Samboeren deltar mindre og mindre i familielivet

[AnonymBruker]

Vi har et barn på to år sammen, og jeg føler meg som en alenemor i forholdet. Han virker mindre interessert for hver dag som går, og sniker seg unna dagligdagse gjøremål som har med familien å gjøre.

Samboer ble fulltidsstudent i fjor, og studerer hjemmefra, han er derfor hjemme hele tiden. Jeg jobber 80 % i et typisk kvinneyrke.

Jeg blir usikker på om jeg forventer for mye, og hvordan andre familier har det, men samtidig kjenner jeg at det er jo ikke sånn jeg vil ha det.

En vanlig dag hos oss er ca. Som dette:

Barnet våkner klokka 5.00, og jeg står opp med barnet (hver eneste dag). Jeg steller og ordner barnet, lager frokost og matpakke og andre små gjøremål. Hvis jeg starter sent (10.00), så leverer jeg barnet, ellers vekker jeg samboer når jeg skal dra på jobb (8-9). Han står opp og leverer barnet i barnehagen (5 min å gå).

Hvis jeg slutter tidlig på jobb, så henter jeg barnet, eller så henter samboer. Noen dager handler jeg mat på vei hjem fra jobb. Kommer hjem og ammer barnet, før jeg setter i gang med middag (samboer lager middag kanskje 1-2 ganger i uken).

Etter middag leker jeg med barnet, bader barnet og legger barnet (hver kveld, samboer legger bare barnet hvis jeg er ute på noe, som er kanskje en kveld i måneden).

Samboer går rett inn på kontoret etter middag for å studere, og jeg ser han kun når jeg sier at jeg skal legge meg.

Etter barnet har sovnet, bretter jeg klær, drar ut og handler, ordner diverse små ting for familien. På grunn av at barnet våkner så tidlig hver dag, så må jeg legge meg kl 21.30.

Jeg har tatt det opp med han utallige ganger, på forskjellige måter, men det blir ingen forandring. Han lever sitt studentliv, og jeg lever mitt alenemor i et forhold liv.

Foreldresamtaler, timer hos lege/helsestasjon, aktiviteter med barnet gjør jeg og barnet alene. Samboer blir bare med hvis jeg ber han bli med, og da viser han tydelig at han gjerne skulle vært et annet sted. Deltar ikke i aktiviteten, snakker ikke med oss, ser på mobilen.

Har noen erfaringer med at det kan ordne seg og bli bedre? Eller er det best å bare gå og bli alenemor på ordentlig?

 

Anonymkode: 7d0ee...86d

[AnonymBruker]

Deprimert?

Anonymkode: c2300...2f0

[Hippogriff]

Hva sier han når du tar det opp? 

[AnonymBruker]

Tar studiene mye tid her? At den tiden han har til overs går til og studere. Vil tro ting er litt unntakstilstand mens han studerer. Men dere må jo finne en løsning som gjør at han tar del i noe i både hjemme og med barnet. Om han ikke finner noe plass til og hjelpe, så tror jeg faktisk jeg hadde flyttet ut for en periode, og sagt at han kan bestemme seg om han vil være en del av familien og ikke lempe alt ovenpå deg. Fordi sånn det er nå funker ikke for deg, og skal du være alenemor i et forhold skal jeg love deg at det og fysisk være alenemor faktisk er bedre en og være det o et forhold. Dere må finne en vei her, selv med studier så kan han faktisk ikke melde seg helt ut. Da har han en karriere om et par år men det har kostet han kone og barn på veien

Anonymkode: 08343...fb6

[AnonymBruker]

Ts her:

Skjønner det kan høres ut som han er deprimert, men jeg tror ikke det. Han virker veldig gira med tanke på studier, men går bare helt inn i den verdenen.

Han prioriterte nylig en guttetur på 5 dager, og koste seg veldig. Da jeg spurte om han er interessert i å reise på ferie med meg og barnet senere i år, svarte han at det blir vanskelig. 

Han sier seg enig i det jeg sier når jeg tar det opp, men det skjer ingen endring. Hvis jeg nevner det med å stå opp tidlig hver dag, så sier han bare at han trenger søvnen mer fordi han studerer.

Studiene tar all hans tid, men jeg forstår ikke at det kan være så tidkrevende. Han har til og med fått fritak for ett av tre fag, fordi han hadde studert det før.

Han bruker hele dagen og kvelden, og helgene.

Jeg har da vært student selv, og det var ikke så altoppslukende..

Anonymkode: 7d0ee...86d

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tar studiene mye tid her? At den tiden han har til overs går til og studere. Vil tro ting er litt unntakstilstand mens han studerer. Men dere må jo finne en løsning som gjør at han tar del i noe i både hjemme og med barnet. Om han ikke finner noe plass til og hjelpe, så tror jeg faktisk jeg hadde flyttet ut for en periode, og sagt at han kan bestemme seg om han vil være en del av familien og ikke lempe alt ovenpå deg. Fordi sånn det er nå funker ikke for deg, og skal du være alenemor i et forhold skal jeg love deg at det og fysisk være alenemor faktisk er bedre en og være det o et forhold. Dere må finne en vei her, selv med studier så kan han faktisk ikke melde seg helt ut. Da har han en karriere om et par år men det har kostet han kone og barn på veien

Anonymkode: 08343...fb6

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ts her:

Skjønner det kan høres ut som han er deprimert, men jeg tror ikke det. Han virker veldig gira med tanke på studier, men går bare helt inn i den verdenen.

Han prioriterte nylig en guttetur på 5 dager, og koste seg veldig. Da jeg spurte om han er interessert i å reise på ferie med meg og barnet senere i år, svarte han at det blir vanskelig. 

Han sier seg enig i det jeg sier når jeg tar det opp, men det skjer ingen endring. Hvis jeg nevner det med å stå opp tidlig hver dag, så sier han bare at han trenger søvnen mer fordi han studerer.

Studiene tar all hans tid, men jeg forstår ikke at det kan være så tidkrevende. Han har til og med fått fritak for ett av tre fag, fordi han hadde studert det før.

Han bruker hele dagen og kvelden, og helgene.

Jeg har da vært student selv, og det var ikke så altoppslukende..

Anonymkode: 7d0ee...86d

Det er de færreste som trenger en hel dag + kvelden for å følge normert studieprogresjon. Og han har altså også fått fritak for et fag? 

Jeg tror altså ikke det er studier han driver med hele tiden, den må han lenger ut på landet med.

[AnonymBruker]

Jeg er også fulltids nettstudent (høyskolenivå), med små barn og mann som jobber 100%.

Vi står opp sammen og ordner barna. Her leverer og henter jeg i barnehagen, ser på det som en selvfølge siden jeg har fleksible dager, jeg lager også middag hver dag til mannen er hjemme, jeg vasker klær, støvsuger, tømmer oppvaskmaskin etc i løpet av skoledagen når jeg trenger et avbrekk.

Far er med barna når han kommer hjem, kvelds og legging tar vi i fellesskap.

Jeg studerer i hovedsak kun når barna er i barnehagen. Jeg legger kanskje inn en økt i helgen dersom far og barn er ute av huset. 

Med all den tid mannen din bruker på studier bør han ha svært gode karakterer eller studerer svært ineffektivt…

 

Anonymkode: 55161...a59

[AnonymBruker]

Tenker dette er et stort rødt flagg. Med mindre han har adhd eller lignende er det ingen grunn til at han skal måtte studere kveld og helger, hvis han bruker hver dag 8-16 på studiene. Kanskje periodevis eller før eksamen - men ikke til vanlig. 

Og en mann som vil dra på ferie selv, men syns det er vanskelig å dra med dere. Det ville jeg rett og slett ikke akseptert. Still han til veggs. Hvorfor er det vanskelig å dra på ferie med dere? Er det fordi han ikke liker dere? Er det fordi han heller vil slappe av?

Slik du beskriver dette forholdet er det jo ingenting positivt i det for din del. Her ville jeg stilt et ultimatum og sagt at du gjør det slutt om det ikke blir bedring, og så ville jeg tatt kontakt med familievernkontoret for terapi. Kanskje en terapeut klarer å få han til å sette ord på ting.

Anonymkode: a217c...e21

[AnonymBruker]

Han spiller sikkert når han "studerer" ettermiddagen. 

Anonymkode: 6b0db...536

[AnonymBruker]

Jeg tenker han lurer seg unna. Evt ikke er effektiv når du er på jobb.

Anonymkode: 252d0...79d

[AnonymBruker]

Har han tid til guttetur på 5 dager, og forsømmer barn og kone hadde jeg blitt forbannet. Dra gjerne på guttetur men da driter du ikke i familen din hjemme ellers. Du må rett og slett sette ultimatum, du har prøvd og snakke med han uten og komme noen vei. Gidder han ikke tilsutt har du jo to valg som jeg ser, leve sånn eller flytte. Jeg har vært alenemor i et forhold, prøvde alt men det gikk ikke inn. Det var en helt annen verden og være alene med to en og være det i et forhold. All tiden man slipper og gå rundt og føle seg sint på manne og utslitt forsi han ikke hjelper til forsvant her. I tilegg så hadde jo far barna så da fikk jeg et pusterom den tiden dem var hos han. 

Anonymkode: 08343...fb6

[AnonymBruker]

Det høres dessverre ut som at han muligens kan være et av de menneskene som angrer på at han har skaffet seg familie, og han trekker seg bort fordi han rett og slett ikke er så interessert i å delta. 

Dere må ikke tro på løgnene til de som sier at man aldri angrer på at man fikk barn. Det stemmer ikke. Mange føler seg plutselig fanget i et familieliv de ikke liker og lengter tilbake til livet slik det var før. De fleste er modne og ansvarsfulle nok til å undertrykke disse tankene. Men for andre blir det samlivsbrudd. 

Om det stemmer for din mann, er det ingen på KG som kan svare deg på. Det er kun mannen din som kan svare på hvorfor han oppfører seg som han gjør.

Anonymkode: 87315...da6

[AnonymBruker]

Eksmannen min ble student da han var nesten 30. Vi hadde barn. Han meldte seg mer og mer ut, ble altoppslukende og viktig for han. Så ble han ferdig og ting bedret seg. 
Så han fikk seg ny jobb i det han utdannet seg og begynte på videreutdanning, og da vi fikk siste barnet gikk han fra meg til fordel til kollegaen sin da babyen var nyfødt. De hadde visst holdt på under graviditen også🥹

Anonymkode: 84336...6e8

[PM75]

Han trenger å komme seg ut av huset og jobbe litt, samt gjøre flere oppgaver hjemme. Han har vent seg til å være lat og har tydeligvis ingen skam med å utnytte deg. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Vi har et lite barn og samboer er fulltidsstudent. Her har det imidlertid blitt bedre ettersom barnet har blitt eldre. Det virker som om far synes det er morsommere nå, og involverer seg mer fordi barnet har blitt større og lettere å kommunisere med. Da barnet var nyfødt og fram til ca. 1 år++ følte jeg meg i perioder som alenemor selv. Studiene var så tidkrevende og altoppslukende for ham. Han "måtte" dra på skolen og være på forelesninger hele dagen, han "måtte" ditt og datt fordi det var så sykt viktig. Men nå har han plutselig fått bedre tid og stiller mer opp. Så her gikk det bedre med tiden, heldigvis. Men hadde han ikke skjerpet seg innen barnet ble 2 år+, daaa hadde jeg nok vurdert å si takk og heeei. 

Anonymkode: b796c...438

[AnonymBruker]

Jeg ville vel ikke vært helt fornøyd med situasjonen. Samtidig er det viktig at dere setter dere ned og snakker om hvordan han ønsker å ha det i en verden der han bidrar mer. Kanskje han kunne gjort flere ting, men det er ikke sikkert at han synes alle tingene du ønsker gjort er nødvendige. Jeg ville for eksempel aldri orket å bade ungen hver dag. Jeg sier dette fordi jeg kjenner noen som klager over samboerene sine, men som samtidig har sykt høye krav på områder og oppgaver andre ville kalt unødvendige. Men jeg er enig i at jeg synes det høres ut som at fordelingen av oppgaver er litt skjev. 

Anonymkode: 941ff...c9b

[AnonymBruker]

Du trenger jo også søvn for å jobbe. Si at det ikke er holdtbart at du skal stå opp hver dag og si at dere får bytte på, annenhver dag (eller det som funker med turnusen din om du starter til litt forskjelig tid).

Vi har en på 2 og vi står opp annenhver dag og den som står opp leverer også i bhg. Henter også annenhver dag. Jeg tar mer av legging og middagslaging men vi deler på en del annet. Ikke perfekt fordeling men bedre enn det du sier..

Og han er 2/3-dels student og trenger mer tid enn en fulltidsstudent? Det er jo ikke sant rett og slett med mindre han studerer noe som er langt over hans evner... Aldri har jeg hatt så mye fritid som da jeg var student...

Anonymkode: 98960...b3a

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal gå rett inn på det rommet noen ganger og invitere til kveldsmat. Hvis han blir sur holder han på med humbug.

Anonymkode: 6b0db...536

[AnonymBruker]

Han studerer ikke hele dagen + kvelden. Han sitter garantert og spiller eller scroller timesvis hver dag.

Anonymkode: dc65c...91b

[Biloba]

Spill og/eller porno på dagtid, studier på kveldstid fordi familieliv er monotont og kjedelig for ham...