Fortvilet og frustrert over samboeren min

[AnonymBruker]

Trenger bare å ventilere litt her, da jeg ikke har noen jeg kan snakke med dette om rundt meg. Fordi jeg ikke tør å la andre vite om det.

Samboeren min trenger mye kontroll, men uten at det vises for andre, og samtidig uten at han sier det ordrett eller på veldig tydelige måter i settinger jeg føler han ønsker kontroll. 

Han kan med jevne mellomrom si til meg helt utav det blå: ikke gå fra meg nei? Ikke sitt på fanget til andre, dans med meg om vi skal ute en gang, sitt med meg om vi skal ute. Har du fått noen frierimeldinger i det siste?

Må nevnes at jeg aldri har gjort noe som skulle gjøre at han skulle betvilt min trofasthet.

Noen ganger når jeg kjøper meg nye klær: skal du liksom gå med denne på jobb du da så alle andre får nyte synet av deg hele dagen (på tullete måte, men føler det egentlig er alvor hvis han faktisk kunne bestemt dette). 

om jeg ønsker å ta sol: skal du bli så brun og fin du nå da, hvem pynter du deg for? For min egen del og han er svaret. Og da føler jeg at jeg egentlig ikke kan ta sol fordi det skaper en slags mistanke om noe. 
 

Det har vært slik lenge, og nå har jeg plutselig fått skikkelig nok og blir opprørsk tilbake. Frekk rett og slett, sur og grinete. 
 

Jeg kjenner også at jeg ikke har lyst på sex med han mer siden jeg synes han er så dust mange ganger. Jeg synes han er veldig kjekk, og mange ganger når jeg ser på han tenker jeg at jeg synes han er utrolig kjekk, men ikke lyst på han fordi. Og dette er jo veldig problematisk, for han har jo bynt å reagere på det. Og det gjør jo ikke sjalusien bedre akkurat. 
 

Er så redd det skal bli verre om jeg sier noe. Og om jeg skulle sagt noe vet jeg ikke hva jeg skal si, for jeg føler det blir så bagatellmessig de «små» tingene her og der som kommenteres, slik at han ikke forstår det, eller at han svarer at det er jo bare for å tulle med deg (og at de egentlig er komplimenter) men for meg har det blitt en kjempe stor ting som jeg tenker på hele dagen.

Vi har vært hos parterapi hvor jeg har fått uttrykt noe av dette, men «gammel vane vond å vende», kommentarene fortsetter. Vi har rett og slett ikke råd til å gå i parterapi flere ganger i mnd. Vi har vært 5-6 ganger nå, og det koster 1500 pr gang.

Jeg bare er så sykt fed-up av å passe på hele tiden, planlegge, tenke enn hvis-hva gjør jeg. 
 

Vi har to barn sammen, så ønsker å finne en løsning på dette. Og tar gjerne i mot tips om noen har vært i samme situasjon.

Anonymkode: f098a...6c4

[AnonymBruker]

Dere må jo prate sammen. Ikke i affekt slika td u blir sur og grinete. Men åpen og ærlig fortelle ham at dette er ting du sliter med og som går ut over dine følelser og interesse for ham. 

Anonymkode: 539ce...b13

[LillaGorilla<3]

Første bud er nå iallefall å ikke la ham kontrollere deg på denne måten. Slutt å "passe på hele tiden, planlegge og tenke enn hvis-hva". Du bestemmer over deg selv, sett klare grenser og lev livet ditt slik du vil leve det. Ikke gå på eggeskall for ham.

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Dere må jo prate sammen. Ikke i affekt slika td u blir sur og grinete. Men åpen og ærlig fortelle ham at dette er ting du sliter med og som går ut over dine følelser og interesse for ham. 

Anonymkode: 539ce...b13

Har prøvd å snakket med han om dette mange ganger tidligere, men det har endt med at han blir sint og ikke forstår hva jeg mener. Han bagatelliserer det. Derfor krevde jeg parterapi, som han ble med på. Han var også sint i disse timene noen ganger da han ikke var enig i det jeg eller terapeuten sa.

Etter vi har vært hos parterapeut har jeg ikke tatt opp noe med han mer. Fordi han har blitt bedre på flere ting, men likevel kjenner jeg at det ikke er bra nok siden det er så utmattende å bli kontrollert hele tiden. Og selv om han ikke sier like mye nå, er dette innplantet i hvordan jeg tenker og gjør ting, da det har pågått så lenge. Men pga han har blitt bedre på noe, ser jeg han har en «indre irritasjon» og er oftere i dårlig humør. Antakelig fordi han ikke kan si eller spørre om alle de kontrollerende spørsmålene sine hele tiden. For jeg regner med tankegangen hans også er lik som før, selv om han ikke sier de høyt hele tiden.

Anonymkode: f098a...6c4

[AnonymBruker]

20 hours ago, LillaGorilla&lt;3 said:

Første bud er nå iallefall å ikke la ham kontrollere deg på denne måten. Slutt å "passe på hele tiden, planlegge og tenke enn hvis-hva". Du bestemmer over deg selv, sett klare grenser og lev livet ditt slik du vil leve det. Ikke gå på eggeskall for ham.

Nei, og det vet jeg. Likevel når man har levd under kontrollerende forhold lenge er det vanskelig å bare snu dette. Tankegangen rundt alt tar tid å endre på, om man i det hele tatt greier å endre på det. Jeg gruer meg til å spørre om jeg kan gjøre noe alene en kveld, tenker alltid på hva han mener når jeg kler på meg. Syns det er ekkelt om jeg pynter meg litt ekstra en dag i frykt for at jeg skal bli mistenkeliggjort. Og når jeg prøver å la være å akseptere det ender det somregel med at jeg er irritert, fordi det bobler av følelser. Men ja, jeg må selv jobbe med dette når han jobber med sitt.

Anonymkode: f098a...6c4

[AnonymBruker]

Fvk har vel gratis parterapi? 
kanskje du kan skrive ned alt her i et brev til han? 
sammenlagt blir alle disse små tingene store og tunge å bære, og dette MÅ dere jobbe med hvis forholdet skal vare!

Det som skjer nå er at du langsomt bygger opp mer og mer antipati mot ham, og det kommer til å kvele kjærligheten sakte men sikkert!
Så ta tyren ved hornene og vær modig, eller la forholdet dø. 

Anonymkode: 34b8f...ec4

[regine]

Har du sagt til han, i klartekst, at det han gjør dreper følelsene dine for ham og det er en reell sjanse for at du går? Ikke sagt det i sinne eller i affekt, men i rolige tider for å si at dette er konsekvensen av hans oppførsel. For det er jo konsekvensen av det som har skjedd over langt tid. 

Og så tenker jeg: hvis det funket med parterapi: hvorfor ikke fortsette å bruke de pengene som trengs på det, hvis du (dere) virkelig VIL at forholdet skal fortsette. Da er det vel verdt det?

[Miaiai]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har prøvd å snakket med han om dette mange ganger tidligere, men det har endt med at han blir sint og ikke forstår hva jeg mener. Han bagatelliserer det. Derfor krevde jeg parterapi, som han ble med på. Han var også sint i disse timene noen ganger da han ikke var enig i det jeg eller terapeuten sa.

Etter vi har vært hos parterapeut har jeg ikke tatt opp noe med han mer. Fordi han har blitt bedre på flere ting, men likevel kjenner jeg at det ikke er bra nok siden det er så utmattende å bli kontrollert hele tiden. Og selv om han ikke sier like mye nå, er dette innplantet i hvordan jeg tenker og gjør ting, da det har pågått så lenge. Men pga han har blitt bedre på noe, ser jeg han har en «indre irritasjon» og er oftere i dårlig humør. Antakelig fordi han ikke kan si eller spørre om alle de kontrollerende spørsmålene sine hele tiden. For jeg regner med tankegangen hans også er lik som før, selv om han ikke sier de høyt hele tiden.

Anonymkode: f098a...6c4

Han vil ikke forandre seg, du har prøvd. Skal noe bli bedre så må jo han være med på det, du kan ikke gjøre jobben alene. Vil du at barna dine skal vokse opp og se at dette er et sunt forhold? Hva lærer det barna dine, mest sannsynlig endrer dem opp sånn selv, eller går inn i et forhold som er sånn. Jeg ville ihvertfall vurdert og gå, ingen har godt av og leve under sånne forhold. 

[AnonymBruker]

Hva med å kontakte familievernkontoret for parterapi?

Det blir verre for deg at du ikke prater med han, så prat! Ser du tror det kan bli verre av det, men er det slik at han egentlig ikke mener noe vondt mer denne type kontroll, så vil det ikke bli verre. Det er så viktig med åpen og ærlig kommunikasjon i et forhold, for ellers ender man gjerne opp slik som du har gjort nå; med avsky for partneren. 
 

Lag deg gjerne en liste over de eksemplene du kommer på nå, som du syns er vanskelig. Øv deg på å fortelle hvorfor du syns de er vanskelig (altså hvordan opplever du de kontrollerende, og hvorfor oppleves det problematisk for deg). Det er enklere å stå i eventuelle motargumenter fra hans side (feks om man prøver å bagatellisere dine opplevelser og følelser), som du har øvd på det i forkant. 
 

Lykke til! Forøvrig hadde jeg også reagert om jeg hadde fått samme type kommentarer som deg, særlig det du skriver i andre avsnitt, for her fremstår han nesten litt skremmende sjalu og kontrollerende. Får du «lov» til å gå ut med venninner i festlige lag?

Anonymkode: b2f32...f64

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Fvk har vel gratis parterapi? 
kanskje du kan skrive ned alt her i et brev til han? 
sammenlagt blir alle disse små tingene store og tunge å bære, og dette MÅ dere jobbe med hvis forholdet skal vare!

Det som skjer nå er at du langsomt bygger opp mer og mer antipati mot ham, og det kommer til å kvele kjærligheten sakte men sikkert!
Så ta tyren ved hornene og vær modig, eller la forholdet dø. 

Anonymkode: 34b8f...ec4

Takk for svar. Jo fvk har det. Vi har vært hos gestaltterapeut, og synes det var veldig greit. Har hørt mye forskjellig om fvk, derfor vi valgte gestaltterapeut.

Anonymkode: f098a...6c4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, regine said:

Har du sagt til han, i klartekst, at det han gjør dreper følelsene dine for ham og det er en reell sjanse for at du går? Ikke sagt det i sinne eller i affekt, men i rolige tider for å si at dette er konsekvensen av hans oppførsel. For det er jo konsekvensen av det som har skjedd over langt tid. 

Og så tenker jeg: hvis det funket med parterapi: hvorfor ikke fortsette å bruke de pengene som trengs på det, hvis du (dere) virkelig VIL at forholdet skal fortsette. Da er det vel verdt det?

Ja, jeg har sagt at jeg føler avsky mot han når han oppfører seg som han gjør, og det er ikke bare å ta vekk avskyen igjen. Det er som tillit og må «bygges opp» igjen. Har også sagt at det må bli bedre, for ellers vil ikke forholdet fungere. 
 

Jo, det er jo det selvfølgelig. Akkurat nå har vi en periode vi ikke kan prioritere det pga økonomi, men etterpå vil vi nok starte med terapi igjen så lenge han blir med på det.

Anonymkode: f098a...6c4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Miaiai said:

Han vil ikke forandre seg, du har prøvd. Skal noe bli bedre så må jo han være med på det, du kan ikke gjøre jobben alene. Vil du at barna dine skal vokse opp og se at dette er et sunt forhold? Hva lærer det barna dine, mest sannsynlig endrer dem opp sånn selv, eller går inn i et forhold som er sånn. Jeg ville ihvertfall vurdert og gå, ingen har godt av og leve under sånne forhold. 

Nei, og det er noe jeg også har tenkt masse på, som jeg tror har gjort meg mer irritert over at det er slik. Og at det er derfor jeg blir sur og grinete siden han ikke forstår dette. Så skjønner jeg selv at det ikke er løsningen å reagere som jeg gjør, men det blir litt sånn når man føler seg litt låst på en måte. Men selvfølgelig - det er ikke bra å lære barna dette, og det er vel den største motivasjonen jeg har til å ta det opp med han selv å fortelle alt hvordan ting påvirker meg, men også barna.

Anonymkode: f098a...6c4

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med å kontakte familievernkontoret for parterapi?

Det blir verre for deg at du ikke prater med han, så prat! Ser du tror det kan bli verre av det, men er det slik at han egentlig ikke mener noe vondt mer denne type kontroll, så vil det ikke bli verre. Det er så viktig med åpen og ærlig kommunikasjon i et forhold, for ellers ender man gjerne opp slik som du har gjort nå; med avsky for partneren. 
 

Lag deg gjerne en liste over de eksemplene du kommer på nå, som du syns er vanskelig. Øv deg på å fortelle hvorfor du syns de er vanskelig (altså hvordan opplever du de kontrollerende, og hvorfor oppleves det problematisk for deg). Det er enklere å stå i eventuelle motargumenter fra hans side (feks om man prøver å bagatellisere dine opplevelser og følelser), som du har øvd på det i forkant. 
 

Lykke til! Forøvrig hadde jeg også reagert om jeg hadde fått samme type kommentarer som deg, særlig det du skriver i andre avsnitt, for her fremstår han nesten litt skremmende sjalu og kontrollerende. Får du «lov» til å gå ut med venninner i festlige lag?

Anonymkode: b2f32...f64

Jo det er en mulighet selvfølgelig. Men jeg skal snakke med han selv først. Lage en liste som du sier å forberede meg godt. 
Det er viktig for meg å få frem at selv ting som ikke lenger er «ferske» sitter dypt og ikke er glemt for min del. Og at det tar tid for meg også å tenke annerledes enn det jeg gjør i dag. 
 

Han holder meg ikke fysisk igjen. Men alle kommentarer og ting han sier gjør jo at jeg ikke gjør det. Så nei, følelsen er at jeg ikke får lov, siden det blir så ubehagelig for han. Og det har gjort at jeg finner på alle slags unnskyldninger for at jeg ikke kan dra, (og det finner jeg på på egenhånd, uten at han sier jeg skal finne en unnskyldning). Men jeg gjør det for å skåne meg selv en diskusjon eller krangel rett før jeg evt skulle dratt, eller når jeg kommer hjem.

Anonymkode: f098a...6c4

[tvertimot]

Si til han at:

Slutt med det forbannede tullet der, altså spare deg for slike usikre kommentarer, vis selvsikkerhet i stedet for usikkerhet. Å kommentere slike ting, det gidder jeg rett og slett ikke, og når du viser meg slike sider er det alt annet enn noe som gjør deg attraktiv.

Vinkler du det slik, samt viser tydelig irritasjon når det skjer, klart han da vil slutte med det. Med taktikken du har, klart det da ikke kommer noen endringer hos han. Vær hardere og tydeligere, gå i strupen på han på dette og få han til å føle seg som en tosk hver gang det skjer.

 

Endret 10. februar 2024 av tvertimot

[AnonymBruker]

Jeg var også nylig i et slikt forhold. Det ble utrolig utmattende, og en av mange grunner til at forholdet tok slutt.

Det er som om de vet at det å være direkte kontrollerende ikke er greit, og derfor bakes kontrolleringen gjerne inn i humor og spøk.

Min eks kom med lignende kommentarer som din partner. "Hvem pynter du deg for, hvem har kjøpt denne til deg, ikke flørt med noen" osv, og alt med et smil om munnen og en spøkende tone. Dette gjør det jo også vanskelig å "ta dem" på det, i og med at den kontrollerende atferden kan bortforklares med at "jeg tulla jo bare".

Akkurat som du sier så endrer man egen atferd, bevisst eller ubevisst. Fordi man ikke orker å få kommentarer eller at det skal bli krangling.

Ting ble med min eks gradvis verre. Han krevde at jeg måtte sende bilder av dem jeg hang med. Han gikk gjennom telefonen min flere ganger. I tillegg skulle han kontrollere meg på andre områder, f.eks. måten jeg vasket eller lagde mat på. Han var også truende dersom vi kranglet, i et forsøk på å kontrollere situasjonen.

I bunn og grunn handler det jo om usikkerhet hos ham, som han såklart nektet både å innse og jobbe med. Det ble til slutt for mye for meg, og jeg måtte gå. Har det så utrolig mye bedre nå. Det er en frihet å kunne gå ut døra uten å måtte gi en lang avhandling om hvor jeg skal, hvem jeg skal med, når jeg kommer hjem, om det er alkohol involvert osv.

Nå skal jeg ikke si noe om din partner, TS, men min erfaring er at ting sjeldent blir bedre. I mitt tilfelle ble det dessverre bare verre og verre. Han må jobbe med seg selv, og helst gå i individualterapi. Jeg håper det ordner seg for deg. 

Anonymkode: c462a...940

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jo det er en mulighet selvfølgelig. Men jeg skal snakke med han selv først. Lage en liste som du sier å forberede meg godt. 
Det er viktig for meg å få frem at selv ting som ikke lenger er «ferske» sitter dypt og ikke er glemt for min del. Og at det tar tid for meg også å tenke annerledes enn det jeg gjør i dag. 
 

Han holder meg ikke fysisk igjen. Men alle kommentarer og ting han sier gjør jo at jeg ikke gjør det. Så nei, følelsen er at jeg ikke får lov, siden det blir så ubehagelig for han. Og det har gjort at jeg finner på alle slags unnskyldninger for at jeg ikke kan dra, (og det finner jeg på på egenhånd, uten at han sier jeg skal finne en unnskyldning). Men jeg gjør det for å skåne meg selv en diskusjon eller krangel rett før jeg evt skulle dratt, eller når jeg kommer hjem.

Anonymkode: f098a...6c4

Tenkte starte med litt positivt. Du har sett til at dere har gått til parterapi, du har startet denne tråden, helt klart så ønsker du å investere i at dere skal kunne ha det godt sammen. Din samboer har vært med til en gestaltterapeut, ikke verst, mange menn vil få vondt i maven av bare ordet gestaltterapeut. 

Hans sjalusi med kontrollerende adferd holder på å drive dere til samlivsbrudd, og gjør at ingen av dere har det godt idag. Nå virker dere som ni som par har kommet nok så langt i prosessen med kontroll <-> tilbaketrekking.

Det jeg skriver videre baseres på at han ikke er sykelig sjalu. Hvis han er det, da har du sett dette helt fra starten, og du må stille deg spørsmålet hvor lenge du vil vente på å se om det kanskje blir bedre.

Kontrolerende og dømmende adferd som du beskriver at han har, det kan være virksomt for å påvirke mennesker i ønsket retning. Hvis ikke det noensinne fungerte skulle det ikke bli brukt. Men det vil ikke hjelpe den som er sjalu. Er i helt andre situasjoner det kan fungere. Din samboer må slutte med denne uakseptable og for deg, han og dere ødeleggende adferden så fort som mulig. Men det at han slutter med dette løser kun et symptom, men ikke problemet. Sjalusien vil fortsatt være der. Han har angst for å miste deg, deres forhold og familien. Han trenger å se og ta i bruk noe som faktisk fungerer for å nå målet, som er at du, han og dere skal ha det godt sammen. 

[Kålrota]

Jeg levde i et forhold med mye sjalusi  i over tjue år og det ødela mye i meg. Uten å merke det, begynte jeg å leve på en måte som ikke skulle trigge sjalusien. Du må fortsette å ta tak i det før det ødelegger din respekt totalt. 
 

Det er lurt med parterapi, kan dere ikke gå på Familievernkontoret? Det koster ikke noe. Det viktigste er at du klarer å fortelle ham hvor ødeleggende og giftig slike kommentarer og mistanker er, det har gått veldig langt når du mister lysten …

 

Jeg klarte ikke å leve videre med anklagene, så jeg ble skilt. Lever nå i et forhold hvor det ikke er merkelig å ha venner av begge kjønn, for eksempel. Den tryggheten det gir, at han stoler på meg og oss, er uvurdelig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har prøvd å snakket med han om dette mange ganger tidligere, men det har endt med at han blir sint og ikke forstår hva jeg mener. Han bagatelliserer det. Derfor krevde jeg parterapi, som han ble med på. Han var også sint i disse timene noen ganger da han ikke var enig i det jeg eller terapeuten sa.

Etter vi har vært hos parterapeut har jeg ikke tatt opp noe med han mer. Fordi han har blitt bedre på flere ting, men likevel kjenner jeg at det ikke er bra nok siden det er så utmattende å bli kontrollert hele tiden. Og selv om han ikke sier like mye nå, er dette innplantet i hvordan jeg tenker og gjør ting, da det har pågått så lenge. Men pga han har blitt bedre på noe, ser jeg han har en «indre irritasjon» og er oftere i dårlig humør. Antakelig fordi han ikke kan si eller spørre om alle de kontrollerende spørsmålene sine hele tiden. For jeg regner med tankegangen hans også er lik som før, selv om han ikke sier de høyt hele tiden.

Anonymkode: f098a...6c4

Han høres ut som et vandrende rødt flagg. Han blir sint når han er uenig med noen. Kan verken gi deg eller parterapeut rett, og takler det ikke når han ikke får gnåle videre med de patetiske spørsmålene sine. Dere trenger ikke partterapi, han trenger terapi alene for å jobbe med seg selv.

Anonymkode: 2a8b5...8d9

[Fulltank]

.

Endret 11. februar 2024 av Fulltank

[AnonymBruker]

Du sier det er sagt tullete, men han vet altså at du oppfatter det som kontroll og stikk? 

For min eks synes det var litt sårt at jeg ikke var sjalu, så vi hadde en slags flørt der jeg "latet som" jeg ble sjalu over nettopp sånne ting. Vi tullet da altså med det, og sa sånne ting med glimt i øyet. 

 

Bare forsikrer meg om at du tydelig har fortalt hvordan du oppfatter det? Siden du skriver han sier med tull. 

Anonymkode: 95fca...557