Gå til innhold

Når et familiemedlem behandler deg skikkelig dårlig og ingen vil «blande seg»


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hva gjør man når et familiemedlem har behandlet deg skikkelig dårlig, ikke vil si unnskyld, fortsetter å behandle deg dårlig, og ingen i familien vil «blande seg»? Og man må møte dette familiemedlemmet i selskap, ferier og lignende fremover? 
 

Skal jeg late som ingenting og finne meg i det? Trekke meg vekk fra resten av familien også? 

Anonymkode: 57174...b92

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror ikke det er noen gode løsninger på dette. Mange ender med å fjerne seg fra situasjoner vedkommende er i. 

Selv brøt jeg kontakten med mine foreldre. 

Anonymkode: 9426b...392

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg er tykkhudet, så hadde latt mye bare gå. 

Ellers, ville unngått dette mennesket, ingen direkte kontakt, og holdt avstand i familieselskap. Oppført meg ordentlig.

Ville rett og slett ikke møtt dette mennesket i min ferie. Så hvis det var et krav fra resten av familien, hadde jeg trukket meg unna.

Anonymkode: b447c...7f0

Skrevet
6 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør man når et familiemedlem har behandlet deg skikkelig dårlig, ikke vil si unnskyld, fortsetter å behandle deg dårlig, og ingen i familien vil «blande seg»? Og man må møte dette familiemedlemmet i selskap, ferier og lignende fremover? 
 

Skal jeg late som ingenting og finne meg i det? Trekke meg vekk fra resten av familien også? 

Anonymkode: 57174...b92

Hva er 'dårlig behandling'? Sier de ord du ikke liker å høre, får du ikke kake når resten får, er de truende eller intimiderende? 

Anonymkode: 532fa...eb1

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Det er vel ikke forbanna dritt å få gjort med dette. Hvis man bare overser denne oppførselen, så får de jo selvfølgelig fritt spillerom til å komme med enda mer søppel.   

Hvis man velger å fremdeles sitte i samme rom som dem, så kommer de med drittpraten deres. Men hvis man går sin vei, så blir de sure likevel og klager over at man ikke ønsker å tilbringe tid sammen med dem. De kommer jo selvfølgelig ikke til å innrømme at det var deres egen feil at andre folk ikke liker dem. 

Anonymkode: 19c1e...0eb

Skrevet

Vanskelig å rådgiv når du ikke gir eksempel.

Anonymkode: dbe67...d7b

Skrevet

Jeg har spekulert i årevis på å bryte kontakten med min forelder, som trykker meg hardt ned. Sliter ekstremt psykisk pga dette. Men blir stadig»fortalt» i ulike kanaler at jeg kommer til å angre dypt den dagen vedkommende dør. Jeg taper uansett hva jeg gjør😌

Anonymkode: 64f71...ec2

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har spekulert i årevis på å bryte kontakten med min forelder, som trykker meg hardt ned. Sliter ekstremt psykisk pga dette. Men blir stadig»fortalt» i ulike kanaler at jeg kommer til å angre dypt den dagen vedkommende dør. Jeg taper uansett hva jeg gjør😌

Anonymkode: 64f71...ec2

Når man blir psykisk syk av andre mennesker bør man bryte. Folk som sier du vil angre, er vant til normale foreldre. Har man slemme foreldrene er reglene anderledes. Da må man sette tydelige grenser så man kan bli frisk selv ❤️

Anonymkode: 57a01...2bc

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Når man blir psykisk syk av andre mennesker bør man bryte. Folk som sier du vil angre, er vant til normale foreldre. Har man slemme foreldrene er reglene anderledes. Da må man sette tydelige grenser så man kan bli frisk selv ❤️

Anonymkode: 57a01...2bc

«Problemet» er at jeg vet ikke hva som er normalt, og når jeg sliter med angst forsterkes alt 100%🫣Men jeg opplever dette som et mareritt, og vurderer å flytte for å slippe mer enn julefeiring+ett årlig treff. Jeg har vært syk de siste 15 årene(fysisk), og blant annet dette blir brukt i mot meg. Han elsker å trykke på folks svake punkter, irritere og «ta» andre. Hvis jeg motsier eller viser sterke følelser har jeg tapt. Dette fører til at jeg tar sobril hver gang, noe som vanskeliggjør å måtte kjøre rundt på denne 77-åringen uten lappen. Men DEN samvittigheten over å ikke stille opp er det verste av alt. Mine søstre tar ham med seg når de kommer på besøk.

Jeg var borte 4 uker pga et rehabiliteringsopplegg, og opplevde bedre dager da kroppen roet seg🫣Jeg er ødelagt. Synd å herpe opp økonomi og livet mitt, jeg har nære venner det er vondt å ikke ha i hverdagen. Jeg er ufør i dag, noe som er enda verre da jeg ikke har jobb å skylde på heller😭

Anonymkode: 64f71...ec2

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva gjør man når et familiemedlem har behandlet deg skikkelig dårlig, ikke vil si unnskyld, fortsetter å behandle deg dårlig, og ingen i familien vil «blande seg»? Og man må møte dette familiemedlemmet i selskap, ferier og lignende fremover? 
 

Skal jeg late som ingenting og finne meg i det? Trekke meg vekk fra resten av familien også? 

Anonymkode: 57174...b92

Jeg konfronterer, uansett hvem det er. Jeg får frem min mening i saken og alt blir skyvd under teppet. Så godtar Jeg å møte de i selskap og lignende, for barna sin skyld, så lar jeg eller være å ha noe kontakt.

Jeg har blitt truet av bestefar, to onkler og et søskenbarn. Første gang som 18 åring, andre gang som 25 åring. Begge gangene var faren min tilstedet mens jeg sto opp for meg selv, han gjorde ingenting. Alle i familien vet, men ingen har gjort noe for meg noen gang. 

Sånn er det bare i dysfunksjonelle familier. Jeg møter de noen ganger i året og holder meg ellers for meg selv. Jeg har flyttet vekk og lagd min egen familie. 

Anonymkode: fb97a...149

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...