Han behandlet meg dårlig i graviditeten og gjør det enda.

[AnonymBruker]

Vi ble gravid med IVF. Han behandlet meg ikke så bra under IVF prosessen heller, da han visste null forståelse for hva medisinene gjorde med kroppen min og ble pottesur hvis jeg var litt rar eller bare litt hormonell. Men greia var jo at jeg egentlig kun ble hormonell av at han viste så lite interesse for hva jeg gikk gjennom, eller aldri ga meg en klem. Uansett, jeg bestemte meg pga dette og ikke gå gjennom flere runder og regnet ikke med at det skulle sitte med en gang. Jammen meg ble vi gravide på første forsøk. Samboeren min fortsatte og behandle meg dårlig og jeg vurderte sterk abort, da jeg skjønte at han ikke var en mann å få barn med. Men jeg klarte ikke gjennomføre det, det var en ekstremt vanskelig situasjon. 

I graviditeten klarte jeg mye frem til jeg var 5-6 mnd på vei, da fikk jeg ekstremt bekkenløsning og ryggplager. Jeg klarte såvidt å komme meg på do uten å falle sammen de verste dagene. Jeg slet med å sove også. Jeg jevnlig til kiropraktor. Samboeren min var pottesur frodi jeg ikke klarte å gjøre så mye i huset lengre og pga at jeg var urolig i sengen til tider om natten. Han kjeftet på meg når jeg ikke fikk sove. Ikke en enenste gang gadd han massere meg litt på ryggen en gang. 

Så kommer vi til det som virkelig har satt seg i hjertet, som jeg har skrevet om før, men som enda er vondt. 

Det var plutselig en dag jeg følte meg litt bedre, samboeren min hadde spurt meg om jeg kunne skifte på sengen til han kom hjem fra jobb. 

Jeg ville gjøre han glad og overrasket han, jeg lå høygravid i åttende måned og vasket og ryddet hele huset helt strøkent i mange timer. Jeg var så glad, gledet meg til å glede samboeren min. Jeg rakk ikke bytte sengetøyet før han kom hjem, men sa til han at jeg skulle gjøre dette før vi la oss, så det skulle bli gjort. Jeg fikk nesten ingen reaksjon på det jeg hadde gjort hele dagen, men tenkte at det var greit. 

Så dro vi på butikken, jeg pratet til han og smilte og var glad, og han gikk rundt sur i ansiktet og svarte meg i meget korte setninger. Tilslutt måtte jeg spørre hva greia var. Da sier han at han er sur for det med sengetøyet og han sa ordrett " jeg synes ikke du gjør noe for oss". Jeg ble så paff, for jeg hadde jo gjort noe hele dagen og ikke minst bar barnet hans i magen for oss som en familie. Jeg ble så lei meg at jeg gikk ut av butikken og satt i bilen og gråt. Han har aldri sagt unnskyld eller noe. 

Han behandler meg enda som at jeg aldri er god nok, og jeg sliter med å tenke på dette da jeg ser at andre har god støtte i sin partner. Han var ingen god støtte under fødselen heller, sa ikke et ord og virket helt care. 

Han er en veldig god far til barnet vårt etter det ble født, men meg behandler han ikke så bra. 

Hvorfor er jeg enda i dette forholdet? Fordi jeg er redd for å gå og redd for å være alene. Jeg har gått i kvinnefella der han eier alt og jeg ingenting. Jeg føler meg dum og mindreverdig og får ikke ut ordene av munnen min at jeg vil gå. Hva tenker dere her om det jeg forteller? Og kom gjerne med råd.

Anonymkode: 233c1...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva tenker dere her om det jeg forteller?

Jeg tenker at jeg gjerne vil du skal fortelle litt om hvordan han er som far. Hva gjør han til en kjempebra far? Og hvordan er han mot deg foran barnet? 

Og så tenker jeg at du burde finne noen å snakke med, feks på familievernkontoret eller helsestasjonen. Gå alene og få litt hjelp til å sortere tanker. 

Anonymkode: ceda7...476

[Tanuki]

han er ikke en god far om han behandler deg som dritt. 

[Tanuki]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er jeg enda i dette forholdet? Fordi jeg er redd for å gå og redd for å være alene. Jeg har gått i kvinnefella der han eier alt og jeg ingenting. Jeg føler meg dum og mindreverdig og får ikke ut ordene av munnen min at jeg vil gå. Hva tenker dere her om det jeg forteller? Og kom gjerne med råd.

Er dere gift? Uansett må han betale bidrag. Har du familie som kan støtte deg? Venner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at jeg gjerne vil du skal fortelle litt om hvordan han er som far. Hva gjør han til en kjempebra far? Og hvordan er han mot deg foran barnet? 

Og så tenker jeg at du burde finne noen å snakke med, feks på familievernkontoret eller helsestasjonen. Gå alene og få litt hjelp til å sortere tanker. 

Anonymkode: ceda7...476

Som far viser han mye gode følelser overfor barnet, koser masse med barnet, vier tid til barnet og generelt er veldig snill. Sier gode ord til barnet og viser tydelig at han er veldig glad i barnet med ord og handlinger. 

Mot meg foran barnet er han care, så lenge jeg velger mine ord og svelger kameler så blir det heldigvis lite krangel. Men han bryr seg ikke om meg, eller om jeg har det bra. Han har også sagt at han ikke ser på meg som familie og viser ingen interesse for meg eller mitt liv. 

Jeg er så redd for evt konsekvensene av og fortelle det til noen, jeg er også redd de ikke vil tro meg. 

Anonymkode: 233c1...b5b

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (3 minutter siden):

Er dere gift? Uansett må han betale bidrag. Har du familie som kan støtte deg? Venner?

Nei, vi er ikke gift. Jeg har noe familie og venner, men ikke så nære. Jeg står desverre ganske alene i dette når alt kommer til alt.  

Anonymkode: 233c1...b5b

[AnonymBruker]

Dette var veldig trist å lese. 
kan du vise innlegget til han? 
Tenker at dette ikke er liv laga med mindre han snart kommer alvorlig på banen og viser at han bryr seg om deg! 
Og selv om du ikke skriver akkurat HVA som gjør han til en god far kjenner jeg at jeg ikke helt tror på det. 
en god far passer også på mor! 
 

Er så trist å lese om så mange kvinner som ender opp med mannebabyer og plutselig står med to «barn» og ingen støtte 🙁

Ville defininitivt da heller valgt å være alene!! 
Det er mye lettere! Og ville heller gå mens baby er liten enn når det blir et større barn. 

Anonymkode: a5055...9bf

[AnonymBruker]

Jeg står til og med uten møbler da han overbeviste meg om at vi ikke skulle spare på noen av mine møbler når vi flyttet sammen, han sa at han sine møbler var bedre og lurere å spare på/bruke. Jeg ser i ettertid at jeg ble manipulert. 

Anonymkode: 233c1...b5b

[AnonymBruker]

Sier som andre; han er ikke en god far når han ikke behandler deg bra og ikke bryr seg om deg! Barnet vil etter hvert bruke dere som forbilder i sine egne parforhold senere i livet. Ville ha snakket med noen om jeg var deg❤️

Anonymkode: acda8...1a0

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg klarer. Jeg skammer meg sånn 😔 

Anonymkode: 233c1...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi ble gravid med IVF. Han behandlet meg ikke så bra under IVF prosessen heller, da han visste null forståelse for hva medisinene gjorde med kroppen min og ble pottesur hvis jeg var litt rar eller bare litt hormonell.

hvordan oppførte han seg mot deg før dere begynte med IVF da? 

Anonymkode: 5b1ab...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

hvordan oppførte han seg mot deg før dere begynte med IVF da? 

Anonymkode: 5b1ab...c75

Mye bedre ihvertfall. 

Anonymkode: 233c1...b5b

[AnonymBruker]

Utrolig trist å lese det du skriver. Og jeg forstår at det er en håpløs situasjon du er i nå. Men dette er ikke liv laga. Et hjem skal være et sted der du kan være deg selv, føle deg trygg og ikke trenge å gå med en maske. Du skal ikke være nødt til å finne deg i å bli behandlet som luft, ikke bare for din egen del, men også for barnet ditt som lærer hvordan et samliv skal være ved å observere mor og far. 

Det du bør gjøre er å begynne å jobbe med en exit-plan. Optimalt sett bør du snakke med han om hvordan du føler deg behandlet, men det virker jo ikke som om han viser noen form for endringsvilje? Det er flere du kan snakke med om dette som har taushetsplikt som ikke kommer til å dømme deg, fastlege, jordmor eller helsesykepleier tilknyttet din HS, eller familievernkontoret. Håper virkelig du får hjelp til å få et hjem der du og barnet kan trives og føle dere verdsatt ❤️

Anonymkode: b2224...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil gjerne snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg klarer. Jeg skammer meg sånn 😔 

Anonymkode: 233c1...b5b

Hvorfor skammer du deg over at han ikke har behandlet deg bra? Er det ikke hans skam? Hva om barnet ditt kom og fortalte deg noe lignende om sin samboer når det ble voksent? Hva hadde ditt råd vært? Du opplevde at han ikke var en bra støtte under graviditeten, og det har gjort noe med forholdet deres. Det er slik det er. Det er ikke bare ditt problem, men også hans problem. 

Så lenge barnet er så lite, så er det avhengig av deg. Ikke av han. Han må faktisk gjøre en innsats i forholdet deres for at du skal bli. Du bør jo faktisk, gitt at barnet er lite og du har mest makt i forholdet når det gjelder barnefordeling, bruke den makten.

Si at du er ulykkelig over hvordan forholdet har utviklet seg, og at du føler at han ikke er glad i deg lenger. Så er det opp til han og gjøre bot og bedring. Å være sur vil ikke løse noe for han. Det vil bare bekrefte det du allerede vet.  Hvorfor skal han være bærer av surhet dessuten? Vær dritsur tilbake. Si at han kan drite og dra....Han behandler deg som dritt, føler ikke at dere er familie. Hvorfor i all verden skal du være sammen med han?

Anonymkode: 5f516...6dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil gjerne snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg klarer. Jeg skammer meg sånn 😔 

Anonymkode: 233c1...b5b

Det er da ikke din skam at han ikke er en god partner eller en god far! (For nei, ingen virkelig god far vil behandle sitt barns mor slik han behandler deg.)

Måten han behandler deg på grenser helt opptil psykisk vold, om det ikke har bikket over i det også. Han psyker deg ned, han manipulerer deg, han har manipulert deg til å være "avhengig" av ham.

Jo før du kommer deg ut av dette forholdet, jo bedre. Du og baby trenger ikke store plassen på noen år. Han må betale bidrag og du vil ha rett på en god del stønader, så du vil greie deg fint! ❤️

Snakk med noen, enten det er familievernkontoret eller andre fagpersoner. Ikke utsett det, for jo eldre barnet blir, jo verre blir dette problemet, og jo verre blir det for deg å bryte løs.

Anonymkode: d01b7...454

[AnonymBruker]

Har du utdannelse og jobb? I såfall klarer du deg fint alene uten ham. Lei en liten leilighet, og kjøp møbler brukt. Så tar du det videre derfra når du har fått summet deg litt. Du virker veldig trist, og sånn skal du ikke ha det ❤️. Du kommer til å klare dette!

Anonymkode: a6fbd...d7b

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å spare opp litt? Lage en exit-plan for å forlate han? Han høres ikke ut som noe god mann for deg…

Anonymkode: 489cb...b35

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil gjerne snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg klarer. Jeg skammer meg sånn 😔 

Anonymkode: 233c1...b5b

Du har ingenting å skamme deg over. Og jeg ville tatt kontakt med familievernkontoret og selv om du ikke er så nær familien din hadde jeg tatt det opp med de også 

Endret 7. februar 2024 av Maleficenta

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor skammer du deg over at han ikke har behandlet deg bra? Er det ikke hans skam? Hva om barnet ditt kom og fortalte deg noe lignende om sin samboer når det ble voksent? Hva hadde ditt råd vært? Du opplevde at han ikke var en bra støtte under graviditeten, og det har gjort noe med forholdet deres. Det er slik det er. Det er ikke bare ditt problem, men også hans problem. 

Så lenge barnet er så lite, så er det avhengig av deg. Ikke av han. Han må faktisk gjøre en innsats i forholdet deres for at du skal bli. Du bør jo faktisk, gitt at barnet er lite og du har mest makt i forholdet når det gjelder barnefordeling, bruke den makten.

Si at du er ulykkelig over hvordan forholdet har utviklet seg, og at du føler at han ikke er glad i deg lenger. Så er det opp til han og gjøre bot og bedring. Å være sur vil ikke løse noe for han. Det vil bare bekrefte det du allerede vet.  Hvorfor skal han være bærer av surhet dessuten? Vær dritsur tilbake. Si at han kan drite og dra....Han behandler deg som dritt, føler ikke at dere er familie. Hvorfor i all verden skal du være sammen med han?

Anonymkode: 5f516...6dc

Helt enig. Sykt å si til sin samboer over flere år og mor til hans barn at han ikke ser på deg som sin familie ts. Det er ikke normalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vil gjerne snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg klarer. Jeg skammer meg sånn 😔 

Anonymkode: 233c1...b5b

Du, dette er ingenting å skamme seg over. Jeg opplevde noe lignende, min ex var utro fra før mitt barn ble født, og det kom for en dag da barnet mitt akkurat hadde fylt 1 år. Mitt absolutt beste råd er at du bryter ut før barnet blir eldre. Barnet mitt husker ingenting av dette, selv om det var veldig traumatisk og mye drama. 

Denne fyren behandler deg veldig dårlig. Du kan jo håpe på at han vil fortsette å være en kjærlig far, men ikke regn med det heller. Du og barnet kan få et fint liv likevel. Barnet her er blitt voksen, og vi har hatt det fint selv om forholdet til far har vært dårlig. Barnet har tøff psyke og har lært seg at livet ikke alltid er 100%. Det tror jeg vil gjøre han sterkere i årene som kommer. 

Anonymkode: b1cd7...1f6