Noen som har angret på at de flyttet ut av sentrum med barna?

[Gjest Chicchi]

Vi har en nyfødt og en toåring og har funnet drømmehuset et stykke utenfor sentrum. Med buss tar det ca 30 minutter på motorvei for å nå bykjernen, men det er ligger likevel ganske landlig til. Vi er vant til å ha masse kaféer, dagligvarebutikk, polet, bakeriet rett utenfor døren. Men samtidig er det mye trafikk her vi bor nå og det kommer til å bli vanskelig å slippe barna ut på egen hånd før de er nærmest tenåringer. 

Huset vi har funnet og mest sannsynlig kan få, ligger nære marka og har nesten ingen store trafikkerte veier i nærheten. Virker som et trygt område å vokse opp, men jeg er redd for å kjede meg.

Før vi fikk barn, lovte jeg at jeg aldri skulle ut av sentrum. Teknisk sett kan vi fortsette å bo her vi bor, for vi har en stor leilighet med nok soverom. Vi flytter altså mest for drømmen om en hage og nærhet til naturen.

Så spørsmål: Noen som har angret på flytten fra sentrum? Var det verdt det med tanke på barnas oppvekst? Eller følte du at du bare havnet mer og mer i familiebobla og lenger unna alt du en gang brydde deg om?

(PS. pendling er ikke et problem her, da mannen har hjemmekontor og jeg skal finne ny jobb etter permisjon) 

[AnonymBruker]

Vi gjorde dette, og angrer ikke. 
At ungene bare kan løpe ut døren til vennene sine er virkelig verdt det for VÅR del. Selvsagt er man i familiebobla, men hvem er ikke det med to barn? 
Dagene går jo til familien, og selvsagt også venner vi har fått rundt på feltet her. Vi hare alltid vært veldig glade i å være ute i naturen med ungene, går på tur i skogen, bål, fiske ett. 

Vår har nå blitt ungdommer, og vi trives fortsatt. Har snakket mange ganger om at når vi blir eldre vil vi flytte i en leilighet i byen, men da er jeg redd vi savner å bare kunne gå rett ut i marka 

Nå har vi aldri brukt å være så mye på kafe og slik da. Skal vi på restaurant så kjører vi, tar buss eller taxi (kanskje en gang per uke), skal vi handle klær og slik så kjører vi til shoppingsenteret. 

Er hobbyene dine shopping og kafe, så vil du nok kjede deg om du bosetter deg såpass langt utenfor sentrum. Er du som oss som liker å være med familie og venner på tur i skog og mark, så vil du jo trives. 

 

Anonymkode: 0bf28...f14

[Anonym6789]

Jeg liker også kafeer osv, men syns det er verdt å bo slik du beskriver. Å dra ungene med på kafé er ikke så idyllisk uansett syns jeg, det kan fort bli mer stress enn kos 😅 så sånne aktiviteter ble det automatisk mindre av når barna kom.

Bor 20-30 min unna sentrum med bil, så det er jo ikke noe problem å ta en bytur iblant. 10 min å kjøre til nærmeste kjøpesenter. 

Vår 4 åring går til venner som bor i gaten, og vi tenker også at han kan gå til skolen alene fra 1. Klasse. Kort vei til lekeplasser og turstier. Føler vi lever "friere" her enn vi kunne gjort i byn

[AnonymBruker]

1 hour ago, Chicchi said:

Vi har en nyfødt og en toåring og har funnet drømmehuset et stykke utenfor sentrum. Med buss tar det ca 30 minutter på motorvei for å nå bykjernen, men det er ligger likevel ganske landlig til. Vi er vant til å ha masse kaféer, dagligvarebutikk, polet, bakeriet rett utenfor døren. Men samtidig er det mye trafikk her vi bor nå og det kommer til å bli vanskelig å slippe barna ut på egen hånd før de er nærmest tenåringer. 

Huset vi har funnet og mest sannsynlig kan få, ligger nære marka og har nesten ingen store trafikkerte veier i nærheten. Virker som et trygt område å vokse opp, men jeg er redd for å kjede meg.

Før vi fikk barn, lovte jeg at jeg aldri skulle ut av sentrum. Teknisk sett kan vi fortsette å bo her vi bor, for vi har en stor leilighet med nok soverom. Vi flytter altså mest for drømmen om en hage og nærhet til naturen.

Så spørsmål: Noen som har angret på flytten fra sentrum? Var det verdt det med tanke på barnas oppvekst? Eller følte du at du bare havnet mer og mer i familiebobla og lenger unna alt du en gang brydde deg om?

(PS. pendling er ikke et problem her, da mannen har hjemmekontor og jeg skal finne ny jobb etter permisjon) 

Jeg er lik deg (bodd i London, New York, Oslo, København i 10 år) men jeg spurte min 4-åring hva han trives best med her om dagen. Han ville bo landlig til med skogen i nærheten. Så han trives med å bo her vi bor. Nå har jeg aldri bodd i bykjernen med barn, men jeg tror mange barn trives med å ha skog, vann, dyr, stillhet og ro rundt seg. Den eneste ulempen er at skolene på landet her ikke er de beste. Barnehagen er kjempebra da. Så jeg får se hva jeg gjør om to år.

Anonymkode: aa1dc...6e9

[AnonymBruker]

Vi gjorde det samme. Bodde sentralt og flyttet landlig, ca 30 min fra sentrum slik du beskriver. Fant også drømmehuset.

 

Det gikk fint en liten stund, men ja, vi angret. Fancy, stort hus veide ikke opp for sosiallivet og tilgjengeligheten og spontaniteten vi hadde da vi bodde mer sentralt.

 

Flyttet tilbake etter 3,5 år og vi føler nå at vi har landet. Livet er så sinnsykt enkelt når vi bor mer sentralt; vi bruker nesten ikke bil, kan enkelt stikke på spontane besøk til venner, tråkker over veien til treningssenteret og butikken er like rundt hjørnet. Livet med ungene er også enklere, største kommer seg rundt til venner, vi har barn i nabohusene og mange lekeplasser å boltre oss på.

Anonymkode: 59870...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi gjorde det samme. Bodde sentralt og flyttet landlig, ca 30 min fra sentrum slik du beskriver. Fant også drømmehuset.

 

Det gikk fint en liten stund, men ja, vi angret. Fancy, stort hus veide ikke opp for sosiallivet og tilgjengeligheten og spontaniteten vi hadde da vi bodde mer sentralt.

 

Flyttet tilbake etter 3,5 år og vi føler nå at vi har landet. Livet er så sinnsykt enkelt når vi bor mer sentralt; vi bruker nesten ikke bil, kan enkelt stikke på spontane besøk til venner, tråkker over veien til treningssenteret og butikken er like rundt hjørnet. Livet med ungene er også enklere, største kommer seg rundt til venner, vi har barn i nabohusene og mange lekeplasser å boltre oss på.

Anonymkode: 59870...931

Må bare understreke at vi ikke bor i bykjernen altså. 4 km utenfor og vi har friluftsområder like utenfor på den ene siden samtidig som vi har metrobuss og kjøpesentre i den andre retningen. Så vi bor sentralt men ikke i sentrum. Det savner jeg ikke med barn.

Anonymkode: 59870...931

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi gjorde det samme. Bodde sentralt og flyttet landlig, ca 30 min fra sentrum slik du beskriver. Fant også drømmehuset.

 

Det gikk fint en liten stund, men ja, vi angret. Fancy, stort hus veide ikke opp for sosiallivet og tilgjengeligheten og spontaniteten vi hadde da vi bodde mer sentralt.

 

Flyttet tilbake etter 3,5 år og vi føler nå at vi har landet. Livet er så sinnsykt enkelt når vi bor mer sentralt; vi bruker nesten ikke bil, kan enkelt stikke på spontane besøk til venner, tråkker over veien til treningssenteret og butikken er like rundt hjørnet. Livet med ungene er også enklere, største kommer seg rundt til venner, vi har barn i nabohusene og mange lekeplasser å boltre oss på.

Anonymkode: 59870...931

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må bare understreke at vi ikke bor i bykjernen altså. 4 km utenfor og vi har friluftsområder like utenfor på den ene siden samtidig som vi har metrobuss og kjøpesentre i den andre retningen. Så vi bor sentralt men ikke i sentrum. Det savner jeg ikke med barn.

Anonymkode: 59870...931

Takk for svar. Alle våre nærmeste venner har flyttet ut av sentrum, så det var også et argument. Vi har egentlig ingenting som holder oss igjen, annet enn at vi er livredd a4-livet i en forstad kontra vår kule leilighet i en kul bydel. Men livet er jo veldig forandret og jeg er selv vokst opp nær skog og mark.

 

[fru Alving]

Chicchi skrev (25 minutter siden):

 

Takk for svar. Alle våre nærmeste venner har flyttet ut av sentrum, så det var også et argument. Vi har egentlig ingenting som holder oss igjen, annet enn at vi er livredd a4-livet i en forstad kontra vår kule leilighet i en kul bydel. Men livet er jo veldig forandret og jeg er selv vokst opp nær skog og mark.

 

Tror dette kan gå begge veier. Hvor har vennene deres flyttet, kanskje dere skulle flytte dit dere kjenner noen?

Mange trives i forstaden og får nye venner i samme livssituasjon og slår rot. andre lengter tilbake til byen. Og det er mulig å bo i byen med barn, men det blir nok ikke hus og hage i skogkanten.

[AnonymBruker]

Det er et valg. En bekjent av meg elsker Oslo, selv om hun får bruke det lite.

Hun er aleinemor, legesekretær og betaler 16-17 tusen for en leid leilighet.

Jeg skjønner ikke at hun gidder. Da det omtrent ikke er noe igjen til å leve for.

Feriene hennes er når foreldre spanderer. Hadde ikke orket å leve slik.

Anonymkode: 5017e...533

[AnonymBruker]

vi flyttet ut av Oslo sentrum, 20 minutter med T-bane. Jeg har alltid elsket byen og sentrum, og savner fortsatt iblant å bo der, men angrer absolutt ikke. jeg er dog fortsatt glad i sentrum, og nå som sønnen min er elleve, drar jeg stadig vekk til byen, både med og uten barn. jeg elsker også skogen, og det er viktigere for meg å ha den tilgjengelig hver dag, enn sentrum.

 

men "småbylivet" litt utenfor sentrum er veldig fint med barn, de leker i gata og løper mellom husene til hverandre.

Anonymkode: 77520...824

[AnonymBruker]

Vi flyttet ikke akkurat ut av sentrum, men fra byen til landet. Angret. Det var mange grunner til at vi prøvde landet, men det ble for kjedelig. Savnet pulsen i byen, det å ha masse folk rundt oss etc, Nå er ikke nærhet til naturen så viktig for oss da, så det var nok en grunn til at vi flyttet tilbake til byen. Nå bor vi i et boligstrøk med mange barn og har samtidig bysentrum i gåavstand. 

Anonymkode: 8437d...6da

[AnonymBruker]

Vi bodde i Oslo sentrum, men valgte for noen år siden å flytte ut å ta over familiegården til mannen. Jeg har bodd i Oslo siden jeg var 18, og er nå 37, så det er så klart en overgang, og jeg får av og til litt Oslo-savn, og ta meg da en kveld i Oslo som er mulig siden det går tog og buss. Med barn er det også utrolig enkelt da de bare kan slippes ut døra nærmest, og det er masse lekemuligheter rett utenfor fordi det er så mye skog og mark. Vi har ikke angret, og vi bor mye lenger unna en skikkelig by enn hva du sikter til TS

Anonymkode: f8f43...77f

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (8 timer siden):

Vi har en nyfødt og en toåring og har funnet drømmehuset et stykke utenfor sentrum. Med buss tar det ca 30 minutter på motorvei for å nå bykjernen, men det er ligger likevel ganske landlig til. Vi er vant til å ha masse kaféer, dagligvarebutikk, polet, bakeriet rett utenfor døren. Men samtidig er det mye trafikk her vi bor nå og det kommer til å bli vanskelig å slippe barna ut på egen hånd før de er nærmest tenåringer. 

Huset vi har funnet og mest sannsynlig kan få, ligger nære marka og har nesten ingen store trafikkerte veier i nærheten. Virker som et trygt område å vokse opp, men jeg er redd for å kjede meg.

Før vi fikk barn, lovte jeg at jeg aldri skulle ut av sentrum. Teknisk sett kan vi fortsette å bo her vi bor, for vi har en stor leilighet med nok soverom. Vi flytter altså mest for drømmen om en hage og nærhet til naturen.

Så spørsmål: Noen som har angret på flytten fra sentrum? Var det verdt det med tanke på barnas oppvekst? Eller følte du at du bare havnet mer og mer i familiebobla og lenger unna alt du en gang brydde deg om?

(PS. pendling er ikke et problem her, da mannen har hjemmekontor og jeg skal finne ny jobb etter permisjon) 

Vi som bor i Oslo sentrum slipper barna våre ut alene lenge før de er tenåringer altså. 
 

Jeg tenker at man like gjerne blir boende i byen PÅ GRUNN AV barnas oppvekst. Barn har ikke vindt av å vokse opp i by. Tvert i mot har barn MASSE tilbud i byer som de ikke har på landet. 

Anonymkode: ed193...5ec

[AnonymBruker]

Vi bodde i sentrum av en mellomstor by. Flyttet 15min unna med bil, her er vi skikkelig på landet. Det ligger 3 store gårder med drift rundt byggefeltet vi bor i. Veldig deilig å ha skog og byggefelt så nærme. Vi kan sykle på søndagstur til nærmeste gård for vafler, honning og egg, samtidig er det "bare" 15min til byen med sentrum, kafeer og annet. Dette var gull når barna var små. Eneste minuset her er at fotballen legges ned når de begynner i 5kl pga få barn, og vi må til byen for å trene.. Eldste trener 3 dager i uka, så blir nå mye kjøring og det går ikke buss.. ville sjekket godt opp i idrettstilbud og buss 

Anonymkode: d45df...e06

[AnonymBruker]

Angrer ikke et sekund. Det er fordeler og ulemper med alt. Det eneste jeg savner nå som ungene har flyttet ut er det å ta en bytur og ta noen drinker etterpå, men man må kjøre hit vi bor så skal vi ut på noe er det hotelltur.  Har fint råd til det, men det blir ikke til at man gjør det allikevel

Anonymkode: ef1ce...b60

[AnonymBruker]

Vi bor ikke i en storby, men vi flyttet landlig, 30 min med bil unna sentrum. Vi angret pga reisetida ble så lang mtp jobb og henting i barnehage. Minst en time kjøring hver dag. Det ble for mye. Var ikke så glad i alle insektene på sommeren heller... Vi savnet også å ha mulighet til å ta en kjapp tur på butikken, uten at det ville tatt oss 20 minutter i bil. Vi savnet til og med fortau. 

Vi kunne aldri tenkt oss å by i sentrum igjen, men flyttet til en bydel 4 km unna. Vi kan sykle til sentrum, og det tar oss en times tid å gå til fots. Vi har butikk og lite kjøpesenter i nærområdet, ca 20 min til fots, treningsstudio, skole, barnehage, fritidsinteressene ligger også i bydelen. Vi har ALT vi trenger her, og aldri skal vi tilbake til sentrum, men heller ikke så landlig som vi bodde før.

Anonymkode: 286fd...735

[AnonymBruker]

Men hva med aktiviteter da barna blir større? Her har begge mine barn valgt aktiviteter som er i sentrum. Da er jeg glad for at det tar 10-15 min med buss til sentrum. Hadde vært slitsomt hvis det var 30 min hver vei. For det er 4 dager i uka, de følges på aktiviteter i sentrum. Noen ganger i helgene og. 

Det finnes flere aktiviteter for de her vi bor og, men de ønsket bare å gjøre de aktivitetene som var i sentrum. De har prøvd flere av de som var her. 

Anonymkode: 1a00b...a0f

[AnonymBruker]

Vi flyttet ut av Oslo sentrum da vi fikk barn, og trives godt her i nærheten av marka. Men bor jo rett ved T-bane og trikk, så er kort vei ned. Vi trives ekstremt godt her, men ville aldri flyttet ut av byen (hvis det var det du mente med sentrum?). Et byggefelt i Ski eller Skedsmo er nesten skrekken min for å være ærlig. Jeg vil bo i Oslo, men ikke behov for å bo i sentrum lenger. Deilig med fred og ro😊

Anonymkode: 5309d...607

[AnonymBruker]

On 2/6/2024 at 1:36 PM, Chicchi said:

Vi har en nyfødt og en toåring og har funnet drømmehuset et stykke utenfor sentrum. Med buss tar det ca 30 minutter på motorvei for å nå bykjernen, men det er ligger likevel ganske landlig til. Vi er vant til å ha masse kaféer, dagligvarebutikk, polet, bakeriet rett utenfor døren. Men samtidig er det mye trafikk her vi bor nå og det kommer til å bli vanskelig å slippe barna ut på egen hånd før de er nærmest tenåringer. 

Huset vi har funnet og mest sannsynlig kan få, ligger nære marka og har nesten ingen store trafikkerte veier i nærheten. Virker som et trygt område å vokse opp, men jeg er redd for å kjede meg.

Før vi fikk barn, lovte jeg at jeg aldri skulle ut av sentrum. Teknisk sett kan vi fortsette å bo her vi bor, for vi har en stor leilighet med nok soverom. Vi flytter altså mest for drømmen om en hage og nærhet til naturen.

Så spørsmål: Noen som har angret på flytten fra sentrum? Var det verdt det med tanke på barnas oppvekst? Eller følte du at du bare havnet mer og mer i familiebobla og lenger unna alt du en gang brydde deg om?

(PS. pendling er ikke et problem her, da mannen har hjemmekontor og jeg skal finne ny jobb etter permisjon) 

Vi flyttet omtrent tilsvarende før barna startet på skolen, og har ikke angret et sekund. Barna kunne ut å leke i hagen når de ville, i stedet for at det måtte planlegges en tur til parken. Det å komme seg ut på ski eller gåturer var også mye enklere, for det var rett utenfor døren, ingen transport til eller fra, så når turen var over, var man også hjemme igjen. 

En matbutikk med nærliggende apotek og polet ligger fem minutter unna med bil. Å dra ungene med på caféer og bakerier ble ikke en hyggelig ting før litt uti skolealder på yngste, og om jeg skulle møte venninner med barn, så møttes vi heller hjemme hos meg, så barna kunne leke fritt.

Jeg fjernet det meste av opprinnelige blomster og anla staudebed i stedet da, og vi har robot gressklipper, for minimalt med vedlikehold i hagen. Nå må vi klippe hekken og beise terrasse en gang i året. 

Ellers kunne barna gå/sykle til skolen alene, og jeg er sikker på at de har vært mer utendørs enn om vi ikke hadde flyttet, fordi de kunne leke med venner etter skoletid, før de kom hjem. 

Vi angrer i vertfall ikke! 

Det eneste er at jeg savner å slippe å male utsiden av huset selv, når man må det.. 

Anonymkode: bc4a6...9f1