Hvor mye leker dere med ettåring?

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig aktiv barn som er veldig selvstendig og elsker å leke alene, altså hun elsker å leke med meg også men hun søker meg ikke på samme måte som jeg ser andre barn søker sin forelder når jeg er i åpen barnehage for eksempel. Hun går ikke i barnehage, men vi er i åpen barnehage noen dager i uken. Jeg er pedagog, opptatt av god samhandling, påvirke god utvikling osv, så dette er ikke et innlegg som handler om hvor mye jeg «må» leke med barnet mitt, men er genuint nysgjerrig på hva som er normalt? Jeg tar initativ til å leke mye med henne, snakker med henne, opptatt av å gå ut hver dag, om det så er inne på et senter så å få variasjon og opplevelser, og ja.. leker masse. Samtidig er det slik at hver gang jeg sitter i sofaen (som er rett vedsiden av der hun leker) får jeg dårlig samvittighet og tenker at jeg må være med henne hvert sekund. Jeg snakker med henne og er jo med henne men sitter ikke på gulvet direkte i leken hele dagen hun er våken. Hva er «normalt»? 

Anonymkode: 01296...dc0

[AnonymBruker]

Vi leker egentlig både ganske mye og veldig lite. Avhengig av hans ønsker og lek. Hjemme kan vi leke ulike leker sammen, hvor vi bygger tårn eller spiller musikk, eller han kan pusle for seg selv i flere timer. Vi lar han holde på med hva han vil. Vi sitter ofte i helgene og drikker kaffe i sofaen mens han driver med sitt. 

Han begynte i barnehage ved 13 mnd, og hvis vi er der eller på andre steder hvor det er mye andre mennesker i helgene, eksisterer vi knapt. Han søker utover, er trygg og elsker gå og se på andre barn og mennesker. Titter innom at vi følger med, men lever sitt eget liv og koser seg. Første gang vi var ute i en større folkemengde  i åpen barnehage, satt han i fanget vårt i 5 minutter før han krabbet han bare bort fra oss. Samme med barnehagen. 

Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ikke sitte på gulvet hele tiden. Barn, spesielt ikke slik jeg har lært å kjenne mitt, trenger ikke meg eller oppmerksomhet hele tiden. Jeg prøver å ikke blande meg eller snakke til han hele tiden; det er tydelig han trives med å være selvstendig og i sitt selskap. 

Anonymkode: 551b8...90c

[AnonymBruker]

Kan ikke si om vi leker mye eller lite med henn. Men vi sitter en del på gulvet, og da kommer hun bort til oss med leke og for å kose flere ganger. Men hun er også veldig selvstendig, så når jeg er på kjøkkenet og lager middag feks (med grinda nede) så styrer hun for seg selv. Vil tro vi har en god balanse siden hun viser at det er helt greit å leke alene også. 

Anonymkode: a4cb3...bff

[AnonymBruker]

Omtrent samme her å. 1åringen leker godt alene og liker å pusle med lekene sine. Men hun kan også søke kontakt, og da bygger vi gjerne noe i treklosser eller duplo, eller leser bok, eller kjører rundt på bilen hennes. Men kan hun utforske selv så vil hun helst det, bare jeg er i samme rom da.

Anonymkode: 3191e...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg har et veldig aktiv barn som er veldig selvstendig og elsker å leke alene, altså hun elsker å leke med meg også men hun søker meg ikke på samme måte som jeg ser andre barn søker sin forelder når jeg er i åpen barnehage for eksempel. Hun går ikke i barnehage, men vi er i åpen barnehage noen dager i uken. Jeg er pedagog, opptatt av god samhandling, påvirke god utvikling osv, så dette er ikke et innlegg som handler om hvor mye jeg «må» leke med barnet mitt, men er genuint nysgjerrig på hva som er normalt? Jeg tar initativ til å leke mye med henne, snakker med henne, opptatt av å gå ut hver dag, om det så er inne på et senter så å få variasjon og opplevelser, og ja.. leker masse. Samtidig er det slik at hver gang jeg sitter i sofaen (som er rett vedsiden av der hun leker) får jeg dårlig samvittighet og tenker at jeg må være med henne hvert sekund. Jeg snakker med henne og er jo med henne men sitter ikke på gulvet direkte i leken hele dagen hun er våken. Hva er «normalt»? 

Anonymkode: 01296...dc0

Høre helt fint ut ☺️ barn i den alderen er jo ute og utforsker, for så å komme tilbake til omsorgsgiver. Kjenner du til COS? Så lenge du er tilgjengelig for barnet og gir støtte ved behov og lar hen komme til deg, så høres det helt sunt og normalt ut at barnet leker litt selv. 
(mine er ikke sånn og jeg skulle virkelig ønske de kunne leke litt mer selv…)

Anonymkode: c128b...eed

[AnonymBruker]

Varierer veldig. Noen dager har vi lengre lekeøkter hvor vi samhandler mye på gulvet, andre ganger leker hun alene eller med storesøsteren sin mens jeg er i nærheten. Min er bare 11 måneder og for tiden mest opptatt av å utforske og undersøke omgivelsene, så hun er mer opptatt av å ha meg i nærheten enn å leke masse sammen. 

Vi snakker og synger masse sammen når hun spiser og blir stelt og har noen runder med borte/tittei og ser i pekebøker sammen, ellers vil hun mest opp og frem og rundt. Går litt i perioder. 

Anonymkode: 89be8...5d1

[AnonymBruker]

Mine to barn var helt ulike her, både da de var ett år og senere. Den ene fulgte etter meg over alt, og ville ha med med i samhandling hele tiden. Hun var faktisk den som forsvant av gårde og var mer selvstendig og oppsøkte andre barn og foreldre i åpen barnehage da. Det andre barnet mitt har alltid lekt mye for seg selv. Hun er helt med om jeg tar initiativ til lek med henne, men hun oppsøker det i mye mindre grad selv. Hun holdt seg tett inntil meg i åpen barnehage.

Jeg er introvert selv, og hadde ikke dårlig samvittighet for å ikke samhandle med barna, eller være i lek med dem hele tiden. Siden du er pedagog, kanskje du også jobber eller har jobbet med barn? Forskjellene i temperament og personlighet er jo tydelige i f.eks. en barnehageavdeling. 

Mine to har vært veldig jevne i språkutvikling selv om den ene pratet mer både med oss foreldre og alle andre som lite barn. Begge utvikler seg normalt ellers også. Den pratsomme som ville leke med oss hele tiden, er mer sosial, har flere venner og er typen barnehagen har omtalt som "god til å leke" og "inkluderende". Mens den andre har noen nære venner, klarer seg fint sosial, er litt sjenert, og elsker å leke alene på rommet med dukkene sine (omtrent som meg som barn). 

Anonymkode: 86226...00e

[AnonymBruker]

Jeg tenker hun får nok samhandling når hun ikke oppsøker mer. Og at hun er trygg på at hun får det hun trenger når hun oppsøker deg.

Anonymkode: d3ca7...0ed