Forsiktig barn

[solna]

Trenger sårt noen gode råd som forelder å stå i en situasjon.

Har et barn på 7 år, som er veldig forsiktig ift nye ting hen skal gjøre. Har prøvd forskjellige fritidsaktiviteter, men det låser seg når ikke ting går akkurat slik hen har sett for seg. 
Nettopp begynt på turn, foreldre er da på sidelinja mens barnea er i turnsalen. Mitt barn nekter utpå uten at forelder blir med. Begynner å gråte og klenger hvis ikke en øvelse er slik hen tror det er eller om hen er usikker på om hen får det til. 
Sier til barnet at det er ikke så viktig om øvelsen ikke blir gjort rett, man er nødt å øve for å få det til, men at det viktigste er å delta. 
Kjenner jeg får haimusikk (for den som er kjent med COS-sirkelen) på disse timene når hen skal på turn. Noen gode råd? 

Endret 8. februar 2024 av solna

[AnonymBruker]

Forsøker dere aktivitet fordi barnet vil eller fordi dere tenker det er viktig? Det er lov å vente et år med aktiviteter og se om barnet modner. 

Anonymkode: d34d3...0b1

[solna]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forsøker dere aktivitet fordi barnet vil eller fordi dere tenker det er viktig? Det er lov å vente et år med aktiviteter og se om barnet modner. 

Anonymkode: d34d3...0b1

Gjør det fordi han etterspør å få lov å bli med.

[AnonymBruker]

solna skrev (30 minutter siden):

Gjør det fordi han etterspør å få lov å bli med.

Da er det jo greit å prøve 😊

Anonymkode: d34d3...0b1

[AnonymBruker]

Begynn i det små. F.eks med aktiviteter hvor foreldre ikke er tilstede (ikke noe publikum) eller aktiviteter som er 1-1 rettet (f.eks fiolin/pianoøving). Det kan jo være det blir ekstra ukomfortabelt for han hvis han føler at han blir sett på og "dømt" av alle foreldrene som er tilstede. 

Anonymkode: bcac4...b94

[AnonymBruker]

Litt forsiktig push er ikke farlig, snakke henne opp. Kjenne på mestring er viktig. 

Anonymkode: 8e881...1c0

[AnonymBruker]

Jeg var et forsiktig barn og har et forsiktig og et uredd barn. Det forsiktige barnet får nok litt drahjelp av den uredde søsteren, som er så nær i alder at det er naturlig at de er i samme gruppe på fritidsaktiviteter.

Men hun har nylig begynt på en aktivitet alene fordi hun hadde så veldig lyst til det. Så blir man da altså ikke ballerina bare av å være påmeldt ballett, og det er virkelig en berg og dalbane. Hun vil lære, hun vil på forestilling, hun tør ikke og hun tar det veldig tungt når noe er vanskelig og hun føler at alle de andre klarer det, bare ikke hun. Det som har hjulpet her, er å snakke masse om det, at for å kunne danse ballett så må en tørre å gjøre det en ikke kan. Og så har det vært lov å bare sitte og se på, eller å ikke møte opp. For noen er det sikkert motsatt, at de trenger et lite push for å bli med, og ikke få trekke seg unna. Men dette er noe jeg husker fra egen barndom, at det låste seg helt, og ble ikke gøy mer med press, men om jeg fikk bruke tid og våge meg forsiktig utpå når jeg kjente at «ja, nå tør og klarer jeg!», så gikk det. Ser det samme med datteren og. Nå har hun deltatt alene på to dansetimer på rad, og stråler, etter en lengre periode hvor hun enten ikke har møtt opp, eller stort sett har hengt i meg på sidelinjen. 

Anonymkode: 0fcb8...2de

[AnonymBruker]

Gå ut av rommet innimellom så han får fokus på treningen. Gi mye kos og ros generelt. Noen barn er sjenerte og forsiktige av natur. 

Anonymkode: eb9b3...44b