Dere som har barn som er vanskelige å like

[AnonymBruker]

Dere som har barn som er vanskelige å like, for eksempel grunnet ufyselig atferd, hvordan jobber dere med relasjon til barnet? Hvordan jobber dere for å bedre det? 

Anonymkode: cb8c7...f06

[AnonymBruker]

Vi går til bup en gang i uka hvor vi tar for oss familien som en helhet. Barnet utredes og foreldrene veiledes. I tillegg får barnet tett oppfølging i barnehage av ppt og spesped siden det er der problemene er mest utartet.

Anonymkode: 4793d...6f8

[AnonymBruker]

Går hos bup, får oppfølging av ppt, litt avlastning gjennom barnevernet. 

Barnet har diagnoser, og heldigvis finnes det mye kompetanse som vi også har blitt kurset i for å hjelpe oss med å forstå og tilrettelegge for barnet. Men selv må jeg innrømme at av og til er det eneste som funker for relasjonen å få en pause. Barnet er veldig rigid og har mange oppheng, og det er tilnærmet umulig for oss å leve helt etter barnet. 

Tidligere var det også en del problemer på skole, men dette har heldigvis bedret seg nå som barnet går i spesialgruppe der det finnes ressurser for å tilrettelegge. 

Anonymkode: 889c8...671

[AnonymBruker]

Det høres grusomt ut at man ikke liker sitt eget barn. Men ...den eldste var ikke et lett barn, og vi måtte jobbe litt for relasjonen. 

Jeg brukte tid med barnet. Det er alltid noe barnet liker mer enn annet. Om ikke annet å se en film sammen, spise popcorn. Bare vi to. Vi hadde samtaler og hørte på musikk, danset sammen. Eller sitte litt på nært, stryke på armen. Noe som gir nærhet, og som gjør at det blir gode følelser som kan demme opp for det litt negativet fokuset. Kjenn barnet, og vet hva som gjør at det slapper av, hva som gjør det glad og rolig...og det ikke blir ufyselig oppførsel og vær sammen da.. Det bedrer jo relasjonen men også oppførselen, følte jeg. Det blir faktisk mer normalt at man har det hyggelig sammen. Ikke dra barnet ut på ting som det ikke kan håndtere i forventning om at dere skal kose dere. Gjør ting på barnets premisser, og ha det litt gøy sammen. 

Nå vet jeg ikke hvor gammelt dette barnet er...og hvordan man bygger relasjon vil jo kanskje være avhengig av det. Men dette med å se barnet, og prøve å ha gode øyeblikk, uansett alder, vil jo kanskje være mitt svar. 

Anonymkode: b31d1...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det høres grusomt ut at man ikke liker sitt eget barn. Men ...den eldste var ikke et lett barn, og vi måtte jobbe litt for relasjonen. 

Jeg brukte tid med barnet. Det er alltid noe barnet liker mer enn annet. Om ikke annet å se en film sammen, spise popcorn. Bare vi to. Vi hadde samtaler og hørte på musikk, danset sammen. Eller sitte litt på nært, stryke på armen. Noe som gir nærhet, og som gjør at det blir gode følelser som kan demme opp for det litt negativet fokuset. Kjenn barnet, og vet hva som gjør at det slapper av, hva som gjør det glad og rolig...og det ikke blir ufyselig oppførsel og vær sammen da.. Det bedrer jo relasjonen men også oppførselen, følte jeg. Det blir faktisk mer normalt at man har det hyggelig sammen. Ikke dra barnet ut på ting som det ikke kan håndtere i forventning om at dere skal kose dere. Gjør ting på barnets premisser, og ha det litt gøy sammen. 

Nå vet jeg ikke hvor gammelt dette barnet er...og hvordan man bygger relasjon vil jo kanskje være avhengig av det. Men dette med å se barnet, og prøve å ha gode øyeblikk, uansett alder, vil jo kanskje være mitt svar. 

Anonymkode: b31d1...af5

Dette var veldig gode råd🙌❤️

Anonymkode: 8bf60...2b8

[AnonymBruker]

Jeg gjør ting alene med barnet som jeg vet det liker. Går ut og spiser favorittmaten hennes, spiller ting hun liker sammen. Sier ja til alt jeg kan si ja til for det blir så utrolig mange nei. Roser med en eneste gang det er noe bra for det negative tar av og til veldig over:/ altså jeg elsker barnet mitt og hun har såå mange gode sider! Men noen dager ser jeg nesten bare dårlige ting som hun gjør. Hun ER ikke dårlig for det om. Det er bare oppførselen også tenker jeg mye på at oppførselen er det jo vi foreldre som er skyld i og da blir jeg trigget på en måte også blir jeg enda mer sur/lei. 
 

en annen ting litt på siden: hun blir utrolig mye «greiere»med mindre skjermtid:) 

Anonymkode: 195cf...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg gjør ting alene med barnet som jeg vet det liker. Går ut og spiser favorittmaten hennes, spiller ting hun liker sammen. Sier ja til alt jeg kan si ja til for det blir så utrolig mange nei. Roser med en eneste gang det er noe bra for det negative tar av og til veldig over:/ altså jeg elsker barnet mitt og hun har såå mange gode sider! Men noen dager ser jeg nesten bare dårlige ting som hun gjør. Hun ER ikke dårlig for det om. Det er bare oppførselen også tenker jeg mye på at oppførselen er det jo vi foreldre som er skyld i og da blir jeg trigget på en måte også blir jeg enda mer sur/lei. 
 

en annen ting litt på siden: hun blir utrolig mye «greiere»med mindre skjermtid:) 

Anonymkode: 195cf...d49

Hva er det med skjermen tror du som forverrer situasjonen? Står i det samme, så det er derfor jeg lurer. Og hvordan organiserer du skjermtida?

Anonymkode: a9c00...8cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hva er det med skjermen tror du som forverrer situasjonen? Står i det samme, så det er derfor jeg lurer. Og hvordan organiserer du skjermtida?

Anonymkode: a9c00...8cb

Nå deler jeg ikke problemstillingen, men vil bare kommentere litt om skjerm. Jeg tror skjermbruk stikker mye dypere enn vi liker å tro. Jeg tror den påvirker barn og unge enormt, og den trigger helt klart noe i barna.

Kan nevne mitt yngste barn, blir straks 5. I helgene har barnet fått lov til å låne mobilen på morgenen, og se på YouTube Kids. Det jeg har lagt merke til er at barnet innimellom i ukedagene nå, kan våkne og skrike etter mobilen. Og når barnet ikke får mobilen,  så blir barnet litt sinna/aggressiv. Barnet får ikke se skjerm om morgenen, før barnehagen. Og basert på det jeg har sett, hva som skjer når barnet ikke får viljen sin og får se skjerm, er god nok grunn til å kjøre en litt stram linje på skjermbruk. 

Vi har ikke nettbrett,men barnet kan få lov til å se litt på barnetv på fjernsynet om kvelden. Men å se på fjernsyn, involverer barnet på en helt annen måte. 

Kanskje jeg høres pessimistisk ut nå, men jeg tror det sitter alt for mange skjermavhengige barn rundt i landet. Og at livet deres, og handlingene deres, helt klart er styrt av denne avhengigheten. Jeg hører andre foreldre si det samme,  å dra med barna på andre aktiviteter er en konkurranse mot skjermen, og de sliter med å kunne tilby noe som fenger barnet like mye, som den skjermen.

Så, jeg håper staten kommer på banen, og at det blir kjørt en felles kampanje, slik at foreldre blir bevisst på at å kjøre strenge grenser på skjerm, er veldig positivt, og at det er noe foreldre blir heiet på for å gjøre. 

Anonymkode: 60b9c...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dere som har barn som er vanskelige å like, for eksempel grunnet ufyselig atferd, hvordan jobber dere med relasjon til barnet? Hvordan jobber dere for å bedre det? 

Anonymkode: cb8c7...f06

Ufyselige barn er ofte ufyselige på grunn av ufyselige foreldre. Just saying. Barn blir ikke usmaklige fra fødsel, det handler om dynamikken i familien og gjerne usette behov, en oppdragerstil som overhodet ikke passer barnet emosjonelt osv. Et barn er et resultat av sin familie, jeg kjenner bare "ufyselige" barn med foreldre som har en måte eller manglende måte, å oppdra barna sine på som påvirker barna i så stor grad at de stritter imot eller ikke lærer seg å utvikle seg emosjonelt på en trygg måte.

Anonymkode: ab02b...ec7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå deler jeg ikke problemstillingen, men vil bare kommentere litt om skjerm. Jeg tror skjermbruk stikker mye dypere enn vi liker å tro. Jeg tror den påvirker barn og unge enormt, og den trigger helt klart noe i barna.

Kan nevne mitt yngste barn, blir straks 5. I helgene har barnet fått lov til å låne mobilen på morgenen, og se på YouTube Kids. Det jeg har lagt merke til er at barnet innimellom i ukedagene nå, kan våkne og skrike etter mobilen. Og når barnet ikke får mobilen,  så blir barnet litt sinna/aggressiv. Barnet får ikke se skjerm om morgenen, før barnehagen. Og basert på det jeg har sett, hva som skjer når barnet ikke får viljen sin og får se skjerm, er god nok grunn til å kjøre en litt stram linje på skjermbruk. 

Vi har ikke nettbrett,men barnet kan få lov til å se litt på barnetv på fjernsynet om kvelden. Men å se på fjernsyn, involverer barnet på en helt annen måte. 

Kanskje jeg høres pessimistisk ut nå, men jeg tror det sitter alt for mange skjermavhengige barn rundt i landet. Og at livet deres, og handlingene deres, helt klart er styrt av denne avhengigheten. Jeg hører andre foreldre si det samme,  å dra med barna på andre aktiviteter er en konkurranse mot skjermen, og de sliter med å kunne tilby noe som fenger barnet like mye, som den skjermen.

Så, jeg håper staten kommer på banen, og at det blir kjørt en felles kampanje, slik at foreldre blir bevisst på at å kjøre strenge grenser på skjerm, er veldig positivt, og at det er noe foreldre blir heiet på for å gjøre. 

Anonymkode: 60b9c...daf

Dette og at det er alt for mange skjermavhengige FORELDRE som ikke gir barna sine den emosjonelle tilknytningen de er helt avhengige av, fordi de er mer opptatt av å skrolle på instagram. Tror foreldrene er sykt ubevisst dette.

Anonymkode: ab02b...ec7

[AnonymBruker]

Hos oss løste det seg etter at vi fant ut at poden har cøliaki og gedigne mandler. Kostomlegging og fjerning av mandler løste saken. Ikke rart hun var trassig, sur og sær. Hun hadde jo vondt i magen og sov nesten ikke grunnet søvnapné🫣

Anonymkode: bc45b...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ufyselige barn er ofte ufyselige på grunn av ufyselige foreldre. Just saying. Barn blir ikke usmaklige fra fødsel, det handler om dynamikken i familien og gjerne usette behov, en oppdragerstil som overhodet ikke passer barnet emosjonelt osv. Et barn er et resultat av sin familie, jeg kjenner bare "ufyselige" barn med foreldre som har en måte eller manglende måte, å oppdra barna sine på som påvirker barna i så stor grad at de stritter imot eller ikke lærer seg å utvikle seg emosjonelt på en trygg måte.

Anonymkode: ab02b...ec7

Spørsmålet var ikke om årsaksforhold. Som du kanskje leste i hovedinnlegget, så er det oppførselen som er ufyselig. Viktig å skille det fra barnet, som ikke er ufyselig. 
 

Selvsagt kan det være foreldrestil, hvordan barn blir møtt osv som påvirker barnet, men for andre barn så kan barnet også ha medfødte iboende vansker. Uansett hva som er årsaken, så var spørsmålet her i tråden hvordan man jobber med relasjonen. Ikke årsaksforhold.

Anonymkode: cb8c7...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hos oss løste det seg etter at vi fant ut at poden har cøliaki og gedigne mandler. Kostomlegging og fjerning av mandler løste saken. Ikke rart hun var trassig, sur og sær. Hun hadde jo vondt i magen og sov nesten ikke grunnet søvnapné🫣

Anonymkode: bc45b...797

Hvor gammelt var barnet da dere fant ut av det? 

Anonymkode: 195cf...d49

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor gammelt var barnet da dere fant ut av det? 

Anonymkode: 195cf...d49

4 for søvnapné og 5 for cøliaki.

Anonymkode: bc45b...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva er det med skjermen tror du som forverrer situasjonen? Står i det samme, så det er derfor jeg lurer. Og hvordan organiserer du skjermtida?

Anonymkode: a9c00...8cb

Jeg merker stor forskjell på dager med mye skjerm vs lite skjerm. Jeg tror at det handler mye om at når hun spiller opplever hun skikkelig sterke, gode følelser av å vinne/ få til ting i spillet og intense dårlige følelser når ting går feil i spillet. Disse sterke følelsene sliter henne ut. Tror jeg. 
 

samtidig dreier det seg jo om at hun sitter ganske i ro med tlf sin mens hun egentlig er et veldig aktivt barn. Som at hjernen blir overstimulert og kroppen understimulert liksom. 
dette er bare mine tanker basert på erfaringer og ting jeg har lest om at barna hjerne er for umoden til å takle de voldsomme følelsene de får av å spille. 

Anonymkode: 195cf...d49