Ønske om fosterbarn når livet er slitsomt.

[AnonymBruker]

En bekjent har begynt å snakke om at de ønsker fosterbarn. De er mann, kone og med en datter på 5 år. Hun har alltid hatt en litt "romantisk" tanke om det å redde et barn, og det er jo en fin tanke, men. En av grunnene til at de ønsker fosterbarn er at de ikke makter å gå gjennom småbarnsfasen igjen, for det er så slitsomt. Men de ønsker jo søsken til datteren, som de så fint sier det.

De sliter litt med å få hverdagen til å gå rundt, da de har bosatt seg i en by uten familie eller nære venner i nærheten. Barnet på 5 år er fulle dager i barnehagen (til klokken 16:45) hver eneste dag, nettopp pga de synes det er utfordrende med barn. Det er mye skjermbruk, og de synes generelt det er vanskelig å komme seg ut i helgene for å finne på aktiviteter. Dette skylder de litt på at hun er enebarn og ikke klarer å leke alene.

Ble litt bekymret for at de nå begynner å tenke på fosterbarn. De framstår egentlig ressurssterk begge to med lang utdanning, gode jobber og stor enebolig. Og de er flotte mennesker, for all del, men jeg føler at de gjerne ikke ser helt sine egne begrensninger på nåværende tidspunkt. 

Blander man seg inn eller håper at de blir "silt ut" under prosessen?

Anonymkode: f36b9...588

[Sofakona]

Nå skal det ganske mye til for å bli fosterforeldre..så jeg regner at de må igjennom en god del papirarbeid og intervju..se hvordan de har det hjemme..hva de jobber med .fritid etc

[AnonymBruker]

TS, vær så snill å spør dem: Hvis de ikke takler småbarnsfasen, hva får de til å tro at barn som er forbi småbarnsfasen, men som trenger fosterhjem er enklere å håndtere?

Disse barna kommer tross alt ofte fra belastede hjem, og bærer med seg traumer som krever ekstra oppmerksomhet og kjærlighet.. Traumene medfører ofte store følelser, frem til de blir trygge. Og det kan ta måneder og år. 

Min søster kan ikke få barn selv, så hun og mannen har hatt flere fosterbarn. Tre av disse ble ikke gjenforent med biologiske foreldre, er nå voksne, men har en naturlig plass i familien, både til jul og i bursdager. Og spesielt en av disse tre var utagerende med mye sinne når vedkommende kom som barn til dem i 8-9 års alderen. Så utagerende at jeg ikke kunne la mine barn besøke hennes allerede etablerte fosterbarn for å leke (så de kom til oss, så de fikk alenetid til å etablere et godt, trygt forhold til dette nye barnet). 

Så med mindre din søster og mannen har en god plan for det, så bør hun la være. 

Anonymkode: cd674...dc5

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 timer siden):

Nå skal det ganske mye til for å bli fosterforeldre..så jeg regner at de må igjennom en god del papirarbeid og intervju..se hvordan de har det hjemme..hva de jobber med .fritid etc

Så desperate bufdir er etter fosterhjem, så kommer disse selvfølgelig til å få seg et fosterbarn

Anonymkode: 0a657...7f9

[Fjaselina]

Dårlig plan.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så desperate bufdir er etter fosterhjem, så kommer disse selvfølgelig til å få seg et fosterbarn

Anonymkode: 0a657...7f9

Jo mer ressurssvake, jo bedre er det. De bare gjør det de blir bedt om uten å reflektere over hva det vil innebære for barnet. 

Anonymkode: abcb6...54e

[AnonymBruker]

Er lov å ikke like småbarnsfasen, men likevel ha mye energi og tilstedeværelse til et eldre barn.

Tror dere det er slik at hvis man synes 2 åringsfasen er kjip, så kan man ikke takle en 9 åring som er utagerende? Vi er forskjellige. 

Om de har tid og rom i hverdagen må nesten de finne ut av, men å sammenligne med alle barnefaser synes jeg blir for dumt. Vet av mange som har masse å gi og greier å stå i det utroligste med tenåringer, men som synes småbarnsfase er tøft. 

Anonymkode: b3797...4d9

[megda]

fosterbarnet får det muligens bedre der enn hva alternativet er.

[AnonymBruker]

Om mitt barn hadde trengt fosterhjem, så hadde nok ikke de her holdt en uke. Barnet mitt er 10. 

Anonymkode: 6774c...8a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er lov å ikke like småbarnsfasen, men likevel ha mye energi og tilstedeværelse til et eldre barn.

Tror dere det er slik at hvis man synes 2 åringsfasen er kjip, så kan man ikke takle en 9 åring som er utagerende? Vi er forskjellige. 

Om de har tid og rom i hverdagen må nesten de finne ut av, men å sammenligne med alle barnefaser synes jeg blir for dumt. Vet av mange som har masse å gi og greier å stå i det utroligste med tenåringer, men som synes småbarnsfase er tøft. 

Anonymkode: b3797...4d9

Det har jeg ingen tro på. At det er vanskeligere med en utfordrende 2 åring enn en utfordrende tenåring. Har ikke tenåringen lært å regulere følelsene sine, så sliter alle involverte enormt. 

Anonymkode: 6774c...8a0

[AnonymBruker]

Det er beintøft. Barnet er ikke det tunge, men samvær, et barn som sliter med vondter etter samvær. Biologiske foreldre som påfører så mange sår, mens de har rett til samvær. Man må være ekstremt sterk. Jeg må tåle at barnet uttrykker hat mot meg for ting foreldrene sier og gjør som sårer henne. Det er mange møter og mye opofølging. Og når hun er 18 ver vi ikke om hun velger å ha med oss å gjøre. Vi kan bare elske henne, og håpe. 

Anonymkode: c21e4...9f1

[lalaB]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er lov å ikke like småbarnsfasen, men likevel ha mye energi og tilstedeværelse til et eldre barn.

Tror dere det er slik at hvis man synes 2 åringsfasen er kjip, så kan man ikke takle en 9 åring som er utagerende? Vi er forskjellige. 

Om de har tid og rom i hverdagen må nesten de finne ut av, men å sammenligne med alle barnefaser synes jeg blir for dumt. Vet av mange som har masse å gi og greier å stå i det utroligste med tenåringer, men som synes småbarnsfase er tøft. 

Anonymkode: b3797...4d9

Nå beskriver ts en situasjon der foreldrene virker som de har mer enn nok med hverdagen, med ett barn på 5 år. Selv om de kanskje takler større barn bedre enn små så er det nok ingen god idé for dem å bli fosterforeldre når de ikke har overskudd til det barnet de allerede har engang.