Tips til mastergrader nettbasert

[AnonymBruker]

Det må vel være lov å påpeke at å lasse på med flere mastergrader er et karrieremessig blindspor i de aller fleste tilfeller? Det koster masse tid og krefter - som kunne vært brukt på noe annet - og gir null uttelling.

Det gir heller ingen mening når dere skriver at det ikke er graden, men «innholdet i faget» som er drivkraften. Da må det vel være mye bedre å ta noen praktisk rettede kurs eller drive selvstudier innenfor det man interesserer seg for,  isteden for å ta en hvilken som helst mastergrad, slik TS ber om tips til å HI.

For all del, studer i vei hvis det er din viktigste hobby, men det er bare så typisk at skoleflinke kvinner tror at det er enda mer studier som skal til - når det ikke er noen som etterspør det. Jeg ser det daglig, og jeg skjønner det ikke. Hvorfor ikke heller bruke disse kreftene på jobb- søke seg videre til mer krevende og spennende stillinger?

 

Anonymkode: ed68e...f36

[Marvels]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det må vel være lov å påpeke at å lasse på med flere mastergrader er et karrieremessig blindspor i de aller fleste tilfeller? Det koster masse tid og krefter - som kunne vært brukt på noe annet - og gir null uttelling.

Det gir heller ingen mening når dere skriver at det ikke er graden, men «innholdet i faget» som er drivkraften. Da må det vel være mye bedre å ta noen praktisk rettede kurs eller drive selvstudier innenfor det man interesserer seg for,  isteden for å ta en hvilken som helst mastergrad, slik TS ber om tips til å HI.

For all del, studer i vei hvis det er din viktigste hobby, men det er bare så typisk at skoleflinke kvinner tror at det er enda mer studier som skal til - når det ikke er noen som etterspør det. Jeg ser det daglig, og jeg skjønner det ikke. Hvorfor ikke heller bruke disse kreftene på jobb- søke seg videre til mer krevende og spennende stillinger?

 

Anonymkode: ed68e...f36

Nå spurte jeg om matergrader som kan gjennomføres nettbasert. Det er ikke slik at jeg kommer til å ta "hvilken som helst mastergrad". Ved å stille spørmålet, kanskje jeg kunne få svar på akkurat det jeg spurte om, og deretter vil jeg evaluere eventuelle muligheter  jeg føler at akademia gir meg masse, og kunnskapen i seg selv ligger jo ikke i å kun lese, men problemløsning og gjennomføre eventuelle studier (forskningsprosjekter som ikke ligger på phd nivå). Når det er sagt har jeg ikke bestemt meg, jeg stilte kun et kort konsist spørsmål, og ikke en avhandling om hvorvidt enda en mastergrad er bortkastet tid eller et "karrieremessig blindspor". Kanskje jeg tar en videreutdanning, kanskje jeg sender inn en søknad til en stipendiatstilling som leder til en PhD (om det er muligheter for det), kanskje jeg begir meg ut på enda en master. Dette er ikke bestemt, men jeg har litt å tenke på  

Det var kun et kort spørmål, men jeg ser at noen nærmest blir provosert, eller i hvert fall føler en sterk trang til å utrykke egne meninger som er irrelevante til trådens spørsmål. Jeg skjønner ikke hvorfor? Det ville aldri falt meg inn å kommentere irrelevante private meninger med en nedlatende tone, som noen i tråden her gjør. Hva får de selv ut av å bruke tiden på det? Utrolig at et såpass kort spørsmål kan skape så mange irrelevante diskusjoner. Jeg liker å studere, så det skal jeg unsett fortsette å gjøre, men jeg har litt å tenke på når det kommer til hva og hvordan  

Endret 6. februar 2024 av Marvels

[Carrot123]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det må vel være lov å påpeke at å lasse på med flere mastergrader er et karrieremessig blindspor i de aller fleste tilfeller? Det koster masse tid og krefter - som kunne vært brukt på noe annet - og gir null uttelling.

Det gir heller ingen mening når dere skriver at det ikke er graden, men «innholdet i faget» som er drivkraften. Da må det vel være mye bedre å ta noen praktisk rettede kurs eller drive selvstudier innenfor det man interesserer seg for,  isteden for å ta en hvilken som helst mastergrad, slik TS ber om tips til å HI.

For all del, studer i vei hvis det er din viktigste hobby, men det er bare så typisk at skoleflinke kvinner tror at det er enda mer studier som skal til - når det ikke er noen som etterspør det. Jeg ser det daglig, og jeg skjønner det ikke. Hvorfor ikke heller bruke disse kreftene på jobb- søke seg videre til mer krevende og spennende stillinger?

 

Anonymkode: ed68e...f36

Folk må vell kunne stille spørsmål og forvente ordentlige svar? Det er vell ikke relevant for ts å høre meninger om ditt eller datt? Det er jo helt utrolig å se hva folk svarer på et enkelt spørmsål (og det gjelder i flere tråder her inne). Om ts ønsker å ta enda en mastergrad eller ti, eller  en doktorgrad eller noe som helst annet akademsik rettet, er vell det helt opp til henne selv, uten at folk uten verken filter og folkeskikk spyr ut alt mulig av personlige meninger? Meninger og tips er jo greit, men måte til mangel på folkeskikk i noen av dem... Håper ikke dere snakker sånn til familiemedlemmer eller kolleger i det virkelige liv...

[AnonymBruker]

Marvels skrev (6 minutter siden):

Nå spurte jeg om matergrader som kan gjennomføres nettbasert. Det er ikke slik at jeg kommer til å ta "hvilken som helst mastergrad". Ved å stille spørmålet, kanskje jeg kunne få svar på akkurat det jeg spurte om, og deretter vil jeg evaluere eventuelle muligheter  jeg føler at akademia gir meg masse, og kunnskapen i seg selv ligger jo ikke i å kun lese, men problemløsning og gjennomføre eventuelle studier (forskningsprosjekter som ikke ligger på phd nivå). Når det er sagt har jeg ikke bestemt meg, jeg stilte kun et kort konsist spørsmål, og ikke en avhandling om hvorvidt enda en mastergrad er bortkastet tid eller et "karrieremessig blindspor". Kanskje jeg tar en videreutdanning, kanskje jeg sender inn en søknad til en stipendiatstilling som leder til en PhD (om det er muligheter for det), kanskje jeg begir meg ut på enda en master. Dette er ikke bestemt, men jeg har litt å tenke på  

Det var kun et kort spørmål, men jeg ser at noen nærmest blir provosert, eller i hvert fall føler en sterk trang til å utrykke egne meninger som er irrelevante til trådens spørsmål. Jeg skjønner ikke hvorfor? Det ville aldri falt meg inn å kommentere irrelevante private meninger med en nedlatende tone, som noen i tråden her gjør. Hva får de selv ut av å bruke tiden på det? Utrolig at et såpass kort spørsmål kan skape så mange irrelevante diskusjoner. Jeg liker å studere, så det skal jeg unsett fortsette å gjøre, men jeg har litt å tenke på når det kommer til hva og hvordan  

Jeg blir ikke provosert. Til ditt spørsmål om «hvorfor jeg kommer med private meninger» i denne tråden, så er det fordi det er et diskusjonsforum. Det går faktisk an å stille spørsmål ved premissene i HI også.  Det er dessuten ikke bare du som leser tråden, men også mange andre som kanskje lurer på det samme.

Bare så det er sagt, så synes jeg det er gøy å studere selv og har både mastergrad i ett fag og årsenheter mm i andre. Men flere burde nok tenke over om master-grad egentlig er nødvendig, og spesielt flere mastergrader. Det kan være et poeng hvis man har lyst til å bytte retning fullstendig, men ellers tror jeg man kan få vel så mye ut av kortere, mer spissede utdanninger. Det står forresten en artig artikkel i Aftenposten i dag om alle som skal ta master i «ledelse».

De fleste roller i arbeidslivet er faktisk veldig operative, og noen kan nesten risikere å «studere seg bort» fra en spennende jobb eller karriere.

Anonymkode: ed68e...f36

[Marvels]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg blir ikke provosert. Til ditt spørsmål om «hvorfor jeg kommer med private meninger» i denne tråden, så er det fordi det er et diskusjonsforum. Det går faktisk an å stille spørsmål ved premissene i HI også.  Det er dessuten ikke bare du som leser tråden, men også mange andre som kanskje lurer på det samme.

Bare så det er sagt, så synes jeg det er gøy å studere selv og har både mastergrad i ett fag og årsenheter mm i andre. Men flere burde nok tenke over om master-grad egentlig er nødvendig, og spesielt flere mastergrader. Det kan være et poeng hvis man har lyst til å bytte retning fullstendig, men ellers tror jeg man kan få vel så mye ut av kortere, mer spissede utdanninger. Det står forresten en artig artikkel i Aftenposten i dag om alle som skal ta master i «ledelse».

De fleste roller i arbeidslivet er faktisk veldig operative, og noen kan nesten risikere å «studere seg bort» fra en spennende jobb eller karriere.

Anonymkode: ed68e...f36

Det skjønner jeg veldig godt, og jeg mente ikke at din kommentar virket provosert av tråden, men enkelte andre kommentarer sin tone inne i denne tråden (eller generelt på kvinneguiden)   Jeg er helt enig, og leste selv en artikkel om det samme (mulig det var samme artikkel som du nevner). Men det er derfor jeg vurderer mulighetene jeg har. For jeg har uansett ikke mulighet til å ta to nye år med fult oppmøte i et fulltidsstudie, pga familieliv (jeg gjorde det sist ved siden av jobb). Men jeg ser at muligheten for eventuelle videreutdanninger er en fin mulighet til å "utvide horrisonten"  kanskje jeg samler mot og søker på en stipendiatstilling også, selv om jeg syns det er litt skummelt. Det er uansett ikke sikkert jeg får tilbud om stipendiat, for her står det selvfølgelig mellom mange flinke folk  

[Sciurus]

Tråden er ryddet for brukerangrep/brukerdebatt.

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

Marvels skrev (2 timer siden):

Det var kun et kort spørmål, men jeg ser at noen nærmest blir provosert, eller i hvert fall føler en sterk trang til å utrykke egne meninger som er irrelevante til trådens spørsmål. Jeg skjønner ikke hvorfor? Det ville aldri falt meg inn å kommentere irrelevante private meninger med en nedlatende tone, som noen i tråden her gjør. 

For å svare deg litt mer diplomatisk, men poenget med "akademisk fetisj" kommentaren min består i sin helhet, selv om det ble sytet til moderator. Du ser også at jeg ikke er den eneste som reagerer, fordi jeg ser at dette begynner å bli en trend blant en viss andel av den kvinnelige befolkningen, som er helt sjuke etter akademiske titler. 

I og med at du allerede har en mastergrad med enten A eller B i karaktersnittet, så blir man litt provosert at man søker aktivt etter mastergrad nr 2, som du ønsker å slippe på betale skolepenger på. 

Ikke overraskende ble jeg straks beskyldt for å være "kvinnehater og incel". Morsomt hver gang jeg leser andre folk bli beskyldt for det, og nå også jeg, for første gang. 

For å flytte fokuset vekk fra selve "fetisjen", så kan jeg heller gi deg et økonomisk argument, men det får så være det samme. 

I land som ligner veldig mye på oss, slik som Nederland og Danmark, så er det ikke lov med mastergrad nr 2, som er nærmest gratis. Der må kvinner (og menn) "fit the bill" selv.

I eks i Nederland er den første mastergraden subsidiert av staten, mens den andre mastergraden krever fullpris, som oftest ligger nå et sted mellom 175.000 - 200.000 kroner for kun ett år, konvertert fra prisen i EURO. 

Ett år på mastergrad nivå i Norge, koster heller ikke noe mindre enn det. Selv om de digitale løsningene er noe billigere enn ansikt-til-ansikt, så koster det fortsatt, og folk kan bli irritert av å se på en liten akademisk elite som sitter og samler på titler uten at de egentlig trenger det.

Noe som kan føre til at Norge må selv til slutt innføre regler etter den danske og nederlandske modellen, som går ut på å subsidiere kun den første mastergraden. Det har allerede blitt luftet av visse "utvalg" utnevnt av den forrige regjeringen hvordan begrense studiestøtte, og flere av de her som kritiserer deg, inkludert meg, ønsker ikke at studier skal undergraves av folk som har slike "fetisjer", fordi det koster samfunnet i bunn og grunn.

Ingen her har noe imot om du tar en nettbasert master som koster deg litt penger, men å bare samle på titler "for gøy og med slagordet kunnskap er makt", blir for dumt, når du vet at du kan heller lese bøker gratis på biblioteket. Det dreier seg altså ikke om kunnskap, men mer om å ha den berømte tittelen, slik at man kan si "jeg har en master". Eller "Jeg har TO mastere" ! Og så forventer du sikkert "beundring" og "Wow" fra den du sier det til. Har sett det ved flere anledninger. 

Nå har du også fått gode argumenter fra noen andre også her i tråden som er kritiske til dine vurderinger, og jeg er også enig i det dem sier, nemlig at en sånn master ikke kommer til å gi deg noe reell verdi, men det gir fetisjistene det de "deep inside" vil ha, nemlig enda en "akademisk tittel" som de kan putte på CV-en sin.  Men det undergraver altså den offentlige subsidieringen når man sitter og subsidierer folk som vil ha ditten og datten for gøy. 

Og ja, du kan også vurdere PhD, og jeg ser at det blir i noe mykt "samfunnsvitenskapelig", som inneholder MINST mulig med tall type studier, så blir spørsmålet igjen: hva er "gøy" med dette, og har du så dårlig nåværende (og utsikter til fremtidig) lønn (med en mastergrad som du allerede har - var det med A eller B i snitt?) at du finner det tiltrekkende å ha stipendiat lønn på rundt 525.000 kr brutto i året?

Akademia er også ganske ødelagt i dag, det er som å jobbe under amerikanske, russiske og indiske arbeidsregler og krav og det er heller ikke noe særlig mangel på folk med PhD innenfor en rekke myke humanistiske og samfunnsvitenskapelige retninger, som bare må fordype seg i noe ekstremt sært. 

 

Anonymkode: f170d...ac1

[SPOCA]

Anbefaler å sjekke svenske nettstudier, de fleste universitet og høyskoler i Sverige har nettbaserte studier (studier på distans) med og uten oppmøte. Der kan man ta alt fra enkeltemner til mastergrader. De har mye større utvalg enn i Norge. OG studiene er helt gratis for oss nordmenn.  

Jeg har selv fullført min ene bachelorgrad her i Norge gjennom å ta et emne i Sverige, siden emnet var via nettstudier (og jeg jobbet fulltid og kunne derfor ikke møte opp). Ellers har jeg også studert informatikk i Sverige (mastergrad) via nettstudier der (universitet i Stockholm). 

De har for øvrig studier både på svensk og engelsk. 

[Marvels]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

For å svare deg litt mer diplomatisk, men poenget med "akademisk fetisj" kommentaren min består i sin helhet, selv om det ble sytet til moderator. Du ser også at jeg ikke er den eneste som reagerer, fordi jeg ser at dette begynner å bli en trend blant en viss andel av den kvinnelige befolkningen, som er helt sjuke etter akademiske titler. 

I og med at du allerede har en mastergrad med enten A eller B i karaktersnittet, så blir man litt provosert at man søker aktivt etter mastergrad nr 2, som du ønsker å slippe på betale skolepenger på. 

Ikke overraskende ble jeg straks beskyldt for å være "kvinnehater og incel". Morsomt hver gang jeg leser andre folk bli beskyldt for det, og nå også jeg, for første gang. 

For å flytte fokuset vekk fra selve "fetisjen", så kan jeg heller gi deg et økonomisk argument, men det får så være det samme. 

I land som ligner veldig mye på oss, slik som Nederland og Danmark, så er det ikke lov med mastergrad nr 2, som er nærmest gratis. Der må kvinner (og menn) "fit the bill" selv.

I eks i Nederland er den første mastergraden subsidiert av staten, mens den andre mastergraden krever fullpris, som oftest ligger nå et sted mellom 175.000 - 200.000 kroner for kun ett år, konvertert fra prisen i EURO. 

Ett år på mastergrad nivå i Norge, koster heller ikke noe mindre enn det. Selv om de digitale løsningene er noe billigere enn ansikt-til-ansikt, så koster det fortsatt, og folk kan bli irritert av å se på en liten akademisk elite som sitter og samler på titler uten at de egentlig trenger det.

Noe som kan føre til at Norge må selv til slutt innføre regler etter den danske og nederlandske modellen, som går ut på å subsidiere kun den første mastergraden. Det har allerede blitt luftet av visse "utvalg" utnevnt av den forrige regjeringen hvordan begrense studiestøtte, og flere av de her som kritiserer deg, inkludert meg, ønsker ikke at studier skal undergraves av folk som har slike "fetisjer", fordi det koster samfunnet i bunn og grunn.

Ingen her har noe imot om du tar en nettbasert master som koster deg litt penger, men å bare samle på titler "for gøy og med slagordet kunnskap er makt", blir for dumt, når du vet at du kan heller lese bøker gratis på biblioteket. Det dreier seg altså ikke om kunnskap, men mer om å ha den berømte tittelen, slik at man kan si "jeg har en master". Eller "Jeg har TO mastere" ! Og så forventer du sikkert "beundring" og "Wow" fra den du sier det til. Har sett det ved flere anledninger. 

Nå har du også fått gode argumenter fra noen andre også her i tråden som er kritiske til dine vurderinger, og jeg er også enig i det dem sier, nemlig at en sånn master ikke kommer til å gi deg noe reell verdi, men det gir fetisjistene det de "deep inside" vil ha, nemlig enda en "akademisk tittel" som de kan putte på CV-en sin.  Men det undergraver altså den offentlige subsidieringen når man sitter og subsidierer folk som vil ha ditten og datten for gøy. 

Og ja, du kan også vurdere PhD, og jeg ser at det blir i noe mykt "samfunnsvitenskapelig", som inneholder MINST mulig med tall type studier, så blir spørsmålet igjen: hva er "gøy" med dette, og har du så dårlig nåværende (og utsikter til fremtidig) lønn (med en mastergrad som du allerede har - var det med A eller B i snitt?) at du finner det tiltrekkende å ha stipendiat lønn på rundt 525.000 kr brutto i året?

Akademia er også ganske ødelagt i dag, det er som å jobbe under amerikanske, russiske og indiske arbeidsregler og krav og det er heller ikke noe særlig mangel på folk med PhD innenfor en rekke myke humanistiske og samfunnsvitenskapelige retninger, som bare må fordype seg i noe ekstremt sært. 

 

Anonymkode: f170d...ac1

Men i alle dager da. Hvorfor bruke tid på dette? Jeg stilte et spørsmål, og jeg gjør selv vurderinger på hva som vil passe meg best. Som jeg har nevnt tidligere i tråden, er jeg i omgangskrets med et par andre som også har tatt to mastergrader, og de angrer ikke. 

Nå er vi ikke i Danmark eller Nederland, vi er i Norge. Måten du skriver på er med en ekstremt nedverdigende tone, og passer seg lite i en god diskusjon (du innledet med fetisj etc...). Jeg lurte på om du snakker slik med andre i omgangskretsen din også. Det er helt greit å stille seg kritisk, ikke noe problem, men kommentaren din var jo helt i en egen liga, og kan ikke sammenlignes med de andre som stiller kritiske spørsmål (det var ikke jeg som rapporterte den). La meg gjøre egne vurderinger. Hvorfor legge ned så mye tid på denne måten i en diskusjon som ikke kan påvirke deg på noen som helst måte? Du skal for all del slippe å utdanne deg- eller utdanne deg videre om du syns akademia er ødelagt. Jeg trives, og er oppegående nok til å evaluere muligheter selv. Det var kun et spørsmål, og uansett hva jeg velger videre; master, videreutdanning, PhD, så er det mitt liv og mitt valg. Hva ønsker du å oppnå med uttalelsene? Hva vil du jeg skal gjøre?

Edit: takk til alle som har kommentert (setter pris på både anbefalinger, tips og konstruktive kritiske kommentarer). Jeg skal absolutt tenke på flere muligheter 😁 tenker det holder for nå, for når både fetisjer, at man tenner på å fortelle folk at "jeg HAR TO master grader", "kvinnelige delen av befolkingen"- uttalelser, antagelser og håpløse argumenter mtp lønn, at jeg koster samfunnet masse fordi det koster å studere (til tross for at jeg skatter noen hundre tusner kr pr. år), føler jeg vi legger den død, for der forsvant all fornuft i en sunn diskusjon 🫡

Bye ladies ❤️ 

Endret 6. februar 2024 av Marvels

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan andre tenker. Men jeg ville enten gått for phd eller en ny bachelor, for å få mer tverrfaglighet og andre vinklinger enn en ny master. Men det er meg.

 

Som en som ansetter ville jeg også kanskje tenkt at en som. Søkte jobb med to mastergrader sånn var litt sær og rar og kanskje ikke passer inn hos oss da personlighet vektlegges høyt, du skal passe inn i kulturen og arbeids miljøet, ville blitt mer imponert med andre videreutdanninger og kurs. 

Anonymkode: fe2f2...ceb