Vennskap kommer og går. Er de alltid verdt å beholde?

[AnonymBruker]

Et vennskap jeg trodde skulle vare livet ut startet allerede i barnehagen. Vi holdt sammen gjennom grunnskolen og hadde god kontakt til sent ut i tjueårene. Så tok vi hver våre veier. Her er det jeg som har kjempet i mange år, bedt på middag, ringt og sendt meldinger, bedt i selskap osv, men hun har ikke takket ja, ikke møtt opp, ikke gjort stort tilbake. I fjor tenke jeg med meg selv «at om jeg ikke ser til henne/ hun ikke kommer når jeg inviterer igjen, så får det så være». Vi har begge fått barn og etablert oss. 
 

Plutselig leste jeg på Facebook at hu har giftet seg nå på nyåret, og at det var en liten sermoni med kun de nærmeste av familie og venner. En gang var jeg den aller nærmeste og nå leser jeg hun giftet seg via Facebook. Jeg gratulerte der.

Forrige uke fikk jeg melding fra en av de andre venninnene hennes, som jeg kun har møtt på fester hos henne for 10-15 år siden. Hun spør om jeg blir med på utdrikningslag, for hun regner med jeg kommer til bryllupsfest senere utpå våren.

 

Helt ærlig, hva skal jeg si? Dette er er forhold jeg har brukt tid og energi på, som jeg skulle ønske fantes. Vi har ikke sett hverandre på snart 10 år. Hun møtte sist opp i dåp (ble spurt om å være fadder), men har ikke sett barnet siden da. Gaver vippses over. Jeg er svært skuffet og lei meg. Og det siste jeg ønsker nå er å bidra økonomisk til et utdrikningslag og late som vi er gode venner. Hvorfor skal jeg møte opp? 
 

Mulig folk er veldig ulike, men jeg klarer ikke «late som». Derfor jeg tenkte at jeg hadde lagt ned nok arbeid til å kunne la meg godta at dette «fadet» ut. 
 

Hva tenker du? Hva hadde du svart?

Anonymkode: 90aed...aec

[AnonymBruker]

Jeg tenker at nå har du sjansen til å avgjøre resten av dette forholdet skjebne, du kan bli med på utdrikningslaget og se hvordan det blir, om dere kommer nærmere dere igjen, dersom det er viktig for deg, eller du kan la være å dra, takke pent nei, og med det sette strek for hele vennskapet. 

Ikke alle vennskap varer livet ut, det har jeg selv erfart, de endrer seg med tiden, og noen tar bare slutt. Du kan sette en grense nå ved ditt eller prøve igjen. 

Anonymkode: 7dcf9...325

[H a n n e]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at nå har du sjansen til å avgjøre resten av dette forholdet skjebne, du kan bli med på utdrikningslaget og se hvordan det blir, om dere kommer nærmere dere igjen, dersom det er viktig for deg, eller du kan la være å dra, takke pent nei, og med det sette strek for hele vennskapet. 

Ikke alle vennskap varer livet ut, det har jeg selv erfart, de endrer seg med tiden, og noen tar bare slutt. Du kan sette en grense nå ved ditt eller prøve igjen. 

Anonymkode: 7dcf9...325

Enig med deg 

[AnonymBruker]

Det er et veiskille ja. Litt derfor jeg spør her om råd. Lurer på hva dere hadde følt og ville ha gjort. Ts

Anonymkode: 90aed...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er et veiskille ja. Litt derfor jeg spør her om råd. Lurer på hva dere hadde følt og ville ha gjort. Ts

Anonymkode: 90aed...aec

Eg hadde slutta å tigge om å vere hennar bestevenninne, fordi ho er så tydelig på at ho ikkje ser på deg som det.

Men eg hadde takka hjarteleg "ja" til eit utdrikkingslag dersom eg får invitasjon. Men var den meldinga frå forlovaren (?) ein faktisk invitasjon? Eller berre "blir kult å sjå deg igjen etter så lenge"?

Anonymkode: 0c93e...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Eg hadde slutta å tigge om å vere hennar bestevenninne, fordi ho er så tydelig på at ho ikkje ser på deg som det.

Men eg hadde takka hjarteleg "ja" til eit utdrikkingslag dersom eg får invitasjon. Men var den meldinga frå forlovaren (?) ein faktisk invitasjon? Eller berre "blir kult å sjå deg igjen etter så lenge"?

Anonymkode: 0c93e...e50

I mitt hodet så er det litt sånn «ja til utdrikningslag» = fortsette å prøve på et vennskap (men tror ikke det kommer til å skje. Så realiteten er at jeg bare må bruke mye penger på folk jeg ikke burde prioritert).

 

Meldinga var fra forloveren som prøvde å samle en gjeng for et utdrikningslag.

Anonymkode: 90aed...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

I mitt hodet så er det litt sånn «ja til utdrikningslag» = fortsette å prøve på et vennskap (men tror ikke det kommer til å skje. Så realiteten er at jeg bare må bruke mye penger på folk jeg ikke burde prioritert).

 

Meldinga var fra forloveren som prøvde å samle en gjeng for et utdrikningslag.

Anonymkode: 90aed...aec

Skjønner. Kanskje du kan sende ho ei melding og spørre om venninna di spesifikt har bedt om å ha deg der...

Anonymkode: 0c93e...e50

[Rainstorm2.0]

Synes du høres litt todelt ut. For du sier at du ønsker at vennskapet skal finnes, samtidig at du vurderer å droppe din beste sjanse til å gjenopplive det, gir det mening for deg? 

Hvis jeg var deg, og likte denne damen, ønsket mer kontakt, så ville jeg møtt opp, vært mitt beste selv og vist henne hva hun har i meg, hvis hun ikke liker eller prioriterer det, så vet jeg i alle fall at jeg har prøvd og at det var ikke fordi jeg saboterte for meg selv med å være "vanskelig"/sår/oppmerksomhetssyk, o.l. som man fort kan bli når ting ikke lenger er så gjensidig. 

Jeg har dog innsett i noen vennskap at sannheten var at jeg faktisk ikke selv ønsket å være venner med denne personen som hadde sklidd unna, og at den manglende kontakten egentlig var en velsignelse for meg også. Så tenk deg godt om hva du faktisk vil og gå mot det! 💪

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hva tenker du? Hva hadde du svart?

Anonymkode: 90aed...aec

Jeg tenker at du høres irrasjonelt og ekstrem ut. Din bitterhet over at vennskapet ikke varte evig er likesom femti ganger mer intens enn jeg ville kalle vanlig. Du sier, nokså dramatisk, at du «har kjempet i mange år» - det var det egentlig ikke noen som ba deg om. Du kunne tatt hintet at hun ikke var nær så interessert som deg, og brukt tiden din på andre venn- og bekjentskaper. Du virker fornærmet over at hun har fått andre nære venner, som om du hadde eksklusiv rett til å være hennes nærmeste. Og nå er du nærmest eksplodert av sinne fordi en forlover har spurt deg om utdrikningslag. Før du i det hele tatt vet om det er bruden som har spurt, eller bare forloveren. 

Til forloveren kan du svare at du ikke er interessert.  

Anonymkode: b1219...b9f

[sommerkroppen]

Hva i all verden er vitsen med utdrikningslag etter at de har giftet seg? Det hadde ikke jeg giddet å være med på altså 😄 

[nordlending]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Forrige uke fikk jeg melding fra en av de andre venninnene hennes, som jeg kun har møtt på fester hos henne for 10-15 år siden. Hun spør om jeg blir med på utdrikningslag, for hun regner med jeg kommer til bryllupsfest senere utpå våren.

Utdrikningslag for hun som har gifta seg, eller for hun som spurte? Hvis det første ville jeg helt ærlig spurt om hun da vet om man får invitasjon, føles rart å være me i et utdrikningslag uten å bli invitert i bryllupet. Forsåvidt veldig rart med utdrikningslag etter man har gifta seg. 

Endret 5. februar 2024 av nordlending

[Helene]

Da jeg leste overskriften tenkte jeg, ja vennskap kommer og går. Så leste jeg innlegget til Ts, kontakt siden barnehagen. Blir sjokkert over denne behandlingen av «såkalte» venner. 

Har selv en venninne siden barneskolen. Kunne lett endt med samme resultat som Ts forklarer. Heldigvis gikk dette annerledes. Avstand i perioder, men alltid der for hverandre. 
 

Ts, ta et standpunkt. Det er tungt men nødvendig noen ganger. Lykke til. 

[Gjest Lysia]

Det høres ut for meg som at du er veldig skuffet over at dere ikke lenger er nære venner, slik som dere var før. Det kan jeg godt forstå. Jeg er og skrudd litt slik sammen at er man først gode venner, så er man det. Da blir det veldig rart og unaturlig for meg å skulle gå fra det til nærmest helt perifer. Men vi er forskjellige.
For noen mennesker er det liksom helt ok å gå fra veldig nær, til nærmest en bekjente. Virker ikke som de tenker så mye rundt dette. Og det er også helt greit hvis det fungerer for dem. Men hvis dette ikke er ok for deg så har du helt rett til å føle det sånn, og ta et standpunkt deretter.

La meg presisere at jeg ikke mener man må ha kjempe god kontakt hele tiden, det kan nok gå litt opp og ned pga livssituasjoner. Men å kutte noen nesten helt, aldri ta initiativ eller svare, og samtidig forvente at man stiller opp i bursdagsfest, utdrikkingslag osv, det blir for rart og kunstig for meg.

[Gjest Lysia]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tenker at du høres irrasjonelt og ekstrem ut. Din bitterhet over at vennskapet ikke varte evig er likesom femti ganger mer intens enn jeg ville kalle vanlig. Du sier, nokså dramatisk, at du «har kjempet i mange år» - det var det egentlig ikke noen som ba deg om. Du kunne tatt hintet at hun ikke var nær så interessert som deg, og brukt tiden din på andre venn- og bekjentskaper. Du virker fornærmet over at hun har fått andre nære venner, som om du hadde eksklusiv rett til å være hennes nærmeste. Og nå er du nærmest eksplodert av sinne fordi en forlover har spurt deg om utdrikningslag. Før du i det hele tatt vet om det er bruden som har spurt, eller bare forloveren. 

Til forloveren kan du svare at du ikke er interessert.  

Anonymkode: b1219...b9f

Nei jeg synes ikke ts er irrasjonell. Selvfølgelig kan denne barndomsvenninnen få seg nye venner, det er ikke det det handler om. Men hvis hun er interessert i å beholde sin gamle nære venninne også (ts), så må hun faktisk gjøre en innsats. Du kan ikke forvente at folk sitter på gjerdet og hopper når du sier «hopp». Noen gjør det sikkert gladelig, men det er like normalt å ikke gjøre det.

[AnonymBruker]

Du skriver at dere ikke har sett hverandre på 10 år og du har gjentatte ganger invitert uten at hun har kommet. 

Høres ut som vennskapet er over fra hennes side for lenge siden. Jeg hadde ikke gått i utdrikningslaget.

Anonymkode: 507e6...7cc