Råd og tips - bli fostermor

[AnonymBruker]

Jeg er i prosess for å bli fostermor. Egne barn er 10 og 11 år. Er det noen som kan dele erfaringer? Jeg er så spent på hvor lang tid det vil ta å få barn og hvor gammelt barnet vil være. Også spent på hvor lenge jeg får frikjøp fra jobb ved ankomsten til barnet. Noen tips og råd fra erfarne fosterforeldre her?

Anonymkode: a2a7f...a81

[AnonymBruker]

oi, min erfaring - det er mye tøffere enn man tror, hjelpen er bortimot fraværende og man sitter med all utfordringen alene. 

Anonymkode: b2d3a...b87

[AnonymBruker]

Ikke glem hvem som er foreldrene. Prøv så godt du kan å ha en god dialog med biologisk familie, besøk frem og tilbake er alltid lurt om det ikke er gode grunner mot en slik kontakt som vold og overgrep.

Behandle barna bra, ikke som second class sammenlignet med dine egne barn og ikke glem at de samme forventningene du har til dine egne kanskje ikke funker på barnet du får i hus da det som oftest er traumaitsert.

Få barnet i terapi.

Det viktigste av alt er at om du tror dette er lett og du tror at frikjøp fra jobb er et gode så tar du feil. Er barnet så traumatisert at det trenger at du blir frikjøpt over lengre tid så vil det bli mye jobb for deg. OG så håper jeg du forstår hva du tar på deg og hva du i tillegg utsetter dine egne barn for. Som sagt så er det ofte traumatiserte barn som har opplevd ting barn ikke skal oppleve som havner i fosterhjem. Dette er ikke en pakke du bare kan returnere om du er misfornøyd.

 

Anonymkode: b4295...c26

[AnonymBruker]

Tenk deg godt om og ikke minst til hvilke utfordringer du tar på deg, i forhold til egne barn. De fleste barn kommer med en bagasje, som ikke alltid er så lett å takle. Du skal balansere dine egne barns behov, opp mot fosterbarnet sitt. Jeg har stått på den andre siden og mine foreldre fikset ikke den balansen. Vi ble utsatt for ting vi aldri burde ha blitt utsatt for i ung alder. 

Personlig syns jeg du burde ventet til dine egne barn er eldre. 

Anonymkode: b3736...8d6

[AnonymBruker]

Meld deg inn i fosterhjemforeningen.

Anonymkode: 1a7a7...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

oi, min erfaring - det er mye tøffere enn man tror, hjelpen er bortimot fraværende og man sitter med all utfordringen alene. 

Anonymkode: b2d3a...b87

Dette!

Anonymkode: cc121...bff

[AnonymBruker]

Du vet aldri hvilket barn du får. Du får ikke velge barn. Du kan få barn med store traumer.  Er du alenemor? 

Du kan ikke bare levere barnet tilbake. Vær forberedt på at det kan bli veldig veldig tøft.. så har du to barn fra før som trenger deg. Tenk på hva du har overskudd til. 

Om jeg var deg, hadde jeg ventet til mine barn var voksne iallefall 

Anonymkode: 0d802...4de

[Iia]

Gled deg til å bli kjent med et nytt barn, og å få gitt omsorg og trygghet til en som virkelig trenger det. Det kan bli tøft og vanskelig, men er berikende også. Jeg råder deg til å få et fosterbarn som er yngre enn dine egne. Og å gi fosterbarnet ditt like mye kjærlighet og oppmerksomhet som dine to egenproduserte. 

[Ulven]

Mitt beste råd: Vent til barna dine er voksne. De kommer til å få oppleve ting som barn ikke bør oppleve, og det bør barn få slippe når det er mulig. 

Mannen og jeg var fosterhjem i 7 år, og det er ikke tvil om at det preget våre biologiske barn.

[AnonymBruker]

Liten motstemme her. Ja, mange fosterhjemsbarn er traumatiserte, men det finnes også «enkle» fosterhjemsbarn som bare trenger trygghet, stabilitet og kjærlighet.
Du får vite veldig mye før du takker ja, så det er dumt å trekke seg fra prosessen så tidlig som nå hvor du ikke vet noe. Vent og se hva du får tilbud om, og vurder om det er et barn som du klarer å håndtere og om det er et barn som passer inn i familien deres. 

Anonymkode: cd0f2...e54

[AnonymBruker]

Hvis du vil selge privatlivet ditt og sjela de til barnevernet for noen usle symbolske kroner, så IKKE gjør det. Det er et rent helvete å være fosterforeldre og ikke ha noe innflytelse på eget liv fordi du ønsker å bidra til noe positivt i et barns liv. Samvær,tilsyn, møter på skole, oppfølgingsbesøk fra bv. Det er en fulltidsjobb som er dårlig betalt, gir null pensjonspoeng og barnet kan flyttes uten at du har noe å si, også etter mange år i fosterhjemmet, 

Anonymkode: 8d26d...642

[Ulven]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Liten motstemme her. Ja, mange fosterhjemsbarn er traumatiserte, men det finnes også «enkle» fosterhjemsbarn som bare trenger trygghet, stabilitet og kjærlighet.
Du får vite veldig mye før du takker ja, så det er dumt å trekke seg fra prosessen så tidlig som nå hvor du ikke vet noe. Vent og se hva du får tilbud om, og vurder om det er et barn som du klarer å håndtere og om det er et barn som passer inn i familien deres. 

Anonymkode: cd0f2...e54

Det er dessverre ikke mange av disse såkalt "enkle" fosterbarna. Siden foreldre får prøve alt for lenge før barna blir flyttet, har de fleste en tung bagasje med seg.

Det er dessverre også slik at man aldri kan vite på forhånd hva man klarer å håndtere og om barnet passer inn i familien. 

Jeg er veldig positiv til fosterhjemsarbeid, men det skal ikke gå ut over de biologiske barna. 

[fru Alving]

Ulven skrev (49 minutter siden):

Det er dessverre ikke mange av disse såkalt "enkle" fosterbarna. Siden foreldre får prøve alt for lenge før barna blir flyttet, har de fleste en tung bagasje med seg.

Det er dessverre også slik at man aldri kan vite på forhånd hva man klarer å håndtere og om barnet passer inn i familien. 

Jeg er veldig positiv til fosterhjemsarbeid, men det skal ikke gå ut over de biologiske barna. 

Det finnes og fosterbarn som har hatt velfungerende hjem, hvor foreldrene kanskje har blitt syke eller falt fra.

Jeg ville og ventet til du selv har større barn. Kjenner til flere familier hvor det har skjært seg med svært krevende fosterbarn og egne barn. Da velger selvsagt fosterforeldrene egne barn og fosterbarnet får enda et slag i sine ofte traumatiserte liv og må starte på nytt, nok en gang.

[Ulven]

2 hours ago, fru Alving said:

Det finnes og fosterbarn som har hatt velfungerende hjem, hvor foreldrene kanskje har blitt syke eller falt fra.

Jeg ville og ventet til du selv har større barn. Kjenner til flere familier hvor det har skjært seg med svært krevende fosterbarn og egne barn. Da velger selvsagt fosterforeldrene egne barn og fosterbarnet får enda et slag i sine ofte traumatiserte liv og må starte på nytt, nok en gang.

De finnes, men de er i et ekstremt mindretall. Som regel er det familiefosterhjem som gjelder hvis begge foreldrene blir borte. Ektefellen min har jobbet i dette feltet i 30 år, og han har hatt en plassering på denne tiden hvor forelder ble syk og barnet måtte i ordinært fosterhjem.

[AnonymBruker]

Ulven skrev (3 timer siden):

Det er dessverre ikke mange av disse såkalt "enkle" fosterbarna. Siden foreldre får prøve alt for lenge før barna blir flyttet, har de fleste en tung bagasje med seg.

Det er dessverre også slik at man aldri kan vite på forhånd hva man klarer å håndtere og om barnet passer inn i familien. 

Jeg er veldig positiv til fosterhjemsarbeid, men det skal ikke gå ut over de biologiske barna. 

Nei det blir færre og færre av de barna, fordi det ventes lenger med å ta barn ut nå

Anonymkode: cc121...bff

[fru Alving]

Ulven skrev (1 time siden):

De finnes, men de er i et ekstremt mindretall. Som regel er det familiefosterhjem som gjelder hvis begge foreldrene blir borte. Ektefellen min har jobbet i dette feltet i 30 år, og han har hatt en plassering på denne tiden hvor forelder ble syk og barnet måtte i ordinært fosterhjem.

Ja jeg tror deg. De fleste vil vel stille opp for familien dersom nevøer eller nieser trenger midlertidig hjem, det hadde jeg gjort. Så de barna som må ha nye fosterhjem kommer gjerne fra familier som ikke har fungert.

[Iia]

Kanskje du finner noen tips her, TS? https://www.fosterhjemsforening.no/pedagogikk-for-fosterforeldre-2/bonusmateriell/ 

 

[AnonymBruker]

Jeg har vært fostermor i mange år og det er, med hånden på hjertet, det mest meningsfulle i livet mitt og jeg hadde valgt det igjen. MEN.. jeg har ikke biologiske barn.

Mitt fosterbarn har krevd enormt mye oppfølging og omsorgsbehovet er umettelig.  Jeg var frikjøpt på heltid i to år og deretter på deltid i noe tid. Jeg er stødig i rollen som fostermor og trygg på min omsorgsevne. Jeg kan likevel dessverre ikke se for meg at jeg ville klart å unngå at eventuelle biologiske barn ville blitt negativt påvirket. Eventuelle andre barn i familien ville måtte vise en modenhet og romslighet som jeg ikke ville ønsket at de skulle måtte. Jeg ville ønsket at det var rom for at også de fikk fullstendig meltdown og trengte ekstra omsorg en dag uten at korthuset raser av den grunn. Det er også verdt å tenke over at det at du velger å bli fostermor, vil gripe inn i dine barns privatliv. Ved å bli fostermor, inviterer du offentligheten inn i hjemmet ditt. 

Det er flott at du ønsker å være den trygge havnen for et barn som ikke har noen. Det er definitivt veldig givende og du kan forandre et menneskes liv til det bedre. Tidspunktet er likevel kanskje ikke rett nå. Dine barn vil bli påvirket. Selv de minste barna kan komme med tung bagasje. Man skal ikke undervurdere hva omsorgssvikt i de første leveårene kan gjøre med et menneske. Vit også at man ikke får noen informasjon om eventuell arvelig belastning hos barnet. 

Å vokse opp med fostersøsken, vil jeg tro kan sammenlignes med å vokse opp med søsken med stor funksjonsvariasjon. Det kan være tøft for barn å vokse opp med at det er mindre rom for deres behov. 
 

 

 

Anonymkode: dbcca...7f8

[Iia]

Jeg vokste opp med fostersøsken selv. De hadde ganske store utfordringer. Jeg ville aldri vært det foruten. Den kjærligheten jeg fikk fra ekstra søsken, den forståelsen jeg bygde for at vi er forskjellige, og at omsorgssituasjonen vår kan påvirke oss, den er viktig for meg. Jeg har blitt mye mer tolerant enn jeg ville blitt uten fostersøsken, tror jeg. Og jeg er så glad i dem. Ja, jeg ble tilsidesatt mer enn jeg ville blitt uten fostersøsken. Jeg syns jeg har vunnet på det alt i alt. 

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke glem hvem som er foreldrene. Prøv så godt du kan å ha en god dialog med biologisk familie, besøk frem og tilbake er alltid lurt om det ikke er gode grunner mot en slik kontakt som vold og overgrep.

Behandle barna bra, ikke som second class sammenlignet med dine egne barn og ikke glem at de samme forventningene du har til dine egne kanskje ikke funker på barnet du får i hus da det som oftest er traumaitsert.

Få barnet i terapi.

Det viktigste av alt er at om du tror dette er lett og du tror at frikjøp fra jobb er et gode så tar du feil. Er barnet så traumatisert at det trenger at du blir frikjøpt over lengre tid så vil det bli mye jobb for deg. OG så håper jeg du forstår hva du tar på deg og hva du i tillegg utsetter dine egne barn for. Som sagt så er det ofte traumatiserte barn som har opplevd ting barn ikke skal oppleve som havner i fosterhjem. Dette er ikke en pakke du bare kan returnere om du er misfornøyd.

 

Anonymkode: b4295...c26

Fantastisk skrevet. ❣️

Anonymkode: 987ba...1af