startet da barnet var 8-9 mnd. Jeg og barnet var ikke klar. Det var mye gråt, og det var følelsesmessig veldig tungt. Følte ikke jeg var helt klar for jobb, måtte pumpe på et møterom alene i lunsjen (barnet syns fast føde var under middels). Hadde dårlig samvittighet fordi jeg forlot barnet mitt, som helt tydelig ikke ville at jeg skulle dra fra det.  Det var pandemitid, og vi hadde ikke fått særlig støtte fra nettverk, ingen babysang eller babysvømming og barselstreff.

Far taklet det veldig fint,  var tålmodig og gjorde ting på sin måte. I dag går alt fint, men husker tiden med pappaperm som noe av den tyngste tiden i livet mitt. Trøsten er at uansett hvordan det går det, så går det over. 

Anonymkode: fdf1e...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pappaperm startet da barnet var 8-9 mnd. Jeg og barnet var ikke klar. Det var mye gråt, og det var følelsesmessig veldig tungt. Følte ikke jeg var helt klar for jobb, måtte pumpe på et møterom alene i lunsjen (barnet syns fast føde var under middels). Hadde dårlig samvittighet fordi jeg forlot barnet mitt, som helt tydelig ikke ville at jeg skulle dra fra det.  Det var pandemitid, og vi hadde ikke fått særlig støtte fra nettverk, ingen babysang eller babysvømming og barselstreff.

Far taklet det veldig fint,  var tålmodig og gjorde ting på sin måte. I dag går alt fint, men husker tiden med pappaperm som noe av den tyngste tiden i livet mitt. Trøsten er at uansett hvordan det går det, så går det over. 

Anonymkode: fdf1e...abb

Jeg hadde også pandemiperm, og hadde det helt motsatt. Permen var utrolig tung følelsesmessig. Pappaperm var helt fantastisk🥰 jeg fikk endelig møtt folk og gjort noe annet! Jeg var klar og overklar, far og barn storkoste seg, og ikke noe problem med amming eller pumping. 

Så det kan slå begge veier. 

Anonymkode: b0d99...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg hadde også pandemiperm, og hadde det helt motsatt. Permen var utrolig tung følelsesmessig. Pappaperm var helt fantastisk🥰 jeg fikk endelig møtt folk og gjort noe annet! Jeg var klar og overklar, far og barn storkoste seg, og ikke noe problem med amming eller pumping. 

Så det kan slå begge veier. 

Anonymkode: b0d99...2a8

Prødve ikke å si at alle pandemipermisjoner var som min. 

Godt å høre at du syns det gikk fint å starte i jobb igjen,det ser ut til å være normalen her.

Jeg hadde ikke noe problem med amming, det gikk som smurt. 

Anonymkode: fdf1e...abb

[AnonymBruker]

Det gikk fint for baby ennå hun var mammadalt delux. Barnet var 7 mnd når far startet perm, så hadde vi 2 uker ferie sammen før jeg startet på jobb.

Far syntes perm var kjedelig og slitsomt men de hadde det og fint da. Han hadde egentlig aldri vært så mye med baby alene, ikke så lenge om gangen, så det var en overgang. Jeg syntes for det meste det var fint å komme tilbake til jobb. Jeg savnet litt å kunne dra ut på dagen med baby men hadde også savnet å bruke hodet mer og være mer alene og mindre med baby og andre foreldre. Dagene ble litt slitsomme pga dårlig søvn (baby våknet veldig ofte og jeg nattammet) og fordi jeg nå var mer med baby på kvelden enn før fordi jeg jo ville se henne etter jobb og far var sliten og trengte avlastning så jeg tok liksom helt over etter jobb. Følte det ble veldig jobb-baby-elendig natt-jobb-baby-elendig natt en stund.

Følelsesmessig var det litt savn og vedmodighet første par dagene men så gikk det egentlig veldig greit.

Jeg hadde korte arbeidsdager da på grunn av ekstra ammefri som nok gjorde ting lettere for alle 3. Hadde og litt hjemmekontor så jeg kunne noen dager amme midt på dagen og se baby iblant hvis de var hjemme. Så det blir jo annerledes enn om jeg skulle dratt hjemmefra og vært borte 8-9 timer hver dag. 

 

 

Anonymkode: 59dab...293

[AnonymBruker]

Jeg syntes barnehagestart var mye mye tøffere ennå det var et barn på 1,5 år ikke baby på 7,5 mnd. Hadde hatt litt ulønnet perm etter fars permisjon og det var følelsemessig mye tøffere å sende i barnehage etter den permen.. Det var nok mye fordi jeg ikke var så trygg på barnehagen som jeg var på far. Og kunne heller ikke ringe, få snaps og slikt gjennom dagen.

Anonymkode: 59dab...293