Voksne behandler ikke ungdom som folk.

[AnonymBruker]

Dere er ikke folk enda, men små drittunger. Dette finner du ut senere i livet når du tenker tilbake på ungdommen. Vi har alle vært der.

Kan dere please roe ned kriminaliteten btw?

Anonymkode: 32e6e...264

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dere er ikke folk enda, men små drittunger. Dette finner du ut senere i livet når du tenker tilbake på ungdommen. Vi har alle vært der.

Kan dere please roe ned kriminaliteten btw?

Anonymkode: 32e6e...264

Drittunger* grammar police chill.

Anonymkode: 32e6e...264

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (6 minutter siden):

Livet er tøft, lille snøfnugg. Jeg håper du tar vare på dette innlegget og leser det igjen når du er sånn ca 40 og har tenåringer i hus selv. Du kommer til å flire godt. 🤭

Ok boomer.

Anonymkode: f3a34...b78

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ok boomer.

Anonymkode: f3a34...b78

Ok zoomer.

Anonymkode: 32e6e...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok zoomer.

Anonymkode: 32e6e...264

Finn på deres egen diss 🤣

Anonymkode: f3a34...b78

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere er ikke folk enda, men små drittunger. Dette finner du ut senere i livet når du tenker tilbake på ungdommen. Vi har alle vært der.

Kan dere please roe ned kriminaliteten btw?

Anonymkode: 32e6e...264

Høres ikke ut som at du har helt vokst opp helt enda heller. Du er en del av problemet. 

Kan dere roe litt ned på den barnslige oppførselen btw? Begynner å bli litt flaut.

Anonymkode: 8609c...0d7

[AnonymBruker]

Livet er hardt, lagre tråden og gå tilbake og les den om 15 år.  

Anonymkode: 26b51...432

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Personlig så har jeg snille foreldre som hjelper meg gjennom ting og stiller opp for meg når jeg trenger ting osv- men fy fader, de NEKTER å ta skylda for ting, nekter å innse og/eller inrømme at de kanskje ikke gjøre/sa det smarteste, og jeg vet om MANGE andre voksne/foreldre som er helt like. Hva er greia???

Uansett hva hva en krangel eller diskusjon handler om, uansett hva den vokse sier- så blir skylda alltid tvingt over på ungommen sekkunde de diskuterer/snakker tilbake. Om jeg f.eks krangler med enten mamma eller pappa, og jeg gir dem samme tone tilbake, eller behandler de på måten de behandler meg, så blir jeg stempla som drittungen eller den skyldige- har liksom ikke noe å si hva de sa/gjorde.

Mange av de ungdommene jeg har chatta med har sakt det samme, relatert til dette og føler seg helt jvlig, fordi vi føler at vi ikke blir hørt eller tatt seriøst. Det har ikke så mye si om dere foreldre bruker argumentene at dere er snille og greie, hjelper oss med skole og hva enn det er dere stiller opp for oss for, om dere ikke er villig til å se hvordan deres handliger ser ut fra vår side. Hjelper ikke å komme med "freds offre", som f.eks å gi oss noe snop vi liker, si  "er glade i deg da", osv, om dere aldri sier ordene "beklager", "unskyld" eller noen andre ord for SORRY.

Jeg er enig i at det er viktig å si beklager når man har sagt noe dumt. Så tenker jeg at det er greit at foreldre skjønner at de trenger ikke å være ufeilbare. Vi tar alle feil, og da er det faktisk viktig å kunne si unnskyld. 

Jeg vet ikke hvor god mor jeg er; men jeg vil så gjerne være en person de kan prate med og der jeg lytter og forstår. Så kan det likevel bli diskusjoner der jeg tenker det er viktig å ikke vike. Men samtidig så trenger alle å bli forstått. 

Anonymkode: 27f42...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenk deg litt tilbake til når du var 10 år. Da følte du ikke like mye, du gjorde vel stort sett som de voksne sa, og nå har alt det snudd. Du vil bestemme selv, du føler mye mer, du vil løsrive deg....men du er jo ikke helt klar til å ta ansvaret for deg selv på alle områder. Du har blitt en litt annen person, og det er vanskelig for foreldre å ta den utviklingen til et menneske som er i ferd med å bli voksen, med så mange følelser og problemer som kommer i ungdomstiden. 

Å være foreldre er en utakknemlig oppgave når man får ungdommer. Det er ikke så ofte vi får skryt av ungdommen- som har fått voksne følelser, men de har ikke de voksnes ansvar, og de har ikke den erfaringen som gjør at de er trygg. De bruker mer penger, krever mer og for å være helt ærlig- gir de mindre spontan glede. Fordi de er under ombygging. Så da blir det ofte konflikter, og vi foreldre må forholde oss til ungdommen på en helt annen måte enn da de var barn. Det er ikke lett for mange voksne å ta den overgangen. Det er mye bekymring angående grenser, utetid, rus osv. Foreldre har gjerne bekymringer - på lik linje med ungdommen- om mer krav til karakterer, hvordan det skal gå på videregående, og at ungdommen ikke faller ut av noe,...

Så det er ingen lett tid for noen av oss, verken foreldre eller ungdommer. 16 år er faktisk verst vil jeg hevde. 15-16...jeg er glad alle mine har blitt eldre og har overlevd denne tiden. 

Anonymkode: 27f42...bce

Bingo!! Det er like vanskelig for oss foreldre. 

Av mine 5 barn har 4 alltid vært snille, ansvarsfulle, arbeidsomme barn. De to eldste er over 20, har tatt/holder på med høyere utdannelse innen helse og pedagogikk (som sine foreldre), og de var vanlige 15-16-åringer som var flaue over sine foreldre og slamret med dører, men som ellers krøp inn i armkroken når de hadde behov for det. De to yngste er fortsatt i grunnskolealder og mestrer både skole, idrett, fritid, relasjoner etc uten problemer. Så har du den midterste.

16 år, bor på barnevernsinstitusjon, stikker av, ruser seg, kutter seg, utøver vold, stjeler etc. Vi klarte til slutt ikke ivareta henne på en trygg måte og ba barnevernet om hjelp. Hun kommer fra et omsorgsfullt og ressurssterkt hjem, har hatt en god oppvekst med både oss her hjemme og utstrakt familie, med hytteliv og båt, med fotball og ridning. Hun fikk lov å skaffe seg tiktok da hun var 12. Og deretter forandret hun seg. Ble kjent med andre som hadde grenseoverskridende atferd, begynte å skjule ting for oss, hermet etter andre, ble frekk og vanskelig. Det var ikke mulig å nå inn til henne selv om vi etterhvert søkte hjelp der vi kunne. Hun begynte å eksperimentere med rus og alkohol da hun var 14. Nå har hun kuttet ut skolen, har sex med eldre menn for penger til rus.. Jeg kjenner ikke barnet mitt lenger og frykter hver eneste dag at jeg skal få en telefon om at hun er død. Det er inn på legevakt/sykehus med jevne mellomrom enten som følge av rus eller selvskading. Dette poster hun på Tiktok og andre ungdommer skriver "jeg heier på deg!" "Fineste du" "Du er flink" 

Så trådstarter. Vær glad for at du er omgitt av dumme, fæle voksne som sier alt det du ikke vil høre. Og hør på dem allikevel. Det er en grunn til at man ikke er myndig før man er 18. Mange burde strengt tatt ikke blitt myndiggjort før de ble 20.

Anonymkode: c6a1c...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har dyseleksi, tusen takk for at du finner det i deg å kommentere på det!! Veldig voksent av deg å ignorere teamet for å kommentere på en dysleksikk mindreåring sin skriving

Anonymkode: 8609c...0d7

Kunne jo vært en løsning å bruke retting og slikt som allerede finnes i de fleste OS, nettlesere, dokumentprogram, som add-ons, etc etc.

Hvis du skal nå ut til et publikum, må vi jo strengt tatt kunne forstå det du forsøker formidle, uten at det skal være bare ei suppe av ord, og ord som "sakt" for sagt osv. 

Husk at alle voksne har vært tenåringer. Vi har alle vært i alderen der vi tror vi vet alt, tror at våre gigantiske hormonfølelser er viktigere enn noe annet, tror at et kjærlighetsbrudd eller en baksnakkende venninne er det verste som noen gang har skjedd noen på jorda. De store følelsene hos ungdommer er normalt. I tillegg er ikke hjernen deres utviklet ferdig ennå. Dere er ikke ferdig utviklet når det gjelder konsekvenstenking, risikoanalyse, og en hel del annet. Det meste er ikke helt på plasss i hodet før man bikker 20årene.

Jeg var tenåring på midten av 00tallet, og selv om jeg manglet de voldsomme hormonfølelsene (gutter og forelskelse var teit!), og adlydet både foreldre og lærere, så syntes jeg også at voksne var såååå teite og de skjønte iiiingenting.

Jeg skjønner heller ikke hva slags konkrete eksempler du har? At "mamma og pappa er dumme"?  Hvem er det som ikke viser deg respekt, og i hvilken situasjon?

Alminnelig respekt, som å ikke bli spyttet på folk, ikke bli dyttet i søla, osv, det har alle krav på. Men å bli "behandlet med respekt" er noe man må fortjene.

 

 

Anonymkode: f9b38...c23

[Bokormsen]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har dyseleksi, tusen takk for at du finner det i deg å kommentere på det!! Veldig voksent av deg å ignorere teamet for å kommentere på en dysleksikk mindreåring sin skriving

Anonymkode: 8609c...0d7

Der ble du veldig fort mindreårig igjen da, så vi behandler deg som voksen når du vil, og barn også etter ditt forgodtbefinnende? 
 

Mye hormoner og utvikling når man er ungdom. Det blir bedre etterhvert og du lærer at verden er nyansert og at folk er forskjellige og at det er lov.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er enig i at det er viktig å si beklager når man har sagt noe dumt. Så tenker jeg at det er greit at foreldre skjønner at de trenger ikke å være ufeilbare. Vi tar alle feil, og da er det faktisk viktig å kunne si unnskyld. 

Jeg vet ikke hvor god mor jeg er; men jeg vil så gjerne være en person de kan prate med og der jeg lytter og forstår. Så kan det likevel bli diskusjoner der jeg tenker det er viktig å ikke vike. Men samtidig så trenger alle å bli forstått. 

Anonymkode: 27f42...bce

Diskusjoner og krangler er greit, og også ikke noe man slipper unda i et barn-forelder forhold.

Så lenge du jobber for å være en støttende og trygg person for barna dine, og passer på at du lytter til dem, passer på at dere har samme respekt for hverandre og sier unskyld der det trengs, så er du i min mening en god Mor. Setter pris på at du vl være en person de kan prate med, for vi alle har ikke alltid det. Stå på som mamma, lytt til barna dine, og vær erlig med deg selv om når du kankje har dummet deg litt ut- vi alle gjør det. Klem

Anonymkode: 8609c...0d7

[AnonymBruker]

imagineme skrev (53 minutter siden):

Når jeg var ung så hadde vi respekt for de som var eldre enn oss. Jeg tror mye av problematikken i dagens samfunn ligger i at (mange av) dagens ungdommer har null respekt for de som er eldre enn seg.

 

Men respekt må vises tilbake. Ikke alle voksne som respekterer ungdommer, deres reaksjoner, følelser og tanker. 

Mange ungdom blir faktisk ikke møtt på følelsene sine. De får beskjeder som "slutt å sutre", "ikke vær sur", "du er så hormonell", "i gamle dager....", "du har ikke vondt av...". Jeg ble sepv utsatt for dette som ungdom. Noen ganger virket jeg sint, men jeg var egentlig lei meg, skuffet eller redd. Men det ga utslag i sinne da jeg ikke ble møtt på følelsene. Jeg lærte ikke om følelser. Følelsene ble avfeid tvert. 

Man kan legge merke til at noen voksne ser ned på ungdommer. De ser ofte på ungdommer som et problem, at de er dum, lat og ikke yter godt nok. F.eks ungdom som jobber. Flere får kjeft av voksne fordi de ikke gjør ting raskt nok eller vet alt. Men å være ny i jobb som ungdom er utfordrende og man er ikke utlært etter en opplæringsdag. Vil ikke si man er lat bare fordi man ikke klarer å finne en vare på lageret som nettsiden sier butikken skal ha. 

Ellers er det også utfordrende for ungdom i dag. Sosiale medier. Man får med seg mye mer på nett. Krig og elendighet, ufrivellig bildedeling, ubehagelige henvendelser, press, mobbing. Dette skal ungdom håndtere i hverdagen utenom press fra skole, lekser, delta i familien AS. En del foreldre forstår ikke dette presset eller tar hensyn til ungdommens psykiske helse. Er en ungdom sliten etter skolen eller har opplevd noe (og gjerne ikke fortalt foreldre fordi de vet foreldrene reagerer negativt i stedet for å møte med forståelse og råd) så får de beskjed om å ikke klage, bite tennende sammen, legge seg tidligere for å være opplagt (ikke alltid det er problemet, men unnskyldninger foreldre bruker fordi det er lettvint i stedet for å møte ungdommen på følelser og være åpen).

Jeg er veldig enig med ts.

 

Anonymkode: a5d24...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

16 år, bor på barnevernsinstitusjon, stikker av, ruser seg, kutter seg, utøver vold, stjeler etc. Vi klarte til slutt ikke ivareta henne på en trygg måte og ba barnevernet om hjelp. Hun kommer fra et omsorgsfullt og ressurssterkt hjem, har hatt en god oppvekst med både oss her hjemme og utstrakt familie, med hytteliv og båt, med fotball og ridning. Hun fikk lov å skaffe seg tiktok da hun var 12. Og deretter forandret hun seg. Ble kjent med andre som hadde grenseoverskridende atferd, begynte å skjule ting for oss, hermet etter andre, ble frekk og vanskelig. Det var ikke mulig å nå inn til henne selv om vi etterhvert søkte hjelp der vi kunne. Hun begynte å eksperimentere med rus og alkohol da hun var 14. Nå har hun kuttet ut skolen, har sex med eldre menn for penger til rus.. Jeg kjenner ikke barnet mitt lenger og frykter hver eneste dag at jeg skal få en telefon om at hun er død. Det er inn på legevakt/sykehus med jevne mellomrom enten som følge av rus eller selvskading. Dette poster hun på Tiktok og andre ungdommer skriver "jeg heier på deg!" "Fineste du" "Du er flink" 

Grusomt! Kjenner til en liten prosentdel av dette, men her nådde vi inn, heldigvis, og greide å snu utviklingen! Men jeg forstår veldig godt hva du sier her. 

Tiktok er et helvete! Min ungdom fikk vann på mølla på spiseforstyrrelsen der.

Det samme her; Tre ungdommer har greid seg fint, og så er det så sårt med den siste som strever sånn i møte med denne tiden. Men heldigvis er det kommunikasjon og vi har gått herfra til helvete for å holde på den, og berge henne inn. Men akkurat disse årene hadde jeg ikke ønsket på min verste fiende. 

Jeg håper det ordner seg for datteren din, og ikke glem håpet. Barnevernet har jeg veldig liten tro på... så de hadde ikke fått passet katta mi. Jeg er ganske sikker på at jeg gjør en bedre jobb selv. 

 

Anonymkode: 27f42...bce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Bokormsen said:

Der ble du veldig fort mindreårig igjen da, så vi behandler deg som voksen når du vil, og barn også etter ditt forgodtbefinnende? 
 

Mye hormoner og utvikling når man er ungdom. Det blir bedre etterhvert og du lærer at verden er nyansert og at folk er forskjellige og at det er lov.

Jeg sier ikke at dere skal behandle oss som voksne, jeg sier at dere skal behandle os som FOLK, stooorr forskjell. Jeg er 16 år, jeg er en ungdom- jeg er ikke voksen og det vet jeg. Jeg kan ikke kjøpe alkohol, jeg kan ikke adoptere, jeg kan ikke kjøpe meg et hus. Jeg går siste året mitt på ungdomskolen. Jeg er ikke voksen, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke skrev det i possten min heller. Jeg ber ikke om å bli behandlet som voksen, jeg ber om å bli behandlet som folk. Les over posten igjen om du trenger det, jeez. Jeg er fullt klar over at verden har nyanser, at folk er orskjellige osv. Tro det eller ei, jeg har møtt mange mennesker og opplevd mye, fra ekstrem mobbing til min første bestevenn. Jeg vet. 

Anonymkode: 8609c...0d7

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år gammel, så ser begge perspektiver.

Jeg er helt enig i at man urettmessig ofte får beskjed om at det er hormoner som gjør at man reagerer/overreagerer. Tenåringer har også rett til å bli sint, og det er ikke nødvendigvis utelukkende på grunn av hormoner. Når det er sagt har man som ung fortsatt en relativt begrenset forståelse av seg selv og sine reaksjonsmønstre. Vi tror nok ofte selv at vi er mer rasjonelle og logiske enn vi egentlig er, og underestimerer hvordan vi sier ting.

Jeg blir flau når jeg tenker tilbake på hvor sterke reaksjoner jeg hadde for bare 4-3-2 år siden. Jeg ser nå at mine foreldre ofte snakket til meg på en helt vanlig måte, men jeg tolket det feil fordi jeg var så sint. Samtidig har det også så klart vært like mange situasjoner hvor foreldrene mine har overreagert, og misforstått meg. Så det går begge veier. 

Jeg tror ærlig talt dette bare er en naturlig del av å bli eldre. Tenåringer og foreldre har i all tid kranglet og misforstått hverandre. Bestemoren min hadde det på samme måte, så jeg tror ikke dette er unikt for dagens unge. Men jeg tror kanskje det er lettere å se, på grunn av sosiale medier.

Anonymkode: aac75...82f

[Sofakona]

Dessverre er det en del ungdommer som ødelegger for slike som deg ts...idag er det så mange ungdommer som ikke respekterer eldre eller foreldre...ungdom 18 når de får lappen tror de blir verdens mestere og udødelige...og nekter å høre på voksne.

Idag har ikke vi voksne "lov" å nesten si imot ungdommen eller gjøre noe...idag får ikke vi respekt da ungdom idag ikke blir sakt o fra ..og da gidder heller ikke vi vise respekt.

Når man går i byen og ungdommer stjeler, roper ut hore, gammel dritt kjærring og om man prøver å snakke med de får man beskjed å gå å dø....eller blir dyttet..

Fordi altfor mange ungdommer tror de er voksne og verden er deres...og dermed er det vanskelig å se de som "folk" og slike ungdom ødelegger for andre som ikke er slikt. Og det kommer an på hvem du henger med...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Grusomt! Kjenner til en liten prosentdel av dette, men her nådde vi inn, heldigvis, og greide å snu utviklingen! Men jeg forstår veldig godt hva du sier her. 

Tiktok er et helvete! Min ungdom fikk vann på mølla på spiseforstyrrelsen der.

Det samme her; Tre ungdommer har greid seg fint, og så er det så sårt med den siste som strever sånn i møte med denne tiden. Men heldigvis er det kommunikasjon og vi har gått herfra til helvete for å holde på den, og berge henne inn. Men akkurat disse årene hadde jeg ikke ønsket på min verste fiende. 

Jeg håper det ordner seg for datteren din, og ikke glem håpet. Barnevernet har jeg veldig liten tro på... så de hadde ikke fått passet katta mi. Jeg er ganske sikker på at jeg gjør en bedre jobb selv. 

 

Anonymkode: 27f42...bce

Jeg har heldigvis mye god erfaring med barnevernstjenesten gjennom mangeårig samarbeid med dem både privat (som beredskapshjem i mange år) og gjennom arbeid. 

Jeg ser jo nå at barnevernstjenesten er bundet på hender og føtter ift hvilke paragrafer de må forholde seg til. Og det betyr feks for min datter, som er plassert på frivillig basis, at de ikke kan holde henne igjen når hun stikker. Og når hun kommer tilbake fra en rustur og overvåking på sykehuset har de kun lov til å gi begrensning i en kort periode. Det vil si at hun kan gjenta det etter få dager, uten at noen kan gjøre noe. 

Jeg så helst at hun var på et enetiltak på fjellet langt vekk fra offentlig kommunikasjon og andres påvirkning. 

Anonymkode: c6a1c...8d1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sier ikke at dere skal behandle oss som voksne, jeg sier at dere skal behandle os som FOLK, stooorr forskjell. Jeg er 16 år, jeg er en ungdom- jeg er ikke voksen og det vet jeg. Jeg kan ikke kjøpe alkohol, jeg kan ikke adoptere, jeg kan ikke kjøpe meg et hus. Jeg går siste året mitt på ungdomskolen. Jeg er ikke voksen, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke skrev det i possten min heller. Jeg ber ikke om å bli behandlet som voksen, jeg ber om å bli behandlet som folk. Les over posten igjen om du trenger det, jeez. Jeg er fullt klar over at verden har nyanser, at folk er orskjellige osv. Tro det eller ei, jeg har møtt mange mennesker og opplevd mye, fra ekstrem mobbing til min første bestevenn. Jeg vet. 

Anonymkode: 8609c...0d7

Jeez, jeg kjønner deg kjempe godt. voksene er bare bull.

Anonymkode: 31017...7b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har dyseleksi, tusen takk for at du finner det i deg å kommentere på det!! Veldig voksent av deg å ignorere teamet for å kommentere på en dysleksikk mindreåring sin skriving

Anonymkode: 8609c...0d7

De feilene du har i skrivingen din, er ikke typisk for en dyslektiker. 

Ei heller er dysleksi en unnskyldning for å ikke skrive korrekt, spesielt i dag hvor vi har mange gode retteprogram. 

 

Anonymkode: 9061e...c37