Hvordan få store barn til å sove i egen seng?

[AnonymBruker]

Hvordan få barn med nattskrekk-søvnlidelse til å sove i egen seng ? 

Barna på 4 og 6 år kommer i senga vår hver natt.Problemene startet hos eldst når han var 9 mnd. våknet og gråt utkontaktbar flere timer hver natt. Der varte til han var 2 år, så 11 mnd pause før det starter igien når han var 3 år og har fortsatt siden. Han har det som kalles nattskrekk. Når han våkner om natta blir han fly forbanna om man prøver å få han tilbake i egen seng hyler at han er redd, river ned ting og løper frem og tilbake sier stygge ting om oss. Vekker heler huset med hylingen sin.  Er ikke mottagelig for å samtale eller bli pratet med(han er liksom ikke helt våken) på dagtid er er han snill, aldri voldelig eller stygg i munden. Han er en helt vanlig 6 åring men sensitiv gutt (mye tanker, redd for å prøve nye ting, hater fart og spenning slik som sykling og klatring i høyder). Både skolen og barnehagen har beskrevet han som en glad , smart og trygg gutt

Det at han ikke er mottagelig for samtale gjør jo også at dette er vanskelig å gjøre noe med med natten. Når han blir sint for hver ord man sier kommer man ingen vei med betryggelse, avtale laging osv . Når skrekkanfallet er over og han kan prate kommer masse redsel ut. Noen kvelder forteller han om masse han er redd. Noen kvelder tenker han tilbake på vonde hendelser som feis at han falt fra et lekestativ for 9 mnd siden og fikk sår på knærne, eller at et barn han krangla med dytta han (for lenge siden) 

 

Jeg er nyoperert for blindtarmbetennelse og kon hjem fredag. Vi er hos er familiemedlem slik at mannen minn fikk et ekstra par hender med ungene fordi jeg er slått ut. Her er der en 120 seng,  men ungene har madrasser rett ved sengen vår. Likevel reagerte elste med å slengene en bok i ansiktet mitt når han fikk beskjed om å sove på sin madrass fordi det ikke var plass til han hos oss. Siden da har jeg tørka tårene på sofaen resten av natta, jeg er så sliten av at dette aldri tar slutt.  Mannen forsøkte å ta kampen med gutten i 4 timer etter han våknet for å prøve å få han til å sove på madrassen , før han måtte gi opp av utmattelse selv. Samtaler, betryggelse , tolmodighet osv kom ingen vei 

 

4 åringen sitt problem er at han følger etter broren. Pluss at han blir redd og våkner av broren sin sine utbrudd . Han har ikke nattakrekk men han kommer til oss fordi broren gjør det og fordi han er «vanlig redd»De legges i egen seng hver kveld og sovner i egen seng hver kveld . Men våkner i løpet av et par tre timer 

 

Helsestasjon kan ikke hjelpe

Fastlegen kan  ikke hjelpe

BUPA aviste oss etter å ha konkludert med at han har nattskrekk. Det er ingenting de kan gjøre noe med sa de . 

Ingen familienedlemmer kan passe de en kveld eller natt fordi ungene er så komplisert med søvn, søvn  vår er også elendig fordi vi ikke sover bra med ungene 

Ble skikkelig Mom shamet av helsesøster og de på BUPA når jeg spurte om sovemedisin eller melatonin kunne vurderes til eldste . Så det er heller ikke noe alternativ 

Langt innlegg. Men håper noen har noe som helst tips eller råd i en så vanskelig søvnsak. Jeg høres kanskje egoistisk ut, men tro meg jeg har også sympati med sønn min som er så redd om kvelden og natta . 

Vi tar tatt masse kurs og helsestasjon, blandet annet COS og et vidrekommende COS kurs

 

(et siste råd: skal du snart bli mamma? ALDRI la ungen sove i deres seng. Vet de ikke at det ikke er en mulighet ser jeg ikke for meg at det blir et problem heller. Min største anger er at vi lot se sove med oss når de kom til oss første gangene .)

Anonymkode: c7ef2...47f

[AnonymBruker]

Føler med deg, dette høres veldig vanskelig ut.

Men har dere prøvd andre veien en periode, dvs. at dere legger dere på barnas rom? Dere må sikkert gjøre det en periode for å få inn vanen med at de skal ligge på eget rom, men jeg ser for meg at det kanskje kan fungere.

Anonymkode: c0bd7...05b

[AnonymBruker]

Angående "rådet" ditt på slutten...

Vi samsov med våre til de var 2-3 år for så å la dem flytte til eget rom, med åpen dør mellom og mulighet til å komme inn til oss om de drømte noe eller ble redde. De sov alle trygge i egen seng med det samme og kom inn kun et håndfull ganger etter det, fikk trøst og ligge litt hos oss og ble så fulgt tilbake til egen seng igjen. Alltid sovet godt alle sammen. 

 

Anonymkode: de363...395

[Agatha]

Ser problemet når du er nyoperert, men er det så dumt når han plages med nattakrekk at han får komme inn til dere å sove der han er trygg? 

[AnonymBruker]

Problemet deres skyldes ikke at dere samsov når de var små. Våre samsov som små, og sover trygt i egne senger nå, kommer av og til inn på natten og sover videre i vår seng. Det siste går over med tiden, tenker vi, og stresser ikke med det. 

Deres eldste har nattskrekk, og da er det faktisk ikke noe dere kan gjøre med selve skrekkanfallet annet enn å prøve å trøste. Men et nattskrekkanfall skal vel vare maks 40 min eller noe? Hvorfor skriker han så lenge etterpå, er det fordi han er forvirret/redd?

Altså, så lenge han har nattskrekk ville jeg fokusert på å få bort all hylingen og at han ikke sover i timevis. Hvis det skjer kun fordi dere prøver å legge ham tilbake i egen seng, så ville jeg droppet det og latt ham sove sammen med dere. Søvnunderskudd øker sannsynligheten for flere nattskrekkanfall, så her ville jeg gjort alt for å få ham i søvn igjen på raskeste mulige måte, og dermed forhåpentligvis stabilisere så ikke det blir så mye nattskrekk. 

Deres minste er jo bare redd pga. oppførselen til storebror, så ved å håndtere storebror annerledes vil også lillebror få det bedre og slippe å være våken. 

Altså, jeg skjønner at dere ikke egentlig vil ha dem i senga lenger. Jeg sover superdårlig med barn i senga selv, men jeg sover enda mindre når det bare er masse skriking. Det virker litt som om dere har kjørt dere litt fast i at barna SKAL sove i egen seng, uten å ta hensyn til at virkeligheten faktisk ikke gjør det mulig akkurat nå pga sykdom/nattskrekk. Dermed får alle for lite søvn, og risikoen for nattskrekkanfall øker med for lite søvn. 

Anonymkode: b0c0f...ac2

[Anonym6789]

Vår har også slitt med nattskrekk, utrolig slitsomt og frustrerende. Men aldri holdt på så lenge som din. Vi får heller ikke kontakt, bare trøster. Tar på lydbok og til slutt roer han seg og sovner igjen. 

Vi samsover i utgangspunktet ikke, men lar de komme inn til oss om det trengs. Heller dårlig søvn enn ingen søvn, det er ikke viktig for meg at de på død og liv sover i egen seng.

Tror ikke problemet har noe med at dere samsov tidligere å gjøre. 

[AnonymBruker]

Hei 

Det første jeg ville kuttet er alt av pc, tv, iPad osv. barn i dag blir bombardert med skremmende bilder, og for barn som er ekstra sensitive kan dette bli totalt overload i en liten kropp og sjel. 
Selv de tingene som tilsynelatende fremstår uskyldig kan faktisk være ganske skremmende! 
Min nå store datter sier at hun fremdeles husker mareritt hun fikk som 4-5 åring pga et Disney show med Mikke mus som tilsynelatende var uskyldig. 

Hva med å legge en madrass inn på gulvet hos dere så han/de kan sove der når de blir redde?

Anonymkode: b3088...edf

[SPOCA]

Har dere prøvd å legge dere på rommet til barnet da?

Min stesønn har sine utfordringer (diagnoser), og våkner 1-4 ganger per natt. Han er 6 år. Når han våkner for andre gang går vi inn og legger oss ved siden av senga hans. Har en madrass til oss på gulvet. Vi merker dette hjelper. Han kan også få nattskrekk, men det har bedret seg etter at vi la oss på samme rom. 

Endret 4. februar 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

Først og fremst så er det ikke deres egen feil fordi dere lot han sove med dere når han var liten! Viktig å huske på, da frustrasjonen over at det er "min feil" og "vi dret oss ut" ikke hjelper noen ting

Samtidig, er dere sikker på at det er natteskrekk? Høres litt rart ut siden dere får kontakt med barnet. Eller, det er kanskje natteskrekk først, men når dere får kontakt med han og han er våken så er det jo ikke det lenger. Men hvorfor kan ikke fastlegen hjelpe? Har dere fått utelukket fysiske plager? Væske i ørene, store mandler/polypper, reflux, forstoppelse osv er ting som fort gir sykt dårlig nattesøvn. Store polypper gir jo dårligere luftopptak om natten som kan kødde med hodet til de små mye (snakker av erfaring). Så før dere gjør for mye ville jeg krevd en sjekk, først hos ØNH og så hos barnelege dersom de ikke finner noe for å være helt sikre på at han ikke har vondt om nettene.

Melatonin vil jo heller ikke hjelpe, da det letter innsovning men er ikke ment for å hjelpe på mere søvn. De fleste som prøver melatonin på barn har barn som fremdeles våkner om nettene, men de får til å legge de på kvelden. I tillegg er ikke melatonin uten bivirkninger heller, så ikke lås deg for mye på det

Når det er sagt, så ville jeg prøvd å sove inne med 6 åringen en stund. Gi han tryggheten deres men i sin egen seng! Slik at når han våkner så er du allerede der og han etterhvert føler at sin seng er like trygg som deres seng. Det er det vi gjorde med vår, tok noen uker så sov han mye bedre og kom bare inn til oss i perioder med natteskrekk eller sykdom. Men da godtok han også madrass på gulvet Dette fungerer for svært mange, selv om det er kjipt for oss voksne så er det bare for en liten periode 😊

I forhold til natteskrekk så er det ofte et mønster på hva som utløser det. For mye mental stimuli, for sent i seng (overtrøtt), for lite trygghet i løpet av dagen, for mye/for lite aktivitet, for mye skjerm osv. Så prøv å se om dere ser et mønster i det, hva har han og dere gjort de dagene nettene er værst og prøv å endre litt på dagen deretter

Skjønner at det er slitsomt, men trøst deg med at svært få 16 åringer sover mellom mamma og pappa så det vil gå over til slutt! ❤️

Anonymkode: 2fe39...af9

[Luckiness]

Per i dag når dere bor hos familiemedlem så kan far og 4åringne sove på madrass og du og 6åringen i sengen. Da vil gjerne ikke 6åringen våkne/finne roen fort fordi han er i sengen med deg. Da vil gjerne også 4åringen sove greit. 

ville også vurdert 120/større seng på eldstemann sitt rom og i en periode sovet med han der. Du og far bytte evt. slik han er trygg fra start ved oppvåkning med nattskrekk. Barn vokser det vel også av seg? Slik dette gjerne bare er for en periode. Alternativt at en av dere foreldre går over i et av barnas seng dersom barna kommer oppi til dere. 
Dere kan også jobbe med at yngstemann skal sove i egen seng ved oppvåkning. Må nok legge inn støtet en periode, men dere vil trolig være fornøyd når barnet forstår. 

[AnonymBruker]

Hei, det høres vanskelig ut. 

Kanskje dere skal ta pause fra å jobbe så hardt med å venne av for en periode, og innse at slik er det akkurat nå, hvordan leve best mulig med det?

Mange fine forslag over. En av dere ligger på rommet med eldste hver kveld, den andre jobber med rutinene på yngste. Så bytter dere på. Hvis eldste roer seg av dere, så er dere der. Dere kan ikke kjempe i 4 timer på natta.

Nå når du er nyoperert, så kan du ligge et annet sted enn resten, om det er i samme hus eller annet. Gjør det som er enklest.

Melatonin tror jeg ikke vil hjelpe. De sovner jo greit. Melatonin er innsovingsmiddel, ikke søvnforsterkende. 

Kunne også testet å ha en stor bamse med t-skjorte som lukter mamma eller pappa i senga hans. Dere bruker t-skjorte en deg så den får deres trygge lukt.

Anonymkode: 1aad7...4e6

[AnonymBruker]

De selger forøvrig 1 mg melatonin uten resept på apoteket, om du vil teste. Det er også fastlege som skriver ut, ikke BUP, fikk vi beskjed om.

Anonymkode: 1aad7...4e6

[AnonymBruker]

Huff, dette høres vanskelig ut, TS. Skjønner at det er tøft. 

Men det høres også ut som om du blander hummer og kanari her. Nattskrekk er ikke en «uvane» som du har påført barnet ditt ved å la det sove med dere, men en tilstand som er både ufrivillig og ubehagelig for barnet. 

Nattskrekk skjer når barnehjernen, i overgang mellom ulike søvnfaser, går i alarmberedskap og ikke klarer å roe seg ned. Så og si alle barn opplever dette i perioder, men for enkelte barn kan anfallene bli så voldsomme at hjernen fortsetter å produsere denne overreaksjonen. Kort sagt så vil anfalle trigge hverandre fordi hjernen har lært seg denne utveien. 

Jeg ville umiddelbart avsluttet alle forsøk på å «ta kampen» og heller søkt etter den metoden som roer barnet raskes. Om det så er at man må ommøblere barnerommet med plass til en av dere, eller ta han med i deres seng med en gang han våkner. Jo raskere dere får roet han, desto bedre. Her handler det om å få roet ned alarmberedskapen i hjernen til barnet, slik at han over tid vil oppleve dette som mindre voldsomt og over tid lære seg å flette sammen søvnfaser. 

Jeg ville også sett på om det kan være triggere på dagtid som også virker inn. Skjermtid, stress, lite søvn og endringer i rutiner kan være mulige triggere. Det er derfor viktig å være litt ekstra rause når dere for eksempel sover på ukjent sted, sånn at barnet får en sjanse til å roe seg. 

Også er det også viktig å ta vare på hverandre. Bytt på ansvaret på natta, og avlast hverandre på dagtid. Dette vil jo gå over til slutt, men det er en tøff fase av livet. 

Anonymkode: bdc15...f67

[minister-mio]

For en ubrukelig helsestasjon. Går det å bytte? De bør absolutt kunne hjelpe og å spørre om melatonin var ikke dumt.

[AnonymBruker]

4 og 6 år er ikke store barn.. Vi hadde nattskrekk med eldste fra han var 1 til han var 9. Og vi samsov helt til det sluttet fordi det var den beste måten for oss alle å få maksimalt med søvn.

Jeg så aldri noe poeng med å "ta kampen", det var jo ikke noe han gjorde med vilje. Han var ikke bevisst under anfallene engang (selv om det er absurd hvor mye han gjorde og sa i søvne), og husket ingenting dagen etter. 

Vi delte oss, så jeg sov med eldste og mannen tok lillesøster. (et par år der vi gjorde det omvendt mens jeg natta med yngste) Nå er han 10 og har sovet uten drama i egen seng i nesten 1 år. Lillesøster sover de fleste netter i egen seng, men hun er bare 7, så hun ender hos oss 3-4 netter i uka. 

Nattskrekk kan ikke kureres, melatonin kan gjøre det verre, og målet bør være å trygge og roe han med fortest mulig, ved å sove sammen med ham. Del dere, skaff to dobbeltsenger så dere sover med et barn hver. Og slutt å stresse med utvikling som går helt av seg selv når barna er trygge og klare for det. 

Jeg angrer ikke et sekund på samsovingen og ville gjort det igjen når som helst. 

Anonymkode: 7d265...ee2

[AnonymBruker]

Vi har det ganske likt med vår 6 åring, nekter å sove på eget rom. Blir helt hysterisk, nytter ikke med verken belønninger, avtaler, prating eller noe. Han har hatt søvnproblemer fra dag1 omtrent. 

Vi har "gitt opp" og konkludert med at han kommer til å flytte på eget rom før han blir voksen🙄 Søvnen ble også mye bedre med melatonin. 

Hva med å bytte fastlege? Min fastlege har vært veldig hjelpsom med oss. Nå har vi prøvd melatonin en stund, og dersom problemene ikke vil gi seg har vi tilbud om BUP. 

Anonymkode: e1b35...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi har det ganske likt med vår 6 åring, nekter å sove på eget rom. Blir helt hysterisk, nytter ikke med verken belønninger, avtaler, prating eller noe. Han har hatt søvnproblemer fra dag1 omtrent. 

Vi har "gitt opp" og konkludert med at han kommer til å flytte på eget rom før han blir voksen🙄 Søvnen ble også mye bedre med melatonin. 

Hva med å bytte fastlege? Min fastlege har vært veldig hjelpsom med oss. Nå har vi prøvd melatonin en stund, og dersom problemene ikke vil gi seg har vi tilbud om BUP. 

Anonymkode: e1b35...baa

TS her

jeg leser at i USA er brukes søvntrening aktivt, og melatonin veldig vanlig å gi . Mens her blir man steinet om man ønsker å ha barn sovnende i egne senger.

Vi er utslitte . Det går utover samliv og jobb. Det viser ingen tegn til å bedre seg av seg selv dette søvnstyret. Men at foreldre er utslitte betyr INGENTING . Det gir ikke sykemelding grunnlag eller grunnlag om hjelp 

vi fikk etter mange forespørsler er henvisning til BUPA. De avsluttet saken vår når de landet på at problemene skyldes nattskrekk. De sa det er ingenting og gjøre noe med og at vi må bare holde ut . Det skulle gå over før han var 15år

barn kommer først ja, men skulle ønske Norge også tenkte litt på foreldrenes helse oppi det hele også. Det er jo ikke gift jeg ønsker å gi han, men melatonin for å se om det hjelper NOE . Omså i en kort periode for å resette søvn systemet lirt 

jeg tenker også på han. Når han er så redd at det ødelegger nettene hans og at han tenker på hendelser som å falle fra et klatrestativ 10 mnd etter. Det er jo ikke bra. Han sykler heller ikke uten støttehjul , fordi han er livredd alt over krypfart. 

Anonymkode: c7ef2...47f

[AnonymBruker]

Jeg regner med at dette ikke hjelper, men vi har en en 10 åring som fremdeles driver på på samme måte. 
Hun er livredd for å ligge alene, og vi har prøvd alt for å få til å det til å endres. Oppmuntring, tvang, belønning, psykolog, vi har tatt hele lista. Har bare innfunnet meg med at det er sånn, halvparten av tiden sovner hun på eget rom, men jeg kan telle på hvor mange ganger hun har sovet der natta igjennom. 
har bare kommet frem til at jeg må innfinne meg med det, og slutte og være sur eller sliten over dette. Hun ønsker at det ikke skulle vært sånn, det lager masse trøbbel fir overnatting osv. 

Men det er rett og slett ikke så mye å gjøre annet enn å holde ut og satse på at det løser seg på et eller annet tidspunkt.

Anonymkode: ef063...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her

jeg leser at i USA er brukes søvntrening aktivt, og melatonin veldig vanlig å gi . Mens her blir man steinet om man ønsker å ha barn sovnende i egne senger.

Vi er utslitte . Det går utover samliv og jobb. Det viser ingen tegn til å bedre seg av seg selv dette søvnstyret. Men at foreldre er utslitte betyr INGENTING . Det gir ikke sykemelding grunnlag eller grunnlag om hjelp 

vi fikk etter mange forespørsler er henvisning til BUPA. De avsluttet saken vår når de landet på at problemene skyldes nattskrekk. De sa det er ingenting og gjøre noe med og at vi må bare holde ut . Det skulle gå over før han var 15år

barn kommer først ja, men skulle ønske Norge også tenkte litt på foreldrenes helse oppi det hele også. Det er jo ikke gift jeg ønsker å gi han, men melatonin for å se om det hjelper NOE . Omså i en kort periode for å resette søvn systemet lirt 

jeg tenker også på han. Når han er så redd at det ødelegger nettene hans og at han tenker på hendelser som å falle fra et klatrestativ 10 mnd etter. Det er jo ikke bra. Han sykler heller ikke uten støttehjul , fordi han er livredd alt over krypfart. 

Anonymkode: c7ef2...47f

I USA sender de også barna i barnehage eller lignende når de er 6 uker da mor må jobbe, synes du det også er positivt? Går jo i samme bane som søvntrening, er ikke barnas behov som blir satt først akkurat. Melatonin vil nesten garantert ikke hjelpe da det er ment for å lette innsovning og varer ikke så lenge om natten. Forskere ser skumle antydninger til at det kan påvirke stoffskifte, puberteten, hormoner og fruktbarhet, så hvorfor prøve noe som trolig ikke vil virke med risiko for det?

Han høres ut som et nervøst og utrygt barn, så det han trenger er trygghet. Har et slikt barn selv, og det eneste som hjalp var oppriktig å gi opp alle tips og triks og bare møte han på behovene hans. Så igjen, hva med å sove sammen med han på hans rom en stund for å gjøre han tryggere der? Ha rolige ettermiddager uten for mye mas og aktiviteter, stabile rutiner både i uken og helgene, kutt ned på skjerm og se/møt barnet ditt. Så vil det gå over

Det eneste som har visst litt effekt mot natteskrekk er å vekke barnet 20 min før det pleier å skje for å avverge. Men det er ikke en metode med stor suksessrate, dog verdt å prøve. Om det fungerer så vil du likevel ende med et barn med forstyrrer søvnrytme da han blir vant til å bli vekket midt på natten, men da kan dere øve på å sovne igjen når natteskrekken roer seg.

Alle forstår behovet for å få barna i egen seng, og ingen klandrer deg for å ønske det. Det er bare ingen rask og enkel løsning på det, du må gi barnet ditt tid og oppmerksomhet. Så må du og mannen finne andre måter å styrke samlivet på, bruk tiden fra barna legger seg til dere skal legge dere godt. Ha hjemme-dater, sitt i armkroken og se film, ha sex osv. Og så sover dere med hvert sitt barn en stund for å hjelpe dem og bli tryggere på å sove i egen seng.

Anonymkode: 2fe39...af9

[AnonymBruker]

Det høres ut som en slitsom situasjon med natteskrekk og sånn. Men kan dere gjøre noe for å sove bedre med barn? Større seng? Madrass på gulvet? 

Vi har uttrekkbar seng hos barna så vi kan sove hos dem ved behov. Det fungerer veldig bra og er supert for overnattingsbesøk også. 

Anonymkode: 490a2...dcb