treåringen har noen uhyggelige replikker.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger noen gode råd til min sønn som snart fyller tre år. Han har kommet med noen virkelig "sjarmerende" replikker som går som hakk i plata om dagen - og storesøster blir lei seg, det er ikke noe hyggelig sagt, og han bør egentlig lære seg å slutte. 

Han kaller henne (og meg, og alle andre ting han blir sint på, eller totalt uprovosert og bare for å erte), for dumma, jeg skal kaste deg i søpla. Dumma er noe han sier egentlig hele tida. Jeg aner ikke hvor han har det fra. Vi snakker ikke sånn her hjemme. 

jeg har forklart storesøster at han ikke mener dette, men jeg tar likevel fatt i det hver gang og sier at storesøster blir lei seg, vi må ikke si sånn, det er stygt, etc etc. har til og med vært hard i stemmen. Jeg lager ikke stor ståhei ut av det, har også oversett det et par ganger om han sier det til lekene sine. Er egentlig helt rolig når jeg forteller ham at det er feil..

idag tror jeg han sa det 168 ganger mellom 17-19, og den siste gangen til meg. Jeg var så lei av dette, at jeg latet som jeg begynte å hylgrine og satte meg ned på gulvet. storesøster skjønte tegninga og kom og trøstet. yngste ble også lei seg, og begynte å gråte og gav meg en klem og han har ikke sagt det siden, men tviler på om det holder koken fremover. 

Men jeg lurer på hva gjør man egentlig når de små sier så stygge ting? Må man bare gjenta seg i det uendelige til de en dag skjønner det? Hva gjør dere for å lære at dette ikke er innafor? 

Anonymkode: a851a...4be

[AnonymBruker]

Helt vanlig i barnehagealder. Min femåring kommer også hjem med mange fine uttrykk. Men altså.. du satte deg ned og lot som du hylgråt? I alle dager. 

Jeg sier fra om at det ikke er pent å si. Så avleder jeg og bruker ellers positiv forsterkning, sier hyggelige ting til henne og viser at jeg blir veldig glad når hun sier hyggelige ting til oss. Hjelper mye. 

 

Anonymkode: d31af...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Helt vanlig i barnehagealder. Min femåring kommer også hjem med mange fine uttrykk. Men altså.. du satte deg ned og lot som du hylgråt? I alle dager. 

Jeg sier fra om at det ikke er pent å si. Så avleder jeg og bruker ellers positiv forsterkning, sier hyggelige ting til henne og viser at jeg blir veldig glad når hun sier hyggelige ting til oss. Hjelper mye. 

 

Anonymkode: d31af...78a

Jepp, jeg gjorde det. ikke min stolteste øyeblikk, men han sluttet ihvertfall. Da han gav meg en klem, sa jeg at jeg blir lei meg om han sier at han skal kaste meg i søpla. det er ikke pent. 

positiv forsterkning er selvsagt lurt - gitt at det er noe positivt barnet sier. Hver gang barna gjør noe hyggelig for hverandre, eller sier noe pent, så passer jeg på å rose dem og være konkret med hva de gjør som er bra. De siste dagene har det vært ekstremt mye krangling mellom de to, jeg er ikke i form, så hvor pedagogisk jeg er til enhver tid er litt varierende, så derfor jeg gjorde et lite heldig valg. det fungerte dog da eldste var på den alderen og hadde fått for seg at det var greit å slå mamma. det skjedde aldri igjen da.. 

Anonymkode: a851a...4be

[AnonymBruker]

Hvorfor så forsiktig med barnet? "Nå kutter du ut, sånt språk vil jeg aldri høre fra deg igjen". Punktum. Basta. Det er ikke rom for diskusjon. Nok er nok. Mulig jeg er streng, men mine hører når de får en sånn beskjed. Når det er sagt, så lar jeg mine bruke språket relativt fritt, men det får aldri gå utover andre. De kunne kalt leken dumma, men aldri et annet menneske, verken til eller om. Jeg banner som en sjømann i trafikken, og da er det jeg som får høre det av dem. Vi har ellers et sunt språk hjemme.

Men altså. Ungen kommer nok med flere hyggelige fraser ila årene, og det må da være lov å utforske ord og uttrykk - men ikke mot andre mennesker. Jeg husker den tida jeg var barn, og jeg fniste med venner over de fantastiske og ikke minst forbudte ordene vi kunne, lærte hverandre nye uttrykk og sånt. Jeg fikk munnen vaska med såpe om mine foreldre hørte det, så utenfor husets vegger utforska jeg språket i ganske så høylytt grad i perioder av livet.

Så hva med å fokusere på at ingen skal kalles dumma, i stedet for at selve ordet ikke kan brukes? 

Anonymkode: a2e67...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor så forsiktig med barnet? "Nå kutter du ut, sånt språk vil jeg aldri høre fra deg igjen". Punktum. Basta. Det er ikke rom for diskusjon. Nok er nok. Mulig jeg er streng, men mine hører når de får en sånn beskjed. Når det er sagt, så lar jeg mine bruke språket relativt fritt, men det får aldri gå utover andre. De kunne kalt leken dumma, men aldri et annet menneske, verken til eller om. Jeg banner som en sjømann i trafikken, og da er det jeg som får høre det av dem. Vi har ellers et sunt språk hjemme.

Men altså. Ungen kommer nok med flere hyggelige fraser ila årene, og det må da være lov å utforske ord og uttrykk - men ikke mot andre mennesker. Jeg husker den tida jeg var barn, og jeg fniste med venner over de fantastiske og ikke minst forbudte ordene vi kunne, lærte hverandre nye uttrykk og sånt. Jeg fikk munnen vaska med såpe om mine foreldre hørte det, så utenfor husets vegger utforska jeg språket i ganske så høylytt grad i perioder av livet.

Så hva med å fokusere på at ingen skal kalles dumma, i stedet for at selve ordet ikke kan brukes? 

Anonymkode: a2e67...19a

jeg er jo tydelig og har jo sagt utallige ganger noe lignende. jeg sier foreksempel "slutt, Lise blir lei seg. nå slutter du å si dumma", "nå holder det!" . jeg har som nevnt også vært hard i stemmen aka litt høylytt. Men det fungerer ikke. Har aldri snakket til ham om han kaller lekene sine det ene og det andre, det får han bare gjøre. Men det er viktig at han lærer å ta hensyn til søsterens følelser og bør snakke pent. jeg gir ham alternative ord han kan bruke som er hyggelige. 

selvom jeg ikke synes det er greit, så skjer det likevel. det er problem vi har hjemme, at det jeg sier ikke betyr noenting. storesøster har samme problemet når jeg ber henne være stille ved leggetid, så overser hun meg og noen ganger til og med avbryter for å gjenta det hun sier (som kan være alfabetsangen, ikke noe hun faktisk vil fortelle meg ). 

jeg var så tydelig med eldste om hvordan vi skal snakke om andre mennesker, og vi har hele tiden snakket pent om andre hjemme. hun har aldri sagt et vondt ord om noen og er veldig "flink" sånn, så jeg gjorde jo det samme med yngste, men metoden har ikke funka, så mulig han har det fra et sted. kan eventuelt høre med barnehagen om de har noe slike problemer på avdelingen og om vi kunne fått til et samarbeid med noe fokus på det å snakke pent til hverandre. 

Anonymkode: a851a...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2024 den 21.52):

Hei! Jeg trenger noen gode råd til min sønn som snart fyller tre år. Han har kommet med noen virkelig "sjarmerende" replikker som går som hakk i plata om dagen - og storesøster blir lei seg, det er ikke noe hyggelig sagt, og han bør egentlig lære seg å slutte. 

Han kaller henne (og meg, og alle andre ting han blir sint på, eller totalt uprovosert og bare for å erte), for dumma, jeg skal kaste deg i søpla. Dumma er noe han sier egentlig hele tida. Jeg aner ikke hvor han har det fra. Vi snakker ikke sånn her hjemme. 

jeg har forklart storesøster at han ikke mener dette, men jeg tar likevel fatt i det hver gang og sier at storesøster blir lei seg, vi må ikke si sånn, det er stygt, etc etc. har til og med vært hard i stemmen. Jeg lager ikke stor ståhei ut av det, har også oversett det et par ganger om han sier det til lekene sine. Er egentlig helt rolig når jeg forteller ham at det er feil..

idag tror jeg han sa det 168 ganger mellom 17-19, og den siste gangen til meg. Jeg var så lei av dette, at jeg latet som jeg begynte å hylgrine og satte meg ned på gulvet. storesøster skjønte tegninga og kom og trøstet. yngste ble også lei seg, og begynte å gråte og gav meg en klem og han har ikke sagt det siden, men tviler på om det holder koken fremover. 

Men jeg lurer på hva gjør man egentlig når de små sier så stygge ting? Må man bare gjenta seg i det uendelige til de en dag skjønner det? Hva gjør dere for å lære at dette ikke er innafor? 

Anonymkode: a851a...4be

Ehm...ikke lær barnet å gråte slik som du gjør....du må ta en skikkelig prat med han når han er rolig...meg bruke belønningssystem! 

Anonymkode: eb13e...11f

[AnonymBruker]

Ta han i begge hender, få øyekontakt og si at "det der slutter du med, ingen dumme ord igjen" ¨

Han tester grensene dine, bare sitt der sammen med han, i timesvis dersom du må, jeg hadde aldri godtatt det, aldri.

Sitt, tvihold på grenser, forsterk positiv adferd, negativ adferd: slutt, stopp.  Thats it, ikke mer positiv oppmerksomhet, men finn en sunn balansegang.

Anonymkode: a0b61...d5f

[AnonymBruker]

Altså «dumma» er vel et av de snilleste uttrykkene barn kommer med! Her må dere faktisk bare være glade for at det ikke er noe verre! 
 

Dere må tåle at småbarn sier «stygge» ting uten å bli lei dere! Det er jo bare et lite barn! Han mener det jo ikke! Herregud. Og å sette seg ned og late som man hylgriner er jo bare helt bak mål! Stakkars gutten ble jo engstelig å begynte å gråte selv! Dette må dere faktisk bare tåle! Å straffe en liten gutt på den måten der er absolutt ikke greit! Hvordan skal du reagere når han begynner å si styggere ting??? Her er du helt på jordet! Og du må lære storesøster å være litt mer robust! Herregud for en dysfunksjonell oppdragerstil! 

Anonymkode: db626...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ehm...ikke lær barnet å gråte slik som du gjør....du må ta en skikkelig prat med han når han er rolig...meg bruke belønningssystem! 

Anonymkode: eb13e...11f

Herregud! 🙄

Synes det TS gjorde var kjempebra! Han forsto jo tydeligvis da først konsekvensen av å si stygge ting. 

Anonymkode: cc5fb...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2024 den 21.52):

Hei! Jeg trenger noen gode råd til min sønn som snart fyller tre år. Han har kommet med noen virkelig "sjarmerende" replikker som går som hakk i plata om dagen - og storesøster blir lei seg, det er ikke noe hyggelig sagt, og han bør egentlig lære seg å slutte. 

Han kaller henne (og meg, og alle andre ting han blir sint på, eller totalt uprovosert og bare for å erte), for dumma, jeg skal kaste deg i søpla. Dumma er noe han sier egentlig hele tida. Jeg aner ikke hvor han har det fra. Vi snakker ikke sånn her hjemme. 

jeg har forklart storesøster at han ikke mener dette, men jeg tar likevel fatt i det hver gang og sier at storesøster blir lei seg, vi må ikke si sånn, det er stygt, etc etc. har til og med vært hard i stemmen. Jeg lager ikke stor ståhei ut av det, har også oversett det et par ganger om han sier det til lekene sine. Er egentlig helt rolig når jeg forteller ham at det er feil..

idag tror jeg han sa det 168 ganger mellom 17-19, og den siste gangen til meg. Jeg var så lei av dette, at jeg latet som jeg begynte å hylgrine og satte meg ned på gulvet. storesøster skjønte tegninga og kom og trøstet. yngste ble også lei seg, og begynte å gråte og gav meg en klem og han har ikke sagt det siden, men tviler på om det holder koken fremover. 

Men jeg lurer på hva gjør man egentlig når de små sier så stygge ting? Må man bare gjenta seg i det uendelige til de en dag skjønner det? Hva gjør dere for å lære at dette ikke er innafor? 

Anonymkode: a851a...4be

Ikke gi han dårlig samvittighet for å være en treåring da. 

Her sier jeg klart og tydelig at det er ikke lov å si, den som sier sånt igjen må legge seg tidlig. Da stopper det brått. Har 2 på 3.5 åg 6 år.

Anonymkode: 511cd...d34

[AnonymBruker]

Da jeg leste overskriften, så jeg for meg noe helt annet, mer som i filmen «The Omen». 😂

Anonymkode: 9f0a3...984

[AnonymBruker]

Selv om vi vanligvis ikke pleier å bruke time-out, så gjorde jeg det for å gjøre kort prosess på stygg munnbruk hos min treåring. Han visste godt at det ikke var lov å si sånt, og jeg hadde forklart at x blir lei seg, uten at det hjalp. Så da gjorde jeg det så enkelt at jeg gav en bestemt beskjed om at "det er ikke lov å si, og den som sier det må sitte på denne krakken i 5 minutter". Etter å ha erfart at jeg faktisk gjennomførte den konsekvensen 2-3 ganger, gjentok det seg aldri igjen (nå er han 6). (Ja, jeg tok en "Supernanny" og satte han tilbake + nullstilte tiden hvis han forsøkte å gå fra).

Det hjelper ikke å si at noe ikke er lov, hvis man i praksis ikke følger opp med noen konsekvenser. Vanligvis forsøker man at konsekvensen skal være logisk/naturlig, men denne gangen ble det timeout, selv om det visstnok er totalt utdatert. Det var svært effektivt, han ble ikke traumatisert, lærte bare enkelt og greit nøyaktig hvor grensa gikk.

Anonymkode: 89c6c...461

[AnonymBruker]

Hei, ts her.

Jeg snakket faktisk med barnehagen og hun rådet meg til at jeg og storesøster går sammen og prøver heller å overse det når han sier disse tingene - ikke gi noen reaksjon. 

Han har nok ikke kapasitet til å tenke hva dum betyr, og tviler på at han mener at søsteren er dum, eller at jeg er dum. Barn sier jo gjerne de styggeste tingene de kan når noe er dumt, så mulig han føler at noe er teit eller at han vil ha en type reaksjon. 

Positiv forsterkning kan være vel og bra med problematferd og atferd generelt, så ros er bare supert og motiverer ham jo til å fortsette med gode handlinger og ord. Samtidig kan jeg ikke forvente at han skal forstå omfanget når jeg ber han slutte å si disse tingene i fredstid... Jeg sier det jo, men lett for så små barn å glemme eller ikke forstå det helt.. det kan læres på andre måter også, han har jo god språklig forståelse så man kan jo lese noen bøker som handler om slike ting ... 

 

Anonymkode: a851a...4be