Ugjestfrie foreldre/besteforeldre. Hvem sitt ansvar?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en merkelig situasjon som jeg ikke forstår meg på. 
Mine foreldre er skilt. Det er barn på begge sider, som da er mine søsken. 

Det har seg slik at en av mine foreldre forventer at all kontakt skal gå gjennom min steforelder. De inviterer ikke til noe, hverken middager eller andre gjøremål. De spør ikke om besøk, om å komme på besøk. Ingenting. Tar lite til ingen kontakt. Er ikke interessert i barnebarn. Har et ikke eksisterende forhold til meg og barnet.

De gangene jeg og mitt barn kommer på besøk, virker min forelder glad for å se oss. Min steforelder synes nok det er mer en belastning enn noe annet og det merker jeg tydelig. Jeg synes ikke det er et gjestfritt miljø, hvor vi kan ha det hyggelig og trives. Det føles helt feil for meg å skulle dra dit på besøk uten en invitasjon basert på dette. Enkelte familier er jo veldig gjestfrie hvor man føler seg velkommen, å da er det lettere å kunne invitere seg selv innimellom. Slik er det ikke her. 
 

Greia er at min forelder sitter på rumpa, vedkommende skal ikke løfte en finger for relasjonen til hverken meg eller mine barn. Vedkommende sier at vi er velkommen og det er det. Men er vi virkelig det? Det er ingenting her som tilsier at vi ER velkomne utover at vedkommende ved noen anledninger de siste årene, har uttrykt de ordene.
 

Det hører til historien at dette ansvaret har forelder lagt over på meg i alle år og mener at JEG er årsak til hvorfor vi aldri sees.

Hva er greia her? har egentlig forsonet meg med at det er slik, å har ikke lyst til å endre noe. Barnebarnet til vedkommende er snart stort og jeg orker ikke å få hen inn i livet hens nå.
Har mest lyst til å forstå situasjonen bedre.  Hvem er det egentlig som har størst ansvar i dette? 
 

Har enda til gode å møte andre familier hvor det er så dysfunksjonelt. Mitt barn har besteforeldre på den andre siden, hvor de tar kontakt, ber på besøk, inviterer på besøk, ringer å hører hvordan det går, ber med ut på lunsj. Vi drar på turer sammen. Jeg inviterer til oss. Det er en gjensidig relasjon hvor vi alle viser at vi ønsker å ha hverandre i livet og at det beriker det. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

[AnonymBruker]

Mine barn har ikke kontakt med min familie. Alle har vist 0 interesse. Vi har bedt de i bursdag, jul og konfirmasjon.  Ingen møtte opp. Vi tar det jeg vil kalle plikt besøk å leverer julegaver og når mine foreldre hadde bursdag.  Så når vi var i begravelse til min far fikk ungene litt sån- oj vi har så stor familie egentlig men kun hatt farmor, farfar og tante på far side.

Det satt det plutselig 9 av mine søsken med sine barn.

Jeg ga til slutt opp etter 10 år med å prøve. Og unger som var skuffet flere ganger, så vi bare sluttet til slutt å kontakte familien og be osv. 

Så jo finnes nok mange slik rundt om

Anonymkode: e49ff...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mine barn har ikke kontakt med min familie. Alle har vist 0 interesse. Vi har bedt de i bursdag, jul og konfirmasjon.  Ingen møtte opp. Vi tar det jeg vil kalle plikt besøk å leverer julegaver og når mine foreldre hadde bursdag.  Så når vi var i begravelse til min far fikk ungene litt sån- oj vi har så stor familie egentlig men kun hatt farmor, farfar og tante på far side.

Det satt det plutselig 9 av mine søsken med sine barn.

Jeg ga til slutt opp etter 10 år med å prøve. Og unger som var skuffet flere ganger, så vi bare sluttet til slutt å kontakte familien og be osv. 

Så jo finnes nok mange slik rundt om

Anonymkode: e49ff...1ee

Takk for svar. 
 

Her møter de opp i selskap når jeg inviterer. Men jeg føler det er mer som et spill for galleriet, så det er jeg ferdig med. Er de ikke interessert i en relasjon utenom så trenger de ikke komme i selskap heller, har jeg bestemt meg for. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

[AnonymBruker]

Ærlig talt, du vet vel utmerket godt du ikke har eneansvaret for å vedlikeholde relasjonen. 

Hans tap.

Han, derimot, høres ikke ut som et stort tap..

Anonymkode: aa9d1...637

[Gjest Anonymus Notarius]

Når barnet er mindreårig, er relasjonen den voksnes hovedansvar. Etter hvert som barnet blir voksent, må barnet ta mer ansvar, men den skal jo aldri bli kun barnets ansvar (før evt. forelderen blir så gammel at han/hun ikke klarer seg selv mer). Så selvsagt er det ikke kun ditt ansvar.

Jeg synes det høres veldig rart ut at forelderen din blir glad for å se deg og sier du er velkommen, men overlater samtidig kommunikasjonen til steforelder, som ser på deg som en byrde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Takk for svar. 
 

Her møter de opp i selskap når jeg inviterer. Men jeg føler det er mer som et spill for galleriet, så det er jeg ferdig med. Er de ikke interessert i en relasjon utenom så trenger de ikke komme i selskap heller, har jeg bestemt meg for. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

Her har vi i hvertfall veldig god relasjon til min manns familie selv om den er lite. Så har vi 2 gode venner som har fulgt opp ungene som tante og onkel. Så ville heler prøvd å bygge gode relasjoner ellers som barna har i livet

Anonymkode: e49ff...1ee

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei. Jeg er i en merkelig situasjon som jeg ikke forstår meg på. 
Mine foreldre er skilt. Det er barn på begge sider, som da er mine søsken. 

Det har seg slik at en av mine foreldre forventer at all kontakt skal gå gjennom min steforelder. De inviterer ikke til noe, hverken middager eller andre gjøremål. De spør ikke om besøk, om å komme på besøk. Ingenting. Tar lite til ingen kontakt. Er ikke interessert i barnebarn. Har et ikke eksisterende forhold til meg og barnet.

De gangene jeg og mitt barn kommer på besøk, virker min forelder glad for å se oss. Min steforelder synes nok det er mer en belastning enn noe annet og det merker jeg tydelig. Jeg synes ikke det er et gjestfritt miljø, hvor vi kan ha det hyggelig og trives. Det føles helt feil for meg å skulle dra dit på besøk uten en invitasjon basert på dette. Enkelte familier er jo veldig gjestfrie hvor man føler seg velkommen, å da er det lettere å kunne invitere seg selv innimellom. Slik er det ikke her. 
 

Greia er at min forelder sitter på rumpa, vedkommende skal ikke løfte en finger for relasjonen til hverken meg eller mine barn. Vedkommende sier at vi er velkommen og det er det. Men er vi virkelig det? Det er ingenting her som tilsier at vi ER velkomne utover at vedkommende ved noen anledninger de siste årene, har uttrykt de ordene.
 

Det hører til historien at dette ansvaret har forelder lagt over på meg i alle år og mener at JEG er årsak til hvorfor vi aldri sees.

Hva er greia her? har egentlig forsonet meg med at det er slik, å har ikke lyst til å endre noe. Barnebarnet til vedkommende er snart stort og jeg orker ikke å få hen inn i livet hens nå.
Har mest lyst til å forstå situasjonen bedre.  Hvem er det egentlig som har størst ansvar i dette? 
 

Har enda til gode å møte andre familier hvor det er så dysfunksjonelt. Mitt barn har besteforeldre på den andre siden, hvor de tar kontakt, ber på besøk, inviterer på besøk, ringer å hører hvordan det går, ber med ut på lunsj. Vi drar på turer sammen. Jeg inviterer til oss. Det er en gjensidig relasjon hvor vi alle viser at vi ønsker å ha hverandre i livet og at det beriker det. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

Min farfar og hans kone er litt sånn. Vi hadde masse kontakt og så de ofte når vi var små barn, men så fikk kona egne barnebarn når vi var rundt, 6-8 år gamle. Og selv om hun hardnakket påstår at hun elsker alle åtte barnebarna sine, inkludert oss to bonusbarnebarna likt, så har hun heller valgt å heie på en av mine (ste)søskenbarn på fotballbanen en av de tusen lørdagene de spilte fotball, fremfor å møte opp i bursdagen til min lillesøster. Og Farfar er en tøffel som bare gjør som hun sier. 

Jeg har aldri vært sint på barnebarna hennes, det er jo ikke de sin feil, men er litt sårt at farfar ikke engang forsøker å opprettholde kontakten med oss. 

Vi vokste opp et stykke unna de, men som student bodde jeg fem minutter unna. Jeg var på besøk hos de og spiste middag én gang i løpet av de årene, og da inviterte jeg meg selv. Derimot ble jeg kjent med en eldre, enslig nabo, som jeg spiste middag hos/lagde middag til opp til flere ganger i uka.. ❤️ Uansett, det ble spikeren i kisten for min del. Nå har jeg sms-kontakt fire ganger i året: to for å ønske de gratulerer med dagen, en gang på min egen bursdag, og en på mitt søskens bursdag, for å fortelle de at de har gratulert feil barnebarn... 

Nå som vi barna har blitt voksne, så har pappa i grunnen gitt opp å holde kontakt med de han også. Vi har en stor familie på mammas side, og vi barna har for lengst innsett at forhold, selv til familie, krever innsats fra begge sider.

Men bare vær ærlig med barnet ditt om at de desverre ikke tar kontakt, og at det ikke er barnets feil. Nytter ikke å lyve for å skåne barn eller besteforeldrene, barna innser realiteten etterhvert likevel. 

Anonymkode: b2b74...5d5

[AnonymBruker]

Min far har møtt meg og sitt eneste barnebarn 4 ganger de siste 5 årene. Barnebarnet får jul- og bursdagsgave, men de blir som oftest levert via andre familiemedlemmer.  

Barnet aner ikke hvem bestefar er, har aldri vært på besøk hos ham eller hatt besøk av bestefar hjemme hos oss. 

Selv har det gjerne gått 5-10 år mellom hver gang jeg har møtt faren min. Venter egentlig bare på at han skal gå bort, og da kommer jeg ikke til å felle en eneste tåre. Man høster det man sår tenker jeg.

Anonymkode: c0918...70e

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (9 minutter siden):

Når barnet er mindreårig, er relasjonen den voksnes hovedansvar. Etter hvert som barnet blir voksent, må barnet ta mer ansvar, men den skal jo aldri bli kun barnets ansvar (før evt. forelderen blir så gammel at han/hun ikke klarer seg selv mer). Så selvsagt er det ikke kun ditt ansvar.

Jeg synes det høres veldig rart ut at forelderen din blir glad for å se deg og sier du er velkommen, men overlater samtidig kommunikasjonen til steforelder, som ser på deg som en byrde?

Ja, det har vært slik siden jeg var 17. 

Nettopp. Tror ikke at min forelder ser det selv. 

Steforelder oppfører seg som en steforelder. En som ikke gidder å legge til rette for noe, siden vi ikke er hens. Det kan jeg til en viss grad forstå. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (3 timer siden):

Når barnet er mindreårig, er relasjonen den voksnes hovedansvar. Etter hvert som barnet blir voksent, må barnet ta mer ansvar, men den skal jo aldri bli kun barnets ansvar (før evt. forelderen blir så gammel at han/hun ikke klarer seg selv mer). Så selvsagt er det ikke kun ditt ansvar.

Jeg synes det høres veldig rart ut at forelderen din blir glad for å se deg og sier du er velkommen, men overlater samtidig kommunikasjonen til steforelder, som ser på deg som en byrde?

Ønsker å poengtere at min forelder har selvsagt god kontakt med barna de har sammen. Å barnebarn på den siden av familien. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her har vi i hvertfall veldig god relasjon til min manns familie selv om den er lite. Så har vi 2 gode venner som har fulgt opp ungene som tante og onkel. Så ville heler prøvd å bygge gode relasjoner ellers som barna har i livet

Anonymkode: e49ff...1ee

Ja vi har mange gode relasjoner rundt oss, så det går helt fint sånn sett. Mitt barn savner ikke noe. Det er bare vanskelig for meg å forstå en slik oppførsel. Klarer ikke helt å sette meg inn i hva som «mangler» og føler at jeg trenger å slå meg til ro med et slags svar på dette. Derav innlegget. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

[AnonymBruker]

Hovedansvar for relasjonene ligger på den eldste av de involverte. Når man blir voksen kan man ta noe ansvar selv, men det er selvfølgelig avhengig av at foreldre/besteforeldre har lagt grunnlaget. 

Min mor (far er død) har alltid ønsket kontakt med oss og svigerbarn og barnebarn, men vært redd for å invadere. Avtalen har alltid vært at hun har åpen dør, inviterer en veldig sjelden gang, men kommer aldri ubedt på besøk til oss. Men hun er tydelig begeistret hver eneste gang vi inviterer henne til oss eller kommer innom henne, så har aldri følt det som lite gjestfritt. Hun har et veldig godt forhold til barnebarn også, som gjerne besøker henne alene. 

Dersom forelderen til TS er såpass lite interessert i kontakt, hadde jeg nok bare latt det dø ut. Da er relasjonen heller ikke noe som barna faktisk får noe ut av. Min holdning er at slektsskap ikke er noe som tvinger kontakt. Slektninger må som alle andre tilføre hvernadres liv noe positivt for å fortjene å være en del av livene deres. 

Anonymkode: 70dca...cef

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Steforelder oppfører seg som en steforelder. En som ikke gidder å legge til rette for noe, siden vi ikke er hens. Det kan jeg til en viss grad forstå. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Ønsker å poengtere at min forelder har selvsagt god kontakt med barna de har sammen. Å barnebarn på den siden av familien. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er bare vanskelig for meg å forstå en slik oppførsel. 

Anonymkode: 5bf2a...c37

Din forelder er lat og tiltaksløs. 

Er ganske sikker på de har kontakt med folk på steforelders side ene og alene fordi steforelder står for det. Din forelder gidder ikke løfte en finger for det. Er sikkert lat og tiltaksløs på mange andre punkter. Og din steforelder er lei av å dra hele lasset. 

 

 

 

Anonymkode: aa9d1...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Din forelder er lat og tiltaksløs. 

Er ganske sikker på de har kontakt med folk på steforelders side ene og alene fordi steforelder står for det. Din forelder gidder ikke løfte en finger for det. Er sikkert lat og tiltaksløs på mange andre punkter. Og din steforelder er lei av å dra hele lasset. 

 

 

 

Anonymkode: aa9d1...637

Ja, det kan være en forklaring. Samtidig gir det også liten mening. Steforelder slår meg ikke som en person som lar seg styre og dersom hen var lei av å dra lasset; hvorfor holde sammen med en person som er så lat at hen ødelegger for relasjoner til egne barn og barnebarn, å som samtidig forventer at ektefellen skal stå for alt? Er det noe her jeg ikke ser? 

Anonymkode: 5bf2a...c37

[AnonymBruker]

Ville heller lagt energien i svigerfamilien din hvor dere blir satt pris på og tatt imot❤️ du har gjort ditt for å opprettholde forholdet med dine, men du kan ikke bare gi og gi og aldri få noe tilbake. Skjønner at det er vanskelig når dere har barn også, du vil jo helt sikkert at barna dine skal ha et godt forhold til dine foreldre også. Men nå er det deres tur

Anonymkode: 14006...fae