Foreldrene mine forskjellsbehandler, men er det egentlig greit, siden jeg klarer meg bra?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli så lei av at foreldrene mine gjør forskjell på broren min og meg. Broren min er noen år eldre enn meg, og har alltid rotet det til for seg selv. Han er fryktelig impulsiv med alt fra penger til jobb og damer. Det har ført til svært mange økonomiske kriser, som foreldrene mine rydder opp i. Selv er jeg mer fornuftig anlagt og har i dag det jeg vil kalle en romslig økonomi. Sånn sett forstår jeg at han har mer bruk for hjelp, men det er kjedelig at ingenting noen gang drypper på meg. Jeg føler at jeg straffes for å være flink.

Nylig oppdaget jeg at forskjellsbehandlingen fortsetter i neste generasjon. Broren min sin datter er i full jobb, men har vært "uheldig" og pådratt seg utgifter som hun trengte hjelp med. Foreldrene mine betalte. Sønnen min er student og lever fornuftig, så han er ikke i økonomisk krise. Men han hadde sikkert satt pris på å få noen tusen, siden han lever på stramt budsjett. Det er skikkelig sårt å være vitne til den forskjellsbehandlingen.

Jeg vet ikke om jeg er smålig som tenker sånn, for som sagt så har jeg jo ingen kriser som krever økonomisk brannslukking fra foreldrene mine. Sannsynligvis har jeg langt mer penger enn dem. Men dette har vart hele livet, og nå fortsetter det i neste generasjon. Foreldrene mine er veldig stolte av å kunne hjelpe, så de skryter ofte av dette til meg. Forteller at nå betalte vi xxx penger for det eller det, og så er det forventet at jeg skal fortelle dem hvor snille de er. Det virker som om de ikke skjønner hvor urettferdig dette er. Eller de bare fortrenger det, for trangen til å skryte av seg selv trumfer hvor urettferdig det er. Uansett, jeg har begynt å grue meg til å besøke dem, for jeg blir så irritert.

Problemet er at de trenger en del hjelp. Og broren min bidrar selvfølgelig i svært liten grad. Alt praktisk faller på meg. Alle pengene de bruker på broren min kunne de brukt på å kjøpe seg hjelp, men de er utrolig gjerrige i tillegg. Hvorfor betale for måking, eller gressklipping eller at noen kan stable veden, når de bare kan spørre meg? Så jeg driver og jobber gratis for dem, samtidig som jeg må høre på hvor mye penger broren min får.

Jeg har forsøkt å ta det opp tidligere. For omtrent 8 år siden fikk han en million som foreldrene mine kalte forskudd på arv. Da forklarte jeg at de faktisk var nødt til å dokumentere dette på skikkelig vis, for ellers blir det bare regnet som gave, som alt annet han får. De lovte å ta kontakt med en advokat, men ingenting skjedde. Jeg tror ikke det har noen hensikt å ta det opp igjen, for det er slik de vil ha det, og det er strengt tatt deres penger. Men jeg vurderer å fase dem ut av livet mitt pga av dette. Er det innafor? Føler meg alltid nedstemt og verdiløs etter å ha besøkt dem.

 

 

Anonymkode: 39a04...555

[Anonym6789]

Jeg hadde ikke brydd meg om småbeløp, men om de har gitt 1 million i forskudd på arv så er det ikke greit! Det må i alle fall dokumenteres ja.

[AnonymBruker]

Du får be dem ringe broren din neste gang de trenger hjelp.

Ikke greit at de oppfører seg sånn.

Anonymkode: 0f762...096

[AnonymBruker]

Anonym6789 skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke brydd meg om småbeløp, men om de har gitt 1 million i forskudd på arv så er det ikke greit! Det må i alle fall dokumenteres ja.

Til sammen vil jeg tro det dreier seg om 3 millioner. Minst! Dette har pågått i mange år. Nylig fikk han 14 000 til en bot og ny varmepumpe (aner ikke hva det koster)

Det ene barnebarnet fikk til sammen 36 000 i fjor. Det andre fikk 1000 kr til jul.

Jeg vet disse summene fordi de skryter av det. Helst skulle jeg ikke visst hvor mye det er snakk om.

TS

Anonymkode: 39a04...555

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har det helt likt. Vi straffes for å være flinke, og slubbertene kan forsette å sløse og være uforsiktige. Men vet du hva jeg gjorde nettopp? Jeg spurte om jeg kunne låne x antall kroner, et ganske stort beløp, og pappa sa ja. Rett etterpå ringte han meg og sa jeg kunne få de, det var ikke noe lån. Så. Det gjelder bare å være like «frekk» som søsteren. Bare spør du og, kanskje du og får ja 😅

Anonymkode: 33f94...52b

[AnonymBruker]

Foreldrene dine må jo ha et testament som sier noe om forskudd broren din har fått. Dessverre er noen slik og vi har også en slik i familien. Men heldigvis er svigermor ryddig der og har det dokumentert. Har sagt klart i fra at det ikke skal gjøres forskjellig enda en bror av mannen min tjener dårligere og er en rotekopp.

Anonymkode: 135bb...3a0

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt klart og tydelig fra, ikke på egne vegne, men på vegne av min sønn. Neste gang de forteller at de har hjulpet det andre barnebarnet, for eksempel. Si at det er veldig fint at de hjelper jenta, men at barnebarna snakker seg imellom, og at sønnen din også kunne blitt glad for noen kroner.

Eller si at det er greit at de hjelper broren din/datteren hans, men at du synes det er litt urettferdig og ubehagelig å høre, så om de heller kan holde det for seg selv, hvis det ikke er snakk om forskudd på arv...

Hmmm ikke noe av det jeg skriver høres egentlig fornuftig ut å si, så jeg skjønner at det er vanskelig. Men du må ta det opp, det er ikke verdt å miste kontakten pga dette, da er det bedre å være "ufin" og si det direkte.

Anonymkode: ccce0...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Til sammen vil jeg tro det dreier seg om 3 millioner. Minst! Dette har pågått i mange år. Nylig fikk han 14 000 til en bot og ny varmepumpe (aner ikke hva det koster)

Det ene barnebarnet fikk til sammen 36 000 i fjor. Det andre fikk 1000 kr til jul.

Jeg vet disse summene fordi de skryter av det. Helst skulle jeg ikke visst hvor mye det er snakk om.

TS

Anonymkode: 39a04...555

Du får sette deg ned og ta en prat med moren din. Dette går jo ikke an pm det ikke er forskudd på arv. 

Anonymkode: 135bb...3a0

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Forteller at nå betalte vi xxx penger for det eller det, og så er det forventet at jeg skal fortelle dem hvor snille de er.

Så det du sier, er at du forteller dem hvor snille de er?

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme situasjon. Min storesøster med mann og barn lever trangt, og har ofte noe de må ha hjelp med å betale. Foreldrene mine hjelper gledelig til da de har midler til det. Jeg har ikke trengt den samme hjelpen, og får da heller ikke disse "småsummene" her og der. De har ved to anledninger fått 50 000 - 100 000, og da har jeg fått det samme. Jeg er noen år yngre, så den gangen kom det godt med i sparingen til egen bolig. Jeg bryr meg ikke stort om de får dekket strømregningen annenhver måned, eller en verkstedregning på bilen. Mine foreldre har jo spurt mye om hvordan det går med økte renter og priser, og om vi trenger noe, så jeg vet at tilbudet står der hvis det trengs. Vi er bare så heldige at vi ikke trenger det.

Barnebarna er enda så små, så det som drypper på dem er jo gaver og utstyr. Jeg har selvfølgelig ingen oversikt, men det virker som om de behandles likt. Det hender at moren min ringer og sier at hun ønsker å kjøpe vinterklær og sko til mine barn f.eks, fordi søsteren min trengte hjelp til å kjøpe noe til sine barn.

Jeg tenker at vi er i forskjellige situasjoner, og derfor er ikke alt likt alltid, noe som er helt greit. Jeg hadde nok reagert mer hvis barnebarna var større, og min søsters barn fikk en mye større sum til egenkapital f.eks, og mine barn ikke fikk noe.

Anonymkode: 8dc38...e76

[Kristin70]

Det er forskjell på å hjelpe et barn eller et barnebarn i en kort periode fordi det oppstår et akutt problem og det å være reservebank i generasjoner. Det siste er ikke greit. 

[AnonymBruker]

TomBombadil skrev (1 minutt siden):

Så det du sier, er at du forteller dem hvor snille de er?

Nei, jeg svarer ikke på det, egentlig. Og det merker jeg at irriterer særlig moren min. Hun forteller meg jo dette for å få skryt. Hun legger det frem som om hun har utrettet en heltedåd. Stakkars broren min var jo helt fortvilet, han hadde ingen mulighet til å ordne opp og //sett inn grusom konsekvens// holdt på å skje, så da overførte hun x antall kroner, slik at hun reddet han... Og så ser hun oppfordrende på meg, og liksom forventer heiarop. Stort sett sier jeg bare ja vel, eller noe. Noen ganger tar jeg opp kampen og protesterer på at alle tingene som skjer med han er totalt uforskyldt. Det er for eksempel ingen som tvang han til å kjøre alt for fort, slik at han fikk fartsbot... Da blir hun sur.

TS

Anonymkode: 39a04...555

[Carrot]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Til sammen vil jeg tro det dreier seg om 3 millioner. Minst! Dette har pågått i mange år. Nylig fikk han 14 000 til en bot og ny varmepumpe (aner ikke hva det koster)

Det ene barnebarnet fikk til sammen 36 000 i fjor. Det andre fikk 1000 kr til jul.

Jeg vet disse summene fordi de skryter av det. Helst skulle jeg ikke visst hvor mye det er snakk om.

TS

Anonymkode: 39a04...555

neste gang sier du det, at du heller ikke vil vite om forskjellsbehandlingen enn at de skryter av at de gjrø forskjell på unger og barnebarn.. Det er ikke sikkert de tenker over det en gang, noen mennesker er tankeløse og ser bare at de selv er så flinke å ordne ut at det ikke faller dem inn hvordan det er for andre rundt dem. 

[BobbySocks]

Si klart i fra at du ikke kommer til å bidra gratis mer. De tre millionene han har fått gjør at du føler på en enorm forskjellsbehandling og nå orker du ikke være gratis hjelp i tillegg. Og så begynner du å si nei. 

[Ulven]

Du kan starte med å si nei dette har jeg ikke mulighet til å hjelpe med. Spør broren min. Vær konsekvent. Og så ser du hva som skjer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi er litt i samme situasjon. Min storesøster med mann og barn lever trangt, og har ofte noe de må ha hjelp med å betale. Foreldrene mine hjelper gledelig til da de har midler til det. Jeg har ikke trengt den samme hjelpen, og får da heller ikke disse "småsummene" her og der. De har ved to anledninger fått 50 000 - 100 000, og da har jeg fått det samme. Jeg er noen år yngre, så den gangen kom det godt med i sparingen til egen bolig. Jeg bryr meg ikke stort om de får dekket strømregningen annenhver måned, eller en verkstedregning på bilen. Mine foreldre har jo spurt mye om hvordan det går med økte renter og priser, og om vi trenger noe, så jeg vet at tilbudet står der hvis det trengs. Vi er bare så heldige at vi ikke trenger det.

Barnebarna er enda så små, så det som drypper på dem er jo gaver og utstyr. Jeg har selvfølgelig ingen oversikt, men det virker som om de behandles likt. Det hender at moren min ringer og sier at hun ønsker å kjøpe vinterklær og sko til mine barn f.eks, fordi søsteren min trengte hjelp til å kjøpe noe til sine barn.

Jeg tenker at vi er i forskjellige situasjoner, og derfor er ikke alt likt alltid, noe som er helt greit. Jeg hadde nok reagert mer hvis barnebarna var større, og min søsters barn fikk en mye større sum til egenkapital f.eks, og mine barn ikke fikk noe.

Anonymkode: 8dc38...e76

Men du får jo tilbudet? Jeg får aldri det. De har heller ikke spurt om hvordan det går med økonomien min i disse dyrtider, de bare tar det som en selvfølge at det går bra.

Det virker som om du også får emosjonell støtte. Den er også kun forbeholdt broren min i vår familie. Det er ikke den ting de ikke gjør for han, mens de kun ringer meg hvis de trenger hjelp. Det toppet seg i høst, da de ba om hjelp til å stable ved, fordi de sliter med helsa. Helgen etter dro de til broren min og hjalp han med noe som er ganske tungt fysisk... Meg har de besøkt 2 ganger siste 3 årene...

TS

Anonymkode: 39a04...555

[Ulven]

Just now, AnonymBruker said:

Men du får jo tilbudet? Jeg får aldri det. De har heller ikke spurt om hvordan det går med økonomien min i disse dyrtider, de bare tar det som en selvfølge at det går bra.

Det virker som om du også får emosjonell støtte. Den er også kun forbeholdt broren min i vår familie. Det er ikke den ting de ikke gjør for han, mens de kun ringer meg hvis de trenger hjelp. Det toppet seg i høst, da de ba om hjelp til å stable ved, fordi de sliter med helsa. Helgen etter dro de til broren min og hjalp han med noe som er ganske tungt fysisk... Meg har de besøkt 2 ganger siste 3 årene...

TS

Anonymkode: 39a04...555

Denne utdypningen gjør at jeg forandret mening. Jeg synes du med god samvittighet kan trekke deg unna. 

[AnonymBruker]

Hvis de kan gi bort en million og du sier du antageligvis har mere penger enn dem, så forstår jeg ikke hvorfor du ikke bare hjelper studenten din og hever deg over penge-spørsmålet. 

Når det gjelder snømåking og lignende så ta opp med dem om de kan spørre på Facebook om noen ungdommer vil ta på seg en liten jobb for dem av og til. 

Å behandle barna vil være urettferdig. 

Anonymkode: 5cd5b...242

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, jeg svarer ikke på det, egentlig. Og det merker jeg at irriterer særlig moren min. Hun forteller meg jo dette for å få skryt. Hun legger det frem som om hun har utrettet en heltedåd. Stakkars broren min var jo helt fortvilet, han hadde ingen mulighet til å ordne opp og //sett inn grusom konsekvens// holdt på å skje, så da overførte hun x antall kroner, slik at hun reddet han... Og så ser hun oppfordrende på meg, og liksom forventer heiarop. Stort sett sier jeg bare ja vel, eller noe. Noen ganger tar jeg opp kampen og protesterer på at alle tingene som skjer med han er totalt uforskyldt. Det er for eksempel ingen som tvang han til å kjøre alt for fort, slik at han fikk fartsbot... Da blir hun sur.

TS

Anonymkode: 39a04...555

Det høres rett og slett ut som foreldrene dine ikke respekterer deg skikkelig, slik du beskriver situasjonen. Jeg anbefaler at du setter deg ned med foreldrene dine og har en skikkelig samtale med dem, der du beskriver forskjellsbehandlingen du føler på, både økonomisk og forventninger knyttet til hjelp. Og så ville jeg krevd dette med forskudd på arv for broren din ordnet opp i, da det er snakk om del penger. En ting er at du klarer deg bra, men det er noe ekstra ekkelt med forskjellsbehandlingen av barnebarna.

Lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det virker som om du også får emosjonell støtte. Den er også kun forbeholdt broren min i vår familie. Det er ikke den ting de ikke gjør for han, mens de kun ringer meg hvis de trenger hjelp. Det toppet seg i høst, da de ba om hjelp til å stable ved, fordi de sliter med helsa. Helgen etter dro de til broren min og hjalp han med noe som er ganske tungt fysisk... Meg har de besøkt 2 ganger siste 3 årene...

TS

Anonymkode: 39a04...555

Da burde du snakke med dem om at det virker som de ikke bryr seg, at de ikke besøker mm. Uten at det dreier seg om penger. 

Anonymkode: 5cd5b...242