Vil finne noen, men klarer ikke pga mitt eget syn på å ha blitt ufør

[AnonymBruker]

Dating fronten har aldri vært vanskelig for meg. Men jeg har blitt ufør pga psykiske vansker. Ikke noe noen egentlig legger mekre til, problemene utspiller seg i smerter i kroppen som gjør meg sliten. Veldig få som vet om dette, føler det er veldig privat. 

Og fordi jeg føler det er privat, er der problemet mitt er. Jeg vil ikke lyve. Jeg vil ikke dele. Sier jeg at jeg kan fortelle senere, så tror de sikkert jeg er på onlyfans ect. (Eller at det blir kjempe spennende og de forteller alle gutta, så kommer det frem, det funker ikke mellom meg og gutten og mange vet. Argh…. )

Når fortelle? Er for rart å holde hemmelig og for dumt å lyve om. Hadde noen lyvet til meg om dette, så hadde det vært et big red flag

Forslag?

 

Anonymkode: edb31...bdb

[AnonymBruker]

 Hvorfor er det så vanskelig for deg å si at du er ufør på grunn av smerter i kroppen? 

Anonymkode: a0216...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Hvorfor er det så vanskelig for deg å si at du er ufør på grunn av smerter i kroppen? 

Anonymkode: a0216...c7a

Hovedgrunnen til ufør er kptsd. Følge plager av dette er smerter i kroppen som gjør meg sliten, som gjør det vanskelig å jobbe. (Håper få det til i fremtiden)

Om jeg sier jeg er ufør pga smerter i kroppen, så blir det jo å lyve? Eller er det en hvit løgn? Oppfølgingsspørsmål vil jo ofte være hva jeg sliter med, diagnose ect. Er hvertfall det erfaringen min er… Folk sier typisk «åja sånn MS eller ME?» og da må jeg jo si nei

ts

Anonymkode: edb31...bdb

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt å vite når man skal fortelle at man er ufør.. Jeg har prøvd med å ikke si noe, og med å si noe ganske fort.. Når jeg har fortalt det fort så føler jeg at jeg har silt ut de som ikke vil ha noe med meg å gjøre 😊 De som har godtatt det har jeg en god tone med fremdeles. Ikke dating da, men venner 😊 

Ser vel litt personen an, om jeg tenker at dette kan være noe langvarig så er jeg raskt ærlig 😊 Er det bare for en kort periode så sier jeg ikke noe annet enn at jeg ikke jobber for tiden.. 

Lykke til🤗

Anonymkode: 1b458...48c

[Romilo]

Kompleks PTSD er en diagnose de fleste tar på alvor, i motsetning til "angst og depresjon som alle har." (Mener ikke at alle har det, men det har jo blitt ganske normalisert dessverre, og folk tar det ikke så på alvor lenger.) 

Jeg tror du bare må fortelle det som det er og stå i det, si at håpet ditt er at du skal ut i jobb når du forhåpentligvis er på bedringens vei. De fleste skjønner at du ikke har satt deg selv i den situasjonen, helt sant. Og jeg tror at du får luket ut en del duster i datinglivet sånn uansett, for hva skal du med noen som ikke elsker hele deg? 

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si du har PTSD og det er det? Å begynne med symptomer, det skaper bare mer forvirring og nysgjerrighet for hva det er. Om det er ditt eller datt. Smerter i kroppen er også, veldig diffust. Er usikker på om jeg hadde følt personen jeg er med er genuin, både i form av hva de forteller meg og hvorvidt de er virkelig ufør pga smerter i kroppen. Jeg antar det ikke er kun smerter i kroppen som plager deg. Jeg ville nok ikke gått mer inn på kPTSD der og da, da det skaper dialog og diskusjon om det, for mange kjenner ikke til hva det er, og siden du er der for å bygge en relasjon, kan det føles litt skummelt og fremmed ut for en helt ny person du møter. 

Anonymkode: e7933...997

[Virrevirrevapp]

Bare si det er ptsd. Det begynner folk å vite hva er, og vet det er alvorlig. 

[Grüner]

Virrevirrevapp skrev (3 minutter siden):

Bare si det er ptsd. Det begynner folk å vite hva er, og vet det er alvorlig. 

Det kan jo også være red flag for noen.

[AnonymBruker]

Ikke si noe? Jeg og følte at jeg burde si noe om at jeg var ufør og hvorfor, tidligere, men etter å ha opplevd at ærligheten ble brukt mot meg en rekke ganger: ikke faen. Jeg er helt kompromissløs på ingen har rett på mine private helseopplysninger og særlig ikke en date. Den praten tar jeg med en kjæreste og kommer vi aldri dit så lever jeg godt med å ha holdt private ting for meg selv. 

Anonymkode: 57335...59d

[Virrevirrevapp]

Grüner skrev (12 minutter siden):

Det kan jo også være red flag for noen.

Det kan det være. Og da er det god idé å ikke date den personen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dating fronten har aldri vært vanskelig for meg. Men jeg har blitt ufør pga psykiske vansker. Ikke noe noen egentlig legger mekre til, problemene utspiller seg i smerter i kroppen som gjør meg sliten. Veldig få som vet om dette, føler det er veldig privat. 

Og fordi jeg føler det er privat, er der problemet mitt er. Jeg vil ikke lyve. Jeg vil ikke dele. Sier jeg at jeg kan fortelle senere, så tror de sikkert jeg er på onlyfans ect. (Eller at det blir kjempe spennende og de forteller alle gutta, så kommer det frem, det funker ikke mellom meg og gutten og mange vet. Argh…. )

Når fortelle? Er for rart å holde hemmelig og for dumt å lyve om. Hadde noen lyvet til meg om dette, så hadde det vært et big red flag

Forslag?

 

Anonymkode: edb31...bdb

"Jeg er ufør fordi jeg har en tilstand som gjør at jeg vår voldsomme smerter i kroppen. Av smertene blir jeg helt ofte helt utslitt, så det er umulig å stå i jobb. Dessverre. Men jeg gjør så godt av de dagene jeg har. Som alle andre. Mer rødvin?"

Anonymkode: 9f15e...54a

[Opptatt]

Det er egentlig så enkelt at den som ikkje aksepterer at du er ufør er vel heller ikkje ein som er verdt å trakte etter. Så fortell det og la dei skille seg ut sjølv tidlig i prosessen så slipp du kaste bort tid på dei🙂

[Sparkling_Pink]

Jeg har opplevd og forsøkt to ting som ikke fungerer: full infodump og tilbakeholdelse av informasjon.

Det midt mellom handler om å være var på både seg selv og den andre og delta i en samtale. Jeg må av og til minne meg selv på at jeg kun kan delta som meg selv, det nytter ikke justere fakta for at jeg og den andre skal kunne gå bedre overens.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 Hvorfor er det så vanskelig for deg å si at du er ufør på grunn av smerter i kroppen? 

Anonymkode: a0216...c7a

Hadde noen lyvd til meg om psykiske vansker så hadde jeg kasta personen ut av livet mitt fortere enn svint.

Anonymkode: 53ef3...9da

[AnonymBruker]

Jeg er delvis ufør også i forbindelse med psykisk sykdom; og jeg er i tillegg ung - og oppleves ekstra skammelig å ikke kunne være fult ut i arbeid. Var nervøs for å date igjen på grunn av at jeg skammet meg over at man ikke klarte å komme seg dit man ønsker, til tross flere år forsøk med behandling av eget ønske/initativ, studie og jobb. Fort gjort å føle at ikke mestrer livet som alle andre. 

Det viste seg overasskende nok at det er ikke problem å date, og være ærlig om livssituasjonen. Man kan oppleve at noen avviser en av den grunn som er helt greit - for man ønsker å møte noen som godtar deg til tross situasjonen.  Man må lære å være mer aksepterende at uansett utfall er det ikke farlig å date, og klare å tåle å bli avvist uansett grunn. Endte opp å få kjæreste og nå samboer etter å gått inn i dating til tross frykt for reaksjoner mtp at man er ufør.

Anbefaler med sterkeste å IKKE lyve, vær ærlig. Trenger ikke å spytte ut alle detaljer og infodumpe samme dag, men mtp spørsmål om jobb eller hva man driver med kan man si at man er arbeidsufør og si hva man ellers holder på med; mtp hobby eller personlige prosjekter. Ofte åpner det opp litt spm i forbindelse med hvorfor man er ufør, og man kan forklare kort om det. Også kan man snakke videre og bli kjent ellers. 

Livet er for kort for å være redd å finne kjærligheten, lykketil! ♥️

Anonymkode: 99d30...b67