Din beste motivasjon til slanking?

[AnonymBruker]

Jeg har et problem med overvekt og dette må egentlig tas fatt i, men jeg klarer det ikke. Jeg må ned i vekt. Ønsker å poengtere dette før noen starter med «du er fin som du er» og alt det. Det er ikke til å legge under en sten at overvekt er farlig.
 

Unnskyldningen «Ja, men etter.. da skal jeg begynne!» har jeg brukt i snart 2 år. Jeg får meg ikke til å spise bra og trene. Jeg snakker overhodet ikke om å komme på nivå som funkygine, men en livsstilendring.
 

Hva er deres motivasjon til å være litt mer bevisst på kaloriinntak, næringsinnhold og sette av tid til fysisk aktivitet?  

Anonymkode: 0ff50...564

[AnonymBruker]

Dette er et veldig kjedelig tips, men føler jeg må gi det likevel. Om du kun skal bruke motivasjon for å gå ned i vekt, vil du ikke lykkes. Motivasjon fungerer fint i noen dager, uker, kanskje en måned. Men etter dette er det rutiner og disiplin som er viktigst. 

Det som gjorde susen for meg var en sum av flere ting:

-Ekstremt realistiske mål. Jeg hadde som mål å gå ned 1-2 kilo i måneden. Det er veldig oppnåelig, og da kan man samtidig få tid til å bygge gode vaner.

-Apropos vaner: velg heller ting du vil legge til, ikke trekke fra. F.eks jeg vil spise mer grønnsaker og frukt. Jeg vil drikke mer vann. Det er lettere å legge til ting enn å trekke fra. Første måned kan f.eks være å spise en stor salat før middagsmaten. Et eple før brødskiva til lunsj. Å tenke at man skal slutte med snop, sjokolade og pizza er veldig vanskelig. Dette fyker ut døra med en gang motivasjonen daler, og det kommer den til å gjøre.

-Godta tilbakefall. En dårlig dag/uke behøver ikke å ødelegge hele vektreduksjonen din. Det er lov å glippe av og til. 

-Jeg hater å trene, og vil ha maks effekt og bruke minst mulig tid. HIIT-trening er gull. F.eks hoppetau. Det er så og si gratis og kan gjøres i stua. 10 min hver dag holder i massevis. Begynn med f.eks 1-2 ganger i uken. Eller en annen treningsform du liker.

 

Og sist men ikke minst: endre hvordan du tenker på din selvverdi. Jeg har tidligere tenkt at jeg fortjener sjokolade, pizza, is, etc. I stedet har jeg forsøkt å snu på det: kroppen min fortjener næring og sunnhet, og jeg respekterer den ved å gi den det. Så usunn mat behøver jeg ikke å fortjene, for det er absolutt ikke en "belønning". Jeg kan godt spise det, men bruker det aldri som belønning. Belønning er i stedet å bruke 60 kr på jordbær. Eller 30 kr på bringebær. 

 

Konkrete forslag:

I februar skal du spise en stor salat hver dag, og "trene" minst 2 ganger i uken. Det behøver ikke å ta mer enn 5-10 min. Da kan du si deg fornøyd, og du har lagt deg til to kjempegode nye vaner! Og aller best, det er veldig oppnåelig. Du behøver ikke å fjerne noe som helst. Ha som mål å ha gått ned 1-2 kg til 29 februar. 

I mars kan du begynne å tenke på å redusere usunn mat. Ikke spis mindre, men bytt det ut med andre, mindre kaloririke ting. I stedet for en is spiser du et eple. Om du klarer å "motstå" fristelser flere ganger enn du gir etter, har du jo faktisk oppnådd veldig mye. Ha som mål å gå ned 1-2 kg. Fortsett med de gode vanene fra februar. 

Når april kommer kan du altså ha gått ned 2-4 kg, og har fått minst 3 nye og gode vaner.

Anonymkode: 6e0f1...a6e

[Anononyma]

Min motivasjon er rett og slett å se bra ut igjen. Føle meg fornøyd med det som møter meg i speilet - og ikke minst få på meg klær igjen! 

Jeg la på meg over 20 kg i svangerskapet, og hadde i tillegg lagt på meg en del i tiden før jeg ble gravid. Resultatet var at jeg lå og vaket rundt 90 kg et års tid etter svangerskapet, når min trivselsvekt er på rundt 65.

Slet lenge med fødselsdepresjon og hadde ikke overskudd til å bry meg.

Så kom dagen hvor jeg var lei av å ikke være glad i meg selv. Heldigvis kom den ganske samtidig som knøttet ble en liten turbo som må løpes etter absolutt overalt hele tiden 😅 Trener 0, men går til og fra bhg, butikk, buss etc i tillegg til tur med hunden.

Barnet mitt liker ikke kjøtt, og som enhver mor motiveres jeg veldig til å lage mat han liker for å få i han nok og sunn mat. Kosthold har derfor endret seg ganske automatisk til mye vegetarisk. I tillegg bestemte jeg meg for å kutte sjokolade mot et bytte med meg selv om fri tilgang på cola zero.

Har ikke veid meg, men har gått fra str 44 i bukser til str 40 på 6 mnd. Fornøyd med det  

[c_buk]

Min motivasjon var å komme tilbake igjen til følelsen av å ha en kropp som føles lett ut og som fungerer godt. En normalvektig kropp er lettere å bære og fungerer bedre til ulike gjøremål.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har et problem med overvekt og dette må egentlig tas fatt i, men jeg klarer det ikke. Jeg må ned i vekt. Ønsker å poengtere dette før noen starter med «du er fin som du er» og alt det. Det er ikke til å legge under en sten at overvekt er farlig.
 

Unnskyldningen «Ja, men etter.. da skal jeg begynne!» har jeg brukt i snart 2 år. Jeg får meg ikke til å spise bra og trene. Jeg snakker overhodet ikke om å komme på nivå som funkygine, men en livsstilendring.
 

Hva er deres motivasjon til å være litt mer bevisst på kaloriinntak, næringsinnhold og sette av tid til fysisk aktivitet?  

Anonymkode: 0ff50...

Bli slank 

 

Anonymkode: eaa05...d3e

[AnonymBruker]

Jeg har funnet motivasjon for å trene i det at jeg kjenner hvor bra det er for meg. Blir så god psykisk form, og kjenner meg sterk og fit. 

Anonymkode: 76123...825

[AnonymBruker]

Funkygine ser jo ut som en liten mannlig italiener på anabole steroider, så jeg ser ikke helt at du skulle ønske det 🤣

Fra spøk til alvor: mer proteiner, mer styrketrening, ren mat, og mindre karbohydrater. Mye vann, gåturer, og periodisk faste har hjulpet mange.

Anonymkode: 0df1e...019

[AnonymBruker]

Det er faktisk ingenting som slår det å være slank og føle seg vel i egen kropp. Virkelig. Det burde være motiverende nok 

Lykke til!

Anonymkode: feed9...550

[AnonymBruker]

Hadde bare motivasjonen min hjulpet... jeg er blitt rund. Merker at mobiliteten min er dårlig, kan ikke bevege meg slik jeg ønsker. Blir fort sliten og er generelt i dårlig form. Ser like stygg ut uansett hva jeg har på meg og holder meg derfor mest for meg selv og skal skåne omverden for meg.

Jeg ønsker å være sunn og rask (frisk blir jeg aldri pga kroniske sykdommer). Har ingen såkalte livsstilsykdommer pga vekten, samtidig er jo det bare et tidsspørsmål før det kommer og da burde jeg jo være føre var...

Vet hvordan det er å være slank. Er også redd for å havne med anorexi eller bulimi igjen... Jeg kan alt om ernæring og alle teorier, men å ta det ut i praksis... det går for en periode, men ikke lenge nok til at det blir livvsstilen. For det er en livsstilsendring som må til på sikt.

Anonymkode: 7e492...99d

[AnonymBruker]

Gikk ned i vekt fordi jeg ville, verken mer eller mindre. Jeg har aldri hatt lyst til å slanke meg. Veide 140 kg i mange år. Aldri gått på en diett i mitt liv. Aldri forsøkt å slanke meg i mitt liv. Har vært overvektig hele livet siden tidlig barneskolen. Var 35 år da vekten gikk nedover. 

En dag så ville jeg gå ned i vekt, så da gjorde jeg det. Veier 54 kg nå. Brukt i underkant av 3 år. Ingen diett og slankekurer. Ingen juksemetoder som piller og sprøyter. Ikke operasjon. Trener ikke, fordi jeg har null lyst eller behov for å trene. Jeg tar mindre heis, men det er fordi jeg kan. Jeg har heisskrekk/fobi, og før kunne jeg bare gå maks 3 etasjer før jeg ble tvunget til å måtte ta heis. Nå kan jeg gå 7 etasjer uten problemer. Jeg velger alltid trapp, av frykt og fordi jeg nå endelig kan. Det er eneste endringen i fysisk aktivitet. 

Samme var det med røyken. En dag så ble jeg dritt lei røyken og jeg ville ikke mer. Så jeg sluttet på dagen. Det er 7 år siden nå. Før det så prøvde jeg hele tiden å slutte, men fikk det ikke til. Fordi jeg ikke ville slutte, jeg måtte slutte på grunn av økonomi og helse. Det var ikke motivasjon nok, fordi jeg ville ikke gi fra meg røyken før jeg en dag ville det. 

Anonymkode: 2db46...da3

[AnonymBruker]

For min del så funker verken slanking eller utseendefokus som en målsetting, det har vært en fiasko i mange år. 

Men jeg har et skikkelig konkurranseinstink så jeg meldte meg på et konkurranseløp sammen med venner. Det har faktisk fungert for min del, jeg skjønner jo at jeg ikke kommer til å vinne. Men jeg skal gjennomføre løpet og få en god tid etter mine forutsetninger. Videre har jeg kjøpt meg en helseklokke som viser kondisjonsalderen min, det var en virkelig vekker for meg hvor dårlig det stod til. Nå synes jeg det er motiverende å se at jeg stadig blir i bedre form og kondisjonsalderen min gradvis går nedover 🙂

Anonymkode: 96105...1bc

[katties]

Jeg gikk oppover 20 kg første gangen jeg var gravid. Det var mye pga alle i helsevesenet av en eller annen grunn bare sa at det var helt greit når jeg spurte. Jeg var opptstt med å ikke miste en jobb (fordi jeg trodde jeg ikke ville ha krav på AAP, men det hadde ejeg egentlig - bare møtte på fryktelig uvitende NAV-ansatt). Tenkte at amming kom vel til å hjelpe på vekten, men det viste seg tvert imot at amming gjorde ting vanskeligere. Jeg har alltid vært opptatt av å spise sunt, bevege meg, og likt kroppen min de siste 12 årene.

Når jeg gikk opp så mye ble ting tungt, trening ble tungt, det var mer smerter. Jeg absolutt hatet følelsen av at jeg hadde en vaske- tålte ikke hud-mot-hud-kontakten. I tillegg likte jeg ikke lengre utseendet mitt - alt det som var bra avar liksom bare dekket av et fettlag - jeg kunne ikke lengre se musklene jeg hadde jobbet så hardt for.

Min motivasjon var st når jeg var tynnere (handler ikke om VEKT men fett, for vekten bryr meg lite) føler meg bedre, det er lettere å bevege meg, det er lettere å finne klær og være fornøyd med hvordan de sitter. Jeg klarer å løpe, jeg har mye jevnere energi,bekymrer meg mye mindre for helsa.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette er et veldig kjedelig tips, men føler jeg må gi det likevel. Om du kun skal bruke motivasjon for å gå ned i vekt, vil du ikke lykkes. Motivasjon fungerer fint i noen dager, uker, kanskje en måned. Men etter dette er det rutiner og disiplin som er viktigst. 

Det som gjorde susen for meg var en sum av flere ting:

-Ekstremt realistiske mål. Jeg hadde som mål å gå ned 1-2 kilo i måneden. Det er veldig oppnåelig, og da kan man samtidig få tid til å bygge gode vaner.

-Apropos vaner: velg heller ting du vil legge til, ikke trekke fra. F.eks jeg vil spise mer grønnsaker og frukt. Jeg vil drikke mer vann. Det er lettere å legge til ting enn å trekke fra. Første måned kan f.eks være å spise en stor salat før middagsmaten. Et eple før brødskiva til lunsj. Å tenke at man skal slutte med snop, sjokolade og pizza er veldig vanskelig. Dette fyker ut døra med en gang motivasjonen daler, og det kommer den til å gjøre.

-Godta tilbakefall. En dårlig dag/uke behøver ikke å ødelegge hele vektreduksjonen din. Det er lov å glippe av og til. 

-Jeg hater å trene, og vil ha maks effekt og bruke minst mulig tid. HIIT-trening er gull. F.eks hoppetau. Det er så og si gratis og kan gjøres i stua. 10 min hver dag holder i massevis. Begynn med f.eks 1-2 ganger i uken. Eller en annen treningsform du liker.

 

Og sist men ikke minst: endre hvordan du tenker på din selvverdi. Jeg har tidligere tenkt at jeg fortjener sjokolade, pizza, is, etc. I stedet har jeg forsøkt å snu på det: kroppen min fortjener næring og sunnhet, og jeg respekterer den ved å gi den det. Så usunn mat behøver jeg ikke å fortjene, for det er absolutt ikke en "belønning". Jeg kan godt spise det, men bruker det aldri som belønning. Belønning er i stedet å bruke 60 kr på jordbær. Eller 30 kr på bringebær. 

 

Konkrete forslag:

I februar skal du spise en stor salat hver dag, og "trene" minst 2 ganger i uken. Det behøver ikke å ta mer enn 5-10 min. Da kan du si deg fornøyd, og du har lagt deg til to kjempegode nye vaner! Og aller best, det er veldig oppnåelig. Du behøver ikke å fjerne noe som helst. Ha som mål å ha gått ned 1-2 kg til 29 februar. 

I mars kan du begynne å tenke på å redusere usunn mat. Ikke spis mindre, men bytt det ut med andre, mindre kaloririke ting. I stedet for en is spiser du et eple. Om du klarer å "motstå" fristelser flere ganger enn du gir etter, har du jo faktisk oppnådd veldig mye. Ha som mål å gå ned 1-2 kg. Fortsett med de gode vanene fra februar. 

Når april kommer kan du altså ha gått ned 2-4 kg, og har fått minst 3 nye og gode vaner.

Anonymkode: 6e0f1...a6e

Tror dette må være det beste rådet jeg har lest på nett angående slanking. Følg denne så kommer du langt. 

Anonymkode: 6dc84...4bb

[AnonymBruker]

Fine klær

Anonymkode: a6ada...1d6

[AnonymBruker]

Motivasjonen for å holde vekten lav er helse. 

Å ikke gå ut av livet alt for tidlig, slik min mor gjorde. Ikke la min mann sitte igjen alene når man skal nyte pensjonsårene sammen, ikke la barna sitte igjen morløse allerede i 30-årene, ikke ha barnebarn jeg aldri vil bli kjent med, og som ikke vil huske meg. 

Anonymkode: 5cd81...257

[hudorm1]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Funkygine ser jo ut som en liten mannlig italiener på anabole steroider, så jeg ser ikke helt at du skulle ønske det 🤣

Fra spøk til alvor: mer proteiner, mer styrketrening, ren mat, og mindre karbohydrater. Mye vann, gåturer, og periodisk faste har hjulpet mange.

Anonymkode: 0df1e...019

Men faktisk så er det ikke noe problem å spise ultraprosessert mat, og samtidig gå ned i vekt. 
Alt du trenger er kaloriunderskudd.

 

[AnonymBruker]

Motivasjonen min var først medisinsk. Fikk høyt blodtrykk og høyt kolesterol og ble satt på medisiner for begge deler. Fastlegen sa ingenting om vekt, men dette var i samme moment som jeg møtte veggen en periode, og hun snakket om å gjøre noe som ga meg overskudd. Slo meg at vekta hindret meg i det, og jeg ønsket ikke å leve siste halvdel av livet på den måten (hadde BMI på nøyaktig 40 da).

Dette var for et års tiden siden. I slutten av mars er det et år siden jeg begynte å ta mer vare på meg selv. Jeg har gått ned 20 kg, og fortsetter jobben. Nå er motivasjonen at jeg selv ser at jeg ser bedre ut, og kroppen funker utrolig mye bedre. Tar fortsatt kolesteroltabletter (har litt arvelig høyt der også), men blodtrykkstabletter har jeg sluttet med med legens velsignelse.

Nå har vi bestilt tur sørover i sommerferien, og målet mitt til det er å reise på sommerferie med tosifret vekt. Det er mange år siden sist!

Du har fått ekstremt fornuftige råd fra en Anonymbruker over her, følg dem! Og sprekker man en gang eller sju, for det GJØR man, så betyr ikke det at man gir opp og alt er ødelagt. Da fortsetter man bare neste dag.

Det ER faktisk verdt det, og det eneste jeg angrer på nå er at jeg ikke tok tak før.... Spiser godteri i helga, trener ikke mye (men har blitt flinkere til å gå en del), og kan fint skeie ut - men i 9 av 10 tilfeller er det en planlagt utskeielse. Og innimellom sprekker man litt. Og allikevel er det altså 20 kg i minus på 10 mnd! Klarer jeg å fortsette sånn, så har jeg nådd et ok mål innen neste sommer tenker jeg... Har god tid, disse kiloene kom ikke på på et par år, så det må nødvendigvis ta tid å få dem av også. Har gått fra størrelse 52 til 46 i bukser (og får på meg 44, men det er ikke behagelig enda). Motivasjon i seg selv!

 

Anonymkode: 799b8...23c

[AnonymBruker]

Å se digg ut 

Anonymkode: 3e730...241

[AnonymBruker]

Å kunne ha på meg der jeg ønsker av klær uten å kjenne at der er trangt eller føle meg utilpass.  Feks jeans og en fin tskjorte uten at magen buler ut. 

Å føle meg fin. 

Selvsagt de helsemessige effektene.

 

Anonymkode: c6f72...4b1

[Mardina]

For meg er motivasjonen å få en bedre helse og selvfølgelig føle meg mer komfortabel i en kropp som jeg har hatet i mange år. Jeg vet at det er utelukkende min egen feil at jeg er overvektig. Men nå har jeg tatt tak. 

Jeg begynte i februar i fjor og den første mnd var ikke motivasjonen på topp. Men jeg sa til meg selv at fra mars så SKAL jeg ta tak og det var akkurat det jeg gjorde. På 1 år nå har jeg tatt av ca. 20 kg. Og det er kun med egen innsats. Ingen ekstreme dietter, shaker eller slankepiller. Kun med å forandre litt på kostholdet og bevege meg mer. 

Jeg startet med å ta en tur til fastlegen min og var da i utgangspunktet ute etter å få resept på slankepiller. Men så ville han heller henvise meg til en avd. på Bærum sykehus, som hjelper folk som sliter med overvekt. Så der har jeg gått på kontroller ca. 2 hver mnd i snart 1 år. Skal på 1 års kontroll den 20 februar. 

Siden jeg ikke trives på treningssenter, så er turgåing den formen for trening som jeg driver med. Jeg går minimum en halvtime/3 kvarter hver dag. Når snøen forsvinner helt, så blir det nok lettere å gå lengre turer også. Jeg har også hund, som må ut på tur hver dag og han er også en god motivasjon ❤️

Jeg har fått tilbud om slankepiller på sykehuset også, men har takket nei foreløpig. Jeg er også der at jeg vil prøve mest mulig selv, før jeg evt. går til skrittet og henter slankepiller på resept. Jeg vil rett og slett klare dette selv. Jeg er også svært skeptisk til disse slankepillene og bivirkningene som følger med. Jeg er dessverre litt pinglete når det kommer til smerter. 

Jeg har vært overvektig i mange år, men har ikke hatt lyst eller motivasjon til å gjøre noe med det tidligere. Jeg har også PCOS, som gjør det litt vanskeligere å gå ned i vekt. Men jeg håper at jeg jo fortsetter på den gode stien som jeg er på nå. Motivasjonen min har i hvert fall ikke blitt borte på dette året, den er fortsatt på topp og det er jeg jo glad for.