Kjæreste som ikke gir komplimenter

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg forsåvidt trives godt sammen med, og som er snill og fin på mange måter, men han gir minimalt med komplimenter. Han er opptatt av å være ekte og autentisk, og sier aldri noe han ikke mener. Og det kan være fint og flott det, men nå er det flere ganger han har vridd seg ut av situasjoner der det er naturlig å gi komplimenter. Han svarer diplomatisk, og unngår å gi komplimenter. Tror han aldri har sagt noe fint om utseende mitt, tror heller han aldri har sagt noe fint om personligheten min, bortsett fra én gang helt i starten hvor han sa at han merker at jeg har så mye å gi. Han klarte dessuten å snakke meg ned i en fritidsinteresse jeg driver med.. Jeg ble helt paff, trodde at kjærester skulle støtte hverandre og snakke hverandre opp..? Jeg tok opp det med komplimenter i høst en gang, sa til han at jeg tenkte at han sikkert ikke hadde noe fint å si om meg, siden han ikke gir noen komplimenter. «Åja, du tenker sånn ja», sa han bare. Så det løsnet ikke akkurat på problemet.. Jeg føler fortsatt mye på dette, og lurer på om jeg skal ta det opp igjen en gang til. Jeg føler meg ikke fin i hans øyne, og jeg aner ikke hva han ser i meg som person, siden han ikke klarer å si noe fint om meg. Han kan si at jeg har et fint smil noen ganger da, men det er vel det eneste. Jeg gir han komplimenter hele tiden. Kanskje det er derfor han er med meg, fordi han føler seg godt likt.. Burde jeg si noe om dette? Eller vil det uansett ikke føre til noe bra? Man har jo ikke akkurat lyst å fiske etter komplimenter da, men man vil jo gjerne at kjæresten skal like både utseende og personlighet? Føler jeg mister litt godfølelsen av dette. I mitt forrige forhold følte jeg meg alltid så fin, så høyt elsket, han var så stolt over å være med meg. Da får man selvtillit og en god trygghetsfølelse. Men nå i dette forholdet er det masse grubling og småguffen følelse hele tiden😔

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

Jeg ville helt ærlig ha trukket meg litt tilbake. Hvis du allerede har fortalt han om problemet, og eneste han svarer er «åja, du tenker sånn ja»… ville jeg blitt ekstremt forvirret. Da virker det jo ikke som at han i det hele tatt bryr seg? Han virker uinteressert. Om du er den som hele tiden kommer med komplimenter, er han sikkert vant til at du liker han uansett om du får noe tilbake eller ikke- noe som er et problem. Han kommer ikke til å skjønne det før han ser at du fysisk trekker deg fra han og gir mindre av deg selv. Først da kan han kanskje innse at han er en jævli care person som ikke forguder kjæresten sin slik som man skal.

Anonymkode: 8cbc7...f3e

[imagineme]

Jeg var i et slikt forhold hvor jeg aldri fikk komplimenter for noe som helst. Var jeg heldig fikk jeg en kommentar om "så fin du var" hvis vi var pyntet og skulle i et lag - og det gikk lang tid mellom hver gang. Aldri ellers. Det tærer på psyken over lengre tid over aldri å få kjenne på at man faktisk ER god nok. Til slutt blir man redusert og tankene begynner å svirre "jeg er kanskje så bedriten?" - "Jeg gjør aldri noe som er bra". Til slutt blir man/ble jeg mer og mer innesluttet.

Endte heldigvis med brudd og jeg blomstrer som aldri før ❤️

Endret 4. februar 2024 av imagineme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville helt ærlig ha trukket meg litt tilbake. Hvis du allerede har fortalt han om problemet, og eneste han svarer er «åja, du tenker sånn ja»… ville jeg blitt ekstremt forvirret. Da virker det jo ikke som at han i det hele tatt bryr seg? Han virker uinteressert. Om du er den som hele tiden kommer med komplimenter, er han sikkert vant til at du liker han uansett om du får noe tilbake eller ikke- noe som er et problem. Han kommer ikke til å skjønne det før han ser at du fysisk trekker deg fra han og gir mindre av deg selv. Først da kan han kanskje innse at han er en jævli care person som ikke forguder kjæresten sin slik som man skal.

Anonymkode: 8cbc7...f3e

Du har kanskje rett. Og ja, det er forvirret jeg blir, veldig forvirret. For han viser på andre måter at han liker meg, når vi er intime, bl.a, og han introduserer meg for familie og for datteren sin, og planlegger langt frem i tid, så han vil jo være med meg? Så ja, forvirrende..

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har en kjæreste som jeg forsåvidt trives godt sammen med, og som er snill og fin på mange måter, men han gir minimalt med komplimenter. Han er opptatt av å være ekte og autentisk, og sier aldri noe han ikke mener. Og det kan være fint og flott det, men nå er det flere ganger han har vridd seg ut av situasjoner der det er naturlig å gi komplimenter. Han svarer diplomatisk, og unngår å gi komplimenter. Tror han aldri har sagt noe fint om utseende mitt, tror heller han aldri har sagt noe fint om personligheten min, bortsett fra én gang helt i starten hvor han sa at han merker at jeg har så mye å gi. Han klarte dessuten å snakke meg ned i en fritidsinteresse jeg driver med.. Jeg ble helt paff, trodde at kjærester skulle støtte hverandre og snakke hverandre opp..? Jeg tok opp det med komplimenter i høst en gang, sa til han at jeg tenkte at han sikkert ikke hadde noe fint å si om meg, siden han ikke gir noen komplimenter. «Åja, du tenker sånn ja», sa han bare. Så det løsnet ikke akkurat på problemet.. Jeg føler fortsatt mye på dette, og lurer på om jeg skal ta det opp igjen en gang til. Jeg føler meg ikke fin i hans øyne, og jeg aner ikke hva han ser i meg som person, siden han ikke klarer å si noe fint om meg. Han kan si at jeg har et fint smil noen ganger da, men det er vel det eneste. Jeg gir han komplimenter hele tiden. Kanskje det er derfor han er med meg, fordi han føler seg godt likt.. Burde jeg si noe om dette? Eller vil det uansett ikke føre til noe bra? Man har jo ikke akkurat lyst å fiske etter komplimenter da, men man vil jo gjerne at kjæresten skal like både utseende og personlighet? Føler jeg mister litt godfølelsen av dette. I mitt forrige forhold følte jeg meg alltid så fin, så høyt elsket, han var så stolt over å være med meg. Da får man selvtillit og en god trygghetsfølelse. Men nå i dette forholdet er det masse grubling og småguffen følelse hele tiden😔

Anonymkode: b24b3...33f

Hvorfor er du sammen med en mann som tydeligvis drar deg ned?

Anonymkode: ed4a0...1a6

[AnonymBruker]

I de fleste tilfeller finner man en kjæreste som er litt lik seg selv i en eller annen form. 

Kvalifiserer du selv til å være en tier på god kjæresteemne? 

Anonymkode: c91ec...c2c

[heipådegdinsei]

Veldig rart... ta et steg tilbake og fortell han at det ikke helt går slik som du ønsker. At du trenger noen som gjør at du føler deg bra. Så kan han gå litt inn i seg selv.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

I de fleste tilfeller finner man en kjæreste som er litt lik seg selv i en eller annen form. 

Kvalifiserer du selv til å være en tier på god kjæresteemne? 

Anonymkode: c91ec...c2c

Idiot. 

Anonymkode: 7f100...0c3

[AnonymBruker]

imagineme skrev (2 minutter siden):

Jeg var i et slikt forhold hvor jeg aldri fikk komplimenter for noe som helst. Var jeg heldig fikk jeg en kommentar om "så fin du var" hvis vi var pyntet og skulle i et lag - og det gikk lang tid mellom hver gang. Aldri ellers. Det tærer på psyken over lengre tid over aldri å få kjenne på at man faktisk ER god nok. Til slutt blir man redusert og tankene begynner å svirre "jeg er kanskje så bedriten?" - "Jeg gjør aldri noe som er bra". Til slutt blir man/ble jeg mer og mer innesluttet.

Endte heldigvis med brudd og jeg blomstrer som aldri før ❤️

Så leit å høre at du opplevde dette😔 Ja, det er det jeg føler også, at jeg begynner å føle meg redusert, mindre enn den jeg egentlig er, som om han forminsker min egenfølelse. Han kan si «så fin du er» når jeg har pyntet meg, samme som din sa, men aldri ellers. I helgen snakket vi om hår, fordi han hadde klipt seg og jeg sa han ble så fin. Selv har jeg langt, litt bølgete hår som jeg alltid har fått komplimenter for av andre. Han sa at han trodde at jeg aldri hadde kommet til å tørre å klippe meg kort. Jeg sa, nei, det har jeg jo ikke lyst til, liker å ha håret langt jeg. Liker du helst kort hår på jenter, du da, spurte jeg. Så svarte han diplomatisk at han ikke hadde noen preferanser, og at jeg selvfølgelig måtte ha håret sånn jeg har lyst. Så spurte jeg direkte om han ikke likte håret mitt, og han vred seg unna igjen og svarte at jeg måtte ha håret sånn jeg likte det, og at hvis man er fornøyd selv, så skinner det gjennom, og da blir man fin uansett. Jeg ble skikkelig lei meg! Der hadde han muligheten til å si noe fint, også valgte han å la være. Jeg tenker det er fordi han alltid skal være så ekte og ærlig, og ikke vil si noe han ikke mener. Det var altså helt tydelig at han ikke likte håret mitt. Og håret mitt er liksom noe av de få tingene jeg liker ved mitt eget utseende. 🙄

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I de fleste tilfeller finner man en kjæreste som er litt lik seg selv i en eller annen form. 

Kvalifiserer du selv til å være en tier på god kjæresteemne? 

Anonymkode: c91ec...c2c

En tier?? Må man være en tier for at kjæresten skal like utseende og personligheten din?? Jeg har aldri satt tall på andre mennesker på denne måten, og har ikke tenkt å gjøre det på meg selv heller. 

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som tørster etter anerkjennelse og han er kanskje slik selv så kommer han ikke på at partner kunne sette pris på litt oppmuntrende kommentarer i ny og ne? Ikke direkte vondt ment, ment kanskje litt lite oppmerksomt? 

Anonymkode: c8b9a...372

[AnonymBruker]

heipådegdinsei skrev (4 minutter siden):

Veldig rart... ta et steg tilbake og fortell han at det ikke helt går slik som du ønsker. At du trenger noen som gjør at du føler deg bra. Så kan han gå litt inn i seg selv.

Godt råd! 

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

Han er sånn han er... 

Men, helt seriøst, vil du være med en sånn fyr? Fytti katta, ja forhold, skal være sånn at man snakker hverandre opp, og bygger hverandre opp å fram. 

Dette forholdet hadde jeg vurdert kraftig, før man blir enda mere knyttet. 

Det handler om varme og raushet, godhet og velvilje. Ikke "ærlighet" tullprat.... 

Anonymkode: b319c...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke alle som tørster etter anerkjennelse og han er kanskje slik selv så kommer han ikke på at partner kunne sette pris på litt oppmuntrende kommentarer i ny og ne? Ikke direkte vondt ment, ment kanskje litt lite oppmerksomt? 

Anonymkode: c8b9a...372

Nei det er nok ikke vondt ment, for han ønsker jo tross alt å være sammen med meg, og kan si ofte at han syns vi har det så fint sammen. (Det er det nærmeste han kan si som kan virke som et kompliment eller gi meg følelsen av at han liker meg). Jeg tørster ikke etter komplimenter og anerkjennelse, men litt må det jo være? Og jeg har sa tidlig i prosessen at jeg trenger litt mer av dette, litt mer bekreftelse, men det har ikke hjulpet å si fra.

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er sånn han er... 

Men, helt seriøst, vil du være med en sånn fyr? Fytti katta, ja forhold, skal være sånn at man snakker hverandre opp, og bygger hverandre opp å fram. 

Dette forholdet hadde jeg vurdert kraftig, før man blir enda mere knyttet. 

Det handler om varme og raushet, godhet og velvilje. Ikke "ærlighet" tullprat.... 

Anonymkode: b319c...cb9

Nemlig! Man vil jo bygge hverandre opp, ikke ned? Han mener nok ikke å bygge meg ned, jeg tror bare han ikke skjønner at det er nettopp det han gjør. 

Anonymkode: b24b3...33f

[imagineme]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så leit å høre at du opplevde dette😔 Ja, det er det jeg føler også, at jeg begynner å føle meg redusert, mindre enn den jeg egentlig er, som om han forminsker min egenfølelse. Han kan si «så fin du er» når jeg har pyntet meg, samme som din sa, men aldri ellers. I helgen snakket vi om hår, fordi han hadde klipt seg og jeg sa han ble så fin. Selv har jeg langt, litt bølgete hår som jeg alltid har fått komplimenter for av andre. Han sa at han trodde at jeg aldri hadde kommet til å tørre å klippe meg kort. Jeg sa, nei, det har jeg jo ikke lyst til, liker å ha håret langt jeg. Liker du helst kort hår på jenter, du da, spurte jeg. Så svarte han diplomatisk at han ikke hadde noen preferanser, og at jeg selvfølgelig måtte ha håret sånn jeg har lyst. Så spurte jeg direkte om han ikke likte håret mitt, og han vred seg unna igjen og svarte at jeg måtte ha håret sånn jeg likte det, og at hvis man er fornøyd selv, så skinner det gjennom, og da blir man fin uansett. Jeg ble skikkelig lei meg! Der hadde han muligheten til å si noe fint, også valgte han å la være. Jeg tenker det er fordi han alltid skal være så ekte og ærlig, og ikke vil si noe han ikke mener. Det var altså helt tydelig at han ikke likte håret mitt. Og håret mitt er liksom noe av de få tingene jeg liker ved mitt eget utseende. 🙄

Anonymkode: b24b3...33f

Ja, det er vondt når man sitter med følelsen at man "aldri er god nok", og det har ikke noe med at man har dårlig selvtillitt å gjøre - det er det at man gradvis får redusert selvtilliten og selvfølelsen når man "aldri" blir løftet opp i skyene av den personen i livet er den som burde få deg til å skinne.

Du kan jo forklare han at ditt kjærlighetsspråk er "annerkjennende ord" - "Det vi sier til hverandre som anerkjenner den andres personlighet, handlinger, holdninger eller verdier. ..."? 

Kjenner du til hans kjærlighetsspråk? Hvis du gjør det, så forklar han med eksempler om hvis du hadde unnlatt å gjøre "x,y og z" hvordan han hadde følt det da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nemlig! Man vil jo bygge hverandre opp, ikke ned? Han mener nok ikke å bygge meg ned, jeg tror bare han ikke skjønner at det er nettopp det han gjør. 

Anonymkode: b24b3...33f

Skjønner, jeg har møtt slike folk før. Det spiller på en måte ingen rolle om han forstår eller ikke. Du får ikke til å lære han dette... 

Han, har ikke stort nok rom, han er ikke varm nok, og han er ikke raus nok. 

Anonymkode: b319c...cb9

[AnonymBruker]

imagineme skrev (2 minutter siden):

Ja, det er vondt når man sitter med følelsen at man "aldri er god nok", og det har ikke noe med at man har dårlig selvtillitt å gjøre - det er det at man gradvis får redusert selvtilliten og selvfølelsen når man "aldri" blir løftet opp i skyene av den personen i livet er den som burde få deg til å skinne.

Du kan jo forklare han at ditt kjærlighetsspråk er "annerkjennende ord" - "Det vi sier til hverandre som anerkjenner den andres personlighet, handlinger, holdninger eller verdier. ..."? 

Kjenner du til hans kjærlighetsspråk? Hvis du gjør det, så forklar han med eksempler om hvis du hadde unnlatt å gjøre "x,y og z" hvordan han hadde følt det da?

Jeg tok opp dette med kjærlighetsspråk en gang, spurte han hva som var hans kjærlighetsspråk. Han hadde ikke hørt om det, og når jeg fortalte litt om det, så visste han fortsatt ikke hva som var hans kjærlighetsspråk. Han spurte ikke hva mitt var heller.. Jeg har nok flere, jeg syns flere aspekter er viktig, fine ord, fysisk berøring/stryking, varme blikk, det å lytte til hverandre og engasjerer seg i den andre, små gaver og tjenester.. han er forresten veldig lite raus ellers også, det er ikke bare de fine ordene som mangler, men han spanderer aldri noe, jeg har nok brukt mest penger på oss to på felles ting vi gjør og mat vi kjøper. Har aldri fått blomster heller. Sånt er mindre viktig, men likevel småting som gjør meg glad og får meg til å føle på kjærligheten fra den andre. Han er heller ikke så flink til å engasjere seg i det jeg forteller. Jeg kan spørre han om ting, for å lære mer om han, men han gjør aldri det med meg. Vi har det fint i hverdagen, og koser oss ilag, men jeg er veldig usikker på om jeg har den støtten og kjærligheten jeg trenger, hvis vi skal være sammen på lang sikt. Vet ikke om det går an å snakke om alt dette en gang jeg, uten å føle på at jeg «klager» på han og går til angrep.. Men det må jo snakkes om snart, tenker jeg.

Anonymkode: b24b3...33f

[AnonymBruker]

Han er sikkert vokst opp med mangel på kompliment sjøl, og derfor ikke vant til det.
Du kan jo begynne der .. spør han om hvordan han hadde det når han vokste opp. 
Om han fikk ros og støtte for ting han gjorde og sine talent. 
Om han tenker at sånt et viktig for et menneske osv… 

Anonymkode: 07ccf...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tok opp dette med kjærlighetsspråk en gang, spurte han hva som var hans kjærlighetsspråk. Han hadde ikke hørt om det, og når jeg fortalte litt om det, så visste han fortsatt ikke hva som var hans kjærlighetsspråk. Han spurte ikke hva mitt var heller.. Jeg har nok flere, jeg syns flere aspekter er viktig, fine ord, fysisk berøring/stryking, varme blikk, det å lytte til hverandre og engasjerer seg i den andre, små gaver og tjenester.. han er forresten veldig lite raus ellers også, det er ikke bare de fine ordene som mangler, men han spanderer aldri noe, jeg har nok brukt mest penger på oss to på felles ting vi gjør og mat vi kjøper. Har aldri fått blomster heller. Sånt er mindre viktig, men likevel småting som gjør meg glad og får meg til å føle på kjærligheten fra den andre. Han er heller ikke så flink til å engasjere seg i det jeg forteller. Jeg kan spørre han om ting, for å lære mer om han, men han gjør aldri det med meg. Vi har det fint i hverdagen, og koser oss ilag, men jeg er veldig usikker på om jeg har den støtten og kjærligheten jeg trenger, hvis vi skal være sammen på lang sikt. Vet ikke om det går an å snakke om alt dette en gang jeg, uten å føle på at jeg «klager» på han og går til angrep.. Men det må jo snakkes om snart, tenker jeg.

Anonymkode: b24b3...33f

Hvor gammel er du TS ? 

Du er kanskje i 20åra eller tidlig 30? 

Det er umulig og forklare dette for han, det kommer ikke til å endre seg, DU må finne ut om du vil dele livet med en slik partner? 

Vil du ha barn med en sånn mann ? 

Dine behov blir jo overhodet ikke møtt i forholdet ditt med han. Dette kommer ikke til å gå i lengden, selvom dere jobber så mye dere bare kan for å "redde" forholdet. 

Mitt råd, er å ikke kaste bort mere tid på han. Vet det er kjipt, men det blir bare vanskeligere jo lengere tid man bruker på forholdet. 

Anonymkode: b319c...cb9