Flere som blir syke av å være forelsket?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg stresset hele tiden, får vondt i magen om han ikke sender snap eller ringer en dag. Blir tullete av meg selv.

Av og til når han sender  mange snap , sier han elsker meg og slike ting, eller han ringer og sier det , er jeg rolig og fornøyd.

Men plutselig kan han være stille en hel dag, og heller ikke ringe, og da blir jeg stresset og merker at det sliter på kroppen min. Er det slik det skal være? Har vurdert å gjøre det slutt, for å slippe å være så stresset.

Har dere det slik?

Anonymkode: 733bc...77e

[AnonymBruker]

Å være forelsket er det samme som å være midlertidig sinnsyk. Hormoner i øst og vest. Jeg klarer ikke å føre en normal samtale engang. Alt fokus går på han. Jeg blir fnisete og ukonsentrert. Helt koko😅

Anonymkode: ffd72...8d8

[AnonymBruker]

Samme her. Jeg er i et forholdsvis nytt forhold nå, og føler stadig på skuffelser og vonde følelser av å ikke bli verdsatt nok, ikke bli lyttet til på en god måte, ikke glad nok i osv. Jeg syns det er så slitsomt! Jeg begynner å tvile på meg selv og egne reaksjoner, «er denne følelsen riktig å kjenne på?», «er jeg for sensitiv nå?» Det oppstår ting hele tiden som lager sånne småskuffelser og vonde følelser i meg. Kanskje er det et tegn på at det er feil mann for meg? At vi ikke forstår hverandre, at vi ikke snakker samme språk? Det er så vanskelig! Og alt dette skaper så mye uro i meg at det tar over for nesten alt annet, og kroppen blir syk av hele greia. Må man virkelig gjennom en sånn fase i et nytt forhold, før man lærer hverandre skikkelig å kjenne? (5 mnd) Eller betyr dette at vi er feil for hverandre? Hvordan vite? Skal ikke kjærligheten være positiv for oss? Gjøre oss glad? Gi oss en følelse av å være elsket?

Anonymkode: a5368...e7b

[AnonymBruker]

Hvis dere blir samboere, skal du orke å kjenne på den utryggheten og usikkerheten (les:småsjalusi) hver gang han ikke svarer fort nok eller er like «på» hver dag? 
 

Man kan ikke leve slik. Gud bedre man blir sliten av det.. 

Dessuten kan det like gjerne være magefølelsen din som forsøker å fortelle deg, at selv om du er stormforelsket er det noen røde flagg du overser. 

Anonymkode: 7162f...de3

[Akkarogg]

Siden det vare innebærer skuffelse for meg, så ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg føler meg stresset hele tiden, får vondt i magen om han ikke sender snap eller ringer en dag. Blir tullete av meg selv.

Av og til når han sender  mange snap , sier han elsker meg og slike ting, eller han ringer og sier det , er jeg rolig og fornøyd.

Men plutselig kan han være stille en hel dag, og heller ikke ringe, og da blir jeg stresset og merker at det sliter på kroppen min. Er det slik det skal være? Har vurdert å gjøre det slutt, for å slippe å være så stresset.

Har dere det slik?

Anonymkode: 733bc...77e

Kjenner meg igjen, ja 😅 Liker heller ikke stresset. Føler meg nærmest gal. Heldigvis går den "sinnsyke" perioden over etterhvert, og da blir alt mye bedre. 

Anonymkode: 1f958...e70

[AnonymBruker]

Kjemisk cocktail! Hadde det slik før. Jeg hadde affektfobi. 

Nå rommer jeg alle følelsene jeg har. Lar de komme og gir slipp. Det gjelder også forelskelsesrusen. Jeg kjenner den i kroppen og bruker den til energi. Jeg er aktiv, motivert og energisk. Jeg har energi til alt jeg ønsker å gjøre. Beveger meg med letthet og styrke. 

Anonymkode: 6ea35...735

[AnonymBruker]

Når man ikke er trygg er det slitsomt å være SÅ forelsket. Men når du føler deg trygg så føler man bare lykke. Slik er det for meg. Å være forelsket i et trygt forhold der du vet at det er gjengjeldt er utrolig fint. 

Anonymkode: 4ae6f...66a

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, bare at her er det ikke gjensidig fra hennes side, jeg er voksen man på 40år men den slår like hardt som når man var 18 der egentlig ingenting gir mening og man overtenker 

Hun jeg har falt for er en gammel venninne, hun vet alt da vi har snakket om det, fikk beskjed om at det ikke var gjensidig, men hun oppfordret til hotellovernatting om en liten måned… Så da var det på han igjen og tusen tanker! 
Bare nyt det og følg hjertet så ser du hva som skjer videre, 
It is what it is😊

Anonymkode: 1be84...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg føler meg stresset hele tiden, får vondt i magen om han ikke sender snap eller ringer en dag. Blir tullete av meg selv.

Av og til når han sender  mange snap , sier han elsker meg og slike ting, eller han ringer og sier det , er jeg rolig og fornøyd.

Men plutselig kan han være stille en hel dag, og heller ikke ringe, og da blir jeg stresset og merker at det sliter på kroppen min. Er det slik det skal være? Har vurdert å gjøre det slutt, for å slippe å være så stresset.

Har dere det slik?

Anonymkode: 733bc...77e

Ja ! Jeg "fikk" drømmemannen, altså en jeg har siklet etter i 2år. Og Jeg tok initiativ. Nå er det derimot over, men den korte tiden det varte så var det konstant høy puls, klarte ikke å sitte stille, tenkte på ham hele tiden. Ble også forkjølet i denne perioden, så ble det jammen noen følelsesmessige utfordringer også. Vi småkranglet litt pga det, så begge mistet følelsene igjen. Vi ble litt overload begge to, så forelskelse bærer ikke alltid på det gode😂 (vi er venner idag da)

Anonymkode: d1d3b...e71

[Gjest WhisperingWind]

Har vært tilbakeholden med de fleste jeg har vært i forhold med. Om det har oppstått følelser så er jeg ikke en som konstant krever oppmerksomhet og føler jeg ikke at vi har en naturlig flyt og at jeg har en muggen gut feeling så er det feil.

Med kjæresten er det helt annerledes. Jeg er sykt forelsket i han, men kjenner bare ro. Savn, ja. Men ikke noe usikkerhet. 
 

Det føles bare så rett fordi vi er så åpne med hverandre. Og ingen av oss er usikre på hva vi føler og tenker om hverandre og fremtiden. Vi vet det ikke er noen garantier, men det vi vet er at her og nå er vi rett for hverandre og ønsker å dele livet vårt sammen.

Koko var jeg sist da jeg var 14🤭 Da var det sånn all over the place😜

[AnonymBruker]

Husker da jeg møtte min. Da vi traff hverandre klikket alt på plass, det var en indre ro og føltes helt ærlig som å endelig komme hjem. Men så bygde forelskesrusen seg og følelsene ble så sinnsykt sterke, ingen av oss hadde kjent noe slikt før. Og selv om det var rett, var det fremdeles nytt - vi kjente ikke hverandre godt nok, hadde ikke dannet det dype grunnlaget enda - og vi freaket ut begge to 😂 Følelsene ble så sterke at det faktisk var kvalmende, jeg lagde scenarioer i hodet, begynte å analysere og overtenke - og det samme gjorde han. Men man blir litt gæren av å være forelsket. Jeg holdt faktisk på å gjøre det slutt rett etter vi ble sammen, for det ble overveldende.

Vi fortalte hverandre hva vi tenkte og følte da, og roet hverandre ned. Bygde opp tillitsgrunnlaget vi trengte, ble ordentlig kjent og bestevenner på toppen av det hele. Rusen ble til en dyp, bunnløs kjærlighet, trygg, sunn og god. Det er like sterkt nå tre år senere, det kiler i magen, jeg bobler av lykke, men den kvalmende, utrygge følelsen ble borte med en gang vi åpnet oss og trygget hverandre. 

Anonymkode: c5817...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Husker da jeg møtte min. Da vi traff hverandre klikket alt på plass, det var en indre ro og føltes helt ærlig som å endelig komme hjem. Men så bygde forelskesrusen seg og følelsene ble så sinnsykt sterke, ingen av oss hadde kjent noe slikt før. Og selv om det var rett, var det fremdeles nytt - vi kjente ikke hverandre godt nok, hadde ikke dannet det dype grunnlaget enda - og vi freaket ut begge to 😂 Følelsene ble så sterke at det faktisk var kvalmende, jeg lagde scenarioer i hodet, begynte å analysere og overtenke - og det samme gjorde han. Men man blir litt gæren av å være forelsket. Jeg holdt faktisk på å gjøre det slutt rett etter vi ble sammen, for det ble overveldende.

Vi fortalte hverandre hva vi tenkte og følte da, og roet hverandre ned. Bygde opp tillitsgrunnlaget vi trengte, ble ordentlig kjent og bestevenner på toppen av det hele. Rusen ble til en dyp, bunnløs kjærlighet, trygg, sunn og god. Det er like sterkt nå tre år senere, det kiler i magen, jeg bobler av lykke, men den kvalmende, utrygge følelsen ble borte med en gang vi åpnet oss og trygget hverandre. 

Anonymkode: c5817...c92

Dette! Jeg kjente også ro og følelsen av å komme hjem i starten, men når jeg innså hvor mye han betydde for meg ble jeg kjempestressa og tanken på å miste det vi har sammen gjorde meg helt koko. Usikkerheten kom, og gleden ble erstattet med stress. Jeg tok det opp med ham, og nå har jeg endelig ro i sjelen; han skal ingen steder ❤️ 

Anonymkode: fa3d8...4c3

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Husker da jeg møtte min. Da vi traff hverandre klikket alt på plass, det var en indre ro og føltes helt ærlig som å endelig komme hjem. Men så bygde forelskesrusen seg og følelsene ble så sinnsykt sterke, ingen av oss hadde kjent noe slikt før. Og selv om det var rett, var det fremdeles nytt - vi kjente ikke hverandre godt nok, hadde ikke dannet det dype grunnlaget enda - og vi freaket ut begge to 😂 Følelsene ble så sterke at det faktisk var kvalmende, jeg lagde scenarioer i hodet, begynte å analysere og overtenke - og det samme gjorde han. Men man blir litt gæren av å være forelsket. Jeg holdt faktisk på å gjøre det slutt rett etter vi ble sammen, for det ble overveldende.

Vi fortalte hverandre hva vi tenkte og følte da, og roet hverandre ned. Bygde opp tillitsgrunnlaget vi trengte, ble ordentlig kjent og bestevenner på toppen av det hele. Rusen ble til en dyp, bunnløs kjærlighet, trygg, sunn og god. Det er like sterkt nå tre år senere, det kiler i magen, jeg bobler av lykke, men den kvalmende, utrygge følelsen ble borte med en gang vi åpnet oss og trygget hverandre. 

Anonymkode: c5817...c92

Haha. Helt likt her. Vi er enda i startfasen, men er sykt hvor trygg vi er på hverandre. Føles som vi alltid har kjent hverandre 🤭

[AnonymBruker]

Herregud hvor jeg skulle ønske jeg noen sinne kunne kjenne på en slik forelskelse. Og gjensidig. Er snart 40 og har aldri vært i nærheten en gang. Så dere er virkelig heldige, husk på det...vi er mange som aldri for oppleve dette

Anonymkode: f786b...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg føler meg stresset hele tiden, får vondt i magen om han ikke sender snap eller ringer en dag. Blir tullete av meg selv.

Av og til når han sender  mange snap , sier han elsker meg og slike ting, eller han ringer og sier det , er jeg rolig og fornøyd.

Men plutselig kan han være stille en hel dag, og heller ikke ringe, og da blir jeg stresset og merker at det sliter på kroppen min. Er det slik det skal være? Har vurdert å gjøre det slutt, for å slippe å være så stresset.

Har dere det slik?

Anonymkode: 733bc...77e

Det er vel også denne gruppen det rabler helt for når den andre parten ikke lenger gir like mye tilbake. 

Tårer, skrik, gråt, utbrudd for den minste ting. Anklagelser om utroskap, sjalusi.. 

 

Anonymkode: dd29e...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg føler meg stresset hele tiden, får vondt i magen om han ikke sender snap eller ringer en dag. Blir tullete av meg selv.

Av og til når han sender  mange snap , sier han elsker meg og slike ting, eller han ringer og sier det , er jeg rolig og fornøyd.

Men plutselig kan han være stille en hel dag, og heller ikke ringe, og da blir jeg stresset og merker at det sliter på kroppen min. Er det slik det skal være? Har vurdert å gjøre det slutt, for å slippe å være så stresset.

Har dere det slik?

Anonymkode: 733bc...77e

Kjenner meg veldig igjen! Venter også på snap og reagerer når det går en dag uten. Jeg syntes det er slitsomt å være forelsket. Desverre ble jeg så mye eller opphengt I en at han fikk "panikk". Så ikke slktid en fryd. Satt med den verste selvfølelsen etterpå.  

Anonymkode: d1d3b...e71

[AnonymBruker]

Har blitt syk av forelskelse to ganger. Uheldigvis da i menn som ikke gjengjaldt følelsene. 

Anonymkode: 491fb...97b

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Husker da jeg møtte min. Da vi traff hverandre klikket alt på plass, det var en indre ro og føltes helt ærlig som å endelig komme hjem. Men så bygde forelskesrusen seg og følelsene ble så sinnsykt sterke, ingen av oss hadde kjent noe slikt før. Og selv om det var rett, var det fremdeles nytt - vi kjente ikke hverandre godt nok, hadde ikke dannet det dype grunnlaget enda - og vi freaket ut begge to 😂 Følelsene ble så sterke at det faktisk var kvalmende, jeg lagde scenarioer i hodet, begynte å analysere og overtenke - og det samme gjorde han. Men man blir litt gæren av å være forelsket. Jeg holdt faktisk på å gjøre det slutt rett etter vi ble sammen, for det ble overveldende.

Vi fortalte hverandre hva vi tenkte og følte da, og roet hverandre ned. Bygde opp tillitsgrunnlaget vi trengte, ble ordentlig kjent og bestevenner på toppen av det hele. Rusen ble til en dyp, bunnløs kjærlighet, trygg, sunn og god. Det er like sterkt nå tre år senere, det kiler i magen, jeg bobler av lykke, men den kvalmende, utrygge følelsen ble borte med en gang vi åpnet oss og trygget hverandre. 

Anonymkode: c5817...c92

Så utrolig flott og inspirerende å høre ❤️.

Da virker det som om dere fant roen sammen, og det er viktig ❤️. 

 

[Irak]

Det hender jeg har en ekstra grunn til å smile litt og le ❤️.

Kan plutselig bare få skikkelig latterkick noen ganger når tankene vandrer 🤣🤣🤣.

Det er morsomt 😆.

Tenker på ting eller lines jeg har lyst å bruke.

Forelsket? I aller høyeste grad vil jeg si 😆🫶.

Koko? Ja absolutt 😆

Litt som de to her 😆

Synes denne snutten er så herlig 👌.