Oppstart med BUP - tenåring (skolefravær)

[AnonymBruker]

Hei

Har et barn på ung skolen (8. klasse) som har slitt med en del fravær fra skolen siden 6. klasse. 
Barnet har alltid hatt et behov for å ha kontroll, og denne kontrollen mistet hun etter å ha plutselig blitt dårlig i klasserommet (holdte på å svime av) i 6. klasse.

Fraværet har vært på ca 4-5 dager i mnd,  hver mnd. Ofte annenhver uke (ingen sammenheng mellom dag eller timer/fag). 

Hatt masse møter med skolen for tilrettelegging, helsesykepleier, klinisk sosionom osv., og vi har sett bedring, det har gått bedre og barnet selv innrømmer at mye av fraværet skyldes angst og ikke reell sykdom. Barnet har vært redd for å «vise seg» fram i klassen iform av å holde presentasjoner, snakke høyt i klassen osv. De dagene hvor dette ble utfordrende ble barnet hjemme og hadde da «sykdom».

Dessverre ser vi at «trenden» med fravær fortsatt er på ung skolen. Barnet er veldig pliktoppfyllende, leverer på alt og har opplevd mye mestring som feks ved å holde presentasjoner (ofte vært veldig skummelt) og det har vært mye bra, men barnet føler fortsatt at hun er syk annenhver uke.

Har lurt på om det kan være noe syklus betinget, men usikker.

Har vært hos lege som ikke finner noe feil.

Nå startet BUP oppfølging og jeg gleder (!) meg.

Hva kan jeg forvente? Vil vi se en bedring?

Jeg er så mentalt sliten av dette, og trenger sårt råd/hjelp.

Takk for at du leste dette.

 

Anonymkode: f851b...e77

[AnonymBruker]

Barnet har jo selv sagt at det skyldes angst... Så tipper barnet vil å hjelp til å håndtere angsten. 

Anonymkode: 4e190...112

[AnonymBruker]

Det kan jo henge sammen med syklus ja. Det var jo en idrettskvinne som hadde loggført syklusen sin i 2 år. Hun oppdaget klare tendenser. I syklusen kunne hun oppleve å prestere dårligere, men hun endret også seg mentalt i syklusene. Hun ble mer redd og turte ikke å ta like store sjanser. 

Det kan jo være at det biologisk sett er radjonelt. At en kvinne skal bli mer forsiktig, fordi det er hensiktsmessig med tanke på å beskytte ett potensielt foster/baby. Trolig noe urinstint som fortsatt henger igjen, og som skaper problemer i den postmoderne verden. 

Anonymkode: 11ef8...390

[AnonymBruker]

Anbefaler å trene masse på situasjoner hun synes er skummelt. Blir det hverdagslig så forsvinner usikkerheten. 
Ha rollespill hjemme der dere bytter på rollene. Start gjerne med at en av dere foreldre skal holde presentasjon for klassen, og så spiller hun klassen. På den måten kan hun vise dere hvilke reaksjoner hun frykter fra klassen. Bytt om på rollene, så får dere foreldre vist hvordan klassen sannsynligvis vil oppføre seg. 

Anonymkode: d3909...33d

[AnonymBruker]

Hei HI, ser dette er lenge siden, men kanskje har du trykket på «følg tråd». Høres veldig ut som min datter og vi skal nå til fastlege for henvisning til BUP neste uke etter anbefaling og rapport fra psykolog. 
 

Hvordan gikk / går det med dere? 

Anonymkode: d96ce...643

[AnonymBruker]

Vil hun prate med Bup? Min ville ikke og sak henlagt. 

Anonymkode: b56c0...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2024 den 8.09):

Hei

Har et barn på ung skolen (8. klasse) som har slitt med en del fravær fra skolen siden 6. klasse. 
Barnet har alltid hatt et behov for å ha kontroll, og denne kontrollen mistet hun etter å ha plutselig blitt dårlig i klasserommet (holdte på å svime av) i 6. klasse.

Fraværet har vært på ca 4-5 dager i mnd,  hver mnd. Ofte annenhver uke (ingen sammenheng mellom dag eller timer/fag). 

Hatt masse møter med skolen for tilrettelegging, helsesykepleier, klinisk sosionom osv., og vi har sett bedring, det har gått bedre og barnet selv innrømmer at mye av fraværet skyldes angst og ikke reell sykdom. Barnet har vært redd for å «vise seg» fram i klassen iform av å holde presentasjoner, snakke høyt i klassen osv. De dagene hvor dette ble utfordrende ble barnet hjemme og hadde da «sykdom».

Dessverre ser vi at «trenden» med fravær fortsatt er på ung skolen. Barnet er veldig pliktoppfyllende, leverer på alt og har opplevd mye mestring som feks ved å holde presentasjoner (ofte vært veldig skummelt) og det har vært mye bra, men barnet føler fortsatt at hun er syk annenhver uke.

Har lurt på om det kan være noe syklus betinget, men usikker.

Har vært hos lege som ikke finner noe feil.

Nå startet BUP oppfølging og jeg gleder (!) meg.

Hva kan jeg forvente? Vil vi se en bedring?

Jeg er så mentalt sliten av dette, og trenger sårt råd/hjelp.

Takk for at du leste dette.

 

Anonymkode: f851b...e77

Når barn og unge og enda til voksne ikke har ordforråd eller kunnskap til å uttrykke hva som ligger i bunnen, elelr andre voksen legger ord i munnen på dem, så blir gjerne angst og psyke noe man kan mane som en forklaringsmodell. 
 

Finnes også sjeldne diagnoser ingen andre enn dem som er spesialister på den aktuelle sjeldne diagnosen klarer å diagnostisere.

Ha dette i bakhodet.  

Anonymkode: 61a7a...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei HI, ser dette er lenge siden, men kanskje har du trykket på «følg tråd». Høres veldig ut som min datter og vi skal nå til fastlege for henvisning til BUP neste uke etter anbefaling og rapport fra psykolog. 
 

Hvordan gikk / går det med dere? 

Anonymkode: d96ce...643

Ts her.

Vi kom i bup systemet og vår datter fikk diagnosen sosial angst. Det var så deilig å få en diagnose, da alle brikker falt på plass.

Det er først nå i høst at «ordentlig» behandling starter. Dette da de bruker mye tid på å kartlegge, bli kjent med barnet, snakke om angsten osv. Neste uke settes det opp eksponeringsplan, og hvordan vi skal jobbe framover.

aller værste er at min datter gruer seg til skolen HVER dag. Flere dager hun ikke greier å dra, og det medfører stor bekymring på oss foreldre. Vi har hatt mye mer møter med helse team, ppt, skole denne høsten enn noen gang. Mye går på tilrettelegging. 
 

 

Anonymkode: f851b...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her.

Vi kom i bup systemet og vår datter fikk diagnosen sosial angst. Det var så deilig å få en diagnose, da alle brikker falt på plass.

Det er først nå i høst at «ordentlig» behandling starter. Dette da de bruker mye tid på å kartlegge, bli kjent med barnet, snakke om angsten osv. Neste uke settes det opp eksponeringsplan, og hvordan vi skal jobbe framover.

aller værste er at min datter gruer seg til skolen HVER dag. Flere dager hun ikke greier å dra, og det medfører stor bekymring på oss foreldre. Vi har hatt mye mer møter med helse team, ppt, skole denne høsten enn noen gang. Mye går på tilrettelegging. 
 

 

Anonymkode: f851b...e77

Takk for svar, godt å høre at dere har fått hjelp, men kjenner meg igjen at det koster mye krefter med bekymringer og tanker på hva som kan gjøres. 
 

Datter her mener hun har sosial angst, men har fått nye venner på den nye skolen hvor hun ikke kjente noen, hun byttet av eget valg. Hun mester ikke det faglige i endel fag, gruer seg veldig til fremføringer og uttrykker at enkelte fag er vanskelig/ kjedelig. 
 

Min mann mener hun overdriver vanskene sine og blir vant til å være hjemme hvor det ikke er krav og at det er mer komfortabelt. Men vil ikke ungdommer i utgangspunktet ønske å gå på skolen? Hun jubler over å kunne bli henvist til BUP, som om det å få en evt diagnose er et mål… 

Blir så sliten av å tenke på dette og føle på dårlig samvittighet for å gjøre alt feil. Har også et barn til som må ivaretas og en jobb jeg føler jeg ikke bidrar 100% der heller… 

 

Lykke til videre, sender styrkeklemmer 💜

Anonymkode: d96ce...643