Litt usikker på forutsetningene i dette forholdet, noen med erfaring i noe?

[AnonymBruker]

Hei alle! Har møtt en veldig koselig mann, vi har møttes mye i løpet av kort tid nå, og jeg har virkelig hatt det fantastisk. Men så har tvilen trengt seg frem, det har selvfølgelig gått ganske fort frem, og etter et par dager for meg selv har jeg kanskje tenkt litt for mye, men følelsen rundt det hele har forandret seg litt. 

Han virker intelligent, er greit utdannet, og engasjert i meg og mitt. 

Det som stresser meg litt er at i løpet av 5-6 uker nå har han både flyttet halve landet og hjem til familien sin, for å kunne være nærmere meg, helt uten at vi har snakket om det. I løpet av samme tid har han heller ikke snakket med andre mennesker overhodet, og virker ganske isolert. Jeg er relativt utadvent, og spør gjerne ti ganger om noe, men føler jeg sitter igjen med fler spørsmål enn svar etter disse ukene. 

Han er godt oppi 30 årene, og har aldri vært i et seriøst forhold. Har byttet arbeidsplasser fryktelig ofte, vært mye arbeidsledig, sier selv at "han ikke var så flink til å forholde seg til folk før". Virker for å være full isfront mellom alle disse menneskene, uten at jeg har videre innsikt i det. Har også fått inntrykk av at det har vært flere episoder med "fyllebråk" og annen rus, men ikke spurt så mye. 

Han er bortreist godt over halve året på grunn av jobb, så det vil jo uansett ikke være sånn at man går oppå hverandre, men han har allerede antydet at han var sur på noen der, og har hatt en annerledes tone nå i det siste, hvis det er jeg som prøver å ta kontakt. 

Jeg er veldig i tvil, og redd for å være blind. Er fult inneforstått med at folk ikke kan fikses, og at vaner man drar med seg inn i 30 årene fort sitter ganske godt. Aner ikke om jeg tørr å ta sjansen på dette, det er så mye forandringer i livet mitt fra før, at å havne i en følelseskrig er jeg overhodet ikke interessert i. Han nevnte at han var utredet, men jeg aner ikke hva det går ut på eller hva utfallet var. 

Har aldri vært i en slik situasjon, og er ikke helt sikker på om jeg får forklart det riktig heller. Men mtp flytting, et mønster av hurtige og spontane forandringer, så virker det jo omtrent litt manisk. 

Føler det er litt tidlig å spørre så mye også, ihvertfall hvis det stemmer at han reagerer så voldsomt at folk rømmer eller sier han opp... 

Hva tenker andre & hvordan ville "folk flest" gått frem her?

Anonymkode: 00dc4...f0c

[-Missi-]

Hmm kjenner jo jeg blir skeptisk av det du skriver. Generelt vil jeg anbefale å lytte til magefølelsen og uro du får. Vet det er vanskelig. Jeg ville nok vært litt forsiktig og skeptisk for virket absolutt ikke som noe av kvalitet ut fra det du skriver. Litt røde flagg her også. 

[AnonymBruker]

Har noen av dere barn, ev. ønsker du barn? Jeg tenker at man kan ta større sjanser i et forhold om det ikke er, eller vil komme barn, inn i bildet, og om man vet man er sterk nok til å gå om ting ikke fungerer. Dette forholdet ville jeg aldri fått barn inn i, kun ut fra din beskrivelse. Om du vet at du lett blir stuck i dårlige forhold bør du nok også droppe det nå.

Jeg har selv gått med åpne øyne inn i forhold jeg har visst ikke kom til å ende med «happy ever after», men det har aldri vært barn involvert, og det har aldri gått på tvil om personen er «helt god», mer ulik livsstil, orden på livet, gjengjeldte følelser etc. Personen må være emosjonelt oppegående og ha gode relasjoner i livet. Om man blir det eneste sikkerhetsnettet i noens liv så er det en ganske tung byrde å ha, spesielt om man må avslutte.

Anonymkode: a01eb...d7c

[omlivetvarlett]

Ts her. Takk for svar! Jeg er i 30 årene selv, og aldri vurdert barn. Tenkt at "passer det så går det fint" men det har ikke vært et savn, eller på noen måte noe jeg har kalkulert med. 

Men når du først nevner det, der var han veldig lik meg til å begynne med, i neste øyeblikk ønsket han barn, (litt i takt med det jeg føler var litt manisk, flyttingen og det hele..) MEN jeg reagerte også på hvordan han omtaler familie og onkelunger. Han kaller det blant annet pliktbesøk og snakker nedlatende om det, selv om han oppførte seg helt annerledes den gangen vi møtte de. Mulig han bare er veldig umoden, men det er absolutt et rødt flagg for meg, uavhengig av om vi skulle fått unger eller ikke. 

Såpass impulsiv som han virker å være, hadde jeg pr nå vært kjempestressa om jeg skulle sett for meg et familieliv med denne mannen..

[AnonymBruker]

Han høres ut som et vandrende rødt flagg. Impulsiv, hyppige konflikter med andre, mulig rus/fyll, vansker med å holde på en jobb, utredet for noe, ikke hatt langvarig forhold..nei dette er en jeg ville styrt veldig langt unna. 

Anonymkode: b3367...b1a

[Gjest WhisperingWind]

Kjenner jeg blir skeptisk. Han virker impulsiv og veldig følelsesstyrt. Det kan fort gå galt.

[Sparkling_Pink]

Her var det mye smått som skurrer. Jeg hadde forlengst måtte ha pratet med fyren angående at jeg har et informasjonsbehov og for min del, også virkelig fått et dypdykk i hans holdninger og den for meg plutselige flyttinga nærmere meg. Det hadde ikke vært for tidlig for meg å grave rundt i hans liv.

[AnonymBruker]

Her må du bare kreve svar før du går videre. Han virker ustabil og impulsiv. Jeg hadde ikke orket å gå så langt med noen som ikke var ærlig med meg. 

Anonymkode: f0291...184

[AnonymBruker]

Personlig syns jeg han virker litt "ute etter at noen skal komplettere/fikse livet hans" og er sannsynligvis en sånn som faktisk tror på det, og eventuelt skylder på deg etterhvert. Minner veldig mye om min eks, og da skal jeg love deg at den utredningen viser litt av hvert... 

Anonymkode: 00dc4...f0c

[omlivetvarlett]

Ts igjen. Tusen takk for svar. Nå har jeg forsiktig prøvd å prate litt om ting og understreket at jeg er nysgjerrig fordi jeg er interessert i å forstå. Han har jobbet mye og var trøtt, reagerte nesten litt avvisende/irritabelt og mente jeg måtte forstå at han var sliten og ikke alltid kunne snakke. Det er stor kontrast til hvordan det var for bare kort tid tiden, vel og merke når det var han som tok kontakt... Men han hadde jo jobbet da også. Jeg blir skikkelig uvell av hele situasjonen. 

OM vi mot formodning skulle klare å kommunisere noe bedre, tenker jeg at sannsynligheten for å "endre" en voksen mann med såpass "rød historikk" allikevel? Med mindre man ikke bryr seg så hardt, men det aner meg at det ville blitt dårlig mottatt også... er oppriktig lei meg, vanskelig å forklare selv om jeg skjønner hvor dumt det høres ut 😊

[AnonymBruker]

Denne mannen virker å være så ustabil at jeg ikke hadde tørt å ta sjansen på å involvere meg mer med ham. Jeg hadde vært glad til om han aksepterte at det ikke ble mer... med det mener jeg at jeg tror han er typen som ikke vil akseptere det. Derfor ville jeg gjort det slutt så fort som mulig.

Jeg tror du bør fortelle venner og familie om denne mannen, og passe på at du har noen rundt deg i tiden fremover, noen som passer på at du har det bra.

Denne mannen er en vandrende flaggborg av røde flagg.

Vær forsiktig fremover!

Anonymkode: 67394...cc1

[-Missi-]

omlivetvarlett skrev (6 timer siden):

Ts igjen. Tusen takk for svar. Nå har jeg forsiktig prøvd å prate litt om ting og understreket at jeg er nysgjerrig fordi jeg er interessert i å forstå. Han har jobbet mye og var trøtt, reagerte nesten litt avvisende/irritabelt og mente jeg måtte forstå at han var sliten og ikke alltid kunne snakke. Det er stor kontrast til hvordan det var for bare kort tid tiden, vel og merke når det var han som tok kontakt... Men han hadde jo jobbet da også. Jeg blir skikkelig uvell av hele situasjonen. 

OM vi mot formodning skulle klare å kommunisere noe bedre, tenker jeg at sannsynligheten for å "endre" en voksen mann med såpass "rød historikk" allikevel? Med mindre man ikke bryr seg så hardt, men det aner meg at det ville blitt dårlig mottatt også... er oppriktig lei meg, vanskelig å forklare selv om jeg skjønner hvor dumt det høres ut 😊

Nei er nok ikke sannsynlig du kan endre han og det blir nok litt feil utgangspunkt også. Kan fort bli et veldig slitsomt forhold. Sånn generelt er det å ha tanken om å endre noen ikke noe god ide. Man er som man er og jo eldre man er jo mer slik er det. Her virket det å være mye grunnlegende ting som skurrer vil du ikke heller ha et mer harmonisk forhold med et mer trygt utgangspunkt? En ting er om det er småting som skurrer noe vil det jo alltid være. 

[omlivetvarlett]

-Missi- skrev (11 timer siden):

Nei er nok ikke sannsynlig du kan endre han og det blir nok litt feil utgangspunkt også. Kan fort bli et veldig slitsomt forhold. Sånn generelt er det å ha tanken om å endre noen ikke noe god ide. Man er som man er og jo eldre man er jo mer slik er det. Her virket det å være mye grunnlegende ting som skurrer vil du ikke heller ha et mer harmonisk forhold med et mer trygt utgangspunkt? En ting er om det er småting som skurrer noe vil det jo alltid være. 

Ja, er helt enig med deg, og jo selvfølgelig. Det som er vanskeligst syns jeg faktisk er at alle rundt meg/oss har så godt inntrykk av han. Føler meg så dum når jeg vet det jeg vet, og disse sidene selvfølgelig aldri vil komme til syne foran folk flest, i ordinære sammenhenger. Nå har jeg fått bekreftet at det har vært mye forskjellig rus involvert, og at han under en utredning for depresjon/arbeidsledighet osv. allerede for snart 10 år siden ble stemplet som "risikofylt drikking og/eller rusbruk" 

Er som sagt enig med deg og tviler jo veldig på at voksne mennesker har særlig mulighet for å forandre seg. Kan jo være omgivelsene ikke legger opp til like mye fest f.eks, men det er jo hardt nok å gjøre endringer med seg selv om man faktisk går inn for det også. Ikke for å generalisere, men tror ofte at menn også har et lengre stykke å gå på den fronten. 

Skjønner at det er riktig å gå, men det er fryktelig vanskelig å sitte igjen med denne selvtillitten og tankene rundt det, selv etter relativt kort tid... ihvertfall når jeg går utifra at jeg ikke blir trodd om noe skulle skje. 

[-Missi-]

Skjønner veldig godt det er vanskelig ❤️