Hvorfor vil han ikke ha meg?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med en type i 5 mndr nå, vi var begge akkurat kommet ut av lange forhold og tok det derfor rolig noen mndr før vi satte inn høyeste gir og ble kjempeforelsket og tilbrakte masse tid sammen.

Men alt måtte være hemmelig for eksen hans i og med at de hadde barn samme og han var redd for at hun skulle nekte ham å se barnet viss hun fikk vite han hadde truffet en annen etter så kort tid.

Nå har han plutselig ikke tid til meg, sier at eksen og barnet krever så mye av han og at han er deprimert etter bruddet. Men jeg er drømmedama og han vil ha meg og mener vi kan få det veldig bra sammen, jeg må bare vente til han er klar, kanskje til sommeren!

Jeg har sagt jeg kan ikke vente på han så lenge, lurer på om han bare har meg på gress. Lurer også på hvorfor det fortsatt er for tidlig å fortelle eksen og vennene hans at han har møtt en ny. Han har jo flyttet ut, han har egen leilighet så jeg tror det er slutt så det er ikke det som er problemet.

Men hvorfor lar han meg gå når han sier jeg er drømmedama? Hvorfor vil han ikke ha meg? Jeg har aldri likt noen så godt og jeg er godt voksen og vet hva jeg vil ha...

Han har tatt hjertet mitt ut av kroppen min og står og hopper på det nå....

[Gjest Gjest]

Sett deg ned å prat med han!

[Gjest Jalileh]

Man har ofte en slags rebound etter det har blitt slutt med en man har vært sammen med lenge. Kanskje du bare var det?

Og for alt jeg vet, så kan det jo hende at du er drømmedama også. Du passer vel kanskje ikke inn i livet hans nå?

Bedre å få vite det før enn senere...slik at du ikke blir holdt på gress.

Endret 31. januar 2006 av Seniorita_

[Gjest Gjest]

Han kan med loven i hånd ha samvær med sine barn, så den unnskyldningen er bare tull.

[Gjest GreenSky]

Har også fått høre "drømmedame" før. Og kanskje det er noe i det, kanskje vi virker som drømmedama, helt til fyren oppdager at vi er av kjøtt og blod, en vanlig dødelig likevel med feil, og da blir mindre interessant. Å bli satt på en pidesatall for å så bli revet ned...

Eller at han virkelig sliter med å få sin del av omsrogsretten til barnet, og at dette sliter han ut.

Eller en kombinasjon. Eller noe helt annet. Det er ikke godt å si.

[Gjest Gjest]

Han er sikkert komt dit jeg er komt...

Et brudd er vanskelig, man trenger tid til å fordøye og finne ut om man har gjort det riktige, noen vil nok en stund vurdere om de burde gå tilbake o.l.

Hva man enn må finne ut av, trenger man tid til å tenke i fred, for idet man involverer seg med noen andre, har man plutselig en til å ta hensyn til. Og når det gjelder tanken på om man skal/kan gå tilbake, så forsvinner ofte muligheten til det når man involverer seg med noen andre.

Det er vel ofte best å være alene en stund, til man har tenkt ferdig alle desse tingene.

Det fant jeg ut (dessverre litt i seneste laget), og slik er det kanskje med han også.