Hva er grunnen til at psykolog ikke fungerer for alle?

[AnonymBruker]

Hører så mange historier om at folk ikke føler det hjelper noen ting. Hva kan grunnen til det være? 

Anonymkode: db1ef...4dc

[AnonymBruker]

Fordi en god del pasienter ikke forstår at de må gjøre jobben selv. Psykologer har ingen tryllestav i skuffen sin. Psykologer kan være "øye-åpnere", presentere gode teknikker og metoder, men det er bare pasientene selv som aktivt kan jobbe for å bli bedre.

Anonymkode: e5126...adb

[AnonymBruker]

Min erfaring er at psykologer ikke går dypt nok. 
De roter rundt og vil at jeg skal snakke om det overfladiske, mens roten til problemet aldri blir tatt tak i. 

Anonymkode: f282b...8c9

[AnonymBruker]

For min del handler det typisk om at jeg har blitt møtt med en forventing om at min virkelighetsforståelse er gal. De antar jeg overtolker, misforstår, tankeleser, undervurderer, overvurderer, og så videre, og tenker at det som vil hjelpe, er å gi meg en realitetsorientering. Når det ikke funker, gir de opp, og så koker det liksom bort i kålen. En annen greie som gjør at jeg får lite ut av det, er at det ikke hjelper meg å "snakke om ting". Jeg trenger løsninger. For mange er det visst viktig å bli lyttet til med empati, men det gir meg ingenting, så blir bare frustrert.

Anonymkode: 0a7f3...bb2

[AnonymBruker]

Mye av behandlingen er basert på hva forskning sier hjelper for de fleste, men tar dermed ikke hensyn til individuelle forskjeller og individuelle behov.

Selv går jeg til psykolog nå, og selv om det hjelper litt er jeg usikker. Føler psykologen ikke forstår meg, og et av hovedproblemet mitt er nettopp at jeg er lukker og har vansker med å åpne meg for andre.

Anonymkode: e4632...1e9

[AnonymBruker]

- For kort behandling, noen trenger lang tid, noen livet ut med psykolog.
- Ikke samhandling mellom helsetiltak, alt må bli kordinert. Trenger helsekordinatorer som tar ansvar for hver pasient og hvor pasienten kan henvende seg for alt. 
- Lege, psykolog, fysioterapauter, medisn, sykehus,tannlege, etc etc alt må skreddersys for hver pasient, igjen en oppgave for en helsekordinator som kan følge hver pasient livet ut.
 

Anonymkode: 34184...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min erfaring er at psykologer ikke går dypt nok. 
De roter rundt og vil at jeg skal snakke om det overfladiske, mens roten til problemet aldri blir tatt tak i. 

Anonymkode: f282b...8c9

Har du formidlet disse to setningene til psykologen din da? 

Anonymkode: e5126...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

- For kort behandling, noen trenger lang tid, noen livet ut med psykolog.
- Ikke samhandling mellom helsetiltak, alt må bli kordinert. Trenger helsekordinatorer som tar ansvar for hver pasient og hvor pasienten kan henvende seg for alt. 
- Lege, psykolog, fysioterapauter, medisn, sykehus,tannlege, etc etc alt må skreddersys for hver pasient, igjen en oppgave for en helsekordinator som kan følge hver pasient livet ut.
 

Anonymkode: 34184...71d

Så vanlige folk evner ikke å ta ansvar for egen helse? Det vi trenger er enda flere rumpesittere på kontorer som skal følge opp voksne folk med tannlegetimer og celleprøvetimer, som om de var små barn? 

Anonymkode: e5126...adb

[Fremmed fugl]

Det enkle svaret er at vår hjerne er utrolig komplisert, og det er vanskelig å få god kunnskap om den. Så handler disse tingene som psykologer får i favnen ofte om noe av de mest kompliserte i våre kompliserte hjernen.

[AnonymBruker]

Tror ærlig talt det har mye med kjemien å gjøre mellom psykolog og pasient. Og at psykologen må klare å forstå pasienten, ikke bare gå etter en oppskrift. Tenker for eksempel unge uerfarne psykologer har vanskeligere å forstå nyansene enn psykologer som har flere års erfaring. 

 

Anonymkode: 444a0...a74

[AnonymBruker]

Det kan også handle om personlighet og kjemi med psykologen. For min del opplevde jeg at psykologen ikke var interessert i å høre på det jeg faktisk slet med. Jeg åpnet meg opp så godt jeg kunne, men jeg opplevde ikke at psykologen virkelig brydde seg og lyttet ordentlig. Det var en vegg mellom oss. Vedkommende hang seg opp i småting som ikke hadde noe med saken å gjøre, og hjalp meg ingenting med det jeg faktisk kom dit for. Personen virket også gira på at jeg skulle avslutte behandlingen og at "jeg egentlig ikke trengte psykolog". Når det er sagt har jeg fremdeles tro på psykologer generelt og at noen er veldig dyktige.

Anonymkode: cb91a...0bc

[AnonymBruker]

Jeg har tre forskjellige erfaringer med tre forskjellige psykologer, og kan jo peke på hvorfor de to første psykologene ikke hjalp meg på noen måte:

Psykolog nr 1: Ba meg fortelle om hvordan uka hadde gått, hvilke utfordringer jeg hadde hatt osv. Han svarte alltid med "mhmmmm", "hmmmm" og "hvordan fikk det deg til å føle deg?". Dette var standarden hver bidige gang, og etter tre måneder ba jeg om å at vi skulle lage en behandlingsplan og/eller konkretisere behandlingen. Jeg ønsket en tydelig og klar vei å gå på og verktøy til bruk fremover, men han fortsatte med "mhmmm" og "hmmm". Tre måneder etter dette tok jeg igjen tak i det, men ingen forbedring da heller. Gikk enda seks måneder til, men det var fordi fastlegen mente jeg burde gi psykologen en sjans til å "do the job" (but he never did). I mellomtiden ble jeg søkt inn hos en annen psykolog.

Psykolog nr 2: Startet første behandlingstime med å oppføre seg som en streng lærer mot meg. "Har du motivasjon nok til å gjøre JOBBEN som kreves av deg her?? Er du klar over at du selv må GJØRE JOBBEN??" Jeg sa at selvsagt ville jeg det, var jo derfor jeg brukte tid, energi og penger på å gå til psykolog. Han uttrykte tvil over at jeg i det hele tatt var interessert i å jobbe med meg selv. Noe jeg syntes var veldig rart, siden jeg rett etterpå vrengte hele meg og la all min sårbarhet og alle mine svakheter på bordet. Jeg la det frem klart og tydelig, men han virket ikke interessert i å se på det engang. Tror han hadde forhåndsbestemt seg for noe annet, og kjørte et merkelig løp med tavleundervisning de neste månedene. Som tatt ut fra en lærebok fra psykologistudiet. Jeg sluttet rett etter at han hadde hatt et høylydt sinneanfall over at jeg hadde stilt meg spørrende til en teori som han framla som sannhet, men som jeg presiserte at var kun en teori (slik er det i psykologien; altså mange forskjellige teorier fra mange forskjellige psykologer). Når man som behandler bedriver tavleundervisning for sin pasient, bør man vel også tåle at "eleven" drar et argument i tvil. Det tålte ikke han.

Psykolog nr 3: Fantastisk psykolog som veksler mellom å lytte, drøfte og respondere på hva jeg sier. Flink til å sette situasjoner og tanker i perspektiv, og drive meg fremover i behandlingsløpet. Hver eneste time føles nyttig og verdifull, og jeg kjenner at noe grunnleggende i meg er i ferd med å forandres litt og litt. Dessverre skal denne psykologen flytte til annen by snart, men jeg er utrolig glad for tiden jeg har hatt hos henne. Skal absolutt jobbe videre med de verktøyene jeg har fått med meg på veien.

Anonymkode: 2ec1f...698

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Mye av behandlingen er basert på hva forskning sier hjelper for de fleste, men tar dermed ikke hensyn til individuelle forskjeller og individuelle behov.

Selv går jeg til psykolog nå, og selv om det hjelper litt er jeg usikker. Føler psykologen ikke forstår meg, og et av hovedproblemet mitt er nettopp at jeg er lukker og har vansker med å åpne meg for andre.

Anonymkode: e4632...1e9

Det har jeg også hørt. At terapeuter ser på meg som lukka. Jeg tok fort til meg det ansvaret helt til jeg lærte at det ikke er mitt ansvar at jeg skal føle meg trygg. Man åpner seg ikke før man er trygge nok i en relasjon. Det er mest terapeuten sitt ansvar, som hun skal hjelpe deg med. Altså hjelpe til med å bygge en trygg relasjon. Får du den tryggheten, så kommer du også til å åpne deg. 

Og grunnen til at mange føler det ikke hjelper kan være alt fra kjemi, til behandlingsform. Også er det noen som synes det er vanskelig å faktisk jobbe med angsten sin utenfor psykolog timene, gjør man ikke det, så vil man heller ikke komme noe vei videre. 

Endret 9. februar 2024 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det for mange er ting som går dypt og som krever lang tid før man virkelig merker endring. Selv om jeg nok merket noen endringer etter 6-12 mnd, tok det to år før det virkelig skjedde ting.

Anonymkode: 4b2f7...234

[AnonymBruker]

1. Personlig kjemi mellom pasient og behandler. Er ikke kjemien der, så hjelper det ikke uansett hvor innstilt begge partene er til samarbeidet. 

2. Psykologens kunnskap og ferdigheter. Om vedkommende ikke har kompetanse bør hun være åpen om dette og heller henvise til noen andre.  En person med OCD har null utbytte av en psykolog som  feks bare kan ISTDP, intensiv dynamisk kortidsterapi. 

3. Pasientens forventning til psykologen.  Her kan forventningene være for høye. Noen forstår heller ikke at de må gjøre mesteparten av jobben selv. 

4. Rammene rundt behandlingen.  Psykologbehandling hver fjortende dag har ikke alltid så god effekt. Sikkert bedre enn ingenting da.

5. Pasienten trenger hjelp av et større team. Kanskje bør fastlege, og andre behandlingskontakter også være innvolvert i behandingsprosessen.

Anonymkode: 02492...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så vanlige folk evner ikke å ta ansvar for egen helse? Det vi trenger er enda flere rumpesittere på kontorer som skal følge opp voksne folk med tannlegetimer og celleprøvetimer, som om de var små barn? 

Anonymkode: e5126...adb

Det er snakk om syke mennesker som ikke klarer eller er i stand til å forholde seg til alt dette. Klart friske mennesker trenger ikke en slik oppfølging.

Anonymkode: 34184...71d

[AnonymBruker]

Man forsøker å tilpasse pasienten til behandlingen og ikke omvendt, og når behandlingen ikke virker har man ikke andre verktøy å forsøke pga begrensede menneskelige og økonomiske ressurser. 

I tillegg tror jeg mange får feil diagnoser og feil medisiner. 

Anonymkode: 00249...41a

[K.B.]

For det første så tror jeg forventningene, som ofte ser ut til å være basert på Hollywood sin fremstilling av psykologi, er helt urealistiske. Så er det på sin plass å påpeke at psykologi på ingen måte er en hard science. Det er også klare begrensninger for hva en psykolog faktisk kan hjelpe med.

[AnonymBruker]

Generelt sett viser studier at psykoterapi har en begrenset virkning på mange. Her er en oppsummering: https://www.forskning.no/psykiske-lidelser-psykologi/forskere-er-dypt-uenige-om-hvor-godt-psykoterapi-virker/2236213

Når det er sagt, kjenner jeg mange som har veldig god nytte av psykolog. De er ikke klinisk deprimerte eller har angst, men ønsker verktøyer for å håndtere hverdagen bedre. Det kan psykologer bidra med. 

De fleste psykiske lidelser er jo kjemiske. Hjernen produserer for lite lykkehormoner, og det er begrenset hva en psykolog kan gjøre med det. Men medikamentell behandling, kombinert med psykoterapi, kan ha god effekt.

Et annet spørsmål er jo: hva anser man som effekt? Det kan jo hende at en runde hos psykolog ikke hjelper så mye på depresjonen du har nå. Men kanskje får du noen verktøy og ressurser som kan bidra til å hindre/redusere depresjon i framtiden? Har terapien da virket, eller ikke virket?

 

Anonymkode: 2e149...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

- For kort behandling, noen trenger lang tid, noen livet ut med psykolog.
- Ikke samhandling mellom helsetiltak, alt må bli kordinert. Trenger helsekordinatorer som tar ansvar for hver pasient og hvor pasienten kan henvende seg for alt. 
- Lege, psykolog, fysioterapauter, medisn, sykehus,tannlege, etc etc alt må skreddersys for hver pasient, igjen en oppgave for en helsekordinator som kan følge hver pasient livet ut.
 

Anonymkode: 34184...71d

Det er ingen pasient som er verdt så mye at disse tiltakene kan forsvares med skattebetalernes penger. 

Rart at det er dette som er jengs oppfatning, som om staten har ubegrenset med midler for å få alle friske uten at pasienten gjør noen nevneverdig innsats selv. 

Eneste som mangler er at de skal bli fraktet med gullstol 👀

Betal gjerne for det selv

Anonymkode: 5c7d1...4a4