AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #1 Skrevet 2. februar 2024 Hei, please les til slutten, og om noen- både ungom og voksne er uenige eller har noe dere vil si, gjerne kommenter- vil høre deres sider til dette folkens, uansett om dere er enig eller uenig... Jeg er 16 år, og er sjukt lei av det her. Voksene og foreldre behandler ikke ungdommer som folk. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle, men jeg vet jeg kan snakke for noen. Jeg har snakket med flere ungdom fra alder 14-18 gjennom nett og sosiale medier, og dette temaet er et problem. Voksne snakker til og om ungdom som om vi er mindre mennesklig en dem, som om vi er vår egen art. Voksne snakker alltid om hvor dramatiske ungdommer er, at vi alltid er sure "for ingen grunn", at vi over reagerer, og at vi bare er irriterte/frustrerte/lei oss pga hormoner. Og det er så jvlig bull. Det er som om dere ikke kjønner at vi stand til å føle ting som ikke bare oppstår av hormoner eller overreagering. Dere kjønner liksom ikke at vi reagerer på ting DERE sier og gjør. Dere oppfører dere som om dere ikke er i stand til å gjøre noe galt, som om VI ikke er i stand til å faktisk føle- at følelsene våre er reelle, og ikke bare oppstår fordi vi er ungom. Personlig så har jeg snille foreldre som hjelper meg gjennom ting og stiller opp for meg når jeg trenger ting osv- men fy fader, de NEKTER å ta skylda for ting, nekter å innse og/eller inrømme at de kanskje ikke gjøre/sa det smarteste, og jeg vet om MANGE andre voksne/foreldre som er helt like. Hva er greia??? Uansett hva hva en krangel eller diskusjon handler om, uansett hva den vokse sier- så blir skylda alltid tvingt over på ungommen sekkunde de diskuterer/snakker tilbake. Om jeg f.eks krangler med enten mamma eller pappa, og jeg gir dem samme tone tilbake, eller behandler de på måten de behandler meg, så blir jeg stempla som drittungen eller den skyldige- har liksom ikke noe å si hva de sa/gjorde. Mange av de ungdommene jeg har chatta med har sakt det samme, relatert til dette og føler seg helt jvlig, fordi vi føler at vi ikke blir hørt eller tatt seriøst. Det har ikke så mye si om dere foreldre bruker argumentene at dere er snille og greie, hjelper oss med skole og hva enn det er dere stiller opp for oss for, om dere ikke er villig til å se hvordan deres handliger ser ut fra vår side. Hjelper ikke å komme med "freds offre", som f.eks å gi oss noe snop vi liker, si "er glade i deg da", osv, om dere aldri sier ordene "beklager", "unskyld" eller noen andre ord for SORRY. Vi går rundt å føler at vi er grusomme mennesker, at vi virkelig er fuck-ups. Vi har nokk å tenke på gjennom disse årene av livet vårt, vi har nokk med å overleve (og det er fuckings vansklig, jeg har mista venner i alder 13-16 til selvmord, pga hvor vansklig denne tia er), og vi trenger absolutt ikke at dere som skal støtte oss, HØRE OG LYTTE til oss, alltid behandler oss som om vi ikke er folk enda, og oppfører dere som om allt som skjer er vår feil og aldri deres. Vi vet at vi kan være store i kjeften å si mye dritt, men det gjør dere også, og det på tide at dere tar dere sammen. Ikke fortell oss at vi overreager, er hormonelle, og IKKE si de stygge orda "Dumt at du følte det sånn" i stedet for å ta det vi sier til dere. Vi vil bare bli behandla med den respekten dere forventer av oss. Vi er like mye folk som det dere er, og føler like mye. Please, om noen har noe de vil si så er det bare å gjøre det. Takk for meg i guess. Anonymkode: 8609c...0d7 2 3 5
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #2 Skrevet 2. februar 2024 Så begynn å oppfør dere som folk da. Anonymkode: 7ae36...51d 6 5
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #3 Skrevet 2. februar 2024 1 minutt siden, AnonymBruker said: Så begynn å oppfør dere som folk da. Anonymkode: 7ae36...51d Vi gjør det. Vi er ikke alle like, og noen oppfører seg kanskje litt sørt men det er på ingen måter alle, på samme måte som det er med voksne. Fleste av oss oppfører oss. På hvilken måte tenker du vi ikke gjør det?? Anonymkode: 8609c...0d7 1 2 3
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #4 Skrevet 2. februar 2024 Det er utfordrende å behandle noen med respekt som ikke gjør det samme - om en ungdom vil bli behandlet som en voksen måde også oppføre seg som en voksen, jeg er enig i at mange automatisk sier ting som "du er så ung, du vil skjønne mer med alderen" og det er unødvendig - men det betyr ikke at erfaring faktisk er viktig i enkelte sammenhenger og det gjør unge også vel å huske. Anonymkode: 9b873...fe3 9 1 1
Adrenalina1 Skrevet 2. februar 2024 #5 Skrevet 2. februar 2024 Dere får begynne å oppføre dere som folk. Så skal du se dere blir behandlet som folk. 3
imagineme Skrevet 2. februar 2024 #6 Skrevet 2. februar 2024 Når jeg var ung så hadde vi respekt for de som var eldre enn oss. Jeg tror mye av problematikken i dagens samfunn ligger i at (mange av) dagens ungdommer har null respekt for de som er eldre enn seg. 9 1
Sofakona Skrevet 2. februar 2024 #7 Skrevet 2. februar 2024 Som foreldre tenker jeg at vi prøver hard..men innimellom er det like vanskelig for oss..som dere. Vi har vokster i en annen tid...vi ser ting på en annen måte. Dere ser ting på en annen måte..der er ikke mening fra vår side og ikke se dere som folk. Men på ene siden har du voksne foreldre 40-60 år som har gått igjennom ting ..og 13-18 åringer som er fulle av hormoner og kan all verdens ting. Vi prøver møte verden..men innimellom er det vanskelig da foreldre og ungdom ofte kræsjer litt. Du er et menneske og fortjener mye..jeb synes det du skriver er veldig reflektert og bra og du viser en skikkelig bra side. Stå på og bruk kommunikasjon...ro og tanke 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #8 Skrevet 2. februar 2024 Just now, imagineme said: Når jeg var ung så hadde vi respekt for de som var eldre enn oss. Jeg tror mye av problematikken i dagens samfunn ligger i at (mange av) dagens ungdommer har null respekt for de som er eldre enn seg. Ja, og den ser jeg, men sånn går det jo andre veien også. Vi gjør ikke ting uten grunn. Vi lærer fort i livet at sellom du gir noen respekt, så får du det ikke nødvendig vis tilbke. Jeg har mista respekt for flere voksne gjennom livet, men det hr alltid på et punk vært respekt for de der, men det forsvinner når man blir eldre og innser t de eldre ikke respekter deg på samme måte. men igjen så går det begge veier. Men husk at vi lærer fra deres eksempler. Anonymkode: 8609c...0d7 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #9 Skrevet 2. februar 2024 Rettskrivning og grammatikk står for fall. Anonymkode: f9b38...c23 8 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #10 Skrevet 2. februar 2024 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Så begynn å oppfør dere som folk da. Anonymkode: 7ae36...51d Adrenalina1 skrev (10 minutter siden): Dere får begynne å oppføre dere som folk. Så skal du se dere blir behandlet som folk. Hvorfor skal de det når de ikke blir sett, hørt og respektert? Dere hører jo ikke hva ts sier for eksempel. Anonymkode: d1201...09e 1 2 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #11 Skrevet 2. februar 2024 15 minutter siden, Adrenalina1 said: Dere får begynne å oppføre dere som folk. Så skal du se dere blir behandlet som folk. Så vi må fortjene å bli behandlet som folk??? Hele poenget mitt var at vi ikke gjør ting uten grunn, vi aller fleste starter livet med å respektere de voksne, men vi stopper jo såklart når vi innser at dere ikke behandler oss med samme/noe respekt. Vi skal da ikke måtte fortjene å bli behandlet som folk, det viser bare at dere ikke hadde respekt for oss i det hele tatt fra starten av. Anonymkode: 8609c...0d7 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #12 Skrevet 2. februar 2024 15 minutter siden, AnonymBruker said: Rettskrivning og grammatikk står for fall. Anonymkode: f9b38...c23 Jeg har dyseleksi, tusen takk for at du finner det i deg å kommentere på det!! Veldig voksent av deg å ignorere teamet for å kommentere på en dysleksikk mindreåring sin skriving Anonymkode: 8609c...0d7 4 1 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #13 Skrevet 2. februar 2024 Det å være ungdom er en tøff tid. Det kan også være tøft å være en voksen i møte med en ungdom i en tøff tid. Det er helt naturlig at det blir litt kræsj, slik har det alltid vært og slik vil det nok alltid være. Jeg følte mye av det samme som du føler da jeg selv var tenåring. Man føler man ikke blir tatt på alvor, at voksne ikke forstår en, at man ikke blir hørt, at man bare får kritikk uansett og så videre. Det tror jeg nok er en slags «universalopplevelse» for veldig mange ungdommer, uansett hvilken tid man var ung på. Jeg kjenner i alle fall godt igjen opplevelsen din. På samme måte som voksne til en hver tid i historien har sagt «ungdommen nå til dags». Det har alltid vært en avstand mellom ungdommer og voksne. Så blir man eldre, og ser tydeligere at voksne bare er mennesker de også. Som regel gjør de sitt beste - men de gjør også gjør masse feil. Jeg har ikke barn, men møter mange ungdommer gjennom en fritidsaktivitet som vi deler. Prøver alltid å ta de på alvor, og behandler de på samme måte som alle andre - så lenge de oppfører seg som folk så klart. Og det gjør de jo som regel. Hvis de er vanskelige og vrange ellers, så slipper jeg unna dette - som en tilfeldig voksen som deler deres interesse. Jeg får jo stort sett møte dem på sitt «beste» (når de har det bra og har det gøy) - og jeg vet at det finnes utrolig mange kloke, flinke, fornuftige og morsomme ungdommer. Samtidig forstår jeg at det av og til blir kræsj. Ting (selv små ting) oppleves ofte voldsomt når man er tenåring. Man bruker store ord. Noen roper eller smeller med dørene. Noen går rett til til bombastiske konklusjoner. Det betyr ikke at det dere føler ikke er ekte eller sant - men noen ganger oppleves det nok som en overreaksjon fra den voksne. Å lære seg å kommunisere hva man tenker og føler på en konstruktiv måte - det kommer kanskje litt etterhvert. Det må øves på gjennom mange år. Noen lærer det tidlig, andre litt senere. Når man har lært det, blir det også lettere for andre å forstå en. Man kan ha en bedre kommunikasjon rett og slett. Ellers er jeg helt enig at alle bør bli flinkere til å lytte, og si unnskyld når man har sagt eller gjort noe dumt. Det går begge veier. Takk for at du deler det du tenker og føler. Anonymkode: 3a98f...bc3 4
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #14 Skrevet 2. februar 2024 Makt korrumperer - foreldre er så vant til å ha definisjonsmakten at det går ut over fantasien/innlevelsesevnen som skal til for å ta barna helt på alvor. Heldigvis er de fleste så glad i de samme barna at det ikke fører til store skader. Anonymkode: e4d37...0f6 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #15 Skrevet 2. februar 2024 Vi har 2 ungdommer. Hos oss har de fra de vært små vise respekt for de eldre. De har måtte ha ansvar fra de var små. Ansvar økt etter som de ble eldre ut fra alder. Og begge dem får høre fra andre ungdom- at dere gidder å gjøre slike ting De rydder egene rom, er med å lager middag, er med i fjøset, de hjelper til med at 3 generasjoner har ved, begge har jobbet fra de var 13 år. De hjelper sine besteforeldre når de trenger hjelp. De takke for ting de får, og for maten etter et måltid. Og de får høre hele tiden av venner at vi som foreldre er for strenge. Men de har faktisk respekt fra de voksene, de får skrytt fra voksene for jobben de gjør og hvordan de oppfører seg Yngste sier selv ho forståe hvorfor enkelte ungdom ikke går respekt fra de eldre. Årsak når en på 13 år står å sparker ho, velter bokhylle over ho på skolen og sier; vi kan gjøre hva vi vil med deg for du er 16 og kan ikke ta tilbake. Flere ganger jeg kunne tenkt meg å virkelig sette dem på plass men der står faktisk foreldre og sier de gjør jo ikke noe galt, og 13 åringe sier de fortsatt kan gjøre som de vil Så glad vi har satt krav her i huset, og fått ungdom som er glad i å ta i et takk, hjelpsome og vet at en ikke får alt opp i hendene Anonymkode: a80c8...af4 2
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #16 Skrevet 2. februar 2024 Kjønner ❤️ Anonymkode: 31017...7b9 3
imagineme Skrevet 2. februar 2024 #17 Skrevet 2. februar 2024 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Ja, og den ser jeg, men sånn går det jo andre veien også. Vi gjør ikke ting uten grunn. Vi lærer fort i livet at sellom du gir noen respekt, så får du det ikke nødvendig vis tilbke. Jeg har mista respekt for flere voksne gjennom livet, men det hr alltid på et punk vært respekt for de der, men det forsvinner når man blir eldre og innser t de eldre ikke respekter deg på samme måte. men igjen så går det begge veier. Men husk at vi lærer fra deres eksempler. Anonymkode: 8609c...0d7 Jeg er helt enig med deg 🙂 Respekt må fortjenes og "begge parter" må vise at man fortjener respekt. Du virker som en reflektert ungdom og med fare for å høres klisjèaktig ut - hadde alle vært som deg så hadde verden vært et bedre sted å oppholde seg 🙂 Stå på! 4 2
Ebbeliten Skrevet 2. februar 2024 #18 Skrevet 2. februar 2024 Livet er tøft, lille snøfnugg. Jeg håper du tar vare på dette innlegget og leser det igjen når du er sånn ca 40 og har tenåringer i hus selv. Du kommer til å flire godt. 🤭 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #19 Skrevet 2. februar 2024 Tenk deg litt tilbake til når du var 10 år. Da følte du ikke like mye, du gjorde vel stort sett som de voksne sa, og nå har alt det snudd. Du vil bestemme selv, du føler mye mer, du vil løsrive deg....men du er jo ikke helt klar til å ta ansvaret for deg selv på alle områder. Du har blitt en litt annen person, og det er vanskelig for foreldre å ta den utviklingen til et menneske som er i ferd med å bli voksen, med så mange følelser og problemer som kommer i ungdomstiden. Å være foreldre er en utakknemlig oppgave når man får ungdommer. Det er ikke så ofte vi får skryt av ungdommen- som har fått voksne følelser, men de har ikke de voksnes ansvar, og de har ikke den erfaringen som gjør at de er trygg. De bruker mer penger, krever mer og for å være helt ærlig- gir de mindre spontan glede. Fordi de er under ombygging. Så da blir det ofte konflikter, og vi foreldre må forholde oss til ungdommen på en helt annen måte enn da de var barn. Det er ikke lett for mange voksne å ta den overgangen. Det er mye bekymring angående grenser, utetid, rus osv. Foreldre har gjerne bekymringer - på lik linje med ungdommen- om mer krav til karakterer, hvordan det skal gå på videregående, og at ungdommen ikke faller ut av noe,... Så det er ingen lett tid for noen av oss, verken foreldre eller ungdommer. 16 år er faktisk verst vil jeg hevde. 15-16...jeg er glad alle mine har blitt eldre og har overlevd denne tiden. Anonymkode: 27f42...bce 1
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2024 #20 Skrevet 2. februar 2024 1 minutt siden, Ebbeliten said: Livet er tøft, lille snøfnugg. Jeg håper du tar vare på dette innlegget og leser det igjen når du er sånn ca 40 og har tenåringer i hus selv. Du kommer til å flire godt. 🤭 er jeg ett "snøfnugg" fordi jeg (og mange andre) føler at de voksne ikke lytter eller tar oss seriøst?? du vet, som du gjør akkuratt nå??? Om du har/hatt en ungdom så er det nokk stor sjans for at de ikke har det helt greit med måten du er på, enten om de sier det eller later som ingen ting, utifra det du skrev nå. Ta deg sammen og lær å lytte til barnet ditt. Anonymkode: 8609c...0d7 1 1 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå