Ekstremt sliten - ingen glede

[AnonymBruker]

Jeg er 15 uker gravid med nummer to, storesøster er to år. Graviditeten var planlagt og vi er glade for det. Men denne gangen er jeg så sliten. Uansett hvor mye jeg sover er jeg helt ødelagt. Jeg finner ingen motivasjon til å gjøre noe annet enn det jeg absolutt må i hverdagen. Orker ikke lage sunn mat. Orker ikke trene. Orker ikke gjøre noe av det som jeg vet er bra for meg. Hele livet er et ork. Alt av prøver hos legen er fine. Skal det seriøst være sånn? Første svangerskap var en drøm i forhold. Storesøster er heller ikke spesielt krevende. Hva kan jeg gjøre for å få det bedre? 

Anonymkode: 3b811...d48

[AnonymBruker]

Du må bare dessverre bare stå i det. Graviditet er heldigvis midlertidig og det går over. Og det man føler og opplever her og nå trenger ikke stemme for neste uke. Det kan gå opp og med. Man kan også ha to helt ulike graviditeter. Hele livet er jo de 15 ukene du har hatt til nå, og de 20+ neste. Det er bare en tøff tilstand du er i nå. Prøv å spise ting du liker, prøv å få nedetid, la mannen ta alt av husarbeid og stell. Må du spise så sunt? Må du trene? Må du leve livet du har ellers akkurat nå?

Anonymkode: 621c0...2ed

[omno_guest]

Har du noe støtte rundt deg eller noen å snakke med? Vi trenger også et sosialt nettverk. Det kan virke utifra som jeg leser at det ligner litt på depresjon.

Hva med finne noe ny hobby eller et prosjekt i graviteten du kan pusle med? Perling, hekling, tegning? Eller yoga som er ekstra bra for gravide

[AnonymBruker]

Vil bare si at du ikke er alene..

Jeg er bare 8+0, men har vært helt fullstendig utmatta omtrent siden positiv test. Første graviditet var en drøm, jeg er faktisk overraska over hvor stor forskjell det er. Til vanlig har jeg vanskelig for å sette meg ned og slappe av, for jeg er en person med mark i rumpa og mange prosjekter i lufta. Men de siste ukene har jeg vært helt fullstendig ødelagt.
 

Det eneste jeg tenker på er å hvile, men uansett hvor mye jeg hviler så er jeg like sliten. Tror jeg har fått insomni på grunn av graviditeten også. Jeg er så ubeskrivelig trøtt, likevel sover jeg kjempe dårlig. 2 åringen sover godt om nettene for første gang, og kan gjerne sove hele natten gjennom. Men jeg er våken kl 00.30, 02.00, 03.00, 04.30, 05.00… helt håpløst. 
 

Jeg håper virkelig ikke at hele graviditeten skal være sånn her. Det blir 9 lange måneder..

Anonymkode: 04632...843

[Melus]

Du er ikke alene, har det helt likt. Det er helt jævlig. 

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme i mitt andre svangerskap. Ble faktisk delvis og senere 100% sykemeldt pga trøtthet. Høres så utrolig teit ut, men det var ille der og da! Ble mye bedre da jeg begynte å jobbe redusert  på slutten var jo alt slitsomt uansett da, men nå er det over og energien er på vei tilbake ! 
av og til nøt jeg litt å slappe av for jeg var verken glad i eller flink til det fra før. 

Anonymkode: 6ddbd...471

[AnonymBruker]

Gravid med nummer to og storesøster på 2 år her også. Føler meg også ikke i stand til å stå opp og rydde etter jeg har lagt hun og sovner sammen med henne frem til morgen. Aldri føler meg i ok form, aldri våkner av seg selv selv om jeg sover i ca 11 timer hver natt i snart tre uker. Ingen tid til hobbyer heller, ingen ork heller. Fullstendig kaos hjemme da jeg aldri får tid til å rydde. Knapt rekker å jobbe de timene jeg må. Har brukt opp all flekstiden jeg skaffet meg på mange år da jeg aldri får til å jobbe 8 timer og sjeldent klarer å stå opp på kvelden for ta opp igjen litt. Helt forferdelig. Føler meg som dårlig mor, dårlig kollega, dårlig kona... Vil bare ligge og føler meg helt forferdelig med all den skylden at jeg ikke gleder meg til en ny baby. Føler meg verdens verste alt. Selv om jeg alltid drømte om flere barn, skjønner jeg nå rett og slett ikke hvordan vi kommer til å klare det , da det er slitsomt nok med en. Som heller ikke er et krevende barn. Vil bare gråte og har de dårligste tanker av og til. Var liten lettelse å lese at jeg ikke er alene. Sender en klem 

Anonymkode: f694f...3e6

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Gravid med nummer to og storesøster på 2 år her også. Føler meg også ikke i stand til å stå opp og rydde etter jeg har lagt hun og sovner sammen med henne frem til morgen. Aldri føler meg i ok form, aldri våkner av seg selv selv om jeg sover i ca 11 timer hver natt i snart tre uker. Ingen tid til hobbyer heller, ingen ork heller. Fullstendig kaos hjemme da jeg aldri får tid til å rydde. Knapt rekker å jobbe de timene jeg må. Har brukt opp all flekstiden jeg skaffet meg på mange år da jeg aldri får til å jobbe 8 timer og sjeldent klarer å stå opp på kvelden for ta opp igjen litt. Helt forferdelig. Føler meg som dårlig mor, dårlig kollega, dårlig kona... Vil bare ligge og føler meg helt forferdelig med all den skylden at jeg ikke gleder meg til en ny baby. Føler meg verdens verste alt. Selv om jeg alltid drømte om flere barn, skjønner jeg nå rett og slett ikke hvordan vi kommer til å klare det , da det er slitsomt nok med en. Som heller ikke er et krevende barn. Vil bare gråte og har de dårligste tanker av og til. Var liten lettelse å lese at jeg ikke er alene. Sender en klem 

Anonymkode: f694f...3e6

Kan ikke far bidra? Hvorfor skal du gjøre alt? 

Anonymkode: 621c0...2ed

[AnonymBruker]

Jeg hadde det likedan og det viste seg å være fødselsdepresjon. Det ble mye bedre etter at jeg fikk god oppfølging med samtaler og også mer forståelse fra de rundt meg❤️

Anonymkode: 85f5b...917