Venninne som ikke godtar

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar flyttet fra hverandre i oktober, begynte å snakke sammen igjen i desember hvor vi fikk snakket ut om hvorfor det ble slutt. Vi ble enige om at ingen av oss egentlig anså grunnen som "god nok" til å skulle bryte opp en familie (vi har to barn, to og fire år), og vi bestemte oss for å gi det en sjanse. Han flyttet inn til meg i midten av januar, og frem til nå har det gått veldig fint. 

Men - jeg har en venninne som ikke liker dette. Hun har selv brutt med barnefar i samme periode, men har nå funnet seg en ny. Sist jeg var med hun kunne hun fortelle at hun "skjønte hvorfor vi ville gi det en sjanse, men har ikke troa på det. Støtter ikke min avgjørelse, og liker overhode ikke min samboer". Jeg ble litt paff, og har egentlig tatt litt avstand til henne nå. Noen som har vært borti lignende situasjon?

Jeg vil jo ha kontakt med henne, men fikk litt avsmak etter den kommentaren hennes. 

Anonymkode: e6df3...a70

[AnonymBruker]

Nei. Men ikke et ukjent fenomen. 

Er garantert kun fordi du er et bedre menneske enn henne. Mulig hun vil ha til bake sin x,men han vil ikke. 

Anonymkode: 1cf2f...58d

[AnonymBruker]

Har også ei venninne som er sånn når noen ikke gjør sånn som hun vil/mener er rett. Man må bare overse det og ikke inkludere henne i hva du tenker å gjøre i situasjoner. Er litt komisk for om det gjelder henne så er plutselig alt veldig greit uansett hva hun gjør

Anonymkode: dea43...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har også ei venninne som er sånn når noen ikke gjør sånn som hun vil/mener er rett. Man må bare overse det og ikke inkludere henne i hva du tenker å gjøre i situasjoner. Er litt komisk for om det gjelder henne så er plutselig alt veldig greit uansett hva hun gjør

Anonymkode: dea43...fff

Hun har også gjort noen valg som jeg personlig aldri ville gjort, blant annet å dra på overnatting til en ny fyr allerede før hun flytta ut fra barnefar. Men jeg har aldri sagt til henne at dette støtter jeg ikke. Jeg føler jo på en måte jeg må velge mellom min samboer og henne, og i min verden er akkurat det valget ganske enkelt. 

Anonymkode: e6df3...a70

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og barnefar flyttet fra hverandre i oktober, begynte å snakke sammen igjen i desember hvor vi fikk snakket ut om hvorfor det ble slutt. Vi ble enige om at ingen av oss egentlig anså grunnen som "god nok" til å skulle bryte opp en familie (vi har to barn, to og fire år), og vi bestemte oss for å gi det en sjanse. Han flyttet inn til meg i midten av januar, og frem til nå har det gått veldig fint. 

Men - jeg har en venninne som ikke liker dette. Hun har selv brutt med barnefar i samme periode, men har nå funnet seg en ny. Sist jeg var med hun kunne hun fortelle at hun "skjønte hvorfor vi ville gi det en sjanse, men har ikke troa på det. Støtter ikke min avgjørelse, og liker overhode ikke min samboer". Jeg ble litt paff, og har egentlig tatt litt avstand til henne nå. Noen som har vært borti lignende situasjon?

Jeg vil jo ha kontakt med henne, men fikk litt avsmak etter den kommentaren hennes. 

Anonymkode: e6df3...a70

Jeg tenker at man ikke skal bry seg noe om "tips" angående forhold og slikt fra en person som går ut av et forhold med barn i bildet rundt oktober og har allerede har funnet seg ny partner innen man skriver februar.

Jeg ville bedt hun ikke legge seg borti det, da du ikke har bedt om tips, og dersom hun ikke etterfølger dette, så kutter du kontakten. Det er nemlig et tegn på at hun ikke respekterer deg.

[AnonymBruker]

TomBombadil skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at man ikke skal bry seg noe om "tips" angående forhold og slikt fra en person som går ut av et forhold med barn i bildet rundt oktober og har allerede har funnet seg ny partner innen man skriver februar.

Jeg ville bedt hun ikke legge seg borti det, da du ikke har bedt om tips, og dersom hun ikke etterfølger dette, så kutter du kontakten. Det er nemlig et tegn på at hun ikke respekterer deg.

Jeg har ikke tatt noe kontakt med hun siden vi møttes sist, jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal si. Idag skrev hun meg en melding hvor hun ønsket meg en fin dag på jobb og at hun håpte det gikk fint med meg og min samboer. Har hun skjønt at det hun sa ikke var helt innenfor, eller prøver hun bare å smiske seg inn igjen. 

Anonymkode: e6df3...a70

[AnonymBruker]

TomBombadil skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at man ikke skal bry seg noe om "tips" angående forhold og slikt fra en person som går ut av et forhold med barn i bildet rundt oktober og har allerede har funnet seg ny partner innen man skriver februar.

Jeg ville bedt hun ikke legge seg borti det, da du ikke har bedt om tips, og dersom hun ikke etterfølger dette, så kutter du kontakten. Det er nemlig et tegn på at hun ikke respekterer deg.

.. OG hun har møtt familien til han nye, dette gjorde hun allerede i november/desember. 

Anonymkode: e6df3...a70

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har hun skjønt at det hun sa ikke var helt innenfor, eller prøver hun bare å smiske seg inn igjen. 

 

Det får du bare svar på om du spør henne. Jeg ville unnlatt å legge frem den siste delen av setningen til henne da.

[AnonymBruker]

Stakkars unger som opplever så mange egoistiske voksne. Har man satt unger til verden,bør man prøve alt for å redde forholdet sitt. Bra at du forsøker å holde sammen med barnas far. 

Anonymkode: f89c2...15e

[AnonymBruker]

Virker som dere begge har glemt at både forhold og samlivsbrudd er helt forskjellige.

Hvor mye har du delt med henne i løpet av ditt brudd, og hvor mye har hun delt med deg?

Mulig hennes brudd har tatt mye lengre tid, og at hun var klar til å starte med ny mann siden de egentlig har vært ferdig lenge. Det høres jo ut som ditt brudd var litt forhastet, men du har kanskje rukket å dele mye frustrasjon om mannen din? Sånn at når hun «ikke har troa» er det litt på grunn av egen erfaring, og litt på grunn av hva du har sagt?

Jeg synes det høres ut som om hun har lyst til å være vennen din. Og jeg synes ikke manglende støtte til gjenforening alene er grunn til å droppe henne som venn. Men det velger du selv. Det høres ut som det er litt annet som skurrer i vennskapet også.

Anonymkode: 40ab5...f97

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt det litt avstand og litt tid. Det er nok ikke ment vondt fra henne; hun er bekymret for deg. I tillegg til at hun har sin bagasje som påvirker hennes dømmekraft og råd. Jeg hadde en kjempegod venninne som tok partiet til mannen når jeg valgte å gå. Han prioriterte oss aldri; jobbet lange dager og til og med på 17. mai var vi ikke viktige nok til å ta en is med. Hun mente at jeg gjorde feil. Hun var bare bekymret; og klarte ikke tenke klart rett og slett. «Men du har jo han! Han er mannen min. Dere burde være sammen, dere har jo hatt det så bra før». Hun har i senere tid innsett hun gjorde en feil, og vi er like gode venner nå   

Anonymkode: f0025...d4a

[Gjest Anonymus Notarius]

Hun er nok negativ fordi ditt valg gjør at hun blir mer usikker på sitt eget. For å bli mer trygg på eget valg sier hun at hun ikke har tro på ditt. 

Jeg skjønner at du blir litt sur her, det hadde jeg også blitt, men jeg tror du får sette dette på "har det vanskelig selv"-kontoen. Hun er nok redd for å angre på sitt eget valg, og så likte hun kanskje tanken på at dere begge skulle være i samme situasjon. Det kan være ensomt å være den eneste single i venneflokken.

Jeg ville satt en strek over dette. 

[AnonymBruker]

Da du gikk ut av forholdet, sa du mye dumt om han til venninnen din? Det kan hende at det er derfor hun er skeptisk til at dere ble sammen igjen. Glemte du alt det dumme? Har han plutselig skjerpet seg? Eller overdrev du litt da du var opprørt i bruddet?

Det er ikke alltid lett for utenforstående å forstå. Ihvertfall ikke når de selv opplevde brudd hvor det var best å ikke bli sammen igjen. Tenker at det er godt ment. Og at dere skal slutte å krangle om hvem som gjør mest feil, og heller dyrke vennskapet igjen.

Anonymkode: 36543...a32

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (53 minutter siden):

Hun er nok negativ fordi ditt valg gjør at hun blir mer usikker på sitt eget. For å bli mer trygg på eget valg sier hun at hun ikke har tro på ditt. 

Jeg skjønner at du blir litt sur her, det hadde jeg også blitt, men jeg tror du får sette dette på "har det vanskelig selv"-kontoen. Hun er nok redd for å angre på sitt eget valg, og så likte hun kanskje tanken på at dere begge skulle være i samme situasjon. Det kan være ensomt å være den eneste single i venneflokken.

Jeg ville satt en strek over dette. 

Hun er ikke den eneste single, i vår vennekrets ble fire singel ila et halvt år. Jeg trodde helt ærlig hun skulle heie litt på oss, for at vi valgte å gi det en sjanse. Spesielt for barna sin del. 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da du gikk ut av forholdet, sa du mye dumt om han til venninnen din? Det kan hende at det er derfor hun er skeptisk til at dere ble sammen igjen. Glemte du alt det dumme? Har han plutselig skjerpet seg? Eller overdrev du litt da du var opprørt i bruddet?

Det er ikke alltid lett for utenforstående å forstå. Ihvertfall ikke når de selv opplevde brudd hvor det var best å ikke bli sammen igjen. Tenker at det er godt ment. Og at dere skal slutte å krangle om hvem som gjør mest feil, og heller dyrke vennskapet igjen.

Anonymkode: 36543...a32

Nei, jeg har aldri sagt noe stygt om han. Selvfølgelig kanskje vært irritert ja, men aldri sagt noe som har gjort at han har blitt fremstilt dårlig. Vi var rimelig enig i bruddet, og har hatt et godt forhold de månedene vi ikke bodde sammen. 

Anonymkode: e6df3...a70

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun er ikke den eneste single, i vår vennekrets ble fire singel ila et halvt år. Jeg trodde helt ærlig hun skulle heie litt på oss, for at vi valgte å gi det en sjanse. Spesielt for barna sin del. 

Anonymkode: e6df3...a70

Som sagt, tipper årsaken er at hun er usikker på om hennes brudd var det riktige.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2024 den 10.10):

Hun har også gjort noen valg som jeg personlig aldri ville gjort, blant annet å dra på overnatting til en ny fyr allerede før hun flytta ut fra barnefar. Men jeg har aldri sagt til henne at dette støtter jeg ikke. Jeg føler jo på en måte jeg må velge mellom min samboer og henne, og i min verden er akkurat det valget ganske enkelt. 

Anonymkode: e6df3...a70

Min venninne også, blant annet mente hun jeg måtte si i fra til dama til en jeg visste var utro. Hun drev å maste om det og mente hun ble å gjøre det om ikke jeg gjorde det. Men når hun hadde overnatting av en som hadde kjæreste da skulle hun ikke si i fra 😅 veldig rart 

Anonymkode: dea43...fff