Se her?

[Gjest Gjest_Inga_*]

I dag fikk jeg vite en spesiell ting. Jeg var hos psykologen og han driver å utreder meg. For å finne ut hva som feiler med meg. Han sa at han trodde jeg hadde noe som heter asbergger. Og har satt den diagnosen på meg. Han sier at det er vanlig å ha spesielle interresser når man har asbergger. Men ikke jeg. Han sa også at det er vanlig å enten av spsielle interresser eller ikke å ha noe interresser i det hele tatt. Og jeg har det. Jeg har ingen interresser. Synes alt er kjedelig. Er det sant? Jeg har ingen hobbyer, kanskje fordi jeg også sliter med angst og depresjoner.

Psykologen sa at jeg hadde sånn angst at uansett hvor mange ganger jeg oppsøker en angstfull ting så blir den ikke noe bedre. At de med asbergger ikke skal oppsøke angstfulle ting fordi angsten ikke blir noe mindre av det. Stemmer dette? Men hvordan kan jeg bli frisk da når jeg har blitt født sånn? Når ikke noe hjelper?

[Gjest Gjest]

Kanskje psykologen har som mål å lære deg å leve med, det så lenge du ikke kan bli helt frisk.

Fatt mot.

[Lykkelin]

Jeg vil oppfordre deg til å sette deg inn i din diagnose, og vurdere om du ønsker å fortelle dine omgivelser at du har asperger syndrom. Dette vil i mange tilfeller være lurt, fordi mennesker med asperger ofte blir misforstått hvis ingen vet at du har en diagnose.

Du kan lese mer om diagnosen din her.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hørt at det skal være noen dirkete sammenheng mellom Asperger og angst, men så er jeg heller ingen profesjonell. Jeg synes du bør lese litt om asperger og se om du synes det passer på deg, kanskje du finner noe om Asperger-angst og. Her er en god link hvor du kan starte:

http://www.udel.edu/bkirby/asperger/aswhatisit.html

http://www.udel.edu/bkirby/asperger/

[hecuba]

Synes det hørte veldig spesielt ut at psykologen din skal ha gitt deg denne diagnosen slik. Asberger er jo, som du sier, noe man er født med. Jeg trodde angsten var knyttet til nettopp en spesiell interesse(som du sier at du ikke har), som kan variere.

Dersom det er asberger-syndrom du har, er det kanskje ikke i en veldig sterk grad? I så fall, burde det jo ikke være noen tvil om diagnosen. Synes virkelig dette høres rart ut..

Hvor gammel er du? Er det noen som har kommentert noe liknende ved deg før? Venner, foreldre, lege?