Praten om veien videre i dating - noen som har fått negativ tilbakemelding å endte opp med å avslutte?

[AnonymBruker]

Greia med en slik prat er jo at dersom man ikke får høre at personen man møter, ønsker det samme på sikt, jo nesten er helt nødt til å bryte. Sånn ser i alle fall jeg det. For meg er det iallfall ikke aktuelt å kaste bort tiden min.

Jeg ønsker meg et langvarig forhold på sikt, og dersom den jeg nå møter ikke ønsker det samme, blir jeg nødt til å bryte dersom jeg tar praten.

Det er selvsagt alltid litt skummelt, men samtidig er det like skummelt å fortsette å møte en person som muligens allerede nå vet at han/hun ikke ønsker seg noe langvarig, men kun moro her og nå.

Ønsker derfor å høre fra dere som har fått et annet svar enn det dere håpet på, og hva person eventuelt sa?

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

Tok det opp etter tre måneders dating. Vi hadde blitt kjent gjennom felles bekjente. Hadde ikke en veldig god magefølelse, da han sa nei til mye og ofte avlyste samme dag. Han sa han ønsket å fortsette å treffes uforpliktende. Han var ikke klar for noe seriøst, og fikk angst bare av tanken. Og det så faktisk sånn ut og. Jeg sa det ikke var et alternativ da jeg ønsket et seriøst forhold, så vi avsluttet ting. Han er fremdeles singel flere år etter så det stemte nok det han sa. 

Anonymkode: 7bad7...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tok det opp etter tre måneders dating. Vi hadde blitt kjent gjennom felles bekjente. Hadde ikke en veldig god magefølelse, da han sa nei til mye og ofte avlyste samme dag. Han sa han ønsket å fortsette å treffes uforpliktende. Han var ikke klar for noe seriøst, og fikk angst bare av tanken. Og det så faktisk sånn ut og. Jeg sa det ikke var et alternativ da jeg ønsket et seriøst forhold, så vi avsluttet ting. Han er fremdeles singel flere år etter så det stemte nok det han sa. 

Anonymkode: 7bad7...27d

Trådstarter her.

Ja det er den risikoen alltid. Også tenker jeg at det kanskje er en grunn innerst inne, til at man ønsker å ta den praten?

Går litt inn i meg selv nå. De gangene jeg har følt meg 100% trygg, har jeg jo ikke hatt behov for praten, sa vedkommede har «trygget og sikret» meg gjennom ord og handlinger i kombinasjon.

Litt sprøtt at dette ikke slo meg før nå🙈 men det gjorde altså det. Noe med svaret ditt, vekket sinnet mitt.

Jeg har datet en fyr i 3 mnd nå, vi har snakket i 11 mnd, men datet offisielt i 3 mnd og jeg føler jeg må ta denne praten nå snart. Da må det jo foreligge en følelse i meg som gjør meg veldig usikker, rett og slett - som gjør at jeg vil sikre meg via å ta praten!

Samtidig kan man jo ikke bare fra et sek til et annet forsvinne. Så en eller annen form for prat må det jo bli uansett.

Og da må jo isåfall den praten gå ut på at jeg forklarer at dette ikke føles helt riktig da jeg er usikker pga han. 

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

Tok praten etter 3 mnd, da hadde magefølelsen min vært litt «Off» en stund. Han sa han ikke ville forplikte seg da men ønsket fortsatt å møtes for å se om det kunne bli noe mer. Jeg valgte å møte han litt til, men etter det var det vanskelig å forholde meg til han siden jeg ikke visste hva han ville, og han klarte ikke å gi noe tydelig svar. Jeg avsluttet det til slutt. Tungt siden jeg var forelsket, men mye tyngre å bli enda mer knyttet for så å bli enda mer såret

Anonymkode: 59ace...e91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tok praten etter 3 mnd, da hadde magefølelsen min vært litt «Off» en stund. Han sa han ikke ville forplikte seg da men ønsket fortsatt å møtes for å se om det kunne bli noe mer. Jeg valgte å møte han litt til, men etter det var det vanskelig å forholde meg til han siden jeg ikke visste hva han ville, og han klarte ikke å gi noe tydelig svar. Jeg avsluttet det til slutt. Tungt siden jeg var forelsket, men mye tyngre å bli enda mer knyttet for så å bli enda mer såret

Anonymkode: 59ace...e91

Jeg som lagde tråden. Kan jeg spørre deg om du husker hva slags små ting som ga deg følelsen av at ting var litt off?

Anonymkode: b35b1...cff

[Gjest WhisperingWind]

Datet en som jeg pushet på da jeg egentlig visste at han ikke var så klar som han ønsket. Mye pga jobb og avstand. Jeg hadde luftet det flere ganger så jeg følte jo egentlig at det ikke ville funke. Til slutt sa han det høyt at det var vanskelig. Og da avsluttet vi(var etter et par mnd)

Ikke noe trist over det. Vi hadde det fint og gøy, men det sa nok mer klikk som noe midlertidig enn for alltid.

Det innså jeg da jeg traff kjæresten min. Alt bare falt på plass med én gang❤️✨ Han har jeg ikke engang trengt å spørre om hva han vil med oss. Han var rask med å ville definere oss som kjærester og han prater hele tiden om «vi», «oss» og fremtiden❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg som lagde tråden. Kan jeg spørre deg om du husker hva slags små ting som ga deg følelsen av at ting var litt off?

Anonymkode: b35b1...cff

Jeg følte at han holdt meg litt på avstand sånn emosjonelt sett, jeg kom ikke så nær han som jeg ønsket. Ting var litt sånn på overflaten, vanskelig å beskrive. Jeg hadde det kjempefint med han, vi fant på mye koselig og hadde fine samtaler, men sjeldent i dybden. Etter jeg hadde vært med han kjente jeg meg ofte litt usikker. Og tenkte mye, prøvde å analysere og tolke ulike situasjoner, ting han sa. Slitsomt. Det var ikke sånn i begynnelsen når vi begynte å date, men ett par måneder inn. Og han bekreftet jo egentlig at magefølelsen min stemte når vi tok praten.. den praten tok jeg både etter 3 mnd og 6 mnd, før jeg ikke orket mer. Ingenting hadde endret seg fra 3 mnd til 6 mnd.

Har lært at magefølelsen ofte stemmer.

Anonymkode: 59ace...e91

[AnonymBruker]

Takk for at du svarte❤️

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for at du svarte❤️

Anonymkode: b35b1...cff

Bare hyggelig.

Kjente du deg igjen i noe av det, eller er det anderledes for deg?

Anonymkode: 59ace...e91

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (27 minutter siden):

Datet en som jeg pushet på da jeg egentlig visste at han ikke var så klar som han ønsket. Mye pga jobb og avstand. Jeg hadde luftet det flere ganger så jeg følte jo egentlig at det ikke ville funke. Til slutt sa han det høyt at det var vanskelig. Og da avsluttet vi(var etter et par mnd)

Ikke noe trist over det. Vi hadde det fint og gøy, men det sa nok mer klikk som noe midlertidig enn for alltid.

Det innså jeg da jeg traff kjæresten min. Alt bare falt på plass med én gang❤️✨ Han har jeg ikke engang trengt å spørre om hva han vil med oss. Han var rask med å ville definere oss som kjærester og han prater hele tiden om «vi», «oss» og fremtiden❤️

Ts her.

Jeg tror svaret ligger her. Når det er riktig analyserer man ikke, tenker ikke og føler 0 behov for den praten.

Jeg føler behov for den praten med han jeg dater og innså i dag etter å ha opprettet denne tråden at det antagelig er en grunn til det.

Derimot står jeg nå litt og lurer på hvordan jeg forklarer han det uten å virke som om det er JEG som er uinteressert.

Saken er jo den at jeg absolutt er interessert, jeg begynner å få følelser og prøver å forestille meg en framtid med han. Derimot så føler jeg at han holder litt tilbake emosjonelt, til tross for at vi har det veldig fint sammen. 

Vi overnatter hos hverandre, oppfører oss som kjærester i offentligheten og alt er veldig bra, når vi er sammen. Han gleder seg til vi skal sees igjen, snakker tidvis om oss sammen i framtidige ting som skal skje og så videre. Han har nevnt at jeg vil gå godt overens med vennene hans. Han intet frempå om at jeg kunne bli med han i et bryllup i juni som han har invitert i. Allikevel føler jeg at det er noe som ikke stemmer.

jeg føler at jeg kommer veldig lite på blant annet tekstmeldinger når vi skrives mellom datene.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få fram dette. Det er faktisk veldig vanskelig.

Og så må man jo være åpen for at man kanskje kan ta feil. Kanskje vedkommende er veldig redd for å bli såret selv? Eller bare ønsker å ta det litt mer sakte. Det er mange ting her, men jeg kjenner at det ulmer veldig i meg og at jeg ikke er interessert i å møte han, dersom han på dette tidspunktet møter andre, og kanskje til og med har sex med andre. Det gjør meg direkte fysisk uvel faktisk.

Om han klarer å møte andre å ha sex med dem, for så å møte meg tre dager senere og ha sex med meg, har ikke han de følelsene for meg som jeg mener han må ha for at vi skal kunne bli noe. Så kan andre ha andre meninger, men akkurat der ligger min standard overfor meg selv. Det er jeg bare ikke med på.

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Bare hyggelig.

Kjente du deg igjen i noe av det, eller er det anderledes for deg?

Anonymkode: 59ace...e91

Hei igjen, ja jeg kjenner meg absolutt igjen i dette. Alt er helt fantastisk når vi er sammen. Er vi ute blant folk oppfører vi oss som kjærester. Altså om tilfeldige folk på gata hadde blitt spurt, ville de ha sagt at de to er et par. Han ordner og stelle for meg når jeg er hos han, vil alltid sørge for at jeg har det best mulig. Han snakker om framtida, men da mer konkrete hendelser som nevnt over her. Som for eksempel et bryllup invitert i. At jeg da kanskje kan bli med han dit.

Det er altså mange positive ting, og når vi er sammen føler jeg så å si ingen tvil. Derimot når vi ikke er sammen, får jeg aldri noe hyggelig på tekstmeldinger for eksempel. Jeg savner et lite: god natt, håper du får sove godt. Eller omså bare «god morgen fine❤️».

Denne emosjonelle biten er helt borte. Han kan være veldig fin på telefon når jeg snakket med han, det skal sies, men utenom det er han så å si iskald.

forrige gang da jeg var hos han snakket vi litt om et eller annet som gjorde at vi kom inn på tinder. Mer en humoristisk samtale, husker ikke nøyaktig hva det gjaldt, men da sa jeg et eller annet som at «haha det kan du gjøre på Tinder.»

Da svarte han: jeg bruker ikke tinder nå jeg.

Da vi begynte å treffes, vet jeg at han brukte Tinder. Vi har ikke møttes via apper eller Internett, men det virkelige liv.

Så alt i alt er det veldig mange signaler i alle retninger, men allikevel føler jeg aldri noe håndfast. Veldig vanskelig å sette fingeren på, det er bare en følelse 

Det er vel også derfor jeg har litt behov for å prate med han. Som jeg nevnte i teksten over her, er jeg også redd for at han har sex med andre. Jeg kan overhodet ikke finne ut av det, så det er vanskelig, men har heller ikke lyst til å være en han knuller i ny og ne og har det koselig med på fritiden. Jeg har alt for stor respekt for meg selv, og er absolutt ikke ute etter en slik relasjon.

Så jeg vet liksom ikke om jeg bare må avslutte det, eller om jeg må ta praten med han, hvilket kanskje kan være skremmende etter tre måneder? I tillegg tror jeg ikke det vil være så godt å sitte igjen i etterkant, dersom han sier at han synes det er altfor tidlig og at han overhodet ikke er klar for å tenke i de baner enda. Da er liksom allerede så mye ødelagt. 

Fælt å si det, men da vil jo han ha et slags «overtak» dersom jeg fortsetter relasjonen. Derfor føler jeg at jeg blir nødt til å avslutte, dersom han ikke responderer positivt.

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke for tidlig å spørre om hvor han står etter 3 mnd! Det handler ikke nødvendigvis om at dere må definere dere som et par etter 3 mnd hvis dere/han ikke er klar for det, men vite om man er på samme plan, hva man føler for hverandre, og om man kan se en fremtid med den andre. I og med at du er så usikker så burde du absolutt ta praten for å slippe mer tankekjør, du kan ikke vite før du har snakket med han.

Du skriver at du ikke vet om han har sex med andre. Har dere ikke snakket om dette heller? Jeg som svarte deg over her angående magefølelse som var litt Off.. Jeg avklarte med han jeg datet med en gang vi hadde sex første gang at vi bare hadde sex med hverandre

Anonymkode: 59ace...e91

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du/dere? Grunnen til at jeg spør er for å forstå tidsperspektivet også. Er du for eksempel i etableringsmodus, og ønsker barn og familie, forstår jeg at du ikke vil kaste bort tiden din og ønsker trygghet og sikkerhet i relasjonen. Spørsmålet er vel hvor i løypa han er om deg? Der er folk veldig ulike. Noen er klar som egg for å forplikte seg, andre trenger tid for å finne ut hva de vil, atter andre blir aldri klare, osv. Selv synes jeg det kan være vanskelig å svare klart om noen hadde tatt praten med meg, for ting er ofte sammensatt og avhengig av mange faktorer. Jeg kan like daten/kjæresten godt og trives, men er usikker om jeg vil f.eks bo med ham eller ha barn med ham. Det er for tidlig å si etter tre mnd for min del.

Hvorfor ikke ta det som det kommer og bare nyte nåtiden uten å analysere og definere så mye? La det være som det er, og la det utvikle seg naturlig. Men når du føler på det du gjør, hadde jeg spurt ham løst hva han tenker og føler om det. Ikke noe press om riktige, klare svar, ingen ultimatum der og da. Og heller forholdt meg til svaret og tatt en vurdering/beslutning for meg selv utifra hvordan jeg føler meg da.

Jeg har innsett at usikkerhet kommer i alle forhold til ulike tider og settinger. Og det er begrenset hva man kan kontrollere på andre for å få bukt på usikkerheten, enten det er å kreve klare svar eller annet betryggende. En bedre tilnærming vil være å finne trygghet i seg selv og vite at uansett hvordan ting går, så vil du klare å takle det. Går det ikke med ham, så er det meningen at du skal møte noen andre - noen minst like bra og bedre. Da vil usikkerheten være lettere å håndtere også.

 

Anonymkode: b39b4...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er absolutt ikke for tidlig å spørre om hvor han står etter 3 mnd! Det handler ikke nødvendigvis om at dere må definere dere som et par etter 3 mnd hvis dere/han ikke er klar for det, men vite om man er på samme plan, hva man føler for hverandre, og om man kan se en fremtid med den andre. I og med at du er så usikker så burde du absolutt ta praten for å slippe mer tankekjør, du kan ikke vite før du har snakket med han.

Du skriver at du ikke vet om han har sex med andre. Har dere ikke snakket om dette heller? Jeg som svarte deg over her angående magefølelse som var litt Off.. Jeg avklarte med han jeg datet med en gang vi hadde sex første gang at vi bare hadde sex med hverandre

Anonymkode: 59ace...e91

Hei igjen, nei har ikke konkret avklart dette. Dessverre. Jeg må nok bare spørre han ja. Til syvende og sist; kan man stole på det egentlig? Er noe annet når man snakker om veien videre, for der er det kanskje ikke like lett å juge da de da automatisk har et forklaringsproblem om de trekker seg unna etc. Nei jeg skal snakke med han jeg! Må det.

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er du/dere? Grunnen til at jeg spør er for å forstå tidsperspektivet også. Er du for eksempel i etableringsmodus, og ønsker barn og familie, forstår jeg at du ikke vil kaste bort tiden din og ønsker trygghet og sikkerhet i relasjonen. Spørsmålet er vel hvor i løypa han er om deg? Der er folk veldig ulike. Noen er klar som egg for å forplikte seg, andre trenger tid for å finne ut hva de vil, atter andre blir aldri klare, osv. Selv synes jeg det kan være vanskelig å svare klart om noen hadde tatt praten med meg, for ting er ofte sammensatt og avhengig av mange faktorer. Jeg kan like daten/kjæresten godt og trives, men er usikker om jeg vil f.eks bo med ham eller ha barn med ham. Det er for tidlig å si etter tre mnd for min del.

Hvorfor ikke ta det som det kommer og bare nyte nåtiden uten å analysere og definere så mye? La det være som det er, og la det utvikle seg naturlig. Men når du føler på det du gjør, hadde jeg spurt ham løst hva han tenker og føler om det. Ikke noe press om riktige, klare svar, ingen ultimatum der og da. Og heller forholdt meg til svaret og tatt en vurdering/beslutning for meg selv utifra hvordan jeg føler meg da.

Jeg har innsett at usikkerhet kommer i alle forhold til ulike tider og settinger. Og det er begrenset hva man kan kontrollere på andre for å få bukt på usikkerheten, enten det er å kreve klare svar eller annet betryggende. En bedre tilnærming vil være å finne trygghet i seg selv og vite at uansett hvordan ting går, så vil du klare å takle det. Går det ikke med ham, så er det meningen at du skal møte noen andre - noen minst like bra og bedre. Da vil usikkerheten være lettere å håndtere også.

 

Anonymkode: b39b4...160

Tusen takk. Vi er 36 og 39. Jeg har to barn fra før av. Han har hatt seriøse forhold og vært bonuspappa tidligere.

Det siste avsnittet ditt ga meg en god refleksjon, takk.

Jeg kan fint takle at han forsvinner, men jeg har ikke lyst å kaste bort den lille egentiden jeg har på et dødfødt prosjekt - om det gir mening? Da vil jeg heller bruke den tiden på meg selv eller eventuelt noen som også er seriøs.

Anonymkode: b35b1...cff

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ts her.

Jeg tror svaret ligger her. Når det er riktig analyserer man ikke, tenker ikke og føler 0 behov for den praten.

Jeg føler behov for den praten med han jeg dater og innså i dag etter å ha opprettet denne tråden at det antagelig er en grunn til det.

Derimot står jeg nå litt og lurer på hvordan jeg forklarer han det uten å virke som om det er JEG som er uinteressert.

Saken er jo den at jeg absolutt er interessert, jeg begynner å få følelser og prøver å forestille meg en framtid med han. Derimot så føler jeg at han holder litt tilbake emosjonelt, til tross for at vi har det veldig fint sammen. 

Vi overnatter hos hverandre, oppfører oss som kjærester i offentligheten og alt er veldig bra, når vi er sammen. Han gleder seg til vi skal sees igjen, snakker tidvis om oss sammen i framtidige ting som skal skje og så videre. Han har nevnt at jeg vil gå godt overens med vennene hans. Han intet frempå om at jeg kunne bli med han i et bryllup i juni som han har invitert i. Allikevel føler jeg at det er noe som ikke stemmer.

jeg føler at jeg kommer veldig lite på blant annet tekstmeldinger når vi skrives mellom datene.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få fram dette. Det er faktisk veldig vanskelig.

Og så må man jo være åpen for at man kanskje kan ta feil. Kanskje vedkommende er veldig redd for å bli såret selv? Eller bare ønsker å ta det litt mer sakte. Det er mange ting her, men jeg kjenner at det ulmer veldig i meg og at jeg ikke er interessert i å møte han, dersom han på dette tidspunktet møter andre, og kanskje til og med har sex med andre. Det gjør meg direkte fysisk uvel faktisk.

Om han klarer å møte andre å ha sex med dem, for så å møte meg tre dager senere og ha sex med meg, har ikke han de følelsene for meg som jeg mener han må ha for at vi skal kunne bli noe. Så kan andre ha andre meninger, men akkurat der ligger min standard overfor meg selv. Det er jeg bare ikke med på.

Anonymkode: b35b1...cff

Akkurat det med eksklusivitet har de jeg har datet vært klar på at det KUN er oss så lenge vi dater. Den biten synes jeg man skal ha avklart i sekundet en bestemmer seg for date 2-3(iallefall etter sex)

 

[AlternativX]

Han forrige jeg datet var det aldri noen usikkerhet på om at det kun var oss. Vi snakket hele veien sammen. Slettet Tinder sammen og ga meg aldri noen mistanke om at han holdt på med noen andre. Veldig flink på å holde kontakten og hele tiden sende meg hyggelige meldinger. Ga veldig utrykk for at han likte meg og ville satse på oss. Utrolig deilig å ha det sånn! Dessverre avslutta jeg det pga. avstand og at jeg ikke ønsker å flytte.

Når jeg har datet tidligere har det vært litt ymse. Noen har vært "perfekt" når jeg har vært sammen med de. Men når vi var hver for oss, så savnet jeg hyggelige meldinger og litt mer kontakt. Gått rundt og vært usikker på oss og fremtiden. Ikke noe kjekt! Når jeg til slutt har spurt så har de egentlig ikke vært klar for noe seriøst osv.

Så min konklusjon er at de som virkelig vil være med deg viser det og gir utrykk for det. Med en gang man får en dårlig magefølelse og grubler for mye, så er det noe som skurrer. Men har jeg vært usikker, så har jeg bare spurt de. Orker ikke å gå rundt med en klump i magen!

 

 

[AnonymBruker]

AlternativX skrev (2 minutter siden):

Han forrige jeg datet var det aldri noen usikkerhet på om at det kun var oss. Vi snakket hele veien sammen. Slettet Tinder sammen og ga meg aldri noen mistanke om at han holdt på med noen andre. Veldig flink på å holde kontakten og hele tiden sende meg hyggelige meldinger. Ga veldig utrykk for at han likte meg og ville satse på oss. Utrolig deilig å ha det sånn! Dessverre avslutta jeg det pga. avstand og at jeg ikke ønsker å flytte.

Når jeg har datet tidligere har det vært litt ymse. Noen har vært "perfekt" når jeg har vært sammen med de. Men når vi var hver for oss, så savnet jeg hyggelige meldinger og litt mer kontakt. Gått rundt og vært usikker på oss og fremtiden. Ikke noe kjekt! Når jeg til slutt har spurt så har de egentlig ikke vært klar for noe seriøst osv.

Så min konklusjon er at de som virkelig vil være med deg viser det og gir utrykk for det. Med en gang man får en dårlig magefølelse og grubler for mye, så er det noe som skurrer. Men har jeg vært usikker, så har jeg bare spurt de. Orker ikke å gå rundt med en klump i magen!

 

 

Amen! Dette føler jeg nok er heeelt sant!

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

ts her.

Nesten så jeg lurer på om han har lest her inne🙈 for i dag har jeg for første gang fått både god morgen melding, fått høre at han er glad i meg og at han gleder seg til å se meg igjen.

Så etter at jeg postet dette har liksom masse positivt skjedd🙄

Anonymkode: b35b1...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg følte at han holdt meg litt på avstand sånn emosjonelt sett, jeg kom ikke så nær han som jeg ønsket. Ting var litt sånn på overflaten, vanskelig å beskrive. Jeg hadde det kjempefint med han, vi fant på mye koselig og hadde fine samtaler, men sjeldent i dybden. Etter jeg hadde vært med han kjente jeg meg ofte litt usikker. Og tenkte mye, prøvde å analysere og tolke ulike situasjoner, ting han sa. Slitsomt. Det var ikke sånn i begynnelsen når vi begynte å date, men ett par måneder inn. Og han bekreftet jo egentlig at magefølelsen min stemte når vi tok praten.. den praten tok jeg både etter 3 mnd og 6 mnd, før jeg ikke orket mer. Ingenting hadde endret seg fra 3 mnd til 6 mnd.

Har lært at magefølelsen ofte stemmer.

Anonymkode: 59ace...e91

Dette er akkurat sånn jeg føler det nå i mitt forhold. Det var litt vondt å lese, for det traff så veldig. Jeg har datet en mann siden august, og vi ble offisielt sammen i midten av november. Jeg kjente han fra før, har kjent han i mange år. Problemet er at jeg fortsatt har den følelsen du beskriver, mye grubling og tenking, tolker det han sier eller ikke sier, gjør og ikke gjør, og der er en følelse av å ikke komme helt nær emosjonelt. Han er snill og grei, vi har det kjekt sammen og trives godt sammen, har det fint når vi er intime, men han er lite raus med fine ord, virker lite engasjert i meg og mine følelser og tanker (evt er han bare dårlig på å kommunisere og validere følelser, for på en måte så vet jeg han vil meg vel og at han bryr seg). Det er så mye frem og tilbake i tanker og følelser hos meg at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke en gang hvordan jeg skal ta det opp, hvordan finne de rette ordene? Hvordan tok du det opp?

Anonymkode: c9b36...21c