Ekstremt mye kynnere - sykemeldes eller ikke?

[AnonymBruker]

Kynnere. Altså.. Herregud så slitsomt det er. Jeg er 25+0 i dag, og de siste par ukene har jeg vært voldsomt plaget. Hadde mye kynnere tidlig i mitt første svangerskap, så trodde jeg hadde sluppet billig unna denne gangen. Den gang ei! Kynnerne dukket opp rundt uke 20, men først var det bare et par i timen. Så tok det seg plutselig voldsomt opp for et par uker siden, med regelmessige kynnere hvert 4. minutt selv om jeg satt helt i ro. Dette førte til at jeg ble innlagt for observasjon av livmorhals. Da dabbet (selvsagt) kynnerne av, men av det de kunne se så ble ikke livmorhalsen påvirket. Ble sendt hjem med streng beskjed om å ta det med ro, og at jeg skulle ha lav terskel for å kontakte føden igjen. 

Siden den gang har jeg ikke hatt regelmessige kynnere over lang tid, men det er fortsatt mye. Fram til rundt kl. 12 har jeg bare 2-3 i timen, men så øker det veldig på utover dagen. Får da alt fra 5-12 kynnere i timen, som varer i 30-60s. Dersom jeg går/står er magen min STEINHARD helt til jeg setter meg ned igjen, og det blir gradvis vondere jo lengre jeg er på beina. Jordmor og legen min er ikke så fornøyd med dette, og ønsker helst å sykemelde meg 100% resten av svangerskapet. Jeg vil i utgangspunktet gjerne prøve å jobbe, i alle fall 50% ettersom jeg fungerer fint til kl. 12, men vet ikke hvor lurt det er. Føles bare så teit å bli sykemeldt pga. kynnere igjen når formen ellers er helt fin. Sist gang endte det ikke i for tidlig fødsel, men da hadde jeg mulighet til å slappe av på ettermiddagen. Det kan jeg ikke denne gangen med et barnehagebarn i hus. 

Er det flere som har hatt det på samme måte? Hvordan gikk det for dere? Ville dere ha tatt sykemeldingen som legen foreslår, eller forsøkt å jobbe videre? 

Anonymkode: 0c55b...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kynnere. Altså.. Herregud så slitsomt det er. Jeg er 25+0 i dag, og de siste par ukene har jeg vært voldsomt plaget. Hadde mye kynnere tidlig i mitt første svangerskap, så trodde jeg hadde sluppet billig unna denne gangen. Den gang ei! Kynnerne dukket opp rundt uke 20, men først var det bare et par i timen. Så tok det seg plutselig voldsomt opp for et par uker siden, med regelmessige kynnere hvert 4. minutt selv om jeg satt helt i ro. Dette førte til at jeg ble innlagt for observasjon av livmorhals. Da dabbet (selvsagt) kynnerne av, men av det de kunne se så ble ikke livmorhalsen påvirket. Ble sendt hjem med streng beskjed om å ta det med ro, og at jeg skulle ha lav terskel for å kontakte føden igjen. 

Siden den gang har jeg ikke hatt regelmessige kynnere over lang tid, men det er fortsatt mye. Fram til rundt kl. 12 har jeg bare 2-3 i timen, men så øker det veldig på utover dagen. Får da alt fra 5-12 kynnere i timen, som varer i 30-60s. Dersom jeg går/står er magen min STEINHARD helt til jeg setter meg ned igjen, og det blir gradvis vondere jo lengre jeg er på beina. Jordmor og legen min er ikke så fornøyd med dette, og ønsker helst å sykemelde meg 100% resten av svangerskapet. Jeg vil i utgangspunktet gjerne prøve å jobbe, i alle fall 50% ettersom jeg fungerer fint til kl. 12, men vet ikke hvor lurt det er. Føles bare så teit å bli sykemeldt pga. kynnere igjen når formen ellers er helt fin. Sist gang endte det ikke i for tidlig fødsel, men da hadde jeg mulighet til å slappe av på ettermiddagen. Det kan jeg ikke denne gangen med et barnehagebarn i hus. 

Er det flere som har hatt det på samme måte? Hvordan gikk det for dere? Ville dere ha tatt sykemeldingen som legen foreslår, eller forsøkt å jobbe videre? 

Anonymkode: 0c55b...4ea

Ville selvfølgelig hørt på jordmor og lege. 

Anonymkode: 07d2e...7b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ville selvfølgelig hørt på jordmor og lege. 

Anonymkode: 07d2e...7b7

De anbefaler ikke 100% sykemelding uten grunn. 

Anonymkode: 07d2e...7b7

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du forsøke jobbe videre?

Anonymkode: e1ccc...d7e

[AnonymBruker]

Du kan vel prøve 50% og se an, men er det sannsynlig at du gir opp og takker ja til 100% om det viser seg å bli tøft? Eller kommer du til å pushe deg, selv om du ikke bør det?

Hva slags jobb har du, er det noen mulighet for å få tilrettelegging?

Anonymkode: 5d38b...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du kan vel prøve 50% og se an, men er det sannsynlig at du gir opp og takker ja til 100% om det viser seg å bli tøft? Eller kommer du til å pushe deg, selv om du ikke bør det?

Hva slags jobb har du, er det noen mulighet for å få tilrettelegging?

Anonymkode: 5d38b...f6d

Kontorjobb med mulighet for tilrettelegging, dette er også årsaken til at jeg er uenig med lege/JM om at jeg bør sykemeldes 100% med en gang. Er «god» på å pushe meg litt form mye, men under svangerskap er jeg flinkere til å lytte til kroppen ettersom alt jeg gjør påvirker utviklingen til et annet menneske. Tror derfor jeg vil klare å ta 100% hvis gradert ikke funker!

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor skal du forsøke jobbe videre?

Anonymkode: e1ccc...d7e

Delvis fordi sykemelding er sinnsykt kjedelig, og jeg er redd for å gå på veggen innen kort tid hvis jeg bare går hjemme hele dagen. Har et svært lite nettverk, så mitt sosiale behov dekkes i stor grad av kolleger og samboeren. 
Men også fordi det føles kjipt å gå rett i 100% uten å ha prøvd gradert først. 

Anonymkode: 0c55b...4ea

[AnonymBruker]

Jeg fikk 100% sykemelding og så sa legen at jeg kunne jobbe så mye jeg klarte. Man melder det jo bare inn til NAV hver 14 dag.

Anonymkode: c363e...4e2

[AnonymBruker]

Det er jo helt tullete å ikke høre på jordmor og lege, de vet naturligvis best. Kunne du tilgitt deg selv om du pushet deg og det førte til at barnet ditt i ytterste konsekvens ble født ekstremt prematurt? 

Anonymkode: 1130e...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg fikk 100% sykemelding og så sa legen at jeg kunne jobbe så mye jeg klarte. Man melder det jo bare inn til NAV hver 14 dag.

Anonymkode: c363e...4e2

Åå, har ikke falt meg inn at det er en mulighet. Tusen takk! 

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo helt tullete å ikke høre på jordmor og lege, de vet naturligvis best. Kunne du tilgitt deg selv om du pushet deg og det førte til at barnet ditt i ytterste konsekvens ble født ekstremt prematurt? 

Anonymkode: 1130e...0fe

Nei, da ville jeg aldri ha tilgitt meg selv. Men jeg lurer mest på om legen/JM krisemaksimerer litt. Derfor jeg er litt på jakt etter å høre om flere opplever like mye kynnere som meg, finner liksom ikke noen definisjon på hva som er «for mye». 

Anonymkode: 0c55b...4ea

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Åå, har ikke falt meg inn at det er en mulighet. Tusen takk! 

 

Nei, da ville jeg aldri ha tilgitt meg selv. Men jeg lurer mest på om legen/JM krisemaksimerer litt. Derfor jeg er litt på jakt etter å høre om flere opplever like mye kynnere som meg, finner liksom ikke noen definisjon på hva som er «for mye». 

Anonymkode: 0c55b...4ea

Jeg måtte sykemeldes fordi jeg hadde mye kynnere. Fra uke 28. Etterhvert ble de usikre på om det var egentlig gikk over i premature rier på noen uker. Fikk livmorhalssvikt til slutt og fødte prematurt. Jeg ville lyttet til legen. Du har ansvar for et annet menneske nå, uansett hvor kjedelig en sykemelding er. Jobben din er å ta vare på barnet i magen. Ikke for å være streng, men å si sykemelding er delvis kjedelig når helsepersonell har anbefalt deg noe, da må man ta deg litt sammen  Du skal vel ut i permisjon også? Da kommer du uansett til å gå på veggen, så det er bare å øve seg nå, og finne hobbyer du kan drive med. 

Anonymkode: e1ccc...d7e

[AnonymBruker]

Når lege og jordmor anbefaler 100 % sykemelding, ville jeg hørt på det. De er fagpersoner, og jeg vil ikke tro de krisemaksimerer. Det trenger ikke å bety at jobb med 100% sikkerhet vil føre til alvorlig problemer for deg og/eller fosteret, men at det er en risiko for det som de ikke er villige til å ta. 

Jeg kunne få tilrettelegging av jobben, slik at jeg kunne jobbe litt, men ikke fullt. Men det er ikke alltid en mulighet. I den jobben jeg har nå, hadde det ikke latt seg gjøre fordi det er oppgaver som ligger til stillingen min som ville fremprovosert kynnere og som det ville blitt for tungt for kollegene mine å ta i tillegg til sin egen andel av det. 

Anonymkode: 4c766...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åå, har ikke falt meg inn at det er en mulighet. Tusen takk! 

 

Nei, da ville jeg aldri ha tilgitt meg selv. Men jeg lurer mest på om legen/JM krisemaksimerer litt. Derfor jeg er litt på jakt etter å høre om flere opplever like mye kynnere som meg, finner liksom ikke noen definisjon på hva som er «for mye». 

Anonymkode: 0c55b...4ea

De er selvsagt føre var, men det er jo ikke uten grunn. Dessuten er de to fagfolk som mener det samme uavhengig av hverandre. Her må nok dine sosiale behov komme i andre rekke, for akkurat nå er det viktigere ting å ta hensyn til. Sånn er det dessverre noen ganger.

Anonymkode: 1130e...0fe

[strawberry88]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk 100% sykemelding og så sa legen at jeg kunne jobbe så mye jeg klarte. Man melder det jo bare inn til NAV hver 14 dag.

Anonymkode: c363e...4e2

Min erfaring i forhold til svangerskap er at det er vanskelig å få noe evidensbasert forskning, siden ingen (og med god grunn) vil utsette foster for unødvendig risiko.

Dessuten har man egen autonomi, og trenger heller ikke å følge lege/sykepleier/annet helsepersonells minste lille vink. Jeg synes det høres fornuftig ut å gjøre som denne sier ☝️. Ta 100% sykmelding, ha en god dialog med arbeidsgiver og jobb det du kjenner er greit i forhold til hva kroppen din sier deg. Og psykisk helse inngår også i om du har det bra. Så jeg skjønner deg godt når du sier du trenger jobb for det sosiale, slik har jeg også hatt det!

Vi er alle ulike, jeg har i 2/3 svangerskap jobbet til uke 25 og 30 i et yrke hvor 95%+ av mine kolleger går ut i svangerskapspermisjon før man har passert første trimester. Den siste var jeg 50% sykmeldt hele første trimester og gikk over til 100% svangerskapspermisjon når jeg var kommet til andre trimester. Og det var rett den gangen. Hadde masse kroppslige plager/vondter og spydde halve svangerskapet.

[sommerfugl154]

Jeg ble sykemeldt 50% av samme grunn. Først en uke med 100% (ble anbefalt etter at jeg var inne for sjekk pga mistanke om rier) og deretter 50 resten av tiden frem til permisjon. Det hjalp veldig og jeg følte jeg fikk vært med i arbeidslivet og ikke bare kjedet meg hjemme ☺️

Så ville forsøkt gradert først hvis du veldig gjerne vil fortsette å jobbe!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg måtte sykemeldes fordi jeg hadde mye kynnere. Fra uke 28. Etterhvert ble de usikre på om det var egentlig gikk over i premature rier på noen uker. Fikk livmorhalssvikt til slutt og fødte prematurt. Jeg ville lyttet til legen. Du har ansvar for et annet menneske nå, uansett hvor kjedelig en sykemelding er. Jobben din er å ta vare på barnet i magen. Ikke for å være streng, men å si sykemelding er delvis kjedelig når helsepersonell har anbefalt deg noe, da må man ta deg litt sammen  Du skal vel ut i permisjon også? Da kommer du uansett til å gå på veggen, så det er bare å øve seg nå, og finne hobbyer du kan drive med. 

Anonymkode: e1ccc...d7e

Så trasig med livmorhalssvikt og prematur fødsel, håper alt gikk bra med dere likevel! Det er jo dette som er worst-case scenariet for meg også, og håper selvsagt å unngå det. Blir selvsagt å lytte til det legen sier, men han er en lege som er veldig sånn "hva ønsker DU". Og da er det veldig vanskelig å svare at jeg VIL bli 100% sykemeldt når jeg jo absolutt ikke ønsker det, og heller ikke føler at jeg har fått prøvd ut hvordan det funker å jobbe gradert. 

Permisjonen er jeg ikke bekymret for, det blir lite tid til å kjede seg med en baby hele dagen. Da er jeg heller ikke lenket til en sofa/stol, og kan gå og sykle lange turer. Elsket permisjonstiden sist og syntes den var alt for kort, så denne gangen skal jeg trikse det til slik at jeg får tatt ut nesten et helt år uten å tape lønn 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Når lege og jordmor anbefaler 100 % sykemelding, ville jeg hørt på det. De er fagpersoner, og jeg vil ikke tro de krisemaksimerer. Det trenger ikke å bety at jobb med 100% sikkerhet vil føre til alvorlig problemer for deg og/eller fosteret, men at det er en risiko for det som de ikke er villige til å ta. 

Jeg kunne få tilrettelegging av jobben, slik at jeg kunne jobbe litt, men ikke fullt. Men det er ikke alltid en mulighet. I den jobben jeg har nå, hadde det ikke latt seg gjøre fordi det er oppgaver som ligger til stillingen min som ville fremprovosert kynnere og som det ville blitt for tungt for kollegene mine å ta i tillegg til sin egen andel av det. 

Anonymkode: 4c766...b2b

De har anbefalt sykemelding og sykemeldt meg fullt for en periode, men samtidig spurt som en slags ettertanke "men hvor godt kan det tilrettelegges på arbeidsplassen din?". Og svaret til det er jo at det i utgangspunktet kan tilrettelegges veldig bra.  Er helt enig i at jeg overhodet ikke kan jobbe fullt slik situasjonen er nå, da min vanlige jobb er veldig stressende. Men det er ingenting i veien for at jeg kan få helt andre arbeidsoppgaver uten noen form for tidspress eller stress. Spørsmålet er vel egentlig om jeg allerede har "for mye" kynnere i forhold til hva jeg evt. burde ha for å kunne være i jobb, eller om det går greit så lenge de ikke blir for regelmessige. Jeg vet ikke. Får ta en ordentlig samtale med legen igjen tenker jeg. 

Anonymkode: 0c55b...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg fikk 100% sykemelding og så sa legen at jeg kunne jobbe så mye jeg klarte. Man melder det jo bare inn til NAV hver 14 dag.

Anonymkode: c363e...4e2

Man kan også møte på jobb og delta feks i lunsjen "for det sosiale". Da jeg var 100% sykmeldt sa sjefen at jeg kunne komme og være der så mye jeg ville, uten å jobbe. 

Anonymkode: 358ee...9e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kynnere. Altså.. Herregud så slitsomt det er. Jeg er 25+0 i dag, og de siste par ukene har jeg vært voldsomt plaget. Hadde mye kynnere tidlig i mitt første svangerskap, så trodde jeg hadde sluppet billig unna denne gangen. Den gang ei! Kynnerne dukket opp rundt uke 20, men først var det bare et par i timen. Så tok det seg plutselig voldsomt opp for et par uker siden, med regelmessige kynnere hvert 4. minutt selv om jeg satt helt i ro. Dette førte til at jeg ble innlagt for observasjon av livmorhals. Da dabbet (selvsagt) kynnerne av, men av det de kunne se så ble ikke livmorhalsen påvirket. Ble sendt hjem med streng beskjed om å ta det med ro, og at jeg skulle ha lav terskel for å kontakte føden igjen. 

Siden den gang har jeg ikke hatt regelmessige kynnere over lang tid, men det er fortsatt mye. Fram til rundt kl. 12 har jeg bare 2-3 i timen, men så øker det veldig på utover dagen. Får da alt fra 5-12 kynnere i timen, som varer i 30-60s. Dersom jeg går/står er magen min STEINHARD helt til jeg setter meg ned igjen, og det blir gradvis vondere jo lengre jeg er på beina. Jordmor og legen min er ikke så fornøyd med dette, og ønsker helst å sykemelde meg 100% resten av svangerskapet. Jeg vil i utgangspunktet gjerne prøve å jobbe, i alle fall 50% ettersom jeg fungerer fint til kl. 12, men vet ikke hvor lurt det er. Føles bare så teit å bli sykemeldt pga. kynnere igjen når formen ellers er helt fin. Sist gang endte det ikke i for tidlig fødsel, men da hadde jeg mulighet til å slappe av på ettermiddagen. Det kan jeg ikke denne gangen med et barnehagebarn i hus. 

Er det flere som har hatt det på samme måte? Hvordan gikk det for dere? Ville dere ha tatt sykemeldingen som legen foreslår, eller forsøkt å jobbe videre? 

Anonymkode: 0c55b...4ea

Hvorfor vil du "forsøke" å jobbe videre, på tross av hva fagfolk sier?

 

Anonymkode: 8b709...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så trasig med livmorhalssvikt og prematur fødsel, håper alt gikk bra med dere likevel! Det er jo dette som er worst-case scenariet for meg også, og håper selvsagt å unngå det. Blir selvsagt å lytte til det legen sier, men han er en lege som er veldig sånn "hva ønsker DU". Og da er det veldig vanskelig å svare at jeg VIL bli 100% sykemeldt når jeg jo absolutt ikke ønsker det, og heller ikke føler at jeg har fått prøvd ut hvordan det funker å jobbe gradert. 

Permisjonen er jeg ikke bekymret for, det blir lite tid til å kjede seg med en baby hele dagen. Da er jeg heller ikke lenket til en sofa/stol, og kan gå og sykle lange turer. Elsket permisjonstiden sist og syntes den var alt for kort, så denne gangen skal jeg trikse det til slik at jeg får tatt ut nesten et helt år uten å tape lønn 

De har anbefalt sykemelding og sykemeldt meg fullt for en periode, men samtidig spurt som en slags ettertanke "men hvor godt kan det tilrettelegges på arbeidsplassen din?". Og svaret til det er jo at det i utgangspunktet kan tilrettelegges veldig bra.  Er helt enig i at jeg overhodet ikke kan jobbe fullt slik situasjonen er nå, da min vanlige jobb er veldig stressende. Men det er ingenting i veien for at jeg kan få helt andre arbeidsoppgaver uten noen form for tidspress eller stress. Spørsmålet er vel egentlig om jeg allerede har "for mye" kynnere i forhold til hva jeg evt. burde ha for å kunne være i jobb, eller om det går greit så lenge de ikke blir for regelmessige. Jeg vet ikke. Får ta en ordentlig samtale med legen igjen tenker jeg. 

Anonymkode: 0c55b...4ea

Da jeg var gravid var jeg plaget med ca like mye/samme utvikling av kynnere. Jobbet 50% en liten stund, men oppdaget at jeg allerede etter togtur og å gå til/fra toget opparbeidet nok "stress" til at kynnere tok seg opp. Jeg ble veldig raskt sliten når jeg hadde kynnere og når klokka var 10 ønsket jeg bare å ligge i senga mi, til tross for ensomhet og lite nettverk.

Anonymkode: 358ee...9e1

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Så trasig med livmorhalssvikt og prematur fødsel, håper alt gikk bra med dere likevel! Det er jo dette som er worst-case scenariet for meg også, og håper selvsagt å unngå det. Blir selvsagt å lytte til det legen sier, men han er en lege som er veldig sånn "hva ønsker DU". Og da er det veldig vanskelig å svare at jeg VIL bli 100% sykemeldt når jeg jo absolutt ikke ønsker det, og heller ikke føler at jeg har fått prøvd ut hvordan det funker å jobbe gradert. 

Permisjonen er jeg ikke bekymret for, det blir lite tid til å kjede seg med en baby hele dagen. Da er jeg heller ikke lenket til en sofa/stol, og kan gå og sykle lange turer. Elsket permisjonstiden sist og syntes den var alt for kort, så denne gangen skal jeg trikse det til slik at jeg får tatt ut nesten et helt år uten å tape lønn 

De har anbefalt sykemelding og sykemeldt meg fullt for en periode, men samtidig spurt som en slags ettertanke "men hvor godt kan det tilrettelegges på arbeidsplassen din?". Og svaret til det er jo at det i utgangspunktet kan tilrettelegges veldig bra.  Er helt enig i at jeg overhodet ikke kan jobbe fullt slik situasjonen er nå, da min vanlige jobb er veldig stressende. Men det er ingenting i veien for at jeg kan få helt andre arbeidsoppgaver uten noen form for tidspress eller stress. Spørsmålet er vel egentlig om jeg allerede har "for mye" kynnere i forhold til hva jeg evt. burde ha for å kunne være i jobb, eller om det går greit så lenge de ikke blir for regelmessige. Jeg vet ikke. Får ta en ordentlig samtale med legen igjen tenker jeg. 

Anonymkode: 0c55b...4ea

Legen min prøvde også å gi meg et valg, helt til siste slutt, for til syvende og sist er det ditt valg, du må ta i bruk sykemeldingen. Du kan velge å ikke gjøre det. Men noen leger prøver å være høflige; for de vet at tvang ikke fungerer med alle. Det er du som kjenner din kropp og dine symptomer. Jeg måtte, til tross for at jeg var under oppfølging og innlagt på sykehuset i perioder, ytre at jeg ville forlenge; han spurte meg alltid «Så, hvordan går det? Hvordan føles det nå?». Det var jo helt urealistisk å jobbe, men legen ville ikke tvinge meg og gi meg følelsen av at jeg var uten kontroll. I noen tilfeller må de tvinge folk ut i arbeid, i andre må de overbevise dem til sykemelding. De færreste ønsker å bli sykemeldt  Jeg ville tatt en full sykemelding i en uke eller to, og heller forsøkt meg i arbeid etter det. Kroppen din skriker mest sannsynlig etter hvile. Og det er bedre å starte i motsatt ende med full sykemelding og trappe opp, enn å risikere noe nå! Det at du er sykemeldt her og nå, betyr ikke du må være det resten av svangerskapet

Anonymkode: e1ccc...d7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Kynnere. Altså.. Herregud så slitsomt det er. Jeg er 25+0 i dag, og de siste par ukene har jeg vært voldsomt plaget. Hadde mye kynnere tidlig i mitt første svangerskap, så trodde jeg hadde sluppet billig unna denne gangen. Den gang ei! Kynnerne dukket opp rundt uke 20, men først var det bare et par i timen. Så tok det seg plutselig voldsomt opp for et par uker siden, med regelmessige kynnere hvert 4. minutt selv om jeg satt helt i ro. Dette førte til at jeg ble innlagt for observasjon av livmorhals. Da dabbet (selvsagt) kynnerne av, men av det de kunne se så ble ikke livmorhalsen påvirket. Ble sendt hjem med streng beskjed om å ta det med ro, og at jeg skulle ha lav terskel for å kontakte føden igjen. 

Siden den gang har jeg ikke hatt regelmessige kynnere over lang tid, men det er fortsatt mye. Fram til rundt kl. 12 har jeg bare 2-3 i timen, men så øker det veldig på utover dagen. Får da alt fra 5-12 kynnere i timen, som varer i 30-60s. Dersom jeg går/står er magen min STEINHARD helt til jeg setter meg ned igjen, og det blir gradvis vondere jo lengre jeg er på beina. Jordmor og legen min er ikke så fornøyd med dette, og ønsker helst å sykemelde meg 100% resten av svangerskapet. Jeg vil i utgangspunktet gjerne prøve å jobbe, i alle fall 50% ettersom jeg fungerer fint til kl. 12, men vet ikke hvor lurt det er. Føles bare så teit å bli sykemeldt pga. kynnere igjen når formen ellers er helt fin. Sist gang endte det ikke i for tidlig fødsel, men da hadde jeg mulighet til å slappe av på ettermiddagen. Det kan jeg ikke denne gangen med et barnehagebarn i hus. 

Er det flere som har hatt det på samme måte? Hvordan gikk det for dere? Ville dere ha tatt sykemeldingen som legen foreslår, eller forsøkt å jobbe videre? 

Anonymkode: 0c55b...4ea

Be om svangerskapspenger fra jordmor.

Anonymkode: bbf58...cb4