Donorbarn og partner?

[AnonymBruker]

Donorbarn er nytt for meg, uten at det er noe problem. Men lurer på hva slags erfaring det er der ute for et forhold med en mann etter å ha fått donorbarn? 

Jeg er mann som har møtt en dame med donorbarn og er litt usikker på hva som blir forskjellen mot å date en alenemor? Ser etter langvarig forhold med felles bosted etterhvert og jeg har egne barn. Noe jeg må være oppmerksom på eller tenke spesielt på? 

Anonymkode: 72492...108

[AnonymBruker]

Jeg har ikke datet noen med donorbarn selv, men har donorbarn.  

Uten at jeg kan sammenligne så innbiller jeg meg at det er ganske likt som å date andre aleneforeldre der kontakten med fars side av familien er liten. Forskjellen er jo da at donorbarn ikke har en far eller en farsfamilie som potensielt kan ta kontakt på et senere tidspunkt. Barnet kan selvsagt oppnå kontakt med donor eller donors familie i senere tid, men det er det jo ikke helt det samme da en donor kan ha flere biobarn, og har ingen juridisk tilknytning til barnet i forhold til arv. 

Det har vært helt naturlig for meg i dating å drøfte hva slags forventninger en eventuell partner har når det kommer til forholdet til mitt barn. Jeg har jo ingen barnefar å dele samvær med så det er helt naturlig for meg at et seriøst forhold må involvere barnet etter hvert da jeg ikke har barnefri på samme måte som de med omsorg for barnet, men det betyr ikke at jeg er på leit etter en «pappa» for barnet mitt.

Her spiller nok også alder på barnet inn. Jeg begynte ikke å date før barnet var i skolealder, og barnet var fullt klar over at det ikke har en pappa, og jeg ønsker ikke at en eventuell partner skal prøve å gå inn for å endre på barnets identitet eller tilhørighet. Jeg er i et langvarig forhold til en mann som har et godt forhold til barnet mitt, og planen er at han flytter inn til oss etter hvert, men da med en gradvis overgang. Alt av henting, levering, legging og andre «foreldreaktiviteter» forblir mine frem til noe annet eventuelt blir naturlig over tid, så får vi se.

Det er ikke sikkert at det skjer, men hvis adopsjon skulle bli aktuelt i dette tilfellet så må det skje først etter at barnet er gammelt nok til å samtykke og forstå hva det innebærer, helst ikke før barnet er nærmere myndighetsalder da jeg i utgangspunktet ønsker full foreldrerett selv. Det har jeg vært helt ærlig med partneren min om og han forstår tankegangen bak, selv om det kanskje hadde blitt sårt for han dersom det blir slutt et par år frem i tid. 

Anonymkode: 877c1...1cd

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring, men jeg tror jeg ville vært skeptisk selv. De har alltid bare vært de to, og barnet har aldri måttet dele oppmerksomheten til mamma med noen. Jeg vil tro det er ganske stor forskjell fra å date en alenemamma hvor pappa har 50% samvær og barnet har en hel familie på denne siden også. Et donorbarn har kun en forelder, med tilhørende familie. 

Anonymkode: ccbee...4a7

[AnonymBruker]

Om en dame har et barn fra før - donor eller ei... Så har hun et barn. Forskjellen er vel eventuelt at du slipper eventuell bagasje fra barnefar.. 

Alenemor ja, men ingen forskjell på henne og en alenemor som har barn uten far tilstede i livet.. Finnes mange av dem. 

 

Anonymkode: a5a77...d48

[AnonymBruker]

Er nok flere fordeler enn ulemper. Fordelen er jo at det ikke er en innpåsliten eks tilstede, slik at man hele tiden må forholde seg til han. Man kan aldri vite hvorden to skilte foreldre er mot hverandre, konflikter, mas, usikkerhet, krangling. Man står fritt til å forme livet sitt, flytte, feriere, gjøre ting og tang, uten at det er en annen person som skal ha noe å si.

En annen positiv ting er at du blir barnets nærmeste farsfigur. Barnet blir glad i deg på en helt unik måte, og kanskje med tiden vil det se på deg som en slags pappa også. Du trenger ikke konkurrere med den egentlige pappaen, du blir ikke sett på som en trussel, men kanskje som et fint tilskudd til familien?

Anonymkode: 1b131...5fb