Tvangsinnleggelse

[AnonymBruker]

Hvor normalt er det at fastleger prøver å få pasienten sin tvangsinnlagt flere ganger i løpet av ett år, og pasienten ikke er klar over at dette eller har fått informasjon om tvungen observasjon fra annen lege hvor pasient trodde det var vanlig konsultasjon? Pasient er ikke fare for seg selv eller andre men går i behandling for angst og depresjon. Fastlegen har også kontaktet behandler bak pasientens rygg og behandler sa at det ikke var nødvendig men fastlegen har likevel prøvd å få pasient tvangsinnlagt på andre måter. En måte er å prøve å få pasient til å ikke virke samtykkekompetent ut. Pasient har fått informasjon at dette har pågått, heller ikke av behandler.

Er det noen som har erfaring med dette? Er dette normale prosedyrer for tvangsinnleggelser?

 

Anonymkode: 99362...347

[AnonymBruker]

Hva vil det si å være samtykkekompetent?

Anonymkode: 05ddb...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva vil det si å være samtykkekompetent?

Anonymkode: 05ddb...d38

Jeg har sakset noe fra Helsedirektoratet §4-3 Hvem har samtykkekompetanse, som retter seg mot HI. Fastlege hadde sterkt ønske om at pasient skulle motta hjelp fra en bestemt person som drev med en bestemt form for behandling, som for de fleste hadde sett på som alternativ og ikke helt stuerent opplegg. Pasient ønsket ikke dette da hen hadde hørt skrekkhistorier og ønsket heller å fortsette den normale terapien hen allerede gikk i.

 

Etter første ledd er altså hovedregelen at personer over 16 år har samtykkekompetanse. I andre ledd reguleres når samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis. En persons evne til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår hans eller hennes helse, kan variere etter hva slags tiltak det gjelder. I andre ledd er det derfor slått fast at samtykkekompetansen kan falle bort for enkelte felter, men ikke automatisk for alle områder. Det må foretas en konkret vurdering av på hvilke områder pasienten har samtykkekompetanse.

For at samtykkekompetansen skal kunne sies å ha bortfalt kreves det at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, det vil si begrunnelsen for at det er behov for å gi helsehjelp, tiltakets art og de nærmere implikasjoner av å motta eller nekte helsehjelpen. Det skal med andre ord en del til for at samtykkekompetansen bortfaller. Er helsepersonellet i tvil, skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen, eventuelt å nekte å motta behandling. Siden beviskravet («åpenbart») er så høyt, vil mange med redusert evne til å forstå hva helsehjelpen omfatter, vurderes som samtykkekompetente.

Det er de samme krav til personlige forutsetninger ved å samtykke til helsehjelp som ved å nekte helsehjelp. Det sentrale er hvorvidt pasienten klarer å ta en beslutning som ikke i for stor grad er påvirket av pasientens medisinske tilstand. Både for å samtykke og for å nekte kreves det et visst nivå av konsekvensinnsikt.

Det er tilstrekkelig med en såkalt alminnelig forståelse, det vil si at det ikke kan stilles spesielle eller strenge krav til forståelsen. Pasienten kan ha samtykkekompetanse selv om vedkommende ikke forstår medisinske prosedyrer eller årsakssammenhenger. For å vurderes som samtykkekompetent kan det være tilstrekkelig at pasienten forstår nødvendigheten av helsehjelpen. På samme måte trenger ikke pasienten fullt ut å forstå alle konsekvenser av å nekte behandling.

Videre stilles det krav til årsak for bortfall av samtykkekompetansen. Samtykkekompetansen kan bare bortfalle dersom pasienten på grunn av ”fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming” ikke er i stand til å forstå begrunnelsen. En mindre reduksjon i forstandsevnen, herunder lettere alderdomssvekkelse, er ikke tilstrekkelig.

 

TS

Anonymkode: 99362...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har sakset noe fra Helsedirektoratet §4-3 Hvem har samtykkekompetanse, som retter seg mot HI. Fastlege hadde sterkt ønske om at pasient skulle motta hjelp fra en bestemt person som drev med en bestemt form for behandling, som for de fleste hadde sett på som alternativ og ikke helt stuerent opplegg. Pasient ønsket ikke dette da hen hadde hørt skrekkhistorier og ønsket heller å fortsette den normale terapien hen allerede gikk i.

 

Etter første ledd er altså hovedregelen at personer over 16 år har samtykkekompetanse. I andre ledd reguleres når samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis. En persons evne til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår hans eller hennes helse, kan variere etter hva slags tiltak det gjelder. I andre ledd er det derfor slått fast at samtykkekompetansen kan falle bort for enkelte felter, men ikke automatisk for alle områder. Det må foretas en konkret vurdering av på hvilke områder pasienten har samtykkekompetanse.

For at samtykkekompetansen skal kunne sies å ha bortfalt kreves det at vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, det vil si begrunnelsen for at det er behov for å gi helsehjelp, tiltakets art og de nærmere implikasjoner av å motta eller nekte helsehjelpen. Det skal med andre ord en del til for at samtykkekompetansen bortfaller. Er helsepersonellet i tvil, skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen, eventuelt å nekte å motta behandling. Siden beviskravet («åpenbart») er så høyt, vil mange med redusert evne til å forstå hva helsehjelpen omfatter, vurderes som samtykkekompetente.

Det er de samme krav til personlige forutsetninger ved å samtykke til helsehjelp som ved å nekte helsehjelp. Det sentrale er hvorvidt pasienten klarer å ta en beslutning som ikke i for stor grad er påvirket av pasientens medisinske tilstand. Både for å samtykke og for å nekte kreves det et visst nivå av konsekvensinnsikt.

Det er tilstrekkelig med en såkalt alminnelig forståelse, det vil si at det ikke kan stilles spesielle eller strenge krav til forståelsen. Pasienten kan ha samtykkekompetanse selv om vedkommende ikke forstår medisinske prosedyrer eller årsakssammenhenger. For å vurderes som samtykkekompetent kan det være tilstrekkelig at pasienten forstår nødvendigheten av helsehjelpen. På samme måte trenger ikke pasienten fullt ut å forstå alle konsekvenser av å nekte behandling.

Videre stilles det krav til årsak for bortfall av samtykkekompetansen. Samtykkekompetansen kan bare bortfalle dersom pasienten på grunn av ”fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming” ikke er i stand til å forstå begrunnelsen. En mindre reduksjon i forstandsevnen, herunder lettere alderdomssvekkelse, er ikke tilstrekkelig.

 

TS

Anonymkode: 99362...347

Takk for et langt og godt svar 🙂 Jeg har ikke erfaring fra problemstillingen din så kan ikke uttale meg men lurte litt på hva samtykkekompetanse var og nå vet jeg dette.

Anonymkode: 05ddb...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for et langt og godt svar 🙂 Jeg har ikke erfaring fra problemstillingen din så kan ikke uttale meg men lurte litt på hva samtykkekompetanse var og nå vet jeg dette.

Anonymkode: 05ddb...d38

Her er hele linken dersom du ønsker å lese alt som står https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/samtykke-til-helsehjelp/hvem-som-har-samtykkekompetanse

Anonymkode: 99362...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her er hele linken dersom du ønsker å lese alt som står https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/samtykke-til-helsehjelp/hvem-som-har-samtykkekompetanse

Anonymkode: 99362...347

Ja gjerne det. Tusen takk 🙂

Anonymkode: 05ddb...d38

[AnonymBruker]

Høres rart ut. Og pasienten bare er deprimert og har angst finnes ikke noe grunnlag for tvangsinnleggelse. Da må det være fare for liv/helse eller alvorlig sinnslidelse bak, samt at pasienten ikke regnes som samtykkekompetent. Selv alvorlig deprimerte mennesker er som regel samtykkekompetene og har ingen alvorlig sinnslidelse 

Anonymkode: a2dd6...fa1

[AnonymBruker]

Her er det noe som IKKE kommer frem. Ingen får tvangsinnleggelse av dette. Psykose derimot..

Anonymkode: 2f7f1...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres rart ut. Og pasienten bare er deprimert og har angst finnes ikke noe grunnlag for tvangsinnleggelse. Da må det være fare for liv/helse eller alvorlig sinnslidelse bak, samt at pasienten ikke regnes som samtykkekompetent. Selv alvorlig deprimerte mennesker er som regel samtykkekompetene og har ingen alvorlig sinnslidelse 

Anonymkode: a2dd6...fa1

Det synes jeg også. Fastlegen ønsket deretter å ha en hel psykiatrisk utredning hvor pasienten syntes det var ekstremt og unødvendig siden det er snakk om angst og depresjon at at pasient faktisk allerede gikk i behandling og motsatte seg ikke noe som helst. Pasient begynte etter hvert å føle seg veldig ukomfortabel med fastlegen og valgte å bytte og informerte fastlegen om byttet. To uker etter å ha informert, og samme dag fastlegen oppdaget at pasient ikke hadde fått byttet er det notert at fastlegen tok kontakt for å få til innleggelse av behandler og behandler sa at det ikke var nødvendig. Det var da fastlegen sammen med den andre legen prøvde å sette diagnose på pasient som om pasient led av alvorlig sinnslidelse i stedet. Alt dette har foregått bak pasientens rygg.

 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her er det noe som IKKE kommer frem. Ingen får tvangsinnleggelse av dette. Psykose derimot..

Anonymkode: 2f7f1...557

Pasient er ikke blitt tvangsinnlagt pr. dags dato men ting eskalerte seg for fastlegen som nevnt ovenfor og det er gjort mye bak pasientens rygg for å få til dette.

TS.

Anonymkode: 99362...347

[AnonymBruker]

Her er det nok mye du ikke vet. Ev hvis det er deg, lite selvinnsikt. Er nok mer alvorlig en angst og depresjon.

Anonymkode: f82b8...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Her er det nok mye du ikke vet. Ev hvis det er deg, lite selvinnsikt. Er nok mer alvorlig en angst og depresjon.

Anonymkode: f82b8...e55

Dersom dette har skjedd slik som beskrevet, hva tenker du om det? Og spørsmål i HI? Jeg tolker det at når du skriver dette regner jeg med dette ikke er normal prosedyre.

Anonymkode: 99362...347

[AnonymBruker]

Dette høres jo ut som en konspirasjonsteori. Enten er pasienten gal, eller så er fastlegen gal.

 

Anonymkode: 8ad04...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette høres jo ut som en konspirasjonsteori. Enten er pasienten gal, eller så er fastlegen gal.

 

Anonymkode: 8ad04...566

Jeg synes også dette er en merkelig greie og måtte høre meg litt rundt hva som var normalt blant fastleger og i psykiatrien, og dette med tvangsinnleggelse.

Anonymkode: 99362...347

[AnonymBruker]

Fastleger har for mye å gjøre, mange er direkte overarbeidet. Dersom de forsøker gå en pasient innlagt på tvang er det fordi de er alvorlig bekymret- ikke fordi de mangler noe å fylle tia med. Henvendelser uten pasientens viten er fir å unngå at pasienten unndrar seg behandling/ innleggelse.

Ved en innleggelse på tvang skal det gjøres en ny vurdering etter innleggelse, er ikke vilkårene tilstede slipper du da ut. 
 

god bedring! 

Anonymkode: 94533...726

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fastleger har for mye å gjøre, mange er direkte overarbeidet. Dersom de forsøker gå en pasient innlagt på tvang er det fordi de er alvorlig bekymret- ikke fordi de mangler noe å fylle tia med. Henvendelser uten pasientens viten er fir å unngå at pasienten unndrar seg behandling/ innleggelse.

Ved en innleggelse på tvang skal det gjøres en ny vurdering etter innleggelse, er ikke vilkårene tilstede slipper du da ut. 
 

god bedring! 

Anonymkode: 94533...726

Derfor er det bekymringsverdig dersom fastlegen faktisk har gått til så ekstreme metoder siden det nå viser seg at dette ikke er normalt. Jeg kjenner pasienten (ikke meg) og jeg synes synd på pasienten. Jeg ønsker dem begge god bedring, jeg!

TS.

Anonymkode: 99362...347