Et steg fra å komme meg bort, men klarer det ikke?

[AnonymBruker]

Kort fortalt så har jeg vært i et forholdt i snart 11 år. I løpet av disse 10 årene har det sikkert som i alle andre forhold vært mange oppturer og nedturer. Han er verdens snilleste i form av at han ville aldri rørt meg fysisk, men ila de første årene vi var sammen så var det mye tull psykisk. Utroskap, usikkerhet sammen med en graviditet som ikke gikk etter planen. Han har jo også blitt 10 år eldre, og han er nok må veldig mange måter en bedre versjon av seg selv nå - men det stiller seg litt anderledes for meg. 
 

Jeg har nok i lang tid slitt med at jeg synes det er ekkelt, ubehagelig og provoserende at han vil ligge med meg selv om jeg tydelig sier og viser at jeg ikke vil. Jeg føler alt dreier seg om sex, og synes det er spesielt at han vil og ønsker å ligge med meg når han må krangle seg til det. Sist gang vi hadde en stor diskusjon om dette, så sa jeg ja (for må vel prøve å gi litt tilbake), og vi lå sammen med en gang. Det gjorde egentlig alt bare mye verre, for jeg skjønner ikke at han vil eller får det til når han TYDELIG merker at jeg ikke er i den stemningen. Jeg skjønner at det kanskje er feil av meg å si, men jeg syntes det er ekkelt - og forrige lørdag begynte jeg å kaste opp - fordi han tok på meg og jeg kjente at jeg ikke orket diskusjonen eller å måtte gjennomføre noe som helst.. Nå høres det veldig fælt ut når jeg beskriver det sånn, men han blir altså bare sint og frustrert - men sier verken slemme ting eller er fysisk bare så det er sagt.

 

Men… Så skjønner jo jeg at man kan ikke ha det sånn i et forhold. Nærhet og kjærlighet hører jo til når man er sammen. Og jeg har forståelse for at dette kanskje ikke er noe for meg, og at jeg kanskje burde vært alene. Jeg har prøvd å gå fra han to ganger den siste mnd under disse diskusjonene, hvor jeg har sagt at kanskje det beste er å ta litt tid fra hverandre. Men da ignorerer han det, og later som ingenting. Han kjenner meg godt nok til at jeg har en samvittighet som dreper meg, og det siste jeg ønsker er å gjenta dette om og om igjen. Jeg har derfor tenkt at det beste var å ordne seg et annet sted å bo, og si ifra og muligens dra på dagen - ettersom jeg ikke tror jeg vil klare det på noen annen måte. Så nå har jeg ordnet meg ny leilighet, og samboer har et sted han kan bo (som står stående), så jeg vet at jeg ikke etterlater han i problemer. Problemet er bare at nå er det 3 dager til, og jeg klarer ikke si det. Jeg utsetter det hver dag, fordi jeg ønsker en dag til med fred i hjemmet. «Pisse i buksa for å holde seg varm» passer godt til følelsen.. I går var jeg innom leiligheten, og det føles bare feil - eller kanskje veldig skummelt. En uro inni meg som jeg tror jeg aldri har kjent på før. Men så fort jeg kommer hjem hit også, så føler jeg at jeg kan slappe av - men at jeg er veldig sikker på at han ikke er bra for meg, ettersom jeg så vidt rekker å komme inn døra før han snakker om behovene sine igjen. Og nå føler jeg bare at jeg fører han bak lyset, og gjør ting verre… 
 

Jeg bor også i et evig kaos av rot, og målet mitt var nå og flytte - få orden rundt meg i livet både fysisk og psykisk, og bli en versjon av meg selv som kan yte både for meg selv og de rundt meg. Men nå føler jeg at jeg står rett ved målstreken, men klarer ikke ta det siste steget…

- Hvordan kan jeg si det til han på best mulig måte?

- Hvordan kan jeg takle overgangen? Kjente nesten på en angst når jeg var der alene i går. Det var nesten utholdelig.

- Hvordan kan jeg få giv til å sette i gang med rydding og flytting…? 
 

Alle andre råd og meninger tas hjertelig imot..

 

 

Anonymkode: bbd7c...66d

[AnonymBruker]

Du må fortelle det til noen andre først. Har du god kontakt med dine foreldre? Søsken? 

Noen som kan komme på søndag og hjelpe deg med å bære ut ting. Og være en psykisk støtte for deg. 

Så inkluder noen andre i planene, du må ikke stå alene om dette 

Anonymkode: 9a9eb...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du må fortelle det til noen andre først. Har du god kontakt med dine foreldre? Søsken? 

Noen som kan komme på søndag og hjelpe deg med å bære ut ting. Og være en psykisk støtte for deg. 

Så inkluder noen andre i planene, du må ikke stå alene om dette 

Anonymkode: 9a9eb...23b

Har både brødre, søstre og en mamma/pappa som ville stilt opp. Men jeg har det så fælt og rotete at jeg ikke tør å be dem om hjelp, + at mamma/søsken tror det har vært slutt med sambo i en stund.. De hadde et relativt anstrengt forhold (min familie og sambo)…

Forstår at jeg gjør det vanskelig for meg selv..

Anonymkode: bbd7c...66d

[Nymerïa]

I ditt tilfelle så mener jeg det er helt innafor å bare dra og så sender du melding. Du kan ikke gå inn i en diskusjon med han. Og jeg synes ikke du skylder noen dialog når du vet at de ikke bryr seg om dine behov. Det kommer ingenting godt utav det.

[AnonymBruker]

Anbefaler å ha noen der sammen med deg. Er du redd for at han kan bli truende når du sier det? Kan det være en idé å ringe et krisesenter? Ikke nødvendigvis for å bo der, men for å spørre om råd? 

 

Jeg vil også påpeke at mangel på fysisk vold ikke har noe med å være verdens snilleste. Det er en grunnleggende forventning man skal ha til helt vanlige mennesker. Det er mange kjempeslemme mennesker som ikke slår. Han her virker på ingen måter snill med deg.

Anonymkode: 1e287...19e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Har både brødre, søstre og en mamma/pappa som ville stilt opp. Men jeg har det så fælt og rotete at jeg ikke tør å be dem om hjelp, + at mamma/søsken tror det har vært slutt med sambo i en stund.. De hadde et relativt anstrengt forhold (min familie og sambo)…

Forstår at jeg gjør det vanskelig for meg selv..

Anonymkode: bbd7c...66d

Jeg er 100% sikker på at de stiller opp for deg hvis du ber om hjelp, selv om de tror det har vært slutt lenge! Jeg tror de kommer til å bli veldig glade hvis de ser at du endelig er klar for å ta steget! Vær så snill å ring dem!

Anonymkode: 1e287...19e

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (26 minutter siden):

I ditt tilfelle så mener jeg det er helt innafor å bare dra og så sender du melding. Du kan ikke gå inn i en diskusjon med han. Og jeg synes ikke du skylder noen dialog når du vet at de ikke bryr seg om dine behov. Det kommer ingenting godt utav det.

Dette hadde vært det enkleste for meg mest sannsynlig. Men føler bare så på at det er rottent gjort.. Og jeg må vel forholde meg til han for å få flyttet tingene mine i prosessen.. 

Jeg tenker at han må få en uke på seg til å flytte ting til det andre stedet hans (vi bor i min leilighet, men han har eget sted noen timer unna som han kan flytte inn i til nesten på dagen). Så det vil vel si at jeg må flytte, pakke og være i leiligheten samtidig som han er der..

Anonymkode: bbd7c...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er 100% sikker på at de stiller opp for deg hvis du ber om hjelp, selv om de tror det har vært slutt lenge! Jeg tror de kommer til å bli veldig glade hvis de ser at du endelig er klar for å ta steget! Vær så snill å ring dem!

Anonymkode: 1e287...19e

Du sier kanskje noe der.. Hadde vel vært verre om jeg ikke gjorde noe med saken i det hele tatt 🫣

Anonymkode: bbd7c...66d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette hadde vært det enkleste for meg mest sannsynlig. Men føler bare så på at det er rottent gjort.. Og jeg må vel forholde meg til han for å få flyttet tingene mine i prosessen.. 

Jeg tenker at han må få en uke på seg til å flytte ting til det andre stedet hans (vi bor i min leilighet, men han har eget sted noen timer unna som han kan flytte inn i til nesten på dagen). Så det vil vel si at jeg må flytte, pakke og være i leiligheten samtidig som han er der..

Anonymkode: bbd7c...66d

Du skriver at du har ordnet deg ny leilighet. Er det fordi du ønsker å flytte uansett eller er det en midlertidig løsning mens han flytter ut og så skal du tilbake til denne leiligheten dere har bodd i begge to?

[AnonymBruker]

Familien din har et anstrengt forhold til den mannen du ikke kan slappe av sammen med. Du har holdt skjult for familien at du har vært sammen med han den siste tiden. 

Dette må du holde fast på i hodet ditt. Det er, sett uten i fra, et veldig tydelig tegn på at du er i et forhold som ikke er bra for deg. 

Jeg vet det er vanskelig, men når du har tatt steget, og tiden går vil du takke deg selv. Du skal få lov å komme hjem å slappe av, du skal ikke kaste opp fordi mannen din tar på deg. Du har det ikke godt nå, men du er for langt inn i det til å se det helt tydelig selv nå. Det å gå i fra et forhold er også et steg ut i det ukjente, som kan virke skremmende. Når dette ukjente, blir det kjente, vil du se dette mer tydelig og være glad for at du tok sjansen å dro. 

Anonymkode: 7b6f2...7c0

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (16 minutter siden):

Du skriver at du har ordnet deg ny leilighet. Er det fordi du ønsker å flytte uansett eller er det en midlertidig løsning mens han flytter ut og så skal du tilbake til denne leiligheten dere har bodd i begge to?

Planen er å flytte uansett, da jeg tror at jeg har godt av litt nye omgivelser..

Anonymkode: bbd7c...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Familien din har et anstrengt forhold til den mannen du ikke kan slappe av sammen med. Du har holdt skjult for familien at du har vært sammen med han den siste tiden. 

Dette må du holde fast på i hodet ditt. Det er, sett uten i fra, et veldig tydelig tegn på at du er i et forhold som ikke er bra for deg. 

Jeg vet det er vanskelig, men når du har tatt steget, og tiden går vil du takke deg selv. Du skal få lov å komme hjem å slappe av, du skal ikke kaste opp fordi mannen din tar på deg. Du har det ikke godt nå, men du er for langt inn i det til å se det helt tydelig selv nå. Det å gå i fra et forhold er også et steg ut i det ukjente, som kan virke skremmende. Når dette ukjente, blir det kjente, vil du se dette mer tydelig og være glad for at du tok sjansen å dro. 

Anonymkode: 7b6f2...7c0

Ja, du sier vel noe der.

Tar med meg det du sier inn i prosessen. Hjelper å vite at det for så vidt er helt naturlig å føle det slik, og har jo vært sammen med han siden jeg var 19 år, så hvem jeg er som voksen person uten han har jeg vel kanskje ikke kjent på enda..

Anonymkode: bbd7c...66d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Planen er å flytte uansett, da jeg tror at jeg har godt av litt nye omgivelser..

Anonymkode: bbd7c...66d

God plan. I stedet for å tenke på alt du skal pakke og flytte, så ville jeg ha begynt med å se på de tingene du absolutt må ha. Pass, verdisaker, elektroniske enheter. Dokumenter du måtte ha som du kommer til å slite med å erstatte. Ting av sentimental verdi. Og så flytter du uten å si noe. Enten stjeler han noe av det som er igjen, eller så lar han det stå når han flytter ut. Men det er egentlig ganske uviktig nå.

Se på deg selv som en person du skal redde. Tupperware og sommerklær er ikke det du hadde tenkt på.

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Du sier kanskje noe der.. Hadde vel vært verre om jeg ikke gjorde noe med saken i det hele tatt 🫣

Anonymkode: bbd7c...66d

Helt klart. Og det hadde kanskje også vært vanskeligere å bryte om de hadde likt han kjempegodt. Nå vet du at de tar din side og kan minne deg på hvorfor du dro hvis du senere begynner å tvile.

Anonymkode: 1e287...19e

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (6 timer siden):

God plan. I stedet for å tenke på alt du skal pakke og flytte, så ville jeg ha begynt med å se på de tingene du absolutt må ha. Pass, verdisaker, elektroniske enheter. Dokumenter du måtte ha som du kommer til å slite med å erstatte. Ting av sentimental verdi. Og så flytter du uten å si noe. Enten stjeler han noe av det som er igjen, eller så lar han det stå når han flytter ut. Men det er egentlig ganske uviktig nå.

Se på deg selv som en person du skal redde. Tupperware og sommerklær er ikke det du hadde tenkt på.

Godt råd. Tror jeg begynner i den enden faktisk. Setter det som mitt første mål, og pakke en eske med det viktigste - også går det forhåpentligvis av seg selv videre!

Anonymkode: bbd7c...66d

[AnonymBruker]

Jeg tenker som andre her, ta kontakt med familien din og få de til å hjelpe deg med å flytte. Gjerne ta kontakt med en gang. Når mine barn blir voksen, uansett alder, så vil jeg at de skal ta kontakt med meg uansett hva det er. Man bør alltid hjelpe barna sine om man har mulighet. 

Anonymkode: c0145...eb6

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, ts?

Anonymkode: 1e287...19e