Mann som stikker av når han blir sur, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Gift, to barn. Når mannen blir sur stikker han av. Han stormer avgårde, og er vi hjemme låser han seg inn på et rom i kjelleren og nekter å komme ut eller snakke. Det betyr at jeg får alt ansvar for hus og barn, uansett hva som står på, og det kan vare i dagevis, som regel må jeg både tigge og be om unnskyldning. 

Han stikker også av andre steder, for eksempel da vi var i Dyreparken, på Rhodos og i København. Det er veldig ekkelt, spesielt siden jeg ikke aner hvor han er og i de verste tilfellene hvordan vi skal komme oss tilbake til hotellet (han tar bilen). Jeg har nå begynt å passe på hva jeg sier tilfelle han tar det ille opp og vil ikke lenger reise noe sted med han.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Innspill?

Anonymkode: 5500f...11f

[AnonymBruker]

Kanskje revurdere forholdet, eller akseptere du er sammen med et barn i en voksen kropp som du må gå på tå hev for. 

 

Anonymkode: 1e67c...ecc

[AnonymBruker]

Hadde vurdert det forholdet ja. Høres ikke noe bra å leve sånn i det hele tatt.

Anonymkode: 65e94...885

[AnonymBruker]

Så barnslig og umodent.

Er han reflektert over det i fredstid? Eller føler han at det han gjør er riktig? Er han villig til å endre seg? Vil dere jobbe med det ? 

Jeg tror jeg hadde tatt han med på familievernkontoret, eller gjort det slutt. Er jo psykisk vold han driver med! 

Anonymkode: 56b06...b21

[AnonymBruker]

Dette må være enten psykisk sykdom eller voldelig adferd hos mannen.

Pga. barna hadde jeg gitt ham én siste sjanse - bli med i langvarig terapi og begynn i terapi pga. hans egne problemer.

Om han ikke ville hadde flyttet. Med hans adferd er han ikke tilregnelig til å ha særlig samvær alene med barn. Men å bo fulltid sammen med en far som oppfører seg slik vil skade barna, trolig på livstid - og det må du som mor gjøre alt du kan for å unngå. Å vokse opp fulltid med ham vil gjøre at barna vil lære å gå på nåler i eget hjem, ikke kunne være seg selv, og jo eldre barna blir, jo verre vil det bli.

Hva tenker du selv å gjøre, ts?

Anonymkode: e079b...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er han reflektert over det i fredstid? Eller føler han at det han gjør er riktig? Er han villig til å endre seg? Vil dere jobbe med det ? 

Nei, han mener det er min feil og hvis jeg hadde oppført meg så hadde han ikke behøvd å løpe vekk. 

Anonymkode: 5500f...11f

[AnonymBruker]

Han bør i terapi som et minstekrav!

Anonymkode: fdc59...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, han mener det er min feil og hvis jeg hadde oppført meg så hadde han ikke behøvd å løpe vekk. 

Anonymkode: 5500f...11f

Gaslighting

Anonymkode: fdc59...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva tenker du selv å gjøre, ts?

Jeg tenker på å avslutte forholdet, men det er vanskelig. Har prøvd å snakke med han om det og han blir bare sur hver gang og beskylder meg for å prøve å true han til å gjøre som jeg vil. Han sier faktisk at jeg er psykisk voldelig mot ham når jeg tar det opp. 

Jeg er også i tvil pga barna, for han kan reagere sånn mot de også, og hvis han er alene med dem føles det ikke greit. 

Anonymkode: 5500f...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, han mener det er min feil og hvis jeg hadde oppført meg så hadde han ikke behøvd å løpe vekk. 

Anonymkode: 5500f...11f

Dette har jeg levd med. Jeg sitter her å tar på meg skylden for at forholdet ikke fungerte, og for den grusomme volden han utsatte meg for etterhvert. Jeg stoler ikke på meg selv, og jeg tror ingen egentlig liker meg. Mistror alle som er hyggelige. Siden han elsket meg vilt, når han ikke lagde en konflikt og la skylden på meg. 

Klarer du å skille på når du er den som lager en konflikt og når han reagerer urimelig, eller legger skylden på deg fordi du reagerer på hans dårlige oppførsel? 

Vet ikke hva jeg skal si, det var vondt å lese. Føler med deg, og barna dine. De vil også føle seg forlatt når han opptrer sånn.. 

Anonymkode: 0b531...247

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, han mener det er min feil og hvis jeg hadde oppført meg så hadde han ikke behøvd å løpe vekk. 

Anonymkode: 5500f...11f

Eksen min holdt på sånn også, en gang løp jeg etter og prøvde å be ham stoppe, jeg tok etter armen hans for kontakt og da slo han ut og traff meg i munnen så leppa mi fikk en sprekk. Sa var jeg ferdig. Han stod bare og skalv, frøs helt.

Menn som er så livredd for en hvilken som helst konfrontasjon eller samtale som KAN utvikle seg til å såre egoet deres, at de stikker, er små barn i voksne kropper, og ikke noe for en voksen kvinne. 

Anonymkode: 6a995...d93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker på å avslutte forholdet, men det er vanskelig. Har prøvd å snakke med han om det og han blir bare sur hver gang og beskylder meg for å prøve å true han til å gjøre som jeg vil. Han sier faktisk at jeg er psykisk voldelig mot ham når jeg tar det opp. 

Jeg er også i tvil pga barna, for han kan reagere sånn mot de også, og hvis han er alene med dem føles det ikke greit. 

Anonymkode: 5500f...11f

Det er han som er psykisk voldelig mot deg.

Jeg ville forsøkt å få ham med til familievernkontoret, og ta opp ting der. Ikke for å redde forholdet, men for å forsøke å få andre til å se hvordan han oppfører seg.

Det vil være mer skadelig for barna å fortsette å bo full tid sammen med far, enn å bo med ham på samvær. Allerede når barna er syv og 12 år har de en del å si ang. samvær, hvor de vil bo osv.

Du bør vurdere å også ta en telefon til nærmeste Krisesenter, for å få snakke med noen der som har erfaring med å hjelpe kvinner som blir utsatt for psykisk vold i forholdet.

Kom deg ut av dette forholdet, jo før jo heller! Å fortsette å bo med ham er skadelig for både deg selv og barna.

Siden han ikke virker stabil bør du snakke med Krisesenteret og/eller alliere deg med familie/venner som står deg nær, informer om hvordan han er og hva han sier og gjør - for ustabile menn kan bli farlige ved brudd. Men det å bli i forholdet er ikke et alternativ når han skader både deg og ungene.

Anonymkode: e079b...6b2

[bvp]

Han høres jo ut som om han er 4-5 år, det er ikke bra for verken deg eller barna.

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

 

Jeg er også i tvil pga barna, for han kan reagere sånn mot de også, og hvis han er alene med dem føles det ikke greit. 

Anonymkode: 5500f...11f

Da har det tippa over til veldig psykelig adferd.

Syns det var ille gjort at han kunne forlate dere på ferie.

Han kommer ALDRI til å treffe ei ny dame som kommer til å tillate den adferden der.

Idet han forlot dere første gang på ferie, skulle du sagt at om han gjør det en gang til, trenger han aldri å komme tilbake!

Forlater han egne barn , er det vel politi og barnevern som må inn i bilde.

 

 

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit. Og ekstra gale at han gjør det mot barna også. Han tar ikke ansvar for oppførselen sin, men skylder på deg.

Si at du mener alvor med å bryte, men du er villig til å ha en samtale med familievernkontoret.

Anonymkode: 3da4e...849

[BeeKind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg tror jeg hadde tatt han med på familievernkontoret, eller gjort det slutt. Er jo psykisk vold han driver med! 

Anonymkode: 56b06...b21

Jeg stiller meg dessverre bak dette… spesielt siden han sier at hvis DU ikke hadde gjort noe galt så hadde han ikke «måttet» stikke av. Det er lov å bli sint eller lei seg, men en voksen (spesielt rundt barn) må kunne ta ansvar for å regulere de følelsene og håndtere situasjonen på en ordentlig måte. Hva gjør han når barna blir tenåringer og sier noe galt? Hvis han ikke klarer å ta vare på ungene og deres behov selv om han er sint så vil jeg faktisk anse han som en utrygg person…

Kjenner ei som var i en liknende situasjon, endte med at hun måtte reise på krisesenter og rømme fra mannen. Ikke fordi han stakk av altså, men fordi han mistet kontroll når han var sint (for den minste ting) og skyldte på henne, og det ble fysisk etterhvert…

[AnonymBruker]

Var han sånn før du fikk barn med ham også?

Anonymkode: 2ec03...01c

[BeeKind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker på å avslutte forholdet, men det er vanskelig. Har prøvd å snakke med han om det og han blir bare sur hver gang og beskylder meg for å prøve å true han til å gjøre som jeg vil. Han sier faktisk at jeg er psykisk voldelig mot ham når jeg tar det opp. 

Jeg er også i tvil pga barna, for han kan reagere sånn mot de også, og hvis han er alene med dem føles det ikke greit. 

Anonymkode: 5500f...11f

Dette også skjedde med hun venninnen min, at han sa at HUN brukte psykisk vold mot han, når hun prøvde å si ifra eller bare ved helt hverdagslige velmenende kommentarer som han tok ille opp. Han er nok veldig syk…

[AnonymBruker]

Du har fått barn med en umoden idiot. Enten får du fortsette å være med han eller vurdere om du har det bedre uten. Tvilsomt at det kommer store endringer fremover gitt.

Anonymkode: 2889b...28e

[Lorieen]

Å herregud, og han her har du valgt som far til dine barn? 
 

Avslutt forholdet. Min fireåring er mer moden emosjonelt enn denne «mannen».