Tror jeg bagatelliserer min egen angst. Er det vanlig?

[AnonymBruker]

De gangene jeg har vært på campus og hatt forelesninger, så har kroppen min reagert veldig. Jeg har fått alle de typiske angst symptomene på campus. Noe roligere når jeg er for meg selv, eller driver med mitt, som å dra på cafe osv. Har vært hos legen og har nettopp startet med psykolog. Jeg startet å få en skikkelig uggen følelse på forelesninger i oktober ca. Og etter det har det bare balla på seg. Sist jeg var på campus, så kastet jeg opp og hele kroppen var bare ett vrak av denne angsten. Jeg opplever det ikke så ikke når jeg er for meg selv. Så jeg er mest alene. Tankekjøret er der hele tiden, og ekstra ille når jeg er med andre. Alltid vært sånn i en liten grad. Det begynte å forsvinne litt da jeg flyttet og begynte å studere, men nå er dette tilbake i større grad som har vart over en lengre periode. i 1028 slet jeg med panikkangst, men denne gangen er angsten skjønner jeg ikke helt hva er og kommer fra. Så det tror jeg kanskje fører til at jeg bagatelliserer det. Ved å si til meg selv "dette er vell ikke så ille? Gjør jeg meg til? Det går jo greit når jeg er alene, så disse følelsene jeg sitter med er vel ikke ekte?" Slike ting sitter jeg å sier til meg selv. Selvom jeg vet at jeg har blitt dårligere og dårligere når jeg sitter på bussen på vei til campus. Og kastet opp med en gang jeg har kommet meg inn på toalettet. Jeg tar ofte etapper til målet jeg skal. Går bort til den veggen der borte, ta en pause, orientere meg, peke ut neste mål og gå ditt, frem til jeg er ved målet. Det er så fremmed for meg. Jeg er jo ikke sånn... Jeg har jo pleid å ha mer kontroll enn dette. Og tviler på meg selv i disse følelsene.

Er det vanlig?

Anonymkode: 7122f...47e