Livet begynner ved 40...

[Gekko]

K45 her.

Synes det er hardt å ta at at livet «begynner» ved 40, men livet mitt er det beste det har vært akkurat nå. 
 

Ferdig med småbarnsperioden, mer klar på egne prioriteringer og bedre økonomi. Life is good! 😊

[AnonymBruker]

NatNat skrev (11 timer siden):

Ja, de små daglige gleder er meget viktige. Men jeg tror at det kommer en alder når du føler at alt er bak deg liksom.. Og det er lite å hope for i framdida. Det verste er kansje som jeg skrev, når foreldre, familie medlemmer, til og med venner dør, forsvinner... Det kommer en tid i livet hvor alt man har er minnelser. Jeg syns livet er trist egentlig siden ingenting varer. Alt forsvinner med tida.

ok, sorry om jeg har gjørt alle deppa, nå, det var ikke meningen 😅

Jeg er der du er, ser ikke poenget med noe lenger 🙈

Anonymkode: 16dff...03e

[AnonymBruker]

Gekko skrev (53 minutter siden):

K45 her.

Synes det er hardt å ta at at livet «begynner» ved 40, men livet mitt er det beste det har vært akkurat nå. 
 

Ferdig med småbarnsperioden, mer klar på egne prioriteringer og bedre økonomi. Life is good! 😊

Snakk for deg selv, er singel med småbarn og dårlig råd som 40-åring 🙈

Anonymkode: 16dff...03e

[AnonymBruker]

Enig i at man har mer ro litt oppi åra 😅 ikke et jag etter å få med seg alt, lete etter moro hver helg osv, og mer erfaring i arbeidslivet som kan gjøre dagene lettere. 
 

Dere med store overgangsplager- det finnes det gode medisiner mot, ikke ha det sånn unødig ☺️

Anonymkode: 4ec4d...ab8

[Fant80]

Økonomisk sett ja. Men jeg har aldri ment at penger har gitt meg mer livs kvalitet. Hadde som student mye klump i halsen pga dårlig økonomi. Det gjaldt også tidlig i arbeidsårene med dårlig lønn. Nå som ting er stabilt. Jeg har eget hus etc. Jeg er ikke rik,og kjøper sjelden luksusvarer. Likevel er jeg ikke noe lykkeligere av jeg klarer å betale alle regningene mine. Jeg er dog svært lite materialistisk,og har råd til de feriene jeg har lysst på (rundt 2 turer i året som går over flere uker)

Sosialt sett er det langt mer rævva. Man har mistet de fleste vennene. De man har igjen ser man "aldri" gjerne man har en fast dato i året man samles. Spredt for alle vinder. Man hører fra de om de gifter seg (noen for nte gang) eller om noen er syk. Man ser noen av de forfaller,og da føler man seg syykt gammel (i hvertfall jeg) Har aldri lyst til å gå ut på byen,har sjelden lyst til å gå på fest. Har i hvertfall ikke lyst på besøk!!! Føler hver dag er ganske lik,og høydepunktene er feriene.

Utssendet messig så siger alt,enten man vil det eller ikke. Man kan fylle på her og fylle på der. Noen er unaturlig heldige med resultatet,mens de fleste får et unaturlig nesten litt skummelt resultat. Det er dessuten bare en desperat midlertidig løsning. (for de som i det hele tatt gidder. Mange bryr seg ikke) Håret tynnes for de fleste. Noen får måne,mens andre tviholder på noe tynt englehår.Det håret man mister på hodet dukker plutselig opp i nese,øyebryn og ører..Noen finner ut de skal trene til blodspruten står ut av kjeften. De hevder de er i sin beste form,og tror de har funnet ungdomskilden. Likevel - De ser ut som en 40+ åring som trener mye, For meg er ikke det en ungsdomskilde. Å trene er bra. Er ikke uenig i det. Men holder det på et moderat nivå. Jeg behøver ikke sixpack eller må slutte å spise som en normal person for å føle meg OK.  

Desperasjon føler jeg er et ord som dukker opp i 40 årene for veldig mange. For noen midten av 30 årene. Så om livet "begynner ved de 40" Det er i hvertfall på langt nær definisjonen på en radikal forandring fra da du var 20-30! Noen vil helt sikker trives bedre jo eldre man blir. Men noen synes jo også at det er viktig med en bil til halvannen million,og at jo flere materielle goder man har greid å opparbeide seg,jo bedre har man fått det. 

Så folk er forskjellige. 

[Amy]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2024 den 0.25):

Sa min farfar.. evig optimist . Nå er jeg snart førr selv, og vet ikke helt. Virker helt stand still for min del. Folk har nok med unger og sitt. Engasjerer seg i det ene og det andre. Jeg er 

Anonymkode: cfcc1...149

Motsatt. Er helt ensom og fått mere angst.

[Amy]

Gekko skrev (9 timer siden):

K45 her.

Synes det er hardt å ta at at livet «begynner» ved 40, men livet mitt er det beste det har vært akkurat nå. 
 

Ferdig med småbarnsperioden, mer klar på egne prioriteringer og bedre økonomi. Life is good! 😊

Jeg har ikke bedre økonomi nå.

[cafflatte]

Jeg har passert 40 og livet har aldri vært så ille som nå. Småbarn, stress, syke foreldre, en av mine foreldre er død. Mer sliten. Kroppen begynner å  forfalle tross trening. Livet var absolutt bedre da jeg var i 20 - 30 åra.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva dere snakker om, forfallet begynte ikke før etter 50 hos meg. Og 40-årene var de beste årene jeg har hatt . 

Anonymkode: 6a953...2c1

[Gjest AAEN]

Skjønner ikke helt. Er det bedre å ikke bli 40?  Noen dager er bånn i bøtta, uansett alder. 

[Yodas]

22 hours ago, jessop said:

For å være han kjedelige :Er det ikke de små gleder som teller? Kino, teater, konserter? Jobb med noe man liker. Små hobbier. Spise god mat. Syns selv at ungdoms-tidlig 20 årene var mer stressete, skulle finne ut av hvem man var, jage etter noe man aldri nådde. Gir mer beng nå

Enig. Nå har jeg alt jeg trenger. En utdannelse, god fast jobb, familie, hus etc., og slipper å jage etter det. Og jeg kan kose meg med de små gledene du nevner. Helsa er fortsatt bra. Har fått meg et par nye hobbyer etter at jeg fylte 40. Jeg blir neppe verdensmester i noe av det, men det hadde jeg ikke blitt om jeg begynte tidligere heller. Jeg kan finne glede i ting jeg holder på med. Samtidig vet jeg at jeg har begrenset tid på jorden, derfor har jeg ikke tid til bullshit.

[AnonymBruker]

AAEN skrev (13 minutter siden):

Skjønner ikke helt. Er det bedre å ikke bli 40?  Noen dager er bånn i bøtta, uansett alder. 

Ja, egentlig bedre. Det er jo ingenting som gir mening. 

Anonymkode: 16dff...03e

[Gjest AAEN]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, egentlig bedre. Det er jo ingenting som gir mening. 

Anonymkode: 16dff...03e

Du har barn, skriver du. Har du ingen kjærlighet å gi? 

[AnonymBruker]

AAEN skrev (2 timer siden):

Du har barn, skriver du. Har du ingen kjærlighet å gi? 

Jo, men det er nå alt jeg har. Bør ikke livet være mer? Å få kjærlighet og omsorg? Vennskap? Å glede seg over noe? 

Anonymkode: 16dff...03e

[Bombasi]

Jeg nærmer meg 40 med stormskritt. Og kan si at jeg synes jeg får det bedre år for år nå. Det har skjedd noe med holdningen min til livet, til karrieren, til meg selv og til andre. Jeg har giret ned 2 hakk fra disse ambisiøse og stressfulle 25-35-åra. I disse åra skulle liksom livet forme seg på alle mulig måter. Full av press, forventninger og kav, ikke minst mot en selv. Dette har sluppet mye taket siste 2 åra. Og jeg tror at når jeg bikker 40 så vil jeg være enda mer klar for å leve livet. Ikke fordi 25-35-åra innfridde, men nettopp fordi jeg har giret ned. 

På et par områder lever jeg faktisk på et bunnpunkt livet sett under ett. Herav at jeg er enslig og venneløs, blant annet, noe jeg absolutt ikke var når jeg var 16-31 år. Å være dette var egentlig skrekken min når jeg var ung. Men det bekymrer meg ikke. Jeg har giret ned dèt også. Og jeg tror at både kjærlighet og vennskap finnes der ute til meg også, så det er ingenting å stresse over. Å leve i et meg-vakuum i noen år... eventuelt mange år... det har jeg en helt avslappet holdning til. Noe jeg ikke hadde når jeg var "ung og fager" i min stressende 25-35-årsperioden.

Så jeg stoler på din farfar. Og ikke fordi livet mitt er så superbra, men fordi jeg har tørket inn mentalt. For å si det med snert  Å være inntørket mentalt er en utrolig fin tilstand å være i, så jeg ser framover som aldri før og er klar til 40-åra nå!

Endret 10. februar 2024 av Bombasi

[Gjest AAEN]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jo, men det er nå alt jeg har. Bør ikke livet være mer? Å få kjærlighet og omsorg? Vennskap? Å glede seg over noe? 

Anonymkode: 16dff...03e

Jeg har ikke barn, og få venner. Men som en sa, man finner gleder i små ting. Vet ikke hvor gamle barna dine er, men det kommer vel en tid når de blir involvert i aktiviteter. Kanskje du blir kjent med andre foreldre? Mulig det ikke blir mer en smått vennskap, men kan da bli noe

[AnonymBruker]

AAEN skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke barn, og få venner. Men som en sa, man finner gleder i små ting. Vet ikke hvor gamle barna dine er, men det kommer vel en tid når de blir involvert i aktiviteter. Kanskje du blir kjent med andre foreldre? Mulig det ikke blir mer en smått vennskap, men kan da bli noe

Jeg finner ikke glede i små ting lenger 🤷‍♀️ Så da kunne jo livet like gjerne vært over. 

Anonymkode: 16dff...03e

[AnonymBruker]

Liker mine 40 årene. De beste hittil faktisk. Mye kan skyldes at jeg ikke lengre trenger å leve med noen andre en meg selv. Jeg er fri💛 Gleder meg til fortsettelsen. Tipper 50 årene blir enda bedre. 

Anonymkode: ec33d...543

[AnonymBruker]

Det handler ikke om alder,men livssituasjon. Det sier seg jo selv. Noen har det bedre i livet når de er 20 år,andre 30-40-60osv.

Si at du får kreft når du er 40, da vil du si livet er bedre om du ble frisk som 50åring osv. 

 

Dessverre er det umulig vite hvordan livet blir. 

Anonymkode: c1332...aa3

[AnonymBruker]

Enig med farfaren, jeg. Da jeg var 40 hadde jeg penger nok til å skille meg, eksmannen Bøe for første gang nødt til å ha barna annenhver helg, fikk ny energi og nytt livsmot og ble endelig ferdig med mastergraden min fordi han hadde barna annenhver helg.

Nå er jeg over 50, nesten voksne barn, masse selvtillit, klare grenser og ny og bedre mann.

Anonymkode: c66dc...188