Snart 6 år og får ofte "meltdown" for ulike ting og vil bestemme "alt". Normalt?

[AnonymBruker]

Min jente på snart 6 år er veldig opptatt av å få ting på sin måte. Får gode tilbakemeldinger fra barnehagen, som sier hun er snill og omsorgsfull med alle, og leker fint med hele gruppen. Men jeg opplever at hun kan bli veldig opprørt, sint eller lei seg om ting ikke går HELT som planlagt. F.eks.kan hun bryte sammen i hulkegråt om en tegning ikke blir som hun planla, om hun tegnet noe feil eller ikke fikk det helt til. Og så er hun veldig opptatt av å bestemme når hun leker med andre. F.eks.at hun skal sitte på venstre side når de leker med dukkehuset eller skal se en film. Jeg kan se at vennene ser litt oppgitte ut når dette skjer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg får som regel oppmuntret henne til å la det fare, men er redd hun skyver bort venner pga dette. De siste månedene har det vært færre som har spurt om å komme hjem til henne etter barnehagen....og nå er det ikke lenge til hun i august er skolestarter. Som en av de eldste på avdelingen i barnehagen føles hun noen gang som mye yngre. Hun trives også godt i lek med de yngre barna, og jeg tror det kanskje er fordi disse er lettere å styre og hun får bestemme leken mer.

Det jeg lurer på er om dette er normalt for alderen og hva vi kan gjøre for å hjelpe henne til å skjønne at hun ikke alltid kan få ting som HUN vil?

Anonymkode: 87ff0...289

[AnonymBruker]

Helt normalt. De har gjerne kriser i faser i løpet av barneårene. Stå på ditt, vær konsekvent og sett grenser, men vær saklig og forklar hvorfor det ikke er noe barnet kan bestemme selv. De skjønner etterhvert.

Anonymkode: c6a65...d8f

[AnonymBruker]

Er det nå vi skal rope DUMP eller var det KONTAKT BARNEVERNET? 

Anonymkode: 6fed4...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Helt normalt. De har gjerne kriser i faser i løpet av barneårene. Stå på ditt, vær konsekvent og sett grenser, men vær saklig og forklar hvorfor det ikke er noe barnet kan bestemme selv. De skjønner etterhvert.

Anonymkode: c6a65...d8f

Ikke nødvendigvis. Om hun har problemer med følelsesregulering kan denne måten å bli møtt på bidra til at situasjonen eskalerer og det vil bare bli verre. Time will tell. 

Anonymkode: 6fed4...b3a

[AnonymBruker]

Veldig normalt, spesielt om hun er enebarn og ikke må dele lek, oppmerksomhet og andre valg med søsken. (Du nevner ingen søsken, men om hun har søsken, så er det likevel ikke så uvanlig i den alderen). 

Men forsøk å gi henne litt selvinnsikt. Når hun tar full kontroll over leken, spør om hun hadde likt det om noen andre bestemte alt for henne. 

Jeg er relativt nylig blitt voksen, men jeg hadde søsken, og var likevel veldig bestemt og styrte leken i den alderen. Er hun heldig finner hun noen venner som godtar det. Jeg og mine to venninner sitter her i alle fall nesten tjue år senere, mimrer om at jeg bestemte hvs

 

Anonymkode: d1214...b9c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Veldig normalt, spesielt om hun er enebarn og ikke må dele lek, oppmerksomhet og andre valg med søsken. (Du nevner ingen søsken, men om hun har søsken, så er det likevel ikke så uvanlig i den alderen). 

Men forsøk å gi henne litt selvinnsikt. Når hun tar full kontroll over leken, spør om hun hadde likt det om noen andre bestemte alt for henne. 

Jeg er relativt nylig blitt voksen, men jeg hadde søsken, og var likevel veldig bestemt og styrte leken i den alderen. Er hun heldig finner hun noen venner som godtar det. Jeg og mine to venninner sitter her i alle fall nesten tjue år senere, mimrer om at jeg bestemte hvs

 

Anonymkode: d1214...b9c

hva vi skulle leke*, og fremdeles er det jeg som tar beslutninger når vi møtes i dag, for de er akkurat like beslutningsfatte som de var som barn. Jeg pleier å spørre "Hvilken restaurant skal vi gå på?", og tre timer senere så må jeg velge sted, før jeg dør av sult, mens de fortsatt kaster "Hva vil du spise? Det er det samma for meg.." frem og tilbake seg i mellom.. 😂

Lær henne å være snill, så vokser hun seg sikkert inn i det ❤️

Anonymkode: d1214...b9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Min jente på snart 6 år er veldig opptatt av å få ting på sin måte. Får gode tilbakemeldinger fra barnehagen, som sier hun er snill og omsorgsfull med alle, og leker fint med hele gruppen. Men jeg opplever at hun kan bli veldig opprørt, sint eller lei seg om ting ikke går HELT som planlagt. F.eks.kan hun bryte sammen i hulkegråt om en tegning ikke blir som hun planla, om hun tegnet noe feil eller ikke fikk det helt til. Og så er hun veldig opptatt av å bestemme når hun leker med andre. F.eks.at hun skal sitte på venstre side når de leker med dukkehuset eller skal se en film. Jeg kan se at vennene ser litt oppgitte ut når dette skjer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg får som regel oppmuntret henne til å la det fare, men er redd hun skyver bort venner pga dette. De siste månedene har det vært færre som har spurt om å komme hjem til henne etter barnehagen....og nå er det ikke lenge til hun i august er skolestarter. Som en av de eldste på avdelingen i barnehagen føles hun noen gang som mye yngre. Hun trives også godt i lek med de yngre barna, og jeg tror det kanskje er fordi disse er lettere å styre og hun får bestemme leken mer.

Det jeg lurer på er om dette er normalt for alderen og hva vi kan gjøre for å hjelpe henne til å skjønne at hun ikke alltid kan få ting som HUN vil?

Anonymkode: 87ff0...289

Min snart 6-åring har akkurat så vidt begynt å ikke bryte sammen i hulkegråt når hun f.eks. tegner feil. Det skjer fortsatt, men nå hender det stadig oftere at hun klarer å håndtere følelsene på en annen måte. Det er noe som har skjedd helt i det siste, nå på nyåret. For dette høres ellers veldig kjent ut. 

Hun er også typen som kan være dominerende i lek. Jeg har sett det ved besøk hjemme, og har spurt barnehagen om det. De sa at hun der styrer og dominerer når hun leker med yngre barn, men ikke når hun leker med de som er jevnaldrende. Og at de yngre barna ofte vil at de eldre, som de ser litt opp til og lærer av, skal styre leken. Hun liker også godt å leke med eldre barn, og da har jeg observert at hun i stor grad lar seg styre. Jeg tenker dette er ganske normalt. Og at det delvis handler om personlighet, som en over er inne på. Jeg er selv en som er litt redd for å ta plass og bestemme, og kan bli litt satt ut når jeg ser den ene datteren min ta full styring uten å nødvendigvis være så god til å lytte til dem hun leker med. Sistnevnte snakker jeg med henne om. At det lønner seg å sjekke med dem hun leker med at de virkelig er enige, undersøke hva de vil og lytte til dem. Men for noen ligger det naturlig å lede, og det er egentlig en god egenskap når en lærer å gjøre det på en god måte. Videre så handler det nok en del om alder, og det er naturlig blant barn at de eldste styrer leken. 

Anonymkode: b9d7c...48b

[AnonymBruker]

Helt normalt. Kona mi er fremdeles i dette stadiet.

Anonymkode: 608ad...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2024 den 17.28):

Min jente på snart 6 år er veldig opptatt av å få ting på sin måte. Får gode tilbakemeldinger fra barnehagen, som sier hun er snill og omsorgsfull med alle, og leker fint med hele gruppen. Men jeg opplever at hun kan bli veldig opprørt, sint eller lei seg om ting ikke går HELT som planlagt. F.eks.kan hun bryte sammen i hulkegråt om en tegning ikke blir som hun planla, om hun tegnet noe feil eller ikke fikk det helt til. Og så er hun veldig opptatt av å bestemme når hun leker med andre. F.eks.at hun skal sitte på venstre side når de leker med dukkehuset eller skal se en film. Jeg kan se at vennene ser litt oppgitte ut når dette skjer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg får som regel oppmuntret henne til å la det fare, men er redd hun skyver bort venner pga dette. De siste månedene har det vært færre som har spurt om å komme hjem til henne etter barnehagen....og nå er det ikke lenge til hun i august er skolestarter. Som en av de eldste på avdelingen i barnehagen føles hun noen gang som mye yngre. Hun trives også godt i lek med de yngre barna, og jeg tror det kanskje er fordi disse er lettere å styre og hun får bestemme leken mer.

Det jeg lurer på er om dette er normalt for alderen og hva vi kan gjøre for å hjelpe henne til å skjønne at hun ikke alltid kan få ting som HUN vil?

Anonymkode: 87ff0...289

Helt normalt! 6åringer er som tenåringer....når de blir 7 blir det bedre!vær rolig og tålmodig! 

Anonymkode: a21c4...b22

[AnonymBruker]

Hei.. datteren min kan være sånn. Jeg synes det hjelper å anerkjenne følelsene uten å løse problemet. Det er ikke alltid de vil ha hjelp, men støtte. 

Man kan feks si "oj, ble det ikke så fint som du ville ? Kan du vise meg ?"

"Ja, jeg ser det... Hvordan ville du ha det ?"

"Ja, det hadde kanskje fungert / det høres lurt ut..."

"Vil du ha et ark til så du kan prøve igjen ? Hva hadde du likt å gjøre istede ? Hvis du absolutt MÅTTE gå på skolen idag, hvilken enhjørning skulle fulgt deg?/ Hvilken jakke ville du hatt på deg ?" Et eller annet som kan få tankene over på noe annet . 

Har du tid så sitt der litt med henne og trøst, og stille spørsmål når du ser at hun er klar for det. Det er ikke alltid det hjelper å komme med en løsning og fortelle hva hun skal gjøre istede. Du kan eventuelt spørre om hun trenger hjelp til å slappe av, og spørre om dere skal telle/synge/puste/lage grimaser sammen. Det hjelper mye å smile også 😀

Når hun gjør dette med vennene sine، så er ikke det veldig heldig, og ikke rart de ikke vil være der. Hun må øve på å slippe kontrollen - du kan jobbe med dette ved å bestemme i lek. Dere kan feks perle sammen eller gjøre noe sammen som har et mål, så kan du feks si at hun skal ta de rosa perlene, så tar du de blå. Hun må øve seg på å slippe kontrollen, og det kan du hjelpe henne med i trygge omgivelser. Når dere har nådd målet i prosjektet deres, så vil hun etterhvert erfare at dere klarte det sammen og det var gøy. Enda bedre om barnehagen kan hjelpe til her, for det er lettere for henne å motsi deg enn de voksne i barnehagen feks ...😀

Anonymkode: e4427...c93