AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #1 Del Skrevet 4. februar 2024 Jeg er en dame i 40årene og har hatt et turbulent liv mtp omsorgssvikt i barndommen og valgt mye feil folk å henge med. Ikke vært flink til å ta vare på venner som var bra for meg og valgte heller de "spennende" vennene. Det angrer på i dag, og misunner de med lange trygge vennskap. Føler meg ganske ensom egentlig. Har i voksen alder fått orden livet med høyere utdannelse og eier leilighet, men mangler gode trygge vennerelasjoner. Noen i samme situasjon? Tips på å finne gode venner i voksen alder? Anonymkode: 6d865...20d 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #2 Del Skrevet 5. februar 2024 3 hours ago, AnonymBruker said: Jeg er en dame i 40årene og har hatt et turbulent liv mtp omsorgssvikt i barndommen og valgt mye feil folk å henge med. Ikke vært flink til å ta vare på venner som var bra for meg og valgte heller de "spennende" vennene. Det angrer på i dag, og misunner de med lange trygge vennskap. Føler meg ganske ensom egentlig. Har i voksen alder fått orden livet med høyere utdannelse og eier leilighet, men mangler gode trygge vennerelasjoner. Noen i samme situasjon? Tips på å finne gode venner i voksen alder? Anonymkode: 6d865...20d Jeg er i noenlunde samme situasjon som du, i 40 åra, ingen særlig kontakt med gamle venner, lite fra familie også.. har samboer, men det er liksom ikke nok, savner venner og annen sosialisering .. jeg syns det har blitt vannskelig som voksen å finne nye relasjoner og jo lenger tid alene jo vanskeligere blir det fordi jeg blir jo «rar» altså blir nesten litt sosial angst. jeg har egentlig ingen gode tips, lurer på det samme selv, ville bare si du er ikke alene om det 💚 Anonymkode: 4c37a...c1d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #3 Del Skrevet 5. februar 2024 Ja, er i samme situasjon ifht. at jeg er ensom ikke har så mange venner/nære relasjoner. Jeg har vært uheldig med foreldrene mine (en alvorlig psykisk syk forelder og en fraværende), jeg har vært halve livet i et forhold med grov mishandling i alle former, vært uheldig med noen venner og er også kronisk syk (helsen hindrer meg veldig mye). Håper noen kanskje har noen gode råd. Håper du finner noen også, TS. ❤️ Anonymkode: d53f1...44d 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #4 Del Skrevet 5. februar 2024 "Spennende" venner vil ofte si umodne og/eller uansvarlige voksne... Anonymkode: 51629...1c3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest WhisperingWind Skrevet 5. februar 2024 #5 Del Skrevet 5. februar 2024 Jeg er også i 40 årene. Barnevernsunge. Ingen familie. Alenemor. Men har bygget opp en fin liten gjeng gjennom årene. Noen er nylig pga hobby. Nå har jeg ikke veldig behov for mye sosialisering da, men får det mye gjennom hobby. Så mitt beste råd er å dyrke en form for hobby og møte likesinnede. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #6 Del Skrevet 5. februar 2024 Jeg er 48 år og har ikke mange i livet mitt. Sånn blir det for mange av oss når helsen svikter🙃Har såvidt prøvd noen fb-grupper, men det ble helt feil. Det er vanskelig å til stabile vennerelasjoner. Det er for mange ting som må klaffe🫣 Anonymkode: 2d3d2...a32 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2024 #7 Del Skrevet 2. mars 2024 AnonymBruker skrev (På 5.2.2024 den 1.34): "Spennende" venner vil ofte si umodne og/eller uansvarlige voksne... Anonymkode: 51629...1c3 Takk for din tolkning... Anonymkode: 6d865...20d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest snipp80 Skrevet 2. mars 2024 #8 Del Skrevet 2. mars 2024 Takk for svarene😊Nei, det er ikke alltid så lett når livet byr på vendinger man ikke velger selv. Forslaget med hobby er jo knall. Det skal jeg forsøke😊 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2024 #9 Del Skrevet 3. mars 2024 Jeg er også alene. Mistet min far i ung alder, da raste verdenen min sammen. Hatt fraværende mor siden det, liten kontakt med annen familie og slekt siden familien falt fra hverandre egentlig. Har ingen venner. Hadde ei, men hun forsvant når hun fikk seg kjæreste. Jeg unner henne virkelig det og orker ikke å mase om å møtes. Jeg har forsøkt, men det passet aldri. Er derfor stort sett alene utenom jobb. Har problemer med å knytte meg til nye mennesker for jeg er vant til å miste de jeg har vært glad i. Da føles det lettere å bare ikke knytte meg til noen for de kommer bare til å forsvinne uansett. Anonymkode: c5547...55a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå