Er det prioritert formye på kosmetisk oppgradering av boliger, og forlite på sikring ?

[Gjest Acer]

Norge har  vekslende ver / klima samanlignet med mange andre land i Europa. Derfor  har dei fleste norske boliger igjennomgående en høy standard samanlignet med mange andre land. i Europa. 

Hver høst / vinter opplever mange   ein kamp mot naturkreftene når stormene/ orkanen treffer vår langstrakte kyst eller  det oppstår flom v/ snøsmeltingen, og forsikringsutbetalingene øker i omfang.  Det er ofte ikkje  heilt  tilfeldig hvem som blir hardest råka når det stormer som verst på grunn av vindrettning, og typografiske forhold. Historien forteller gjerne hvor de fleste stormene treffer  fastlandet, og hvor det er økt fare for flom.  Mange har ikkje forsikret sine eiendeler/ byggninger, tilstrekkeleg  og de  må sjå livsverket sitt blir smadret i løpet av sekunder. Byggninger som ofte har  større bruksverdi en byggningsverdi, og en kulturarv som blir revet bort.

Norge har vert på europatoppen i oppgradering av boliger i mange år, men  har den  kosmetiske oppgradering gått til  fordel for sikre boliger mot naturkreftene ?  

Den eine stormen er blitt  avløst av den andre, og  påført   mange byggningskader, og det mest sårbare på en byggning er takkonstruksjonen. Tidligere var m.a. altaskifer montert på heldekkene  skrå /trotak på mange byggninger , men er nå  erstattet med pulttak /flatt-tak, og lette takkonstruksjoner.  Under nyttårsorkanen 1992 ble  nye boliger røsket av grunnmuren medan den eldre boligen som stod like ved var like hel.  Det var ikkje tilfeldig hvor eldre genrasjoner plasserte boligene, og hvilken rettning huset stod  plassert på tomten. Fagkunnskaper som ingen innenfor teknisk etater idag noen kompetanse om.  Dei fleste boligfelt i Norge ser mest ut som boligene er sluppet fra fly i stor høyde.  

Spørsmålet er om økt kostnad / prispress, effektivisering, matrialkostnader, miljø-og klimakrav har ført til mindre fokus på byggteknisk sikringstiltak mot naturkreftene.  

Høyst sannsynleg bør ein i Norge  stålsette seg for en reprise av nyttårsorkanen 1992, og det som verre er.     

Endret 2. februar 2024 av Acer

[Supermerry]

Jeg mener du har rett i at mange norske boliger har for høyt fokus på "sminke" og for lite fokus på bygningsteknisk standard. Selv har jeg alltid i mine boliger valgt å først og fremst bruke pengene på sikring/oppgradering/vedlikehold av selve den tekniske strukturen i bygget - som nye/vedlikeholdte tak, kledning, isolasjon, drenering, rør, kloakk osv. - altså alt som kan forebygge at boligen "går i stykker". Innvendig oppgradering av estetisk kaliber har jeg aldri blitt brukt penger på før dette har vært ordnet; kun hvis det har vært penger til overs etter "teknisk sikring". Det eneste unntaket innvendig er - igjen - ting som kan skade selve bygget hvis det ikke vedlikeholdes/oppgraderes, som innvendige rør, ventilasjon, elektrisitet osv. Jeg prioriterer altså alt annet enn det man kan se. Jeg er svært glad i pene hjem og vakre interiører, men ville aldri finne på å bruke penger på dette så lenge selve boligen kan være i fare for å bli alvorlig skadet: det blir som å kjøpe sydentur når du ikke har råd til mat. Derfor denne prioriteringen.

Når det er sagt, handler boligmarkedet om tilbud og etterspørsel, og kjøperne har svært forskjellige preferanser, så blir det slik det må bli. Ut fra hva jeg ser selges og kjøpes, og prisene det selges og kjøpes for, er jeg (og du) i mindretall. Jeg har sett svært mange "rønner" med pent oppussede flater som har gått for skyhøye priser, mens solide, godt vedlikeholdte boliger i samme strøk, med innvendige vegger/gulv fra 90- og tidlig 2000-tall har gått for mye lavere priser. Noen av de verste eksemplene jeg har sett, er nymalte, stylede hus med råtten (nymalt) kledning, utslitte tak, aldri vært drenert, setningsskader og nybygde bad av ikke-fagfolk som takstmann har anført ikke kan brukes og må rives (men ser pene ut), og med ny, billig parkett over alt, nygipsede vegger og lekker styling, som går skyhøyt over prisantydning. Man lurer jo på hva som driver folk til dette, og lurer noen ganger også på om denne syklige fikseringen på pene interiør på bekostning av egen økonomi for resten av livet er en medfødt funksjonshemming som på sikt vil forsvinne ved naturlig seleksjon. Det kjøper jo seg til fant, bare for å ha det pent en kort stund før boligen må totalrenovers for millionbeløp; evt kondemneres.

 

 

 

 

 

[Gjest Acer]

Supermerry skrev (9 timer siden):

Jeg mener du har rett i at mange norske boliger har for høyt fokus på "sminke" og for lite fokus på bygningsteknisk standard. Selv har jeg alltid i mine boliger valgt å først og fremst bruke pengene på sikring/oppgradering/vedlikehold av selve den tekniske strukturen i bygget - som nye/vedlikeholdte tak, kledning, isolasjon, drenering, rør, kloakk osv. - altså alt som kan forebygge at boligen "går i stykker". Innvendig oppgradering av estetisk kaliber har jeg aldri blitt brukt penger på før dette har vært ordnet; kun hvis det har vært penger til overs etter "teknisk sikring". Det eneste unntaket innvendig er - igjen - ting som kan skade selve bygget hvis det ikke vedlikeholdes/oppgraderes, som innvendige rør, ventilasjon, elektrisitet osv. Jeg prioriterer altså alt annet enn det man kan se. Jeg er svært glad i pene hjem og vakre interiører, men ville aldri finne på å bruke penger på dette så lenge selve boligen kan være i fare for å bli alvorlig skadet: det blir som å kjøpe sydentur når du ikke har råd til mat. Derfor denne prioriteringen.

Når det er sagt, handler boligmarkedet om tilbud og etterspørsel, og kjøperne har svært forskjellige preferanser, så blir det slik det må bli. Ut fra hva jeg ser selges og kjøpes, og prisene det selges og kjøpes for, er jeg (og du) i mindretall. Jeg har sett svært mange "rønner" med pent oppussede flater som har gått for skyhøye priser, mens solide, godt vedlikeholdte boliger i samme strøk, med innvendige vegger/gulv fra 90- og tidlig 2000-tall har gått for mye lavere priser. Noen av de verste eksemplene jeg har sett, er nymalte, stylede hus med råtten (nymalt) kledning, utslitte tak, aldri vært drenert, setningsskader og nybygde bad av ikke-fagfolk som takstmann har anført ikke kan brukes og må rives (men ser pene ut), og med ny, billig parkett over alt, nygipsede vegger og lekker styling, som går skyhøyt over prisantydning. Man lurer jo på hva som driver folk til dette, og lurer noen ganger også på om denne syklige fikseringen på pene interiør på bekostning av egen økonomi for resten av livet er en medfødt funksjonshemming som på sikt vil forsvinne ved naturlig seleksjon. Det kjøper jo seg til fant, bare for å ha det pent en kort stund før boligen må totalrenovers for millionbeløp; evt kondemneres.

 

 

 

 

 

Boligprisene handler idag  i stor grad om tilbud og etterspørsel og i mindre grad om teknisk standard.  Styling av boliger koster  ved salg, og det  handler i stor grad om kosmetiske utsmykking av boligen. Styling er noe ein gjør hele året igjennom å  holde boligen ryddig, og ren  både innvendig og utvendig. 

Boligprisene har økt i rakettfart de senere årene, og  det inneberer også eit sparepotensiale  hos byggfirmaer som skal bygge å  selge nye boliger for at  noen skal ha råd å kjøpe dem. Dyrtiden inneberer ein omstilling, og ein  må prioritere annerledes, tenke nytt,  jobbe smartere for å holde kostnadene nede.

Min bolig (husbankstandard)  ble bygd på  slutten av 1970 og ble   levert m/ impregnert bordkledning, Huset har 22 gr. takhellning m/ heldekket tro /singel, og praktisk å kunne  gå  på taket ettersom ein  har lagd vekt på å holde taket mosefritt. Omlag 50-60 % av inngangsbilletten til egen bolig var bassert på egeninnsats, og året m/ husbygging var det mest innholdsrike reint faglig sett. Dei fleste husbankhus fra 50-60-70  var  bassert på at huseier kunne bidra selv  å holde kostandene nede igjennom egeninnsats. Ein må tilbake til den tiden da husbyggigng hadde en sosialistisk  målsettingen, og flest muleg skulle få eige sin egen nøkterne bolig.  Momsen (arealtilskuddet) betales tilbake den dagen huset er innflyttingsklart, og går tilbetaling av gjelden.  Fordyrelse av lånerammen som følge  kosmetiske økt boligstandard  bør få konsekvenser.