Ulike interesser, mye skjerm

[AnonymBruker]

Hei. Jeg føler at mannen min og jeg har veldig ulike interesser. Barna er blitt litt større, så mindre lek med dem. Jeg interesserer meg i å kunne være litt i fysisk aktivitet, gå tur, fjelltur, styrketrening og kunne gjerne tenkt meg å klatret. Han har ingen interesse av å trene. Men han kan bli med å gå tur, for å glede meg. Det er bra, men jeg føler ikke det er så godt å "tvinge han", jeg får ikke nok glede av den gåturen da og får litt dårlig samvittighet for at han "må" være med når han ikke liker å gå tur. Eneste han vil er å se på tv eller telefonen. Jeg klarer ikke å gjøre det hele dagen. Jeg har lite venner, så en del av meg tenker om det kunne vært noe å funnet en venn som liker å være i aktivitet. Så får mannen min bare sitte hjemme å se tv. Men jeg vil jo ha en kjæreste som faktisk kan gjøre noe annet med meg enn bare tv/tlf.

Å hadde vært fint som familie å dratt ut på tur med bål osv, vi gjør det av og til, men føles tungt når det i utgangspunktet bare er jeg som vil. Barna kan av og til være litt kranglete/umotiverte for å gå tur, å da føler mannen min at han må velge mellom en kone som blir glad av å gå tur og et barn som blir lei seg/sint. Eller en kone som må gå alene og et barn som slipper å gå tur. Så mannen min føler det blir feil uansett. Hadde det vært opp til mannen min så skulle vi kun sett på tv/tlf fra vi står opp til vi legger oss. Han ser ikke hvorfor jeg må si "legg bort skjerm" til barna. Jeg føler meg sjefete og får dårlig samvittighet for å være den eneste som mener at det blir for mye skjerm her i huset. 

Ene delen av meg tenker skilsmisse, men det er flere grunner enn dette. Han er deprimert og har ptsd, det er tungt å være pårørende. Tungt at han ser lite glede i livet. For kjenner at å bare sitte på rompa og glane på tv gir meg ikke nok glede i livet.

At jeg på sikt kunne funnet meg en kjæreste som faktisk liker å være i litt fysisk aktivitet, der vi kan dra på klatring i lag, skiturer osv. Å kunne dra på bowling, kino eller noe i løpet av året. Han har heller ikke noe interesse for det. Jeg har spurt hva som kan gjøre han glad, eneste han prater om er tv. 

Har aldri helt skjønt det der, at folk skiller seg fordi de vokser fra hverandre, men nå begynner jeg litt å skjønne det. Men også selvfølgelig de andre problemene vi har. Men jeg tenker bare, stakkars barna og stakkars han om det skulle ende i skilsmisse. Å vil jo selvfølgelig ikke være lett for meg heller, er jo ikke det jeg innerst inne vil. 

Men så tenker jeg også, ja, men kanskje barna ville fått en stepappa som er mere glad i å være aktiv og som kan smitte det over på barna. Å få fine opplevelser. Å mere glede i livet. Vet jo selvfølgelig at jeg ikke skulle skilt meg også funnet en ny med en gang... ville trengt litt tid alle sammen.

Anonymkode: be48b...c55

[Snabeltann]

Ai, den er vanskelig! Hvor gamle er barna? Skjønner deg kjempegodt, men samtidig er mannen syk. Var han mer "normal" før han ble deprimert? Får han behandling av noe slag, og virker den? 

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (20 minutter siden):

Ai, den er vanskelig! Hvor gamle er barna? Skjønner deg kjempegodt, men samtidig er mannen syk. Var han mer "normal" før han ble deprimert? Får han behandling av noe slag, og virker den? 

Før han ble syk var ikke jeg interessert i trening. Men jeg får nå glede av trening og merker at det også er godt for psyken min. Jeg trener ikke unormalt mye/lenge. Så jeg forventer ikke mye av han, en gå tur eller en fjelltur, må ikke være store fjell. Å krever ikke det hver dag. Selvom jeg ønsker det hver dag. Jeg vet jo hvor bra det er å gå tur. 

 

Barna går på slutten av barneskolen. 

 

Han går til psykolog på nett nå, men ikke fordi han vil, men fordi han vet at jeg mener det er lurt. Jeg har ikke tvunget han til det. Så han vil vel strengt tatt slutte. Jeg for min del føler det er godt å få pratet med noen om problemene våre, han synes det er best å prøve å glemme. Men å glemme går jo ikke, problemene blir jo ikke borte av seg selv. 

 

Han var en aktiv leken pappa før, men ikke like mye av det nå. Så er jo barna også blitt større, så noe mindre lek er jo også naturlig. 

Jeg tenker jo at det er lurt å lære barna at det er sunt med trening, så lenge det ikke blir overdrevent. Å det blir det ikke i vårt hus. Å trening kan jo være mye forskjellig. 

 

Anonymkode: be48b...c55

[AnonymBruker]

Hvordan er sexlivet deres?

Anonymkode: b91bd...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan er sexlivet deres?

Anonymkode: b91bd...291

Ikke så alt for bra. Men det er noen gode grunner for det. Å det er ikke fordi jeg ikke vil gi han nok, så det er ikke pga meg.

Anonymkode: be48b...c55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke så alt for bra. Men det er noen gode grunner for det. Å det er ikke fordi jeg ikke vil gi han nok, så det er ikke pga meg.

Anonymkode: be48b...c55

Haven av dere vil ikke ha sex?

Anonymkode: b91bd...291

[AnonymBruker]

Hvem…

Anonymkode: b91bd...291

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Før han ble syk var ikke jeg interessert i trening. Men jeg får nå glede av trening og merker at det også er godt for psyken min. Jeg trener ikke unormalt mye/lenge. Så jeg forventer ikke mye av han, en gå tur eller en fjelltur, må ikke være store fjell. Å krever ikke det hver dag. Selvom jeg ønsker det hver dag. Jeg vet jo hvor bra det er å gå tur. 

 

Barna går på slutten av barneskolen. 

 

Han går til psykolog på nett nå, men ikke fordi han vil, men fordi han vet at jeg mener det er lurt. Jeg har ikke tvunget han til det. Så han vil vel strengt tatt slutte. Jeg for min del føler det er godt å få pratet med noen om problemene våre, han synes det er best å prøve å glemme. Men å glemme går jo ikke, problemene blir jo ikke borte av seg selv. 

 

Han var en aktiv leken pappa før, men ikke like mye av det nå. Så er jo barna også blitt større, så noe mindre lek er jo også naturlig. 

Jeg tenker jo at det er lurt å lære barna at det er sunt med trening, så lenge det ikke blir overdrevent. Å det blir det ikke i vårt hus. Å trening kan jo være mye forskjellig. 

 

Anonymkode: be48b...c55

Livet går i bølger. Han er kanskje i en tung periode nå. Ikke forlat han av den grunn.. Snakk med ham.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Haven av dere vil ikke ha sex?

Anonymkode: b91bd...291

Begge vil egentlig ha sex. Men etter sterilisering på han, så ble livene våre total forandret. Han har kroniske smerter, som gjør at han får ubehag/smerter ved utløsning. Så dermed er ikke sex livet vårt det samme nå. Han er ikke like kåt som før og heller ikke jeg. Vi kommuniserer når det gjelder sex livet, men det vil nok for alltid være annerledes nå. Jeg må alltid være obs på hva jeg gjør under akten, slik at jeg ikke gir han mere smerter. Sex gir ikke samme gleden som før.

Anonymkode: be48b...c55

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 time siden):

Livet går i bølger. Han er kanskje i en tung periode nå. Ikke forlat han av den grunn.. Snakk med ham.. 

Jeg har snakket med han. Han har vært psykisk syk i flere år. Å jeg føler meg bare "slem" fordi jeg foreslår noe annet enn skjerm. Jeg vil bare at han skal kunne gjøre noe annet enn skjerm som også kan gi han glede, men han har ingenting. Finne på noe bra sammen. Å vet ikke om jeg til slutt kan bli deprimert...  Men jeg prøver i det minste å få inn glede i hverdagen, prøver å se det positive i ting. 

Anonymkode: be48b...c55

[AnonymBruker]

Uff, dette virket som et vanskelig dilemma. Det er veldig vanskelig å fortsette et forhold når man har ulike verdier. Slik jeg ser det så har du mange fine interesser som du ikke får delt med noen, noe som sikkert gir et tomrom i deg 😕 Høres ut som du lengter etter noen som kan gi deg noe mer. Går dere ikke ut på dates eller finner på noe annet sammen? Ser dere bare på tv sammen liksom?

Anonymkode: 2214f...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uff, dette virket som et vanskelig dilemma. Det er veldig vanskelig å fortsette et forhold når man har ulike verdier. Slik jeg ser det så har du mange fine interesser som du ikke får delt med noen, noe som sikkert gir et tomrom i deg 😕 Høres ut som du lengter etter noen som kan gi deg noe mer. Går dere ikke ut på dates eller finner på noe annet sammen? Ser dere bare på tv sammen liksom?

Anonymkode: 2214f...bde

Ja, kjenner f.eks å vært en liten tur i klatreveggen i lag hadde vært noe. Det trenger ikke å ta lang tid en en dag. Bare at man gjør noe sammen. 

Barna er av og til på overnatting hos noen eller borte på besøk til noen, da kan vi lage middag hjemme i lag. Vi synes det er bedre å lage middag hjemme da enn å dra ut å spise alene. Så er det kanskje film/serie etter maten. Vi kan av og gå en tur, men føles jo ikke så godt for meg når jeg vet at han innerst inne ikke vil. Selvom jeg vet at man bør gi og ta litt i et forhold. Men kjenner litt på den dårlige samvittigheten. Ellers gjør vi vel ikke så mye i lag. Kan leke litt med barna innimellom, spille kort/brettspill. Men da som regel jeg som tar initiativ for å gjøre annet enn skjerm. 

Så ja, hadde absolutt vært godt om han faktisk likte å gjøre noe annet enn skjerm/tv. Som da igjen kunne gitt han litt mere glede i livet. 

Anonymkode: be48b...c55