Umenneskelig sliten av evig kamp med barnet!

[AnonymBruker]

Snart 16 år, diagnostisert med adhd for mange år siden. Medisin fungerer ikke da hen har prøvd ALLE.. 

Er så sinnsykt sliten av at alt vi gjør, blir til en kamp. Hen kjefter å ber oss holde kjeft, hever stemmen med engang vi prøver å fortelle/veilede. Går sin vei å nekter og høre. Bor her 100% da far har gitt opp å kastet ut barnet. 
 

Tror bare jeg trenger oppmuntrende ord om at alt blir bedre jeg.. 💔

Anonymkode: 230c1...d85

[AnonymBruker]

Undersøk om dere kan få tilbud om MST

https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/foreldrestotte/foreldrestottende-tiltak/mst/

Anonymkode: 85418...1af

[AnonymBruker]

Om det ikke blir bedre,  så er barnet uansett snart 18 år. Jeg tenker at da er det kanskje på tide at barnet får kjenne litt på at barnet er ansvarlig for eget liv. Mange barn har opp igjennom tidene måtte hoppe ut i det, tidligere ble jo ofte den bratte læringskurven militæret, for guttene.

Anonymkode: e1ea7...419

[AnonymBruker]

Den eneste trøsten er at det høres ut som om det kunne vært verre. Han er ikke utagerende på skole, driver ikke med rus? 

De fleste blir jo helt oppegående voksne. Til slutt 

Anonymkode: cc024...27d

[AnonymBruker]

Det blir bedre ❤️ 

Jeg hadde et helvete med poden fra han var 15-19, så snudde det sakte, men sikkert. Nå er han en oppegående mann på 25 år. 

Anonymkode: a7c54...824

[AnonymBruker]

Kan hende det blir bedre for dere, men for oss ble det ikke det dessverre. Hen er nå over 19 og alt er bare verre. Vi har satt hardt mot hardt nå at hen må flytte ut. Men det er ikke lett, det er fryktelig dyrt å bo for seg selv. Men Man må beskytte resten av familien også. Det er tungt. 

Anonymkode: 06fb4...f38

[Mt3]

Har han andre å snakke med? Andre som kan veilede? Har dere mulighet for avlastning? Det kan være tøft nok med tenåring i hus om all kommunikasjon går inn i en negativ spiral og bare blir bryskt avfeid, vil tro det er enda tøffere når det er diagnoser involvert i tillegg. 

[AnonymBruker]

Står i det samme selv. Gutt, snart 16. utagerende og sint mesteparten av tiden, helt umulig å ha med å gjøre. Jeg vet ikke mine arme råd, og er så sliten at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Akkurat startet opp med mst, og det er siste sjangs før jeg virkelig ikke orker mer. Det styrer hele dagen og hele livet, og jeg er sååå lei😮‍💨😮‍💨 Forferdelig å kjenne på så negative følelser for eget barn.

Anonymkode: 74b5c...110

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Om det ikke blir bedre,  så er barnet uansett snart 18 år. Jeg tenker at da er det kanskje på tide at barnet får kjenne litt på at barnet er ansvarlig for eget liv. Mange barn har opp igjennom tidene måtte hoppe ut i det, tidligere ble jo ofte den bratte læringskurven militæret, for guttene.

Anonymkode: e1ea7...419

Desverre blir mange med adhd avist i militæret. Har selv ungdom som ikke bruker medisiner for det  men ble allikevel avist  enda han ønsket å gå i millitæret

Anonymkode: b84ff...4ed

[AnonymBruker]

Har stått i det samme med jenta mi. Hun er nå 18 og det har roet seg litt. Fortsatt en god del ift oppfølging/ kjeftesmelle osv men det virker som det verste er over heldigvis. Funnet litt mer plassen sin og ikke så mye på prøving og feiling og teste grenser. Jeg har trodd jeg ikke skulle orke mer da hun begynte med selvskading osv men ting blir bedre 

Anonymkode: 695ce...1f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan hende det blir bedre for dere, men for oss ble det ikke det dessverre. Hen er nå over 19 og alt er bare verre. Vi har satt hardt mot hardt nå at hen må flytte ut. Men det er ikke lett, det er fryktelig dyrt å bo for seg selv. Men Man må beskytte resten av familien også. Det er tungt. 

Anonymkode: 06fb4...f38

Her hadde jeg kjørt litt " tøff love". Noen ganger må barna finne ut av det selv, men da må de også få lov til å kjenne litt på det selv. 

Hadde du satt han på ett fly til Afrika, og han måtte tjene opp sin egen mat der nede, så ville han med stor sannsynlighet kommet hjem som ett mer ydmykt menneske. 

Vi har aldri hatt så god velstand Her til lands,  likevel bugner det over av adferdsproblemer. Man kan få det for "godt og bedagelig ", da kjenner man lite å hvor kjipt livet egentlig kunne ha vært. Det ligger mye lærdom i det. 

Anonymkode: e1ea7...419

[AnonymBruker]

Med så store «barn» og utagering er det vanskelig å bare vente til det blir bedre. For vår del har også yngre barn som lever i dette. Det er ingen hjelp å få direkte med problemet når de er så store og ikke innser eget problem. Det er fryktelig vanskelig. 

Anonymkode: 06fb4...f38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her hadde jeg kjørt litt " tøff love". Noen ganger må barna finne ut av det selv, men da må de også få lov til å kjenne litt på det selv. 

Hadde du satt han på ett fly til Afrika, og han måtte tjene opp sin egen mat der nede, så ville han med stor sannsynlighet kommet hjem som ett mer ydmykt menneske. 

Vi har aldri hatt så god velstand Her til lands,  likevel bugner det over av adferdsproblemer. Man kan få det for "godt og bedagelig ", da kjenner man lite å hvor kjipt livet egentlig kunne ha vært. Det ligger mye lærdom i det. 

Anonymkode: e1ea7...419

Problemet er når det er diagnose i bildet så er det ofte slik at barnet ikke er så moden som alderen skulle tilsi på noen områder. 

Anonymkode: 06fb4...f38

[AnonymBruker]

Jeg står i lignende situasjon med tre adhd barn i tenårene.

kan jeg spørre om ditt barn forstår egen diagnose? Hva fungerte ikke med medisinene? Hvor lenge forsøkte dere? Man må starte forsiktig med medisinering og opptrapping, og noen må forsøke medisiner i mange måneder før det gir effekt. Noen bivirkninger må man tåle fordi medisin for mange er nødvendig. Har dere forsøkt både metylfendiat og lisdeksamfetamin?

Husk at den mentale modenheten for mange adhd barn er 2-4 år yngre enn reell alder, det kan være verdt å huske på når du står midt i det. I tillegg er det vanskelig nok å være tenåring med tilhørende hormoner, det gjør det ikke bedre å slenge på adhd hormoner og eventuelle menstruadjons hormoner i tillegg 

Masse lykke til❤️

Anonymkode: 9356d...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Her hadde jeg kjørt litt " tøff love". Noen ganger må barna finne ut av det selv, men da må de også få lov til å kjenne litt på det selv. 

Hadde du satt han på ett fly til Afrika, og han måtte tjene opp sin egen mat der nede, så ville han med stor sannsynlighet kommet hjem som ett mer ydmykt menneske. 

Vi har aldri hatt så god velstand Her til lands,  likevel bugner det over av adferdsproblemer. Man kan få det for "godt og bedagelig ", da kjenner man lite å hvor kjipt livet egentlig kunne ha vært. Det ligger mye lærdom i det. 

Anonymkode: e1ea7...419

Jeg kan love deg at «though love» ikke vil fungere på et barn med adhd og atferdsvansker. Det er en grunn for at dette ikke blir praktisert på institusjoner og i oppfølgingstjenesten. 

Anonymkode: 9356d...208

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Snart 16 år, diagnostisert med adhd for mange år siden. Medisin fungerer ikke da hen har prøvd ALLE.. 

Er så sinnsykt sliten av at alt vi gjør, blir til en kamp. Hen kjefter å ber oss holde kjeft, hever stemmen med engang vi prøver å fortelle/veilede. Går sin vei å nekter og høre. Bor her 100% da far har gitt opp å kastet ut barnet. 
 

Tror bare jeg trenger oppmuntrende ord om at alt blir bedre jeg.. 💔

Anonymkode: 230c1...d85

Vi har en voksen sønn med adhd, han hadde samme oppførsel -men det ble mye bedre etteehvert,  nå er han 23 og er en helt annen. Tror en del med adhd sliter med følelsesregulering som må modnes etterhvert som de blir mer voksne og reflekterte. 

Anonymkode: 97d06...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har en voksen sønn med adhd, han hadde samme oppførsel -men det ble mye bedre etteehvert,  nå er han 23 og er en helt annen. Tror en del med adhd sliter med følelsesregulering som må modnes etterhvert som de blir mer voksne og reflekterte. 

Anonymkode: 97d06...01e

Glemte å skrive, vi sluttet å ta alle kampene eller ha for mye regler og forventinger, kun det høyst nødvendige for ikke å gå til grunne selv. 

Anonymkode: 97d06...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Problemet er når det er diagnose i bildet så er det ofte slik at barnet ikke er så moden som alderen skulle tilsi på noen områder. 

Anonymkode: 06fb4...f38

Ja, det er jo ofte sånn. Men la oss si at 16 eller 18 åringen er mentalt 12 år på noen områder. Da skal barnet likevel være gammelt nok til å forstå litt om egen adferd. Eller er ståa så dårlig at barnet er 4 år mentalt sett?

 

Anonymkode: e1ea7...419

[Iia]

Kjære deg, klart du kan få støtte og oppmuntring. Det høres ut som en tøff situasjon du står i! Kanskje er det slik at barnet ditt jobber hardt på alle arenaer for å kontrollere seg, det er jo krevende når man har ADHD. Kanskje er det bare hjemme hen kan ta det ut. Hos mor, som barnet er trygg på. Da kan det storme skikkelig når all frustrasjon skal ut! Og egentlig kan det være tegn på at barnet føler seg trygg hjemme. Hvis du klarer å holde deg rolig, stå i det sammen med barnet ditt, roe opprørt hav, støtte, oppmuntre - da gjør du noe enormt viktig for barnet ditt. Hvis det er veldig født, kan MST være til god hjelp. Eller BUP, så barnet får en ekstern å snakke med om det som er vanskelig, og kanskje får gode tips til mestringsstrategier. Kanskje finnes det likepersoner hos ADHD Norge som barnet eller du kan ha kontakt med? Og du: du ville høre at det blir bedre. Det gjør det jo for de aller fleste, etter hvert. Ungdomstiden er vanskelig. Jeg krysser fingrene for at det roer seg for dere, og at alt går godt til slutt. Klem 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg står i lignende situasjon med tre adhd barn i tenårene.

kan jeg spørre om ditt barn forstår egen diagnose? Hva fungerte ikke med medisinene? Hvor lenge forsøkte dere? Man må starte forsiktig med medisinering og opptrapping, og noen må forsøke medisiner i mange måneder før det gir effekt. Noen bivirkninger må man tåle fordi medisin for mange er nødvendig. Har dere forsøkt både metylfendiat og lisdeksamfetamin?

Husk at den mentale modenheten for mange adhd barn er 2-4 år yngre enn reell alder, det kan være verdt å huske på når du står midt i det. I tillegg er det vanskelig nok å være tenåring med tilhørende hormoner, det gjør det ikke bedre å slenge på adhd hormoner og eventuelle menstruadjons hormoner i tillegg 

Masse lykke til❤️

Anonymkode: 9356d...208

Det er faktisk hele 30% som ikke har effekt av medisiner. Det er jo nesten 1/3 av alle med Adhd-diagnose. Tror nok de har prøvd så langt det går. 

Anonymkode: 34c86...828