Vurderer privatskole - en bekymret mammas perspektiv

[AnonymBruker]

Etter å la lest kronikker, artikler og endeløse foruminnlegg om den offentlige norske skolen, så vurderer vi nå å søke det eldste barnet vårt inn på en privat grunnskole når han skal begynne på skolen neste høst.

Hvorfor? 

Fordi den offentlige skolen i følge både lærere og foreldre er et synkende skip, med utslitte lærere som rømmer yrket, alt for få ressurser, og alt for mange barn med spesielle behov og diagnoser som ikke blir fulgt opp som de burde- fordi læreren ikke har kapasitet til å fungere både som lærer, oppdrager og spesialpedagog. 

I tillegg er inntrykket mitt at en del foreldre er for slappe i oppdragelsen, og redd for å være en tydelig voksen. Ikke at vi skal tilbake til gamle dager der ungene måtte stå i skammekroken og fikk kjeft for den minste ting, men hvorfor har vi som samfunn havnet i den andre grøfta? Unger trenger faste rammer, tydelige grenser og trygge, stødige voksne som tør å sette de grensene. (Og dette er hovedsakelig foreldrenes oppgave, men også lærerne burde ha mandat til å sette foten ned uten frykt for represalier).

Jeg synes også at unger har en rett til et godt og trygt læringsmiljø, fritt for mobbing, og mulighet til individuell tilpasning. Mitt inntrykk er at barn i den offentlige skolen i begrenset grad får dette, og at det er de middelmådige elevene som har best utbytte av læringen. Mitt inntrykk er også at barna med diagnoser eller utagerende atferd ødelegger læringsmiljøet, som går utover både de selv og de andre barna, i tillegg til at det tar lærerens fokus bort fra undervisningen. 

Innlegget er også farget av min egen opplevelse av den offentlige skolen, som var beryktet for det dårlige miljøet og preget av mye mobbing blant barna. Jeg var et stille barn, og store deler av skoletimene gikk med til å dagdrømme mens læreren var opptatt med mer krevende barn. Enkelte skoletimer bestod stort sett av krangling mellom lærer og elev. Heldigvis hadde vi et par lærere som alle i klassen respekterte, og som ikke aksepterte tull og tøys i klasserommet, eller frekke svar. Disse elevene ble satt på plass, eller sendt på gangen.

Nå er det jo større bevissthet rundt utagering = diagnose (eventuelt udiagnostisert) omsorgssvikt hjemme eller traumer. Så i stedet for å disiplinere disse barna bør de bli møtt med en pedagogisk tilnærming/traumebevisst omsorg, men fortsatt med faste rammer og forventninger. 

Poenget er; det virker ikke som den offentlige skolen har fått et løft siden jeg var barn. Kanskje tvert i mot,  i enkelte kommuner. Jeg ønsker ikke en utrygg skolehverdag med varierende læringsutbytte for ungene mine, som har arvet min stille og forsiktige personlighet. Jeg ser for meg at om de havner i et uheldig klassemiljø preget av mange barn med ulike utfordringer, kan gå glipp av mye læring, bli utsatt/vitne til utagerende atferd, og etterhvert utvikle averasjon mot å gå på skolen. De fleste vet jo at skolevegring er et seriøst problem, og ikke lett å reversere når det først har oppstått.

Fint med en seriøs debatt rundt dette. Jeg er neppe den eneste forelderen med disse tankene.

Anonymkode: 61b5f...7aa

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de som søker privatskole er de som har barn som ikke fungerer på vanlig skole. For eksempel lenger jeg to som har autistiske barn (som ikke selv tror på diagnosen), og flere med adhd som har byttet til privat. Jeg er redd for at private skoler blir fulgt opp av barn som krever mye.. Men håper jeg tar feil, for jeg kunne selv tenkt å ha barnet mitt i privat pga veldig dårlig miljø i klassen til det ene barnet mitt. 

Anonymkode: f0984...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min erfaring er at de som søker privatskole er de som har barn som ikke fungerer på vanlig skole. For eksempel lenger jeg to som har autistiske barn (som ikke selv tror på diagnosen), og flere med adhd som har byttet til privat. Jeg er redd for at private skoler blir fulgt opp av barn som krever mye.. Men håper jeg tar feil, for jeg kunne selv tenkt å ha barnet mitt i privat pga veldig dårlig miljø i klassen til det ene barnet mitt. 

Anonymkode: f0984...25e

Hvis barnet skal starte nå til høsten så er det sansynligvis forseint å søke. Vi har barn på Montesorri og opptaket er i oktober. Det kan hende privatskoler på mindre steder er fylt av barn som ikke fungerer på vanlig skole, men det er ikke tilfelle på skolen til barnet vårt. Det er lange ventelister og vanskelig å komme inn. Det er ikke prioritert opptak for de med spesielle behov, så derfor får du samme normalvariasjon som resten av samfunnet. Vi er iallefall utrolig fornøyd med skolen vår.

Anonymkode: 75805...cda

[Marvels]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min erfaring er at de som søker privatskole er de som har barn som ikke fungerer på vanlig skole. For eksempel lenger jeg to som har autistiske barn (som ikke selv tror på diagnosen), og flere med adhd som har byttet til privat. Jeg er redd for at private skoler blir fulgt opp av barn som krever mye.. Men håper jeg tar feil, for jeg kunne selv tenkt å ha barnet mitt i privat pga veldig dårlig miljø i klassen til det ene barnet mitt. 

Anonymkode: f0984...25e

Vi har barn på CIS, Childrens International School, og kunne ikke vært mer fornøyde ❤️ utrolig god oppfølging, og barna snakker flytende engelsk. I starten var det litt hardt, men det gikk seg fort til. Det er litt mer lekser enn i offentlig skole, men til gjengjeld ligger de litt forran "akademisk". Storfornøyde, og barna er trives veldig godt! De får også varm lunsj hver dag. 

De krever imidlertid tett oppfølging av foreldre, og forventer at vi følger opp med lekser og andre eventer. De legger stor vekt på sosiale relasjoner, og lærer mye om kulturer, minoriteter og kommunikasjon. De er også veldig opptatt av musikk (barna kan velge mellom fiolin, cello eller kontrabass), forskningsbaserte emner og kunst- og artistiske evner hos barna! Vi var skeptiske da vi takker ja til plassen for noen år siden, men følte det var verdt å prøve. Vi angrer ikke ett sekund 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min erfaring er at de som søker privatskole er de som har barn som ikke fungerer på vanlig skole. For eksempel lenger jeg to som har autistiske barn (som ikke selv tror på diagnosen), og flere med adhd som har byttet til privat. Jeg er redd for at private skoler blir fulgt opp av barn som krever mye.. Men håper jeg tar feil, for jeg kunne selv tenkt å ha barnet mitt i privat pga veldig dårlig miljø i klassen til det ene barnet mitt. 

Anonymkode: f0984...25e

Takk for svar.

Jeg har hørt rykter om dette. Og jeg kan godt forstå foreldre med barn med spesielle behov, som ønsker at de følges tettere opp. 

Jeg har en nevø som har byttet til privat skole på grunn av dårlig klassemiljø, og trives godt nå. Søskenet går fortsatt i offentlig skole, da klassemiljøet i den klassen er fungerende. Så jeg forstår at det varierer både fra skole til skole, men også fra klasse til klasse. 

Trådstarter

Anonymkode: 61b5f...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Min erfaring er at de som søker privatskole er de som har barn som ikke fungerer på vanlig skole. For eksempel lenger jeg to som har autistiske barn (som ikke selv tror på diagnosen), og flere med adhd som har byttet til privat. Jeg er redd for at private skoler blir fulgt opp av barn som krever mye.. Men håper jeg tar feil, for jeg kunne selv tenkt å ha barnet mitt i privat pga veldig dårlig miljø i klassen til det ene barnet mitt. 

Anonymkode: f0984...25e

Det er min erfaring også, i hvert fall fra 3. klasse og oppover kommer det mange barn som ikke har fungert i offentlig skole. 

Anonymkode: ce43b...b25

[AnonymBruker]

Min startet på privat ungdomsskole ( idrett) etter ett år har over halvparten av ungene byttet tilbake til vanlig ungdomsskole- og flere har aldri vært i så rolige klasserom etter at de byttet tilbake.. privatskolen her hadde sterk overvekt av barn med utfordringer utover «vanlig» og diagnoser. Kombinert med svært ressurssterke og ambiøse foreldre på egne barns vegne rakner klassemiljøet helt-,lærerene tør ikke si i fra til barna med utfordringer / foreldre da de er avh av foreldrebetaling og er konfliktskye. Resultatet er at barn uten diagnoser bytter tilbake til vanlig skole for å slippe bråket og få undervisning…

Anonymkode: f53d1...4fd

[AnonymBruker]

Vi har har/har hatt barna våre på privatskole. Vår mellomste byttet fordi offentlig skole ikke greide ansvaret sitt i forhold til opplæring rundt hans dysleksi. Lillesøster startet ved samme skole, fordi vi var så veldig fornøyd med den mellomste. Ja, det er mye rart i privatskole også. Men det er ikke til å komme fra at det er bedre ressurser, tettere oppfølging, de har materialer og lokaler som er egnet læring. Mange skoler har også andre læringsmetoder. Vi er ikke i tvil om at vi har valgt rett til våre barn. 

Anonymkode: 4ff3f...6e8

[AnonymBruker]

Bare vær nøye da du velger privatskole. Vi har 2 i byen vår, den ene med dårlig rykte, den andre med bra rykte. Og ene barnet mitt gikk på ungdomsskolen på den bra private, og vi var fornøyde med skolen. Og barnet gikk og videre på privat videregående med de samme eierne, og der var vi ennå mer fornøyde.

Mens det andre barnet har gått på offentlig skole, barnet har autisme diagnose, og her har vi fått bra tilrettelegging, og miljøet i klassen var utrolig bra. Både fantastiske lærere, og flotte elever. Nå går han på videregående, og går i en liten spesialgruppe hvor alle har autisme. 

 

Anonymkode: 3ab85...a5f

[AnonymBruker]

Jeg gikk på privat ungdomsskole, helt fantastisk. Flinke lærere, ro i klasserommet, foreldre som faktisk følger opp barna sine, muligheter for utflukter til div museum og teater selv om det kostet litt uten det evige gnålet om gratis skole. 20 år siden jeg sluttet der, flere i klassen har fremdeles kontakt. Har flere venner som er lærere i offentlig skole, og de ha være veldig bra det, men det handler helt ærlig om demografien der du bor. Øver sosioøknomoniske skikt sannsynligvis mye bedre enn en bydel med mange innvandrere, fremmedspråklige, sosialklienter ect. har også en venninne som er lærer på montessoriskole, tror helt ærlig jeg hadde sendt barna mine dit. 

Anonymkode: 5d7a8...17e

[Surriball]

Vi er veldig fornøyde med offentlig skole. Lite lekser, mye lek, mye fokus på at det sosiale skal fungere. Flinke, engasjerte lærere og et barn som elsker skolen. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Surriball said:

Vi er veldig fornøyde med offentlig skole. Lite lekser, mye lek, mye fokus på at det sosiale skal fungere. Flinke, engasjerte lærere og et barn som elsker skolen. 

Kan jeg spørre hvor gammel er barnet? Vi var like fornøyde i småskolen, men mellomtrinnet er ikke så bra 😬

Anonymkode: c85de...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Etter å la lest kronikker, artikler og endeløse foruminnlegg om den offentlige norske skolen, så vurderer vi nå å søke det eldste barnet vårt inn på en privat grunnskole når han skal begynne på skolen neste høst.

Hvorfor? 

Fordi den offentlige skolen i følge både lærere og foreldre er et synkende skip, med utslitte lærere som rømmer yrket, alt for få ressurser, og alt for mange barn med spesielle behov og diagnoser som ikke blir fulgt opp som de burde- fordi læreren ikke har kapasitet til å fungere både som lærer, oppdrager og spesialpedagog. 

I tillegg er inntrykket mitt at en del foreldre er for slappe i oppdragelsen, og redd for å være en tydelig voksen. Ikke at vi skal tilbake til gamle dager der ungene måtte stå i skammekroken og fikk kjeft for den minste ting, men hvorfor har vi som samfunn havnet i den andre grøfta? Unger trenger faste rammer, tydelige grenser og trygge, stødige voksne som tør å sette de grensene. (Og dette er hovedsakelig foreldrenes oppgave, men også lærerne burde ha mandat til å sette foten ned uten frykt for represalier).

Jeg synes også at unger har en rett til et godt og trygt læringsmiljø, fritt for mobbing, og mulighet til individuell tilpasning. Mitt inntrykk er at barn i den offentlige skolen i begrenset grad får dette, og at det er de middelmådige elevene som har best utbytte av læringen. Mitt inntrykk er også at barna med diagnoser eller utagerende atferd ødelegger læringsmiljøet, som går utover både de selv og de andre barna, i tillegg til at det tar lærerens fokus bort fra undervisningen. 

Innlegget er også farget av min egen opplevelse av den offentlige skolen, som var beryktet for det dårlige miljøet og preget av mye mobbing blant barna. Jeg var et stille barn, og store deler av skoletimene gikk med til å dagdrømme mens læreren var opptatt med mer krevende barn. Enkelte skoletimer bestod stort sett av krangling mellom lærer og elev. Heldigvis hadde vi et par lærere som alle i klassen respekterte, og som ikke aksepterte tull og tøys i klasserommet, eller frekke svar. Disse elevene ble satt på plass, eller sendt på gangen.

Nå er det jo større bevissthet rundt utagering = diagnose (eventuelt udiagnostisert) omsorgssvikt hjemme eller traumer. Så i stedet for å disiplinere disse barna bør de bli møtt med en pedagogisk tilnærming/traumebevisst omsorg, men fortsatt med faste rammer og forventninger. 

Poenget er; det virker ikke som den offentlige skolen har fått et løft siden jeg var barn. Kanskje tvert i mot,  i enkelte kommuner. Jeg ønsker ikke en utrygg skolehverdag med varierende læringsutbytte for ungene mine, som har arvet min stille og forsiktige personlighet. Jeg ser for meg at om de havner i et uheldig klassemiljø preget av mange barn med ulike utfordringer, kan gå glipp av mye læring, bli utsatt/vitne til utagerende atferd, og etterhvert utvikle averasjon mot å gå på skolen. De fleste vet jo at skolevegring er et seriøst problem, og ikke lett å reversere når det først har oppstått.

Fint med en seriøs debatt rundt dette. Jeg er neppe den eneste forelderen med disse tankene.

Anonymkode: 61b5f...7aa

Jeg jobber som lærer i offentlig skole, mine barn går på privatskole.. Det er som dag og natt.. 

Privatskole løser ikke alle problemer og utfordringer, men vi har ikke angret en eneste dag! 

 

Anonymkode: 58644...8de

[AnonymBruker]

Vi bytter fra privat til offentlig vi nå. 
privatskolen vi hadde barna på er preget at lite faglig miljø, lite ressurser og høy andel problembarn med påfølgende mobbeproblematikk. Ting bli ikke tatt tak i, og vi har hatt tre 9a saker på vegne av vår eldste sønn som nå går i femte klasse. Han har blitt plaget siden første klasse uten at skolen har klart å ta skikkelig tak i det. De sa ikke ifra om plagingen heller før han utviklet skolevegring på vårparten i første klasse. Da først fikk vi vite at barnet var blitt plaget av en klasse»kamerat» siden skolestart. Vi har brukt sinnsykt mange timer på møter med skolen for å prøve å få ting bedre. Og vippet til skolebytte mange ganger, men min kjærlighet til pedagogikken på denne skolen har gjort at vi ga skolen sjanse på sjanse til å rette opp. Men nå møtte vi et metningspunkt. I løpet av et halvt år har det kommet fem nye elever i klassen til eldstemann. Alle har div utfordringer fra andre skoler og ingen blir fulgt opp. Læreren bukket under til jul og er nå utbrent. I andreklassingen sin klasse har de en lærerassistent som klasseforstander fordi klasseforstanderen som var utdannet lærer ble sykemeldt etter 6 uker i høst. Og så sa denne opp jobben… Vi har hatt møte med nærskolen og har et veldig godt inntrykk. Et sterkt faglig miljø og fler ressurser enn på privatskolen. Vi skal iallefall gi nærskolen en sjanse nå. 

Anonymkode: 935d6...dfd

[AnonymBruker]

Her blander folk epler og pærer når det snakkes om «privatskole». Steinerskolen - lavt nivå og mange problemelever. Internasjonal skole - topp.

Anonymkode: c8b65...ab1

[AnonymBruker]

På en privatskole vil du jo møte andre foreldre som har akkurat de tankene, så du er selvfølgelig ikke den eneste. 
Du/dere må bare se på mulighetene der dere bor. Alt offentlig er ikke dårlig, alt privat ikke nødvendigvis bra. 
Mine barn går på privat kristen ungdomsskole og den er mye bedre enn barneskolen, men vi bor i nærmiljøet også, så skiftet var ikke «dramatisk». Der er det veldig godt miljø faglig og sosialt, ingen problemer som vi har merket.  Jeg tror det handler om alle de som IKKE er der, det er tross alt et spørsmål om penger, reisevei og oppfølging av foreldrene. Utfordringer som kommer av dårlig økonomi, dårlig intergrering, likegyldige foreldre fins ikke så vidt jeg kan se. 

Anonymkode: 79d43...d72

[AnonymBruker]

Jeg er utdanna lærer, men jobbet kun i yrket i litt over et år. Det var en bra og ressurssterk skole, men ikke engang der ble barna som trengte det fanget opp og jeg (som ikke var kontaktlærer, bare faglærer), ble utbrent av å være tilstede for elevene. Så går ikke tilbake til grunnskolen. 

Min minste starter på privat ungdomsskole til høsten blant annet pga mine erfaringer som ungdomsskolelærer. Den har mange flere lærere pr elev og tilbyr tett oppfølging og passer b-mennesker bedre.

Anonymkode: 27224...32f

[AnonymBruker]

Takk for fine svar 😊

Dere som er fornøyde med skolene, kan dere oppgi hvilken skole det er snakk om? Og gjerne hvor den er lokalisert også😅

Trådstarter

Anonymkode: 61b5f...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for fine svar 😊

Dere som er fornøyde med skolene, kan dere oppgi hvilken skole det er snakk om? Og gjerne hvor den er lokalisert også😅

Trådstarter

Anonymkode: 61b5f...7aa

Skagerak International School i Sandefjord.

Anonymkode: c8b65...ab1

[AnonymBruker]

Surriball skrev (11 timer siden):

Vi er veldig fornøyde med offentlig skole. Lite lekser, mye lek, mye fokus på at det sosiale skal fungere. Flinke, engasjerte lærere og et barn som elsker skolen. 

Samme erfaring her😊 

Er 3 privatskoler i byen her og de er oppsamlingsplasser for barn med diagnoser, unger med A9-vedtak fra tidligere skoler, barn som utagerer og ikke fungerer i vanlig skole 

Anonymkode: 6cbe4...0d4