Er alle med mann og barn lykkelige, eller finnes det de som ikke har det så greit?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg som singel og 37 år får så mange historier servert fra de som er så ekstremt heldige og har mann og barn. At det er slitsomt etc. Forstår det ikke, de har jo alt vi single ønsker oss.. Det er jo de som faktisk har et liv, så blir vanskelig å forstå at de ikke bare kan være glade... 

Anonymkode: 47c06...f6e

[enkefru]

Et kjapt blikk gjennom trådene her, så skjønner du nok raskt at ikke alle med mann og barn er lykkelige hele tiden

[AnonymBruker]

Snakk for deg selv, ganske mange av oss single som overhode ikke ønsker oss barn.

Anonymkode: a0a6f...2c5

[AnonymBruker]

Hver gang jeg tenker at mitt liv som singel er kjipt, leser jeg litt på samlivsforumet her for å føle meg litt heldig allikevel.

Anonymkode: a2f39...ca8

[Grüner]

Naivt spørsmål

[AnonymBruker]

Hva tror du egentlig selv? 🤯

Anonymkode: fe1a7...933

[AnonymBruker]

Bare fordi noen har noe du ønsker betyr ikke det automatisk at alt er bra. Jeg har lyst på en Tesla, men skjønner at Tesla-eiere kan være ulykkelige fordet (ønsker ikke en Tesla altså, kun for eksempelets skyld).

Jeg har selv mann og barn, og føler livet er perfekt akkurat nå. Men så kommer det helt sikker en nedtur engang, etterfulgt av en opptur. Slik er livet, både i forhold og som singel.

 

Anonymkode: eb6e2...14c

[AnonymBruker]

Blir jo omtrent som å tro at alle som lever i "Syden" har et digg liv hele tida, siden det er relativt varmt der mens vi går og hutrer i snøføyka her nord. De trenger ikke fryse, men har sine utfordringer der nede.

Venninna mi og mannen var lenge ufrivillig barnløse og da barnas endelig kom var den enorme lengselen etter barna glemt, ja, selv mot slutten av den første graviditeten kjente hun på at det man ønsker kan ha sin pris; at det krevde mye av henne fysisk med tanke på søvn, humør etv. Og var stor slitasje på forholdet før ungene kom, og etter de kom ble hun/de veldig slitne fordi hun fikk ikke trent og sovet nok. De er nok grunnleggende lykkelige men alt går i faser. Feks lettere å trene/sove nå som begge barna er 3+.

Jeg elsker mannen min og ville aldri vært ham foruten, men fyren kan dæven døtte meg være en håndfull. Spesielt i starten før vi kjente hverandre godt fikk jeg jammen noe å bryne meg på. Alkurat nå har vi det chill og i grunnen fantastisk, men vi har jo lagt ned mye jobb i forholdet også. Det kom ikke av seg selv bare fordi vi var tiltrukket og betatt. 

Sånn er det med mye i livet. Jeg har flere hobbier som er skikkelig fete, men med særlig den ene har jeg bokstavelig talt grått i perioder fordi den var så krevende å mestre ordentlig. Elsker å drive med det og ville aldri vært foruten... Vennskap kan kreve sitt selv om det er veldig givende osv. 

Anonymkode: 5319b...408

[AnonymBruker]

50/50 vil jeg si. Jeg var lykkelig/ ulykkelig alene.  Er lykkelig/ ulykkelig nå også.

Anonymkode: 8088c...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei,

Jeg som singel og 37 år får så mange historier servert fra de som er så ekstremt heldige og har mann og barn. At det er slitsomt etc. Forstår det ikke, de har jo alt vi single ønsker oss.. Det er jo de som faktisk har et liv, så blir vanskelig å forstå at de ikke bare kan være glade... 

Anonymkode: 47c06...f6e

Selvfølgelig ikke. Mange skjebner. Enslige som i forhold. I alle livssituasjoner.

Anonymkode: ce963...acd

[AnonymBruker]

Barna er det viktigste i livet mitt. Men samlivet med faren er ikke alltid enkelt.. 🙂 De færreste samliv er vel en dans på roser?

Anonymkode: dabfc...f4b

[AnonymBruker]

Ganske teit spørsmål, TS. Du vet jo veldig godt at ikke alle med mann og barn er lykkelige, du fisker bare etter de svarene du ønsker å få.

Anonymkode: 82202...2d1

[atropos]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei,

Jeg som singel og 37 år får så mange historier servert fra de som er så ekstremt heldige og har mann og barn. At det er slitsomt etc. Forstår det ikke, de har jo alt vi single ønsker oss.. Det er jo de som faktisk har et liv, så blir vanskelig å forstå at de ikke bare kan være glade... 

Anonymkode: 47c06...f6e

Skilsmissestatistikken taler vel for seg selv her. Samliv er jobb, det er strevsomt og krevende. Og så kan man håpe på at de dagene som ikke er så strevsomme er fler enn de som er. 

[AnonymBruker]

Alle har det nok ikke så fantastisk. Jeg vet om gifte menn som hadde vært utro med meg på momentet om de fikk lov. For enkelte betyr det å være gift - ingenting. Selv om de har unger, høye stillinger og «alt på stell». 

Anonymkode: ee1d1...773

[AnonymBruker]

Hvis forholdet ikke er veldig bra, så er det mange som er ulykkelige med mann og barn. Jeg var alt for naiv og snill og trodde det var nok at mannen var "snill", (dvs ikke oppfarende, voldelig eller utro) men småbarn tapper deg veldig for krefter, så det blir veldig merkbart når den andre foreldren ikke bidrar eller nesten ikke bidrar, i tillegg til å ikke ville snakke om noe som er vanskelig og bare skylde på andre. Jeg er i det store og hele svært misfornøyd med livet mitt. Jeg elsker barnet mitt, og jeg vet at jeg i utgangspunktet elsker livet også, men jeg har det ikke bra. Samtidig har jeg ikke overskudd til å gå gjennom et brudd når det både er barn og felles bolig i bildet. Det kommer til å bli en altfor krevende prosess, fordi han på ingen måte kommer til å være samarbeidsvillig. Jeg mistet både følelser og respekt for mannen etter at vi fikk barn. 

Hvis du leser en del her inne, vil du se at mange er i samme situasjon selv meg. Vi har fått barn med en ubrukelig latsabb, som gjør langt under sine 50%. Man blir mye mer fanget i forholdet etter å ha fått barn, så dessverre blir mange værende i et dårlig forhold og er ulykkelige. 

Når det er sagt, så ser jeg også tydelig at jeg ville vært veldig lykkelig hvis jeg hadde fått barn med rett mann. Jeg ville vært mer lykkelig enn jeg er nå som singel og barnløs (selv om jeg ikke angrer på barnet mitt!) men jeg ville vært mest lykkelig i et velfungerende og godt forhold med barn.

Anonymkode: 50599...931

[AnonymBruker]

Jeg elsker livet mitt. Jeg får mannen jeg drømmer om rett rundt svingen. Vi blir gravide til sommeren. Jeg vet at livet mitt snart vil fylle alle mine drømmer, en drøm hver dag fremover. 

Å være singel er håpefullt og deilig. 

Anonymkode: 20f9a...bc0

[AnonymBruker]

Nei, det er ingen automatikk i at mann og barn er lik lykke. Å få barn er jo også et slags forstørrelsesglass på det livet man har fra før. Har man det kjipt og dårlig så år man det ofte verre med barn og motsatt. 

Anonymkode: 534f7...754

[AnonymBruker]

Litt snodig spørsmål, for du oppdaget jo bare ved å se deg rundt at noen er lykkelige og andre er ulykkelige. Dette blir på lik linje med single og/eller barnløse, da noen trives slik og andre mistrives og ønsker noe mer. 

Jeg selv er lykkelig gift med en god mann og vi har tre barn sammen. Ville ikke vært foruten hverken mann eller barn. Slitsomt kan det være til tider, spesielt med tre barn under skolealder, lite søvn, mye ansvar, mye husarbeid, fulltidsjobber og alt som hører med. Likevel har vi det bra, forholdet er fint, sexlivet er overraskende bra og vi koser oss med tilværelsen. Få konflikter i hverdagen foruten søskenkrangling.

Kjenner flere par med barn som er lykkelige, men kjenner også mange som ikke har det bra. De som mistrives i foreldrerollen og/eller parforholdet. Begge deler er vel like normalt. 

Anonymkode: f1f9f...d7a