Vanvittig ensom nesten-alenemamma

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ingen på avdelingen til sønnen min 😕 

-TS

Anonymkode: 3c75f...f3f

Nei, men du må se litt videre da. Andre avdelinger, andre barnehager… Ta ham med på sosiale aktiviteter, f eks sang husker jeg det var for småbarn, turn, svømming et eller annet. Småsnakk med andre foreldre mens du er der. Finner du en annen aleneforelder, foreslå etter hvert å treffes utenom, f eks inviter dem bort en lørdag/søndag formiddag for at barna kan leke.

Anonymkode: 1e37f...423

[AnonymBruker]

Andre forslag: søk via fb-grupper, lag et innlegg her på kg (du kan opprette en profil kun for det evt), se om det finnes noen type mammatreff/pappatreff  i kirken, åpen barnehage? 

Anonymkode: 1e37f...423

[AnonymBruker]

https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.affo.no/affo-trondelag/&ved=2ahUKEwiFu9DxoZ6EAxVxPxAIHW3DDFgQFnoECBQQAQ&usg=AOvVaw0peejH3TRnTPJEpLxtzdJw

Har du prøvd dette? Var gull da jeg var 100% aleneforelder. 

Anonymkode: c7f40...d99

[AnonymBruker]

Hva er nesten alenemamma?

Anonymkode: 644b8...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er nesten alenemamma?

Anonymkode: 644b8...a62

Hun skrev at hun er alene med ungen hele tiden bortsett fra annenhver helg, så er vel det hun mener med nesten alenemamma

Anonymkode: 18f1d...a85

[AnonymBruker]

TS; Du må oppsøke arenaer for å utvide nettverket ditt. Slik at du kommer deg mer ut av huset når barnet er hjemme. Det skal ikke være så vanskelig når man har barn. Hadde forstått det hvis du bodde på bygda, men du bor i en stor by.

Jeg bor også i Trondheim, men jeg har ikke barn. Hvis barnet ditt ikke går på en aktivitet, kan du starte der. Det vil være bra for barnet, men du får også mulighet til å bli kjent med andre foreldre.

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 Jeg har det likt. Alle andre er opptatt hele tiden. Nesten så jeg håper noen blir alene så de kan få kjenne på det. Tydeligvis viktigere og se på Netflix enn og ta en tlf med en ensom venninne.

Jeg har en sosial helgejobb og en sosial hverdagsjobb. Utenom det er jeg hjemme…

Anonymkode: 4f7f2...e83

Wow du er bra bitter. Kanskje du skal ta den telefonen selv, istedenfor å se på deg selv som et offer? Sorry for å virke hard, men her tror jeg at du må gå inn i deg selv. 

Anonymkode: ab3bc...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

https://www.google.com/url?sa=t&source=web&rct=j&opi=89978449&url=https://www.affo.no/affo-trondelag/&ved=2ahUKEwiFu9DxoZ6EAxVxPxAIHW3DDFgQFnoECBQQAQ&usg=AOvVaw0peejH3TRnTPJEpLxtzdJw

Har du prøvd dette? Var gull da jeg var 100% aleneforelder. 

Anonymkode: c7f40...d99

Tusen takk, det skal jeg sjekke ut 😊 Har en gutt med mistenkt ADHD som fort blir overveldet av folk, lyder osv., men noe må det jo gå an å bli med på 😊 

-TS

Anonymkode: 3c75f...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS; Du må oppsøke arenaer for å utvide nettverket ditt. Slik at du kommer deg mer ut av huset når barnet er hjemme. Det skal ikke være så vanskelig når man har barn. Hadde forstått det hvis du bodde på bygda, men du bor i en stor by.

Jeg bor også i Trondheim, men jeg har ikke barn. Hvis barnet ditt ikke går på en aktivitet, kan du starte der. Det vil være bra for barnet, men du får også mulighet til å bli kjent med andre foreldre.

 

Wow du er bra bitter. Kanskje du skal ta den telefonen selv, istedenfor å se på deg selv som et offer? Sorry for å virke hard, men her tror jeg at du må gå inn i deg selv. 

Anonymkode: ab3bc...807

Takk, ja som jeg skrev har jeg et barn med mistenkt ADHD som sliter veldig med mye folk, lyder osv. Så det er litt begrenset hva vi kan hive oss med på, i tillegg til at barnehage ofte er nok stimuli i løpet av en dag. Men skal undersøke om det finnes noe som kan passe oss 😊 

-TS

Anonymkode: 3c75f...f3f

[AnonymBruker]

Kg. Sosial prat, ta en kikk i dagbøkene. Finnes steder her du ønskes velkommen.

Anonymkode: d055d...920

[AnonymBruker]

Har de ikke "heygir" l i Trondheim? Vet de har det i Oslo. Det er rene jente/dame grupper som søker venninner. Det er det her ihvertfall og det er i alle aldre. Noen har barn og andre har ikke. Anbefales ❤️  søk det opp på Facebook og har du noen hobbyer eller noe du vil gjøre så spør på den gruppen. 

Anonymkode: 38d90...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2024 den 21.39):

Hva gjør man egentlig? Sitter hver bidige kveld og kjenner på hvor ensom jeg er. Har noen venner, men de har sjelden tid til meg og jeg er jo og bundet til huset hver kveld annet enn annenhver helg. Men da klaffer det sjelden med at venner kan gjøre noe. Har ingen å prate med om dagene, skjønner liksom ikke helt meningen med alt når man bare er mutters alene hele tida. 

Noen i samme båt? Jeg trives vanligvis i eget selskap, men ikke hele tida og når jeg ikke har noe valg. 

Anonymkode: 3c75f...f3f

 Det er kanskje  ein mager trøst for deg at  du er i godt selskap med  mange som   opplever at ensomhet noen  ganger  kommer gradvis, og kan ha  samansatte årsaker som: Samlivsbrudd, psykisk,familierelasjoner, sosial intelligens, flytting, fysisk moblitet. m.m. 

Det  å erkjenne at ein  føler seg ensom kan vera innfallsporten til  å finne en veg  utav ensomheten. Mange vegrer seg for å erkjenne at ein føler seg ensom i  ettersom det idag   er ein slags status å vera omgitt av mange venner. Du hevder å ha mange venner, men de har sjelden tid til deg, men ekte venner bryr seg om hverandre. Du har  en sosial  bremsekloss ettersom    du føler deg  bundet til huset annenhver helg.   

Stadig flere har hjemmejobb, og det har utvilsamt både sine fordeler, men også sine psykososiale bakdeler der  ein mister den fysiske tilhørligheten med sine medarbeidere. Har du fri  eller avlastning annenhver helg bør du tenke på å  kome deg ut av hjemmet.  Kanskje er det noen innen din omgangskrets som har noen felles fritidsintrs. med deg. Gå på kino, resturant, fjellturer, reise, konsert, show, dans etc. 

Ønsker deg lykke til !

Anonymkode: 5b2b4...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 Det er kanskje  ein mager trøst for deg at  du er i godt selskap med  mange som   opplever at ensomhet noen  ganger  kommer gradvis, og kan ha  samansatte årsaker som: Samlivsbrudd, psykisk,familierelasjoner, sosial intelligens, flytting, fysisk moblitet. m.m. 

Det  å erkjenne at ein  føler seg ensom kan vera innfallsporten til  å finne en veg  utav ensomheten. Mange vegrer seg for å erkjenne at ein føler seg ensom i  ettersom det idag   er ein slags status å vera omgitt av mange venner. Du hevder å ha mange venner, men de har sjelden tid til deg, men ekte venner bryr seg om hverandre. Du har  en sosial  bremsekloss ettersom    du føler deg  bundet til huset annenhver helg.   

Stadig flere har hjemmejobb, og det har utvilsamt både sine fordeler, men også sine psykososiale bakdeler der  ein mister den fysiske tilhørligheten med sine medarbeidere. Har du fri  eller avlastning annenhver helg bør du tenke på å  kome deg ut av hjemmet.  Kanskje er det noen innen din omgangskrets som har noen felles fritidsintrs. med deg. Gå på kino, resturant, fjellturer, reise, konsert, show, dans etc. 

Ønsker deg lykke til !

Anonymkode: 5b2b4...b1b

Tusen takk for svar ❤️ Jeg er mye ute på ting de helgene jeg har "barnefri", men ingen i min bekjentskapskrets liker det jeg liker, så jeg blir stort sett gående alene. Og å være ute alene, omgitt av folk ute med venner, partnere, har hittil bare gitt meg en mye større følelse av ensomhet 😕 Sist var jeg mer fristet til å hoppe i elva enn å dra hjem, det var så tungt. 

Det er vel og noe med at jeg gradvis har skjønt at de vennene jeg "alltid" har hatt ikke bryr seg så mye om meg som jeg gjør om dem, og at det ikke er så farlig om jeg er i livet deres eller ikke. Og det forsterker følelsen av ensomhet. 

-TS

Anonymkode: 3c75f...f3f

[Ishavsrøya]

Vil bare tipse deg om ADHD foreningen. De har også mange treff for barn og foreldre😊

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet ditt? 

Anonymkode: 218ca...4f1

[Caramelita]

Så leit at du har det sånn! Hvor gammel er du? Og hvilke interesser har du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Tusen takk for svar ❤️ Jeg er mye ute på ting de helgene jeg har "barnefri", men ingen i min bekjentskapskrets liker det jeg liker, så jeg blir stort sett gående alene. Og å være ute alene, omgitt av folk ute med venner, partnere, har hittil bare gitt meg en mye større følelse av ensomhet 😕 Sist var jeg mer fristet til å hoppe i elva enn å dra hjem, det var så tungt. 

Det er vel og noe med at jeg gradvis har skjønt at de vennene jeg "alltid" har hatt ikke bryr seg så mye om meg som jeg gjør om dem, og at det ikke er så farlig om jeg er i livet deres eller ikke. Og det forsterker følelsen av ensomhet. 

-TS

Anonymkode: 3c75f...f3f

Du føler deg ensom blandt venner ettersom ingen i din bekjentskapskrets deler dine interesser. Mange kan  føle seg ensom  h blandt venner som bl.a nyter regelmessig alkohol, og ein er avholdsperson. Mange blir "tøvete" etter inntak av alkohol, og eim føle på eit utenforskap.  

Ekte venner har omsorg for hverandre, og de bryr seg om hverandre, og høres ut som du har "bare en bekjentskapskrets" som legger premissene for kun deres interessefelt. Det at du er mye ute på ting saman med dine venner når du har fri, men ligger utenfor din interessefelt.  Med andre ord så har du tilsynelatende noen interessefelt, men savner bare noen som har tilsvarende kjemi. Min oppfordring er at du legger vekt på å oppsøke dine interessefelt uavhengi av din bekjentskapskrets.og kanskje finner du der nye bekjentskaper du kan bli kjent med. Det å føle på utenforskapet blandt sine egne   er ofte langt verre en å føle på  utenforskapet i mengden blandt ukjente.

Eg deler mine tanker med deg på bakrunn av erfaringer, og er  forlengst blitt pensjonist. Hadde en stort sosialt  nettverk  rundt meg hver dag ein var yrkesaktiv. Følte det ofte som befrielse å kome hjem å ha det stilt og fredeleg m/ kun nermeste familie rundt meg. Mange av min nermeste familie som har betydd aller mest  forlengst  er borte, og  tomromet etter dem bidrar til en usynleg ensomhetsfølelse.   

Anonymkode: 5b2b4...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2024 den 16.49):

TS; Du må oppsøke arenaer for å utvide nettverket ditt. Slik at du kommer deg mer ut av huset når barnet er hjemme. Det skal ikke være så vanskelig når man har barn. Hadde forstått det hvis du bodde på bygda, men du bor i en stor by.

Jeg bor også i Trondheim, men jeg har ikke barn. Hvis barnet ditt ikke går på en aktivitet, kan du starte der. Det vil være bra for barnet, men du får også mulighet til å bli kjent med andre foreldre.

 

Wow du er bra bitter. Kanskje du skal ta den telefonen selv, istedenfor å se på deg selv som et offer? Sorry for å virke hard, men her tror jeg at du må gå inn i deg selv. 

Anonymkode: 

AnonymBruker skrev (På 9.2.2024 den 16.49):

TS; Du må oppsøke arenaer for å utvide nettverket ditt. Slik at du kommer deg mer ut av huset når barnet er hjemme. Det skal ikke være så vanskelig når man har barn. Hadde forstått det hvis du bodde på bygda, men du bor i en stor by.

Jeg bor også i Trondheim, men jeg har ikke barn. Hvis barnet ditt ikke går på en aktivitet, kan du starte der. Det vil være bra for barnet, men du får også mulighet til å bli kjent med andre foreldre.

 

Wow du er bra bitter. Kanskje du skal ta den telefonen selv, istedenfor å se på deg selv som et offer? Sorry for å virke hard, men her tror jeg at du må gå inn i deg selv. 

Anonymkode: ab3bc...807

Er jo det jeg gjør, (eller gjorde) men de har aldri tid. Da tar jeg hintet.

Anonymkode: 4f7f2...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2024 den 20.26):

et er vel og noe med at jeg gradvis har skjønt at de vennene jeg "alltid" har hatt ikke bryr seg så mye om meg som jeg gjør om dem, og at det ikke er så farlig om jeg er i livet deres eller ikke. Og det forsterker følelsen av ensomhet. 

Dette har jeg også kjent på og det er veldig sårt. Og jeg har en mann, men likevel var ensomhetsfølelsen enorm, pga «venner» slik som du beskriver. Det er trist når man innser at vennene man har hatt lenge og som man trodde var gode, ikke er det lenger. Jeg har ikke noe annet råd enn at du må prøve å bli kjent med nye mennesker, ser du har fått mange gode tips her. Men vit at mange voksne med barn, og mann, kan føle seg ensomme.

For vår del løste mye seg da vi flyttet til mannens hjemland, her har vi mange venner og et stort nettverk. Utrolig hvor ulike mennesker og kulturen kan være fra sted til sted. Et sted føler man seg nærmest spedalsk, et annet sted blir man tatt i mot med åpne armer.

Anonymkode: e352e...dd1