Jeg holder fast i en destruktiv livsstil for å "straffe" min mor

[AnonymBruker]

La meg forsøke å beskrive dette på en måte som gir mening. 

Gjennom hele mitt voksne liv har jeg slitt med penger. Jeg spiller dem bort, jeg gir dem bort, jeg investerer ikke. Noe som man kan tenke seg at er "enkelt nok" å slutte med. Jeg kan all teorien. Jeg har gått til behandling for spillavhengighet, men jeg er kronisk tom for penger, enda jeg tjener helt ok. Har hatt sjansen flere ganger til å få en bedre jobb, men jeg saboterer alltid i siste liten, og får det ikke til. Og uansett hvor mye penger jeg har så er det som jeg finner en eller annen måte å bli blakk igjen på. 

I det siste har jeg utforsket alternative måter å finne ut på hva som gjør at jeg av en eller annen grunn virker å "holde fast i" dette mønsteret. Og etter mye sjelegransking innså jeg "hva om jeg gjør det for å straffe min mor?". Da jeg var ung var penger et stort tema hjemme. Man skulle aldri unne seg noe, jeg gikk med falleferdige klær, da jeg begynte å tjene egne penger sa hun "nå må du ikke bruke de opp med en gang" og pengene brant i lommene mine, visst faen skulle jeg bruke de med en gang. Min mor ville snakke om fattige som de verste krypene på planeten, hun hadde skikkelig mye fordommer, virket som hun hatet fattige, og ville avskrive meg som datter om jeg ble det. Så ble jeg voksen, og fattig. Og hennes avsky har vært tydelig i mange år. Og jeg har fortvilt, skammet meg. 

Og så nå da, tenker jeg, hva om jeg på en eller annen omvendt måte holder fast i dette nå for å straffe henne? Men det straffer jo også mest meg selv. Jeg er ferdig med å være så blakk hele tiden, ferdig med å alltid leie rønner, gå i utslitte klær og kaste bort pengene mine og tiden min på dette kaoset. For det er ikke bare penger, jeg tenker mye på det hele tiden, hvordan tjene mer, hvordan ditt, hvordan datt som handler om penger, men så saboterer jeg i siste instans igjen likevel vel. 

Dette er noe jeg utforsker. Jeg vet ikke hva som må til for å gi slipp på denne ideen, å bare gi en lang faen i henne og hva hun mener. Problemet er at hvis jeg får en bedre jobb, kvitter meg med snylteren av en kjæreste, og slutter å kaste penger etter folk, får meg litt nye klær, altså snur, så føler jeg at min mor "vinner", at hun kan da si "jeg hadde rett, nå har du det bedre". Men jeg kan jo ikke fortsette å kaste bort livet mitt for at hun ikke skal "vinne". 

Noen som har noen tanker, eller vært borti noe lignende?

Forstår om det er utydelig eller uforståelig, dette er noe jeg utforsker for tiden og som har slått meg som en emosjonell grunn til hvorfor all innsatsen aldri fører frem enda jeg kan MYE om privatøkonomi, budsjett og økonomiske grensesettinger. 

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

Du må tenke at du aktivt velger å leve sånn, i hvert fall akkurat nå. Kanskje du velger noe annet en dag. Og javel, kanskje  du da vil føle at moren din «vinner». MEN: Alle valg koster. Det koster jo ganske mye å leve slik du har valgt å gjøre nå også?

Det er jo kun i ditt eget hode at denne kampen forgår.

Anonymkode: 805f2...27a

[AnonymBruker]

Du er gjerne redd for å ikke være god nok, og drukner gjerne sorgene i det som gir deg rask "god" følelse. Spill gjerne vel det. 

Jeg var litt lik selv, og selv om jeg nok kunne tenke på mine foreldre og nesten dyrke mitt egen black- sheep image, så var det egentlig bare en barnslig tanke som ga meg en god grunn til å ikke ta meg selv i nakken. 

Hva gjorde jeg? Jeg fikk barn og måtte skjerpe meg. Jeg hadde jo en viss standard hjemmefra, og hadde ikke tenkt å mine barn vokse opp i fattigdom. 

Kjekt å skylde alt på foreldre da...

Anonymkode: 6dfa0...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må tenke at du aktivt velger å leve sånn, i hvert fall akkurat nå. Kanskje du velger noe annet en dag. Og javel, kanskje  du da vil føle at moren din «vinner». MEN: Alle valg koster. Det koster jo ganske mye å leve slik du har valgt å gjøre nå også?

Det er jo kun i ditt eget hode at denne kampen forgår.

Anonymkode: 805f2...27a

Jeg må bli villig til å kjenne erfaringen på kroppen der det faktisk skjer at "hun vinner"? Sånn du mener? 

En del av meg, som jeg ikke skrev, det er som at jeg holder fast i at måten hun behandlet meg på var helt jævlig, og så lenge jeg stadig saboterer så holder jeg fast i at "der ser du, du fucka meg til". Men altså jeg er ikke 14 år, så vil ikke oppføre meg umodent lenger. 

Det må da kunne gå an å erkjenne at hun oppførte seg dårlig og likevel gå videre! 😅 Lei av meg selv. 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

Hvordan har opplevelser i barndommen i forhold til penger, vært for din mor?

Uansett. På meg høres hun ut som en ganske normal mor, som ønsket å lære deg å bruke penger riktig. For ditt eget beste.

Kjenner meg litt igjen i dette å ikke styre penger. Har tenkt at jeg må ha en diagnose, for jeg lærer ikke heller.

Fikk frivillig forvaltning etter at hele livet mitt stengte ned (strøm, telefon, banken ville selge huset ++) Dette var så godt! Hadde det i 8 år. 
 

Nå har jeg en egen regningskonto som lønn kommer inn. Det meste går til gjeld, som for andre alle. Så har jeg fast overføring til brukskonto hver fredag.

Det tok meg over 40 år, men nå har jeg endelig kontroll.

Anonymkode: a3d84...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er gjerne redd for å ikke være god nok, og drukner gjerne sorgene i det som gir deg rask "god" følelse. Spill gjerne vel det. 

Jeg var litt lik selv, og selv om jeg nok kunne tenke på mine foreldre og nesten dyrke mitt egen black- sheep image, så var det egentlig bare en barnslig tanke som ga meg en god grunn til å ikke ta meg selv i nakken. 

Hva gjorde jeg? Jeg fikk barn og måtte skjerpe meg. Jeg hadde jo en viss standard hjemmefra, og hadde ikke tenkt å mine barn vokse opp i fattigdom. 

Kjekt å skylde alt på foreldre da...

Anonymkode: 6dfa0...24f

Hehe, ja det er akkurat sånn! Jeg "liker" å skylde på min mor. Jeg føler at hvis jeg ikke fortsetter å streve sånn i livet, så har jeg ikke noe bevis på at det hun gjorde var langt under godt nok foreldreoppdragelse. Det er barnslig. Og jeg har ikke tenkt å få barn enda, men jeg vil virkelig ut av dette før. 

Jeg bare kjenner et enormt raseri faktisk ved tanken på at jeg kjøper min egen bolig, og kommentarene fra min mor. Eller at jeg ser ut som en dannet og presentabel kvinne, som bruker pengene mine fornuftig, kjøper et eller annet av substans, (en bil, bolig, sykkel jeg kan bruke til jobb), jeg bare føler "ikke faen" har en enorm motvilje mot det. Hvis jeg er med min mor så fylles jeg med en stor skyldfølelse av å være feil, som jeg ikke har ellers. Føler denne holder meg igjen. 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

Forsinket tenåringsopprør? 

Tror neppe det handler kun om teit mor, men at du ikke er fornøyd med seg selv, ikke vet hvem du er etc. 

Tenåringsopprør er ikke så sjarmerende hos tenåringer, men hos voksne er det ulidelig. Terapi? 

Anonymkode: e102c...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvordan har opplevelser i barndommen i forhold til penger, vært for din mor?

Uansett. På meg høres hun ut som en ganske normal mor, som ønsket å lære deg å bruke penger riktig. For ditt eget beste.

Kjenner meg litt igjen i dette å ikke styre penger. Har tenkt at jeg må ha en diagnose, for jeg lærer ikke heller.

Fikk frivillig forvaltning etter at hele livet mitt stengte ned (strøm, telefon, banken ville selge huset ++) Dette var så godt! Hadde det i 8 år. 
 

Nå har jeg en egen regningskonto som lønn kommer inn. Det meste går til gjeld, som for andre alle. Så har jeg fast overføring til brukskonto hver fredag.

Det tok meg over 40 år, men nå har jeg endelig kontroll.

Anonymkode: a3d84...ba5

Vet ikke om jeg synes det er ganske normalt for foreldre å fortelle små barn at om de blir fattige som voksne så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre? At hvis jeg ikke er rik så er hun ikke glad i meg, og ser på avsky på meg hver gang vi møtes, det tror jeg ikke helt. Det handlet aldri om å bruke penger riktig, jeg var et fornuftig barn.  

Hun selv vokste opp i en besteborgerlig stil, og fikk nok innprentet selv at fattige var jordens avskum. Min far, før han døde, virket det som hennes foreldre hatet, fordi han var fattig, og gjennom oppveksten snakket både besteforeldre og min mor om hvordan min far hadde vært en udugelig latsabb, som aldri tjente til livets opphold. Som om det at han kom fra fattige kår var det viktigste om ham. Men dette er ikke inntrykket jeg har av ham fra andre slektninger. 

Jeg kan godt styre penger, jeg har en jobb der jeg bruker dette mye i jobben min. Derfor jeg har vært så fortvilet over problemet mitt. For det handler ikke om styringen i seg selv. Det er mer som at jeg ikke vil det. Jeg vil ikke at det skal gå meg godt økonomisk. 

Utrolig bra jobba forresten! 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forsinket tenåringsopprør? 

Tror neppe det handler kun om teit mor, men at du ikke er fornøyd med seg selv, ikke vet hvem du er etc. 

Tenåringsopprør er ikke så sjarmerende hos tenåringer, men hos voksne er det ulidelig. Terapi? 

Anonymkode: e102c...2eb

Hva vil det gå ut på i så fall? Hvis det var forsinket tenåringsopprør. 

At det handler utelukkende om det nei. Men jeg har jobbet med alle andre årsaker, alt annet som kunne tilsi at jeg strever med dette. Jeg har definitivt ikke likt meg selv, og noe av det selvhatet ligger nok i, men størsteparten handler om hvem jeg opplever meg selv som i møte med min mor. Derfor jeg opplever dette som en blokkering fra å bare ta de nødvendige stegene ut av dette. Det er som at jeg har mye på plass, jeg må bare sette snøballen i gang på en måte. Men så gjør jeg det ikke fordi et eller annet, som jeg har innsett er et sånt raseri mot min mor. 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva vil det gå ut på i så fall? Hvis det var forsinket tenåringsopprør. 

At det handler utelukkende om det nei. Men jeg har jobbet med alle andre årsaker, alt annet som kunne tilsi at jeg strever med dette. Jeg har definitivt ikke likt meg selv, og noe av det selvhatet ligger nok i, men størsteparten handler om hvem jeg opplever meg selv som i møte med min mor. Derfor jeg opplever dette som en blokkering fra å bare ta de nødvendige stegene ut av dette. Det er som at jeg har mye på plass, jeg må bare sette snøballen i gang på en måte. Men så gjør jeg det ikke fordi et eller annet, som jeg har innsett er et sånt raseri mot min mor. 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

Kan du ikke begynne med å distansere deg litt fra din mor da? Hun trenger vel ikke å vite hva du holder på med og bruker penger på. Kutt ned på kontakten. Og tenk over at du gjennom dette barnslige «opprøret» egentlig har fortsatt med å helt frivillig gi din mor makten over livet ditt…

Anonymkode: 805f2...27a

[AnonymBruker]

Tester du din mors kjærlighet til deg? «Vil hun være glad i meg om jeg er fattig». Du har prøvd, nå vet du svaret. 

Du trenger ikke la ditt forhold til din mor definere deg. Ved å ta tak i situasjonen lar du henne ikke vinne, men du frigjør deg fra hennes grep. Nå lar du hun indirekte styre hva du gjør, bare at du gjør det med motsatt fortegn av hva hun ville foretrekke.

Anonymkode: e503c...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vet ikke om jeg synes det er ganske normalt for foreldre å fortelle små barn at om de blir fattige som voksne så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre? At hvis jeg ikke er rik så er hun ikke glad i meg, og ser på avsky på meg hver gang vi møtes, det tror jeg ikke helt. Det handlet aldri om å bruke penger riktig, jeg var et fornuftig barn.  

Hun selv vokste opp i en besteborgerlig stil, og fikk nok innprentet selv at fattige var jordens avskum. Min far, før han døde, virket det som hennes foreldre hatet, fordi han var fattig, og gjennom oppveksten snakket både besteforeldre og min mor om hvordan min far hadde vært en udugelig latsabb, som aldri tjente til livets opphold. Som om det at han kom fra fattige kår var det viktigste om ham. Men dette er ikke inntrykket jeg har av ham fra andre slektninger. 

Jeg kan godt styre penger, jeg har en jobb der jeg bruker dette mye i jobben min. Derfor jeg har vært så fortvilet over problemet mitt. For det handler ikke om styringen i seg selv. Det er mer som at jeg ikke vil det. Jeg vil ikke at det skal gå meg godt økonomisk. 

Utrolig bra jobba forresten! 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

Det du skriver om at din mors foreldre hatet din far fordi han var en udugelig latsabb som ikke tjente til livets opphold.. Vet du hvorfor? For å være fattig har ikke nødvendigvis noe med udugelig eller latsabb å gjøre. Det er mange som har lyst til å sove bort dagene, drikke øl og knapt gidde å bytte klær en gang i uken. En slik ER en latsabb. Å ikke gidde og å ikke kunne eller ikke ha muligheten omhandler forskjellige ting (ting som gjør all verdens forskjell.)  selv om resultatet i alle tilfellene en mann på sofaen. Gadd han ikke så har din mors foreldre helt rett. 

Du har et destruktivt mønster som kun straffer deg selv. Jeg er ganske sikker på at din katastrofale økonomiske styring ikke er noe din mor tar til seg som noe hun har gjort feil med oppdragelsen. Din mor har det helt fint. Det eneste hun ikke kan er å sole seg i glansen av din suksess. En bitte liten del i et liv der hun ellers har det fint. Antagelig ser hun det som genetisk arv fra din far eller feil ved deg. Ikke feil ved seg. Så du "vinner" ikke. Det er kanskje heller DU som ikke syntes du fortjener å ha det bra. Du er sint på din mor, men er ikke dette egentlig ditt? Lysten til å ødelegge bunner ofte i frykt. Frykt for forventninger, frykt anerkjennelse du ikke tror du fortjener.

Jeg blir stresset av forventninger. Sier veldig negative ting om meg selv for å ødelegge. Alt er ikke engang sant. Frykt for avvisning. Like godt å få det uunngåelige til å skje jo før jo heller, så er det unnagjort. 

Anonymkode: 852a9...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Kan du ikke begynne med å distansere deg litt fra din mor da? Hun trenger vel ikke å vite hva du holder på med og bruker penger på. Kutt ned på kontakten. Og tenk over at du gjennom dette barnslige «opprøret» egentlig har fortsatt med å helt frivillig gi din mor makten over livet ditt…

Anonymkode: 805f2...27a

Altså jeg har svært lite kontakt med min mor. Hun vet ikke så mye om livet mitt. Det her er en indre mental blokkering som jeg har avdekket. Jeg har på en måte internalisert hennes stemme og den fungerer der som en slags skam jeg ikke enda har blitt kvitt. Den stopper meg fra å sette snøballen i gang å rulle, og det virker som den gjør det på et mer underbevisst nivå på en måte. At det alltid dukker opp et eller annet, som jeg tror handler om denne mentale illusjonen som jeg holder fast i fordi jeg vet ikke, er redd for å bli voksen eller noe sånt. 

Godt sagt. Jo lenger jeg lar den blokkeringen være der, så gir jeg henne makt. Jeg nekter å bli voksen. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gjøre dette mentalt. Gi slipp på det, for raseriet er jo der, enda jeg gjør gode ting i livet mitt ellers. 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Tester du din mors kjærlighet til deg? «Vil hun være glad i meg om jeg er fattig». Du har prøvd, nå vet du svaret. 

Du trenger ikke la ditt forhold til din mor definere deg. Ved å ta tak i situasjonen lar du henne ikke vinne, men du frigjør deg fra hennes grep. Nå lar du hun indirekte styre hva du gjør, bare at du gjør det med motsatt fortegn av hva hun ville foretrekke.

Anonymkode: e503c...b43

Ja, dette er spot on. Jeg lar henne fortsatt definere meg. Jeg må kunne ordne meg økonomisk og ikke bry meg med hva hun måtte tenke om det. 

I praksis og i mine handlinger gjør jeg mye rett for tiden, men ting faller i grus likevel, brått har jeg denne motviljen. Det er som at det er ett eller annet jeg må prosessere. Når jeg lytter til meg selv så er det som at jeg har et hat mot min mor som jeg trenger å få ut av kroppen, før jeg kan gi slipp på all denne destruktiviteten. Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det. 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det du skriver om at din mors foreldre hatet din far fordi han var en udugelig latsabb som ikke tjente til livets opphold.. Vet du hvorfor? For å være fattig har ikke nødvendigvis noe med udugelig eller latsabb å gjøre. Det er mange som har lyst til å sove bort dagene, drikke øl og knapt gidde å bytte klær en gang i uken. En slik ER en latsabb. Å ikke gidde og å ikke kunne eller ikke ha muligheten omhandler forskjellige ting (ting som gjør all verdens forskjell.)  selv om resultatet i alle tilfellene en mann på sofaen. Gadd han ikke så har din mors foreldre helt rett. 

Du har et destruktivt mønster som kun straffer deg selv. Jeg er ganske sikker på at din katastrofale økonomiske styring ikke er noe din mor tar til seg som noe hun har gjort feil med oppdragelsen. Din mor har det helt fint. Det eneste hun ikke kan er å sole seg i glansen av din suksess. En bitte liten del i et liv der hun ellers har det fint. Antagelig ser hun det som genetisk arv fra din far eller feil ved deg. Ikke feil ved seg. Så du "vinner" ikke. Det er kanskje heller DU som ikke syntes du fortjener å ha det bra. Du er sint på din mor, men er ikke dette egentlig ditt? Lysten til å ødelegge bunner ofte i frykt. Frykt for forventninger, frykt anerkjennelse du ikke tror du fortjener.

Jeg blir stresset av forventninger. Sier veldig negative ting om meg selv for å ødelegge. Alt er ikke engang sant. Frykt for avvisning. Like godt å få det uunngåelige til å skje jo før jo heller, så er det unnagjort. 

Anonymkode: 852a9...efd

Takk, veldig godt innlegg. Fikk meg til å tenke, og lete dypere innover.

Absolutt, min mor har i egne øyne aldri gjort noe feil, fordi hun hadde penger. Enda hun var en elendig mor, på de fleste andre områder. Den setningen din "sole seg i glansen av din suksess", det er dette jeg ikke unner henne det spøtt. Men prisen blir jo at jeg heller ikke får det. Og det er egentlig en for høy pris. Men bare å lese den setningen jeg fylles med vemmelse mot henne, og jeg tror det er den følelsen som blokkerer meg. 

Det er vel en liten del av meg som sier "hva om hun har rett, at jeg ikke får det til, at jeg ikke er god nok". Så den delen skal jeg anerkjenne og ta vare på, passe på, være omsorgsfull mot. Men en del av det er også det sinnet som råtner meg til inni meg, jeg må få det ut på et vis. Et hat nærmest. 

Og samtidig det jeg frykter er ikke avvisningen, men å bli "forlatt". Jeg er jo voksen, vi har knapt kontakt, jeg er allerede forlatt tusen ganger da jeg var liten. Men likevel, hvis jeg blir "suksessfylt", men på min måte, tar avstand til alt tankegodset til min mor, lykkes med det jeg liker å drive med, får gode relasjoner, og faktisk ikke bryr meg om hva hun sier, da føler jeg at jeg sementerer avstanden mellom oss, hun kan aldri kjenne eller forstå meg slik jeg er. Derfor holder jeg fast i, om så bare mentalt, å innordne meg hennes vurderinger og fordommer. 

Jeg frykter ikke at jeg ikke skal få det til, jeg frykter at jeg skal få det til og at når jeg blir klokere enn henne, mindre hatefull enn henne, at hun ikke vil vite av meg da. Om jeg er ikke bare økonomisk velstilt, men også trygg på meg selv, da liker hun meg mindre enn som "liten". 

TS

Anonymkode: 04278...a4e

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle snakket med en psykolog?

Jeg tror også mye kan gjøres med å selv rydde i hodet. Sette mer mental avstand imellom deg og din mor.

Vri om på tankene dine. Jeg gjør sånn fordi jeg vil det, samme hva hun mener. La være å måle deg opp mot henne, du er din egen person som bestemmer helt selv.

Anonymkode: 78c71...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kanskje du skulle snakket med en psykolog?

Jeg tror også mye kan gjøres med å selv rydde i hodet. Sette mer mental avstand imellom deg og din mor.

Vri om på tankene dine. Jeg gjør sånn fordi jeg vil det, samme hva hun mener. La være å måle deg opp mot henne, du er din egen person som bestemmer helt selv.

Anonymkode: 78c71...2c8

Hehe, jeg sparer til en nå. Det går som du kan forstå så som så 😅 

Har ikke nok problem til å få noe hjelp offentlig, så har bestemt meg for å spare og bruke noen timer privat. Men takk, godt tips. Jeg har også gått i behandling for spilleavhengighet før så har heldigvis noen gode redskap. Men hadde vært godt å fått hjelp til å få ut dette raseriet. 😊

Du skriver "sett en mental avstand", jeg forstår ikke helt hva det betyr og hvordan? 

Gode tips! Kanskje jeg kunne brukt en slags mantra "jeg er min egen person, jeg lever MITT liv, jeg er fri", det er som det indre mønsteret må "oppløses" og ut av meg på et vis. 

Takk for svar, ønsker deg en god dag! 

Ts

Anonymkode: 04278...a4e

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Vet ikke om jeg synes det er ganske normalt for foreldre å fortelle små barn at om de blir fattige som voksne så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre? At hvis jeg ikke er rik så er hun ikke glad i meg, og ser på avsky på meg hver gang vi møtes, det tror jeg ikke helt. Det handlet aldri om å bruke penger riktig, jeg var et fornuftig barn.  

Hun selv vokste opp i en besteborgerlig stil, og fikk nok innprentet selv at fattige var jordens avskum. Min far, før han døde, virket det som hennes foreldre hatet, fordi han var fattig, og gjennom oppveksten snakket både besteforeldre og min mor om hvordan min far hadde vært en udugelig latsabb, som aldri tjente til livets opphold. Som om det at han kom fra fattige kår var det viktigste om ham. Men dette er ikke inntrykket jeg har av ham fra andre slektninger. 

Jeg kan godt styre penger, jeg har en jobb der jeg bruker dette mye i jobben min. Derfor jeg har vært så fortvilet over problemet mitt. For det handler ikke om styringen i seg selv. Det er mer som at jeg ikke vil det. Jeg vil ikke at det skal gå meg godt økonomisk. 

Ingen vet om det du her sier stemmer eller var ment slik fra dine foreldre. Alle vi som er godt voksne har hatt foreldre som selv har hatt vanskelige kår spesielt under og rett etter 2 verdenskrig. De hatet ikke fattige ! Men de gjorde alt for at vi barna ikke skulle lide samme skjebne ! Og derfor fikk vi det ganske solid innplantet at vi måtte ha kontroll på økonomien og sørge for å ta vare på oss selv. Vinkle det dit hen at de hatet fattige er drøyt, men de advarte mot det ja !  

Så straffe dine foreldre med å bare gi faen i råd, lytte til de og så måtte ta alle de negative konsekvensene dette faktisk får for ditt liv ? Ja det er noe virkelig psykisk ustabilt over det. Den du straffer aller hardest er deg selv, og påføre dine foreldre sorg og lidelse fordi de elsker deg og ser at du ikke har det bra ? Det er også noe riv rav ruskende galt over akkurat det.

En ting jeg har lært er at jeg skulle hørt mye mer på mine foreldre i ungdommen!  Hadde spart meg for mange dårlige opplevelser. Men så er det litt slik at man må brenne seg for å lære ! Ikke alle må det, det er de som er kloke og intelligente som klarer å fange opp de gode rådene og følge de. Alle de andre ? Må brenne seg, og noen lærer selv ikke etter at dette skjer flere ganger. Da må man faktisk søke hjelp hos fagfolk. Eller leve og dø med tingene man bringer ned over sitt eget hode.  For det er jo akkurat det man gjør, så blir man voksen og foreldrene dør ! Hvem skal dere straffe da  Dere selv ? Hvem tror dere bryr seg da ? Ikke en kjeft! Det kan jeg garantere dere.

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (1 minutt siden):

Ingen vet om det du her sier stemmer eller var ment slik fra dine foreldre. Alle vi som er godt voksne har hatt foreldre som selv har hatt vanskelige kår spesielt under og rett etter 2 verdenskrig. De hatet ikke fattige ! Men de gjorde alt for at vi barna ikke skulle lide samme skjebne ! Og derfor fikk vi det ganske solid innplantet at vi måtte ha kontroll på økonomien og sørge for å ta vare på oss selv. Vinkle det dit hen at de hatet fattige er drøyt, men de advarte mot det ja !  

Så straffe dine foreldre med å bare gi faen i råd, lytte til de og så måtte ta alle de negative konsekvensene dette faktisk får for ditt liv ? Ja det er noe virkelig psykisk ustabilt over det. Den du straffer aller hardest er deg selv, og påføre dine foreldre sorg og lidelse fordi de elsker deg og ser at du ikke har det bra ? Det er også noe riv rav ruskende galt over akkurat det.

En ting jeg har lært er at jeg skulle hørt mye mer på mine foreldre i ungdommen!  Hadde spart meg for mange dårlige opplevelser. Men så er det litt slik at man må brenne seg for å lære ! Ikke alle må det, det er de som er kloke og intelligente som klarer å fange opp de gode rådene og følge de. Alle de andre ? Må brenne seg, og noen lærer selv ikke etter at dette skjer flere ganger. Da må man faktisk søke hjelp hos fagfolk. Eller leve og dø med tingene man bringer ned over sitt eget hode.  For det er jo akkurat det man gjør, så blir man voksen og foreldrene dør ! Hvem skal dere straffe da  Dere selv ? Hvem tror dere bryr seg da ? Ikke en kjeft! Det kan jeg garantere dere.

Min mor var en dårlig mor. Det kan ikke sammenlignes. 

Klart det er usunt det jeg driver med. Derfor jeg har forsøkt utallige metoder i årevis for å gjøre noe med det og skriver et ærlig innlegg her. 

Sier nei takk til moraliseringen din. 😊

Ts

Anonymkode: 04278...a4e

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mor var en dårlig mor. Det kan ikke sammenlignes. 

Klart det er usunt det jeg driver med. Derfor jeg har forsøkt utallige metoder i årevis for å gjøre noe med det og skriver et ærlig innlegg her. 

Sier nei takk til moraliseringen din. 😊

Ts

Anonymkode: 04278...a4e

Jeg moraliserer ikke! Jeg prøver å fortelle deg at om du prøver å straffe din dårlige mor ved å ødelegge ditt liv så går det faktisk bare ut over deg selv, hun som dårlig mor bryr seg neppe ! Mange som har hatt dårlige foreldre som kommer godt ut av det uansett, fordi de bestemmer seg for at de ikke skal la dette styre sitt liv, og om de får barn skal de i alle fall sørge for at sine barn ikke må gå igjennom det samme. Ta tak i det, legg det hele bak deg og sørg for at du selv får det bra !