Blitt en dårlig versjon av meg selv

[AnonymBruker]

Hei,

Litt merkelig å skrive her, men kanskje noen kjenner seg igjen og forstår hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt. Please ikke hakk på meg, jeg er ikke slem eller stygg mot andre mennesker, men, tingen er, det har gått en stor faen i meg og jeg liker ikke den versjonen av meg selv som jeg nå har blitt. Jeg har nok fått en fremtoning mot andre som er veldig autoritær og fremstår nok full av selvtillit og selvsikkerhet, er direkte i talen og en god del mer høylytt enn jeg var før, jeg tar mye mer plass sosialt og fremstår nok litt avvisende og frekk, ja kanskje til og med litt nedlatende. Dette skammer jeg meg over å skrive, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg ser ned på andre mennesker, føler jeg er omgitt av idioter og at jeg er smartere enn gjennomsnittet, mennesker frustrerer meg så grenseløst av ulike årsaker, på daglig basis. Jeg har gått igjennom fire traumatiske og tøffe år, lever et ekstremt hektisk småbarns- og arbeidsliv som nesten tok livet av meg. Det startet med to intense år med prøverør og 6 spontanaborter (og en rekke andre komplikasjoner), ble så gravid og lykken var stor da vi fikk vårt barn. Denne lykken brast knallhardt inn i en fødselsdepresjon etter 5 måneder med kolikk. Etter ett års sykmelding (med haugevis av psykologtimer for å stable meg opp på beina), kommer jeg tilbake i jobb, en jobb hvor et hav av ansatte plutselig leverer sin oppsigelse. I manko på arbeidsfolk blir store arbeidsmengder laster over på meg, jeg holder på å jobbe meg ihjel, møte veggen på daglig basis. Hjemme venter barna mine og et hektisk småbarnsliv. Føler jeg aldri får pustet og slappet av, sovet ut og nyte den fine familien min. Før disse fire årene var jeg utadvendt og karismatisk, ydmyk og litt mer bevisst og var i min fremtoning mot andre mennesker, hadde heller ikke så god selvtillit og tok ikke særlig plass sosialt. Hvorfor har jeg blitt en sånn versjon av meg selv, som jeg overhodet ikke liker? Hva kan jeg gjøre for å endre det? - jeg merker at folk jeg liker godt, ser på meg med et skråblikk; "hvor kom den sjefsberta fra?". 

Anonymkode: 4876d...ade

[Ab_naturals]

Du høres ut som du er virkelig "fed up" ja. Jeg kjenner meg litt igjen fra noen perioder i livet, man kan bli så stresset og drittlei alt og alle at man får en slags tunnelsyn. Og tenker at en selv vet best mens alle andre er idioter osv 🥴 Terskelen for hva en "finner seg i" kan bli veldig lav da. 

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg 😟 Annet enn å holde ut og la tiden komme til hjelp etterhvert...

[AnonymBruker]

Psykopatiske trekk...

Anonymkode: 4e454...7ab

[AnonymBruker]

Tja, du sier du føler at du er smartere enn gjennomsnittet og ofte vet best. Er dette noe du føler, eller ER du over gjennomsnittet smart og gjennomtenkt?  Ofte blir daner oppdratt til å gjøre så lite ut av seg selv som mulig. Hadde drt vært rom for å oppføre seg slik om du var mann, hadde noen tenkt at du var sjefsberte da?

Anonymkode: d0702...c16

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du fremstår på en negativ måte overfor andre med denne nye væremåten, da?
Kanskje den også innebærer økt karisma, sjarm og tilstedeværelse?

Anonymkode: c1dce...922

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen! Tre barn, og jeg hadde en heftig jobb i prosjekt. Venninner hadde SÅÅ mye tid til å planlegge helger og alt. Jeg følte meg overveldet, samtidig som jeg følte at jeg taklet alt som alle kastet mot meg. Men disse som "sullet" rundt irriterte meg. Det gikk ikke fort nok, de var ikke smarte nok, de bekymret seg over filleting, og jeg hadde ingen tålmodighet med noe. 

Samtidig så jeg ikke at jeg var på vei til å bli utbrent. Hjernen min gikk på høykant hele tiden. Det føltes på en måte godt også. For du er nesten "høy" på en måte. Du blir irritabel og føler deg stressa, får ikke roen. 

Det at du ikke senker skuldre, og alltid er stresset i hodet ringer en bjelle hos meg! Du er i et farlig stress, og snart vil det bikke over til at du ikke takler å forholde deg til andre folk..Du er overarbeidet. Du må roe fullstendig ned og greie å puste. Nervesystemet ditt er i høygir, og det er veldig farlig over tid. 

Anonymkode: 92b9c...f01

[AnonymBruker]

Et hav av ansatte sluttet når du kom tilbake etter at du kom tilbake fra lang tids sykemelding. 

Det forteller meg at du var en heks før du gikk ut i sykemelding, ikke bare etter som du prøver å overbevise oss om. 

Anonymkode: 9f821...3bd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Et hav av ansatte sluttet når du kom tilbake etter at du kom tilbake fra lang tids sykemelding. 

Det forteller meg at du var en heks før du gikk ut i sykemelding, ikke bare etter som du prøver å overbevise oss om. 

Anonymkode: 9f821...3bd

Hæ. Det trenger ikke ha noe med henne å gjøre i det hele tatt. Kan være folk på andre avdelinger etc og folk med helt andre ledere. Men det medførte stor arbeidsbelastning for TS.

Anonymkode: d0702...c16

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler ❤️ Herlighet så mye gode mennesker det er der ute som gidder å bare skrive noen ord, det betyr enormt mye❤️ Godt å dele slike skamfulle tanker anonymt i et forum 🙈 Jeg har virkelig vurdert å si opp, må nok bare sette ned foten. For min og barna sin del egentlig. Det er den dårlige samvittigheten overfor arbeidsgiver som holder meg igjen. Men har ropt og ropt (som alle de som sluttet før meg) at jeg drukner, noe må skje med arbeidsmengden, men vi blir ikke hørt. Mitt store mål i livet er å være en god mor for mine barn. Da må man kanskje bare ta noen ubehagelige valg.

Godt å høre at det er "normalt", er redd for at de traumene skal ha forandret meg til et dårlig menneske, for alltid. Altså, jeg er ikke slem eller ond eller "nedlatende" (som jeg skrev), men føler meg bare som et fælt menneske, en versjon av meg selv som jeg ikke kjenner igjen eller ønsker å være. Når kvelden kommer og barna er i seng og alt roer seg, så spinner tankene om "hvordan er det egentlig jeg fremstår for andre, hva tenker de om meg". 

Anonymkode: 4876d...ade

[AnonymBruker]

...og takk for alle kloke "ettertanker" og litt sånne kritiske/realistiske spørsmål man kan stille seg selv❤️ Kjente de startet en litt god prosess. Det var jo dette psykologen snakket om 🤗😅 

Anonymkode: 4876d...ade

[PM75]

Du er sliten og orker ikke bullshit. Du oppfattes nok som litt brysk, men det vet du jo selv. 
 

Er deg noen måte du kan kutte noen oppgaver og få litt restitusjon? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2024 den 22.44):

Dette skammer jeg meg over å skrive, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg ser ned på andre mennesker, føler jeg er omgitt av idioter og at jeg er smartere enn gjennomsnittet, mennesker frustrerer meg så grenseløst av ulike årsaker, på daglig basis

Anonymkode: 4876d...ade

Dette er vel noe folk reagerer på, spesielt dersom man ikke er smartere enn de man behandler slik. Har du muligheten til å ta ut ferie? Høres ut som at du trenger en timeout, før du blir utbrent.

Anonymkode: 88801...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2024 den 14.28):

Et hav av ansatte sluttet når du kom tilbake etter at du kom tilbake fra lang tids sykemelding. 

Det forteller meg at du var en heks før du gikk ut i sykemelding, ikke bare etter som du prøver å overbevise oss om. 

Anonymkode: 9f821...3bd

Det faktum at du i det hele tatt gidder å bruke energien din på å kommentere slik på et random innlegg på et forum, og lande på så bastante, unyanserte og negative konklusjoner om andre uten noen som helst grunnlag; for din egen del; kanskje du skulle skrevet et lignende innlegg som meg? Begynt å reflektert litt rundt hvordan DU behandler andre, hvordan DU faktisk fremstår for andre? 

Anonymkode: 4876d...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.2.2024 den 23.25):

Dette er vel noe folk reagerer på, spesielt dersom man ikke er smartere enn de man behandler slik. Har du muligheten til å ta ut ferie? Høres ut som at du trenger en timeout, før du blir utbrent.

Anonymkode: 88801...d3d

Ja, og det skjønner jeg. Takk for at du er ærlig. Jeg må komme meg bort før denne tankegangen gror fast i hjernebarken og blir en del av meg. Har bare bygd seg opp så enormt mye sinne og frustrasjon i meg ...og skuffelse! Er så skuffet og syns det er så kaldhjertet og lite medmenneskelig å slite ut ansatte på den måten, for størst mulig profitt.

Anonymkode: 4876d...ade

[AnonymBruker]

Du er sliten og på vei til å bli utbrent. Bytt jobb!!!

Anonymkode: 03e07...3a6

[AnonymBruker]

Det høres slitsomt ut å ha det slik ❤️

På en måte viser man jo sitt sanne selv når man er i pressede situasjoner. Om man blir en dårligere person når man er stresset, sliten eller slike ting, så viser man jo hvordan man egentlig er. Det er lett å være snill og raus når man er blid og fornøyd. I motvind er det vanskeligere.

Samtidig har jo alle et stoppunkt, og du har kanskje nådd ditt? Det har jo vært noen utfordrende år. Jeg vil tro at menneskene du omgir deg med verken er særlig irriterende eller mindre smart enn deg. Men siden du står i så mye akkurat nå ser du kanskje de verste sidene? Jeg er sikker på at om livet får lysere utsikter, blir folkene rundt deg bedre også.

Kanskje du skal ta noen timer til hos psykolog, og se etter en ny jobb?

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 9f2ee...223

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Har blitt litt sånn selv. Har så mye stress på jobb og blir veldig lett irritert på kollegaer men også på venner og familie. Prøver å gi litt mer faen, og heller gjøre jobben middels heller enn å slite meg ut. Om sjefer og kollegaer blir sure for det så får de ansette flere folk sånn at jeg har tid til å gjøre jobben skikkelig. 

Anonymkode: d4210...393

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.jeg har også blitt  som du beskriver..etter årevis med et autistisk barn.ikke pga barnet men all dritt en må stå i å kjempe mot for at barnet skal få det det har krav på. 

Så jeg har nok blitt litt tøff/hard og direkte. Folk kan provosere meg noe voldsomt. Føler mange virker helt blåst. Men tror det har noe med at man får et endret syn på ting når man har stått i vanskelige ting lenge selv. Og andres "problemer" blir latterlig små sammenlignet med mine..merker jeg kommer best overens med andre som har hatt det tøft og har opplevd ting.ikke de som svever gjennom livet uten motgang.

Kan det være verdt å bytte jobb? Å være død sliten hele tiden,gjør noe med deg. Kansje får du det bedre ved å endre noe med jobben.

 

 

Anonymkode: c0b31...318