Jeg er endelig ferdig med å jage utilgjengelige partnere og venner

[AnonymBruker]

Jeg har cptsd, vokste opp med foreldre som forgudet meg ene dagen og hatet meg andre, aldri fått ekte kjærlighet, aldri respektert, aldri omsorg, aldri noe.

Har bare vært med partnere som minner om foreldrene mine, og venner også, folk jeg har tigget og bedt om å være der for meg, prøvd å fortelle de hvordan de kan være der for meg, matet med teskje at jeg trenger en klem når jeg gråter eller noen jeg er glad i har gått bort. 

For et par dager siden hadde jeg burdag, og min bestevenninne, eller den jeg anså som bestevenninne, ga meg en liten gave på feil dag fordi hun hadde glemt når jeg hadde bursdag. Det var endelig dråpen i livet mitt, jeg er ferdig med mennesker som kaster meg smuler, mens jeg stiller opp og er der for dem, jeg er ferdig med avstengte, kalde, utilgjengelige menesker som må ha det inn med teskje hva empati er. 

Og det føles så jævlig deilig, så deilig. 

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

Finnes en øde øy for slike perfekte individer som deg. 

Anonymkode: 5f42e...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Finnes en øde øy for slike perfekte individer som deg. 

Anonymkode: 5f42e...c70

Jeg er ikke perfekt, bare ferdig med folk som ikke gir meg noe eller viser meg at jeg betyr noe for de. 

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

Good for you ts. Jeg jobber ennå med saken😌Noen relasjoner skaper mer sorg enn glede.

Anonymkode: 64745...aaa

[enkefru]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke perfekt, bare ferdig med folk som ikke gir meg noe eller viser meg at jeg betyr noe for de. 

Anonymkode: fb50f...961

Ok

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke perfekt, bare ferdig med folk som ikke gir meg noe eller viser meg at jeg betyr noe for de. 

Anonymkode: fb50f...961

Har det på samme måte, og orker ikke lenger forholde meg til "venner" som aldri er der for meg når jeg trenger dem mest. Har det bedre alene egentlig🩷

Anonymkode: 46da7...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Good for you ts. Jeg jobber ennå med saken😌Noen relasjoner skaper mer sorg enn glede.

Anonymkode: 64745...aaa

Du fortjener bedre, du fortjener at noen bryr seg om deg slik du tenker på dem og deres ve og vel, du fortjener at relasjonen din blir gjengjeldt og at personen viser at du er viktig for dem. ❤️

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har det på samme måte, og orker ikke lenger forholde meg til "venner" som aldri er der for meg når jeg trenger dem mest. Har det bedre alene egentlig🩷

Anonymkode: 46da7...630

Det er bedre mennesker der ute, som bryr seg like mye. Gode venner og relasjoner som er verdt det, håper du også finner de!

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

Du droppa bestevenninna fordi hun bomma på dag?

Grenser er vel og bra, men blir det for mye så tror jeg du kan belage deg på et ganske ensomt liv.

Anonymkode: 0aa91...fa3

[AnonymBruker]

Det handler vel om dypere ting enn overfladiske venner. Jeg har som ts arr fra barndommen, eller kanskje det er mer riktig å si åpne sår som ikke gror. Det beste er å være selvstendig, å trives i eget selskap. Uten å stenge så hardt av at man går glipp av noen fine relasjoner.

Anonymkode: 64745...aaa

[AnonymBruker]

Jeg klarer faktisk ikke å ta dette seriøst, for dette blir for dumt 🤣 Kutte ut venner for at de bommet på dagen? Skjønner nå hvorfor mange sliter med å få og opprettholde vennskap. Hvorfor velger du å se det kun i fra DITT perspektiv? 

Anonymkode: 6e5b5...7e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du droppa bestevenninna fordi hun bomma på dag?

Grenser er vel og bra, men blir det for mye så tror jeg du kan belage deg på et ganske ensomt liv.

Anonymkode: 0aa91...fa3

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg klarer faktisk ikke å ta dette seriøst, for dette blir for dumt 🤣 Kutte ut venner for at de bommet på dagen? Skjønner nå hvorfor mange sliter med å få og opprettholde vennskap. Hvorfor velger du å se det kun i fra DITT perspektiv? 

Anonymkode: 6e5b5...7e9

Som jeg skrev så var bursdagen min siste dråpen. Av andre ting kan jeg nevne begravelse til noen jeg var glad i, som hun også kjente, og det var ingen grunn til at hun ikke skulle komme, følte bare ikke for. Gikk gjennom alvorlig sykdom og hin distanserte seg. 

Men hun selv kommer hver gang det er noe, og blir glad for all støtten min. 

Det har vært et utrolig ensidig vennskap hvor jeg har vist henne mye omtanke og vennskap, og hun heller har droppet meg til fordel for andre ting. 

Du kan le og synes det er så morsomt du bare vil, det er det ikke for meg. 

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

Dette er sykdommen din som snakker. En venninne som gir deg en gave er en velsignelse. Hvorfor skulle han gjort det om hun ikke brydde seg. 

Jeg har hatt god erfaring med å prioritere bedring en lang periode. Er mye bra hjelp mot cptsd. Lykke til!

Anonymkode: 6013f...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er sykdommen din som snakker. En venninne som gir deg en gave er en velsignelse. Hvorfor skulle han gjort det om hun ikke brydde seg. 

Jeg har hatt god erfaring med å prioritere bedring en lang periode. Er mye bra hjelp mot cptsd. Lykke til!

Anonymkode: 6013f...a81

Ja så kanskje jeg med sykdommen min ikke kan ha noen som ikke en gang bryr seg? Jeg tror ikke du ville hatt det heller, til hennes bursdag for et par måneder siden gjorde jeg det hun ønsket og hun fikk en kjempefin dag. Som jeg sa, dette er bare dråpen i alt. Jeg skal ikke dumpe henne helt som venn, blokkere og aldri mer snakke, det jeg mener med å jage er at jeg skal ikke lenger tigge om kontakt, møter, be henne stille opp eller spørre hvordan det går, være den som pådriver. Det er skikkelig vondt at vennskap og relasjoner bare varer det man presser på selv 

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja så kanskje jeg med sykdommen min ikke kan ha noen som ikke en gang bryr seg? Jeg tror ikke du ville hatt det heller, til hennes bursdag for et par måneder siden gjorde jeg det hun ønsket og hun fikk en kjempefin dag. Som jeg sa, dette er bare dråpen i alt. Jeg skal ikke dumpe henne helt som venn, blokkere og aldri mer snakke, det jeg mener med å jage er at jeg skal ikke lenger tigge om kontakt, møter, be henne stille opp eller spørre hvordan det går, være den som pådriver. Det er skikkelig vondt at vennskap og relasjoner bare varer det man presser på selv 

Anonymkode: fb50f...961

Bra for deg! 

Anonymkode: 6013f...a81

[AnonymBruker]

Det finnes ingen mennesker som kan gi deg det du trenger, og det sier jeg som en som har hatt cptsd selv og har bipolar lidelse. Du må bygge opp trygghet og robusthet i deg selv. Det tar tid og arbeid, men det gir resultater på sikt.

Om du gir og gir til andre er det ikke sikkert de merker noe til det, for de trenger det ikke. 

Du må nesten ta ansvar for dine følelser og triggere selv. Jeg anbefaler terapi, og om du ikke har tilgang til det så let og lær på nett. Og trenger du støttebehandling skal kommunen ha tilbud om det. Støttekontakt er kanskje og en mulighet.

Anonymkode: 71579...3da

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du droppa bestevenninna fordi hun bomma på dag?

Grenser er vel og bra, men blir det for mye så tror jeg du kan belage deg på et ganske ensomt liv.

Anonymkode: 0aa91...fa3

Jeg tenkte det samme. Man bør ha grenser, og man skal ikke finne seg i hva som helst, men man må også innse at alle har sitt å styre med, og det er de færreste som er midtpunkt i andre liv enn sitt eget.

Å dumpe en bestevenninne fordi hun ikke gir fin nok bursdagsgave og bommer på dagen er litt i overkant. Hvis hun hadde ignorert bursdagen totalt flere år på rad, da hadde jeg kanskje begynt å lure, men man kan ikke gire seg opp for sånne bagateller. Da vil man nok bli ganske ensom etter hvert.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det finnes ingen mennesker som kan gi deg det du trenger, og det sier jeg som en som har hatt cptsd selv og har bipolar lidelse. Du må bygge opp trygghet og robusthet i deg selv. Det tar tid og arbeid, men det gir resultater på sikt.

Om du gir og gir til andre er det ikke sikkert de merker noe til det, for de trenger det ikke. 

Du må nesten ta ansvar for dine følelser og triggere selv. Jeg anbefaler terapi, og om du ikke har tilgang til det så let og lær på nett. Og trenger du støttebehandling skal kommunen ha tilbud om det. Støttekontakt er kanskje og en mulighet.

Anonymkode: 71579...3da

Jeg går i terapi, og det er med det at jeg endelig føler meg tryggere og stødigere i meg selv, at jeg ikke trenger slike folk tett på meg. Jeg dumper ikke en bestevenn fordi hun glemte bursdagen min, det er dråpen på toppen av alt gjennom flere år der hun gjør minimum for meg, og jeg klorer meg fast i henne og fyller hullene i vennskapet vårt alene.

Nå har jeg ikke snakket med henne på noen dager, og heller ikke hørt noe. Jeg selv er nok dumpet av henne for lenge siden. 

Anonymkode: fb50f...961

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg går i terapi, og det er med det at jeg endelig føler meg tryggere og stødigere i meg selv, at jeg ikke trenger slike folk tett på meg. Jeg dumper ikke en bestevenn fordi hun glemte bursdagen min, det er dråpen på toppen av alt gjennom flere år der hun gjør minimum for meg, og jeg klorer meg fast i henne og fyller hullene i vennskapet vårt alene.

Nå har jeg ikke snakket med henne på noen dager, og heller ikke hørt noe. Jeg selv er nok dumpet av henne for lenge siden. 

Anonymkode: fb50f...961

Når du beskriver det slik gir det mer mening. Det høres ikke ut som en sunt vennskap om du har måttet klamre deg til henne.

Det er bra at du bygger stødighet i deg selv. Etterhvert kan du nok jobbe litt med hvordan du kan håndtere ulike forventninger og behov i vennskap og parforhold. Og hvordan du kan kommunisere egne behov på en god måte.

Har du vurdert å søke deg til Modum Bad? Jeg har ikke vært der selv, men kjenner mange som har fått god hjelp med CPTSD der.

Ønsker deg alt godt videre.
 

Anonymkode: 71579...3da

[AnonymBruker]

Det er en prosess med dette i bagasjen, men man kan ikke forlange at folk rundt forstår automatisk hva du trenger. Har selv den diagnosen, men ser ikke på det som en sykdom. Den utfordrer meg iforhold til hvordan jeg forholder meg i konflikter, forhold og vennskap. Men det å ta avstand og puste å tenke hva handler det om? Er dette noe som trigger meg og hvorfor.

Jeg sier klarere ifra nå enn før men har sluttet å forvente at folk bare skal forstå for de har ikke samme utgangspunkt noe de er uforskyldt. Ser ikke lenger på meg selv som ett offer men har en hjerne og kropp som må jobbes med, det er det bare jeg som får gjort noe med.

Gå med de piggene ute Ts er slitsomt og vondt ❤️ man blir ensom etterhvert så råder deg om du ikke allerede har gjort det å begynne i terapi. De tilbyr ulike typer blant annet gruppe terapi noe som er godt å møte andre som har lignende utfordringer. Man må jobbe og være hard mot seg selv og sine tanker underveis.

Unngåelse er også ett symptom, så ting jeg syns jeg burde unngå hopper jeg rett på nå for å komme meg ut av det. Ta avstand og pust, men ikke ta alle signaler som god fisk er mitt tips til deg. 

Anonymkode: 3db9c...471