AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #1 Skrevet 4. februar 2024 Etter at kjærestens mor var så ufin mot meg ut av det blå via tekst og sa mye dritt til meg som jeg aldri trodde hun var i stand til, så vil jeg helst ha minst mulig å gjøre med henne.. hun hadde tydeligvis drukket seg bajas da hun tekstet meg og var ute etter å skape krangel sikkert da jeg prøvde mitt beste å være så høflig som mulig men gikk til helvete vil jeg si at jeg endre med å blokke henne i ca 3 måneder. Har ikke fått noe unnskyldning og tror hun ikke har tenkt å gi noe heller. Hun sa til kjæresten min at «hun må du aldri ta med hit igjen ALDRI» den dagen hun ble sur for ett eller annet, men tror hun roet seg ned og inviterte oss? Meg også? Til middag sist helg. Vi gikk ikke da vi hadde planer (noe jeg var glad får). Jeg er ikke sint og tenker ikke på det men så har jeg heller ikke lyst å dra på besøk til henne og tilbringe tid med noen som synes så mye negativt om meg og mitt livstil.. hun er en ensom dame uten mann da kjærestens far gikk fra henne «forståeligt». Synes utrolig kjipt at ting ble sOm det ble men føler rett og slett ikke får å treffe henne og omgås henne så mye.. hadde ikke følt meg så velkommen dit etter alt pisset hun sa til meg, kjæresten min drar også veldig lite på besøk hos henne. Anonymkode: fc06a...bbc
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #2 Skrevet 4. februar 2024 Nå er svigerforeldrene mine dessverre døde, men det vanlige var at han stakk innom dem en gang i uka, alene eller med barn. Jeg ble med av og til. Motsatt til mine foreldre. Mine svigerforeldre var flotte mennesker, men likevel synes jeg det var fint å få disse dagene til noe annet. Anonymkode: 60fd4...8fb
Mardina Skrevet 4. februar 2024 #3 Skrevet 4. februar 2024 Vi er hos svigers ca 1-2 ganger i måneden. De bor ca 1 times biltur unna. Og er fantastisk fine folk 😊 Jeg føler meg ganske heldig som har akkurat dem som svigerforeldre 😊 Det hender at samboer drar oppover dit alene, uten meg. Men det er egentlig ikke så ofte 😊 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #4 Skrevet 4. februar 2024 Vi har svigers langt unna, så treffer dem 3-4 ganger i året sammen. Jeg misliker dem sterkt. Når ungene blir større og når skolealder og har fullt utviklet språk, kan si nei, kan fortelle meg hva som har skjedd osv, så skal samboer og barn få besøke dem alene. Anonymkode: e1f40...758 2
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #5 Skrevet 4. februar 2024 Mannen min drar innom foreldrene annen hver uke ca, og jeg ser dem kanskje annen hver måned. Vi har ingen felles barn, og det er kanskje litt grunnen til at det ikke blir så nært. Samtidig tror jeg de liker å få tid sammen, og jeg liker å gjøre mine ting..så win- Win. Det må vel være greit? Anonymkode: fc13a...731 1
katties Skrevet 4. februar 2024 #6 Skrevet 4. februar 2024 (endret) Før barn var vi der ofte, men svigers hadde et annet syn enn meg på hvordan oppdra dem (hun mente det hun gjorde for flere tiår siden skal gjelde i dag, inkludert kostholdsråd som strider mot helsedirektoratet sine). Hun sa masse stygt til meg, om meg, og om barnet også. Hun måtte etter hvert gi seg da jeg sa at enten blir det som jeg sier ellers kan hun glemme å noen gang se barnebarnet sitt. Hun har nå kontakt med barnebarna og sønnen sin, men jeg drar ikke på besøk. Holder en vennlig tone, men klarer ikke å ha samme forhold til henne som før (selv om hun følger mine regler) pga tingene hun sa om meg og en uskyldig baby. Endret 4. februar 2024 av katties 3
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #7 Skrevet 4. februar 2024 Svigermor bor nå alene, og jeg og mannen besøker henne omtrent like mye. Det er greit å gå innom der mens en av ungene er på aktivitet en times tid. Vi er der også sammen og spiser middag der av og til. Anonymkode: 8e88e...2b6
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #8 Skrevet 4. februar 2024 Dette skrev du en annen tråd om her inne for litt siden, så jeg. Så jeg skjønner at du tenker mye på dette, og forstår godt det er kjipt😔 Om du vil ordne opp, så går det kanskje an å ta en prat? Kan det være du sa noe du ikke burde også? Så kan du evt være den større personen og beklage for det, og samtidig si at du ble lei deg og skuffet over det hun sa? Anonymkode: 3e584...1d1 1 1
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2024 #9 Skrevet 4. februar 2024 Er hos svigers minst en gang i uka sammen. Noen ganger er jeg der alene, noen ganger er han der alene. Superfine folk! Anonymkode: 1676a...01a 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #10 Skrevet 5. februar 2024 AnonymBruker skrev (22 timer siden): Etter at kjærestens mor var så ufin mot meg ut av det blå via tekst og sa mye dritt til meg som jeg aldri trodde hun var i stand til, så vil jeg helst ha minst mulig å gjøre med henne.. hun hadde tydeligvis drukket seg bajas da hun tekstet meg og var ute etter å skape krangel sikkert da jeg prøvde mitt beste å være så høflig som mulig men gikk til helvete vil jeg si at jeg endre med å blokke henne i ca 3 måneder. Har ikke fått noe unnskyldning og tror hun ikke har tenkt å gi noe heller. Hun sa til kjæresten min at «hun må du aldri ta med hit igjen ALDRI» den dagen hun ble sur for ett eller annet, men tror hun roet seg ned og inviterte oss? Meg også? Til middag sist helg. Vi gikk ikke da vi hadde planer (noe jeg var glad får). Jeg er ikke sint og tenker ikke på det men så har jeg heller ikke lyst å dra på besøk til henne og tilbringe tid med noen som synes så mye negativt om meg og mitt livstil.. hun er en ensom dame uten mann da kjærestens far gikk fra henne «forståeligt». Synes utrolig kjipt at ting ble sOm det ble men føler rett og slett ikke får å treffe henne og omgås henne så mye.. hadde ikke følt meg så velkommen dit etter alt pisset hun sa til meg, kjæresten min drar også veldig lite på besøk hos henne. Anonymkode: fc06a...bbc Det er så mange tråder om dette. Jeg prøver å tenke: Hvor mye hadde jeg taklet av mine foreldre? Hvordan hadde jeg håndtert det om det var mine foreldre? Så gjør jeg akkurat det samme som om det skulle vært min familie. Anonymkode: 43bdd...06f 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #11 Skrevet 5. februar 2024 Svigermor er 87 og ungene og jeg treffer henne kanskje en gang i året. Hun bor noen timer unna. Mannen er innom henne 2-3 ganger i året. Anonymkode: eab84...396
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #12 Skrevet 5. februar 2024 Har hatt to sett svigerforeldre. De første møtte vi ca en gang i uka, og var på helgeturer sammen flere ganger i året. De andre bodde en flyreise unna. Da var jeg med en gang i året, og mannen dro alene/med barn et par ganger i året. De kom en gang i året hit. Alle er døde nå. Godt forhold til alle. Anonymkode: f3dd5...56b
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #13 Skrevet 5. februar 2024 Ser dem aldri. Vi har et barn sammen og en til på vei men vi har ikke kontakt fordi dem har vært så ufin mot meg og mine barn fra tidligere. Anonymkode: fb968...217
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #14 Skrevet 5. februar 2024 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Det er så mange tråder om dette. Jeg prøver å tenke: Hvor mye hadde jeg taklet av mine foreldre? Hvordan hadde jeg håndtert det om det var mine foreldre? Så gjør jeg akkurat det samme som om det skulle vært min familie. Anonymkode: 43bdd...06f Jeg er veldig glad i egne foreldre. Jeg synes det er vanskelig å leve «oppå» dem særlig lenge. Hvis vi ikke hadde vært i slekt så vet jeg ikke helt hvordan det hadde gått. Å leve tett på andre voksne mennesker er vanskelig. Andre mennesker som er i slekt med kjæresten din og barna dine, men ikke deg selv. Mennesker som mener noe om hvordan barna dine skal oppdras og hvordan huset ditt skal drives. Anonymkode: 6ea46...ea3
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #15 Skrevet 5. februar 2024 Ser dem alt for ofte. De planlegger ferieturer, bursdager og andre sammenkomster jevnlig. Påsken i år planla de i påsken i fjor, for hele storfamilien. Det blir vanskelig å si nei, fordi de alltid er så tidlig ute med planleggingen. Ungene liker disse sammenkomstene og også samboeren min. Jeg skulle gjerne heller brukt deler av denne tiden på min familie og venner, eller med ungene og mannen. Men, jeg føyer meg for de andre og blir med. Svigerfamilien er veldig ulik meg selv og jeg synes tiden der er intetsigende og kjedelig. De er veldig overfladiske og materialistiske. Ingen ville trodd at jeg føler det slik, fordi jeg jatter med for å please fellesskapet. Anonymkode: 3ce0a...61c 1
MariaIsabel Skrevet 5. februar 2024 #16 Skrevet 5. februar 2024 (endret) Svigers bor langt unna, så det blir ca 3 ganger i året, i 3-10 dager av gangen, og da drar vi sammen. Jeg har et nært forhold til dem, og snakker stadig med svigermor på tlf. ❤️ Mine foreldre bor nærmere, og vi ser de 1-2 helger i mnd med mindre vi skal mye annet. Mannen er bestevenn med begge to, i tillegg til at de ser hverandre som foreldre og sønn. Han har til og med dratt på hyttetur alene med pappa et par ganger. ❤️ Om en av våre foreldre hadde behandlet den andre stygt uten grunn, og ikke sagt unnskyld, så ville vi begge kuttet dem ut, uten tvil. Men her får jeg ikke helt tak i hva som egentlig har skjedd? Endret 5. februar 2024 av MariaIsabel
MariaIsabel Skrevet 5. februar 2024 #17 Skrevet 5. februar 2024 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Vi har svigers langt unna, så treffer dem 3-4 ganger i året sammen. Jeg misliker dem sterkt. Når ungene blir større og når skolealder og har fullt utviklet språk, kan si nei, kan fortelle meg hva som har skjedd osv, så skal samboer og barn få besøke dem alene. Anonymkode: e1f40...758 Om du ikke tør å sende dem alene før de kan si nei og fortelle hva som har skjedd, så høres det jo ikke ut som de bør være der overhode? Hva er det som foregår der?
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #18 Skrevet 5. februar 2024 De bor dessverre 45 mil unna. Men vi ses 2-5 gr i året. Er utrolig glad id e begge to. Anonymkode: 1065b...52a
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2024 #19 Skrevet 5. februar 2024 Ingen konflikter her. Men vi bruker mer tid med respektive foreldre hver for oss, enn sammen. Særlig nå når de er eldre og trenger mer fra oss. Føler det er vinn-vinn. Man er jo mest interessert i å være med egne, og ved at vi drar en del hver for oss kan vi også se dem oftere/lengre da vi kan utnytte tid der den andre er opptatt med jobb eller andre forpliktelser. Har aldri følt noe behov for å forklare eller unnskylde det, da det føles helt naturlig for oss. Anonymkode: 25e98...773
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå